Kvinne og mann - bare kompiser

[Ella_Grey]

Og det der tror du virkelig på selv eller?

I dette tilfellet hadde han da ikke vist dine meninger noen respekt, og han hadde heller ikke vist deg noe hensyn. Og en slik oppførsel blir det fort alvorlige problemer av i et parforhold.

Jeg er ikke sånn at alle mine meninger må bli respektert eller så føler jeg meg tråkket på.

Selvfølgelig, hvis det er så viktig å ha skjorta åpen langt nedover brystet at han ikke tar hensyn til mine ønsker. Så for all del.

Jeg kan godt knappe de igjen. Men knappes de opp igjen er det lite jeg får gjort med saken. Hvorfor skal jeg da ødelegge dagen, med å bli sur.

Og når det gjelder sin egen påkledning så tåler jeg at andre ikke hører på mine meninger. Det er ikke der jeg velger å 'stå på krava'

[Gjest KateW]

Javel. Da vil jeg påstå at du er noe uvanlig.

I min omgangskrets og blant mine bekjente, så er det vanlig. Tror de fleste voksne mennesker hever seg over sladder.

[Steinar40]

HÆ? Kjære Steinar, dersom en mann på over førti IKKE kan kle på seg klær, så mankerer han noe som gjør at jeg ikke hadde tent på ham i utgangspunktet!

Det er faktisk viktig å ha et fullt liv selv, og klare seg selv, så en partner ikke blir noe man TRENGER, men en som BERIKER

Herregud, du snakker om å krisemaksimere altså!

Hvem snakker om å ikke kunne kle på seg selv? :klø:

Hele poenget mitt er at det faktisk er ganske normalt og vanlig i Norge at dama er med mannen sin når han skal kjøpe seg klær. Mange kjøper klær til ham uten at han er med engang, når hun er ute og shopper - faktisk. Men alt dette har vel gått deg hus forbi tydeligvis hehe

[*Numi*]

Jeg skrev ingenting om å kommandere noen. Men hvis det skulle bli behov for å måtte kommandere dama, så kan det bare bety at vi er altfor ulike og ikke passer i sammen. Da klarer vi altså ikke å samarbeide.

Men du kommer til å slite fælt med å finne ei dame der du aldri bir nødt til å kompromisse. Og å kompromisse betyr ikke at det er dama som skal jekke seg etter deg hver gang det oppstår uenigheter.

[Steinar40]

Tror jeg kan slå fast med hundre prosent sikkerhet at du ikke finner henne inne i din egen stue!

Endelig noe vi kan være enige om her

Jeg har ikke sett henne der ennå i hvert fall.

[Steinar40]

"Behov for å kommandere"

"Kan faktisk kreve at hun følger mine grenser"

Igjen får jeg ikke dette til å stemme verken med respekt, hensyn eller kommunikasjon. Ei heller at Steinar tidligere har sagt at han vet han ikke har rett til å kommandere noen.

Man kan ikke kommandere og forlange noe som helst over voksne mennesker. Man har ikke råderett over dem. Man kan kreve fra egne barn og man kan kommandere egne hunder - men man kan ikke drive på slik med voksne mennesker!

Nei, det har du faktisk helt rett i

Men du har misforstått hva jeg har skrevet og ment.

Mitt poeng er at hvis det virkelig er behov for at jeg må "kommandere" dama eller kreve at hun innretter seg etter mine grenser ... ja, i så fall passer ikke hun og jeg i sammen. Forstår du hva jeg mener nå?

[Steinar40]

Jaha, og hvis hun ikke skal falle for deg, hvordan skal du kapre henne da? kjøpe?

Kjøpe funker nok ikke gitt - dessverre hehe

Den rette dama ser igjennom utseendet og klesstil og ser personligheten min. Det er den hun skal like og falle for

Men selvfølgelig må jo utseendet mitt være akseptabelt i hennes øyne - altså ligge innenfor hennes grenser.

[Gjest KateW]

Herregud, du snakker om å krisemaksimere altså!

Hvem snakker om å ikke kunne kle på seg selv? :klø:

Hele poenget mitt er at det faktisk er ganske normalt og vanlig i Norge at dama er med mannen sin når han skal kjøpe seg klær. Mange kjøper klær til ham uten at han er med engang, når hun er ute og shopper - faktisk. Men alt dette har vel gått deg hus forbi tydeligvis hehe

Ingen jeg kjenner, siden Bestefar. Jeg mener at en mann på over førti bør kunne enkelte grunnleggende regler.

Du sa samarbeide om å kle på seg.

[Gjest KateW]

Kjøpe funker nok ikke gitt - dessverre hehe

Den rette dama ser igjennom utseendet og klesstil og ser personligheten min. Det er den hun skal like og falle for

Men selvfølgelig må jo utseendet mitt være akseptabelt i hennes øyne - altså ligge innenfor hennes grenser.

For å se personligheten, så må hun tiltrekkes av deg, og ser du ut som et takras er det ikke sikkert hun ser deg.

[Tabris]

Jeg tror det, men jeg er fortsatt ikke enig. Dvs - selvsagt, hvis hun vil ha et åpent forhold og har sex med andre på tross av at du ikke ønsker det, så har jeg selvsagt ingen problemer med å skjønne at dere ikke passer sammen. Det hade ikke jeg heller kunnet leve med. Men det er noe helt annet enn om hun går med et klesplagg du ikke liker, eller reiser på en helgetur med venninner. Det blir jo hårreisende hvis du forventer at hun skal følge alle dine grenser på den måten. Da er vi jo tilbake til at du bestemmer:

- hva hun skal gå i

- hvem hun skal være venninner med

- om hun kan reise på helgetur med dem

- at hun må droppe kontakten med mannlige venner

- evt. tatoveringer som du ikke liker må bort

etc

Hvordan kan du trives med å styre en annen person på den måten? Eier du ikke respekt for menneskets frihet? Og, ja, da inkludrerer jeg at den friheten betyr å ta hensyn. Men hensyn til felles grenser, ikke at du skal mikrostyre hennes liv fordi du selv lider av usikkerhet og sjalusi.

[Steinar40]

Jeg er ikke sånn at alle mine meninger må bli respektert eller så føler jeg meg tråkket på.

Selvfølgelig, hvis det er så viktig å ha skjorta åpen langt nedover brystet at han ikke tar hensyn til mine ønsker. Så for all del.

Jeg kan godt knappe de igjen. Men knappes de opp igjen er det lite jeg får gjort med saken. Hvorfor skal jeg da ødelegge dagen, med å bli sur.

Og når det gjelder sin egen påkledning så tåler jeg at andre ikke hører på mine meninger. Det er ikke der jeg velger å 'stå på krava'

Hmmmmm - du høres svak ut. Men dette er vel kanskje en av kjønnsforskjellene igjen.

Men hvor velger du å 'stå på krava' da?

[Steinar40]

I min omgangskrets og blant mine bekjente, så er det vanlig. Tror de fleste voksne mennesker hever seg over sladder.

Det tror ikke jeg. Langt derifra.

[Steinar40]

Men du kommer til å slite fælt med å finne ei dame der du aldri bir nødt til å kompromisse. Og å kompromisse betyr ikke at det er dama som skal jekke seg etter deg hver gang det oppstår uenigheter.

Jeg er fullstendig klar over hva kompromisse betyr. Og så lenge saker og ting ligger innenfor begges grenser blir det normalt sett ingen alvorlige problemer med å kompromisse. Det er når den enes krav eller behov ligger utenfor den andres grenser at det blir alvorlige problemer. Og da må man begynne å vurdere om man egentlig passer i sammen.

Endret 30. oktober 2009 av Steinar40

[Ella_Grey]

Hmmmmm - du høres svak ut. Men dette er vel kanskje en av kjønnsforskjellene igjen.

Jeg er ikke svak, men jeg heller ikke redd for å fremstå som svak innimellom.

Jeg er ganske laidback, gidder ikke å krangle om småting. Men de som tror at jeg er svak kan få seg en overraskelse når det gjelder

Men hvor velger du å 'stå på krava' da?

Der det er viktig, men akkurat konkrete eksempler er vanskelig å komme med... Eller faktisk krav om å få selv velge hva jeg kler på meg er vel aktuelt. Kan godt høre på andre, men jeg har siste ordet.... ved uenighet.

[Steinar40]

Ingen jeg kjenner, siden Bestefar. Jeg mener at en mann på over førti bør kunne enkelte grunnleggende regler.

Du sa samarbeide om å kle på seg.

Da tror jeg du lever i et litt spesielt miljø gitt hehe

Og om en mann nå har misset et par av alle disse dresskode reglene som finnes, så er det en slik stor katastrofe at det blir hele verdens undergang? hehe

Jeg har ikke sagt eller ment noe om å kle på seg - dette er en ren misforståelse. Jeg mente bare at man kan hjelpe hverandre med å velge rett antrekk til en gitt anledning. Ikke kle på seg. Herregud! hehe

[Steinar40]

For å se personligheten, så må hun tiltrekkes av deg, og ser du ut som et takras er det ikke sikkert hun ser deg.

Tror det eller ei, men det forstår faktisk jeg også

[*Numi*]

Jeg er fullstendig klar over hva kompromisse betyr. Og så lenge saker og ting ligger innenfor begges grenser blir det normalt sett ingen alvorlige problemer med å kompromisse. Det er når den enes krav eller behov ligger utenfor den andres grenser at det blir alvorlige problemer. Og da må man begynne å vurdere om man egentlig passer i sammen.

Men å kompromisse betyr jo også at man kanskje må regulere sine grenser litt, og dette ser du ikke ut til å forstå.

[Steinar40]

Jeg tror det, men jeg er fortsatt ikke enig. Dvs - selvsagt, hvis hun vil ha et åpent forhold og har sex med andre på tross av at du ikke ønsker det, så har jeg selvsagt ingen problemer med å skjønne at dere ikke passer sammen. Det hade ikke jeg heller kunnet leve med. Men det er noe helt annet enn om hun går med et klesplagg du ikke liker, eller reiser på en helgetur med venninner. Det blir jo hårreisende hvis du forventer at hun skal følge alle dine grenser på den måten. Da er vi jo tilbake til at du bestemmer:

- hva hun skal gå i

- hvem hun skal være venninner med

- om hun kan reise på helgetur med dem

- at hun må droppe kontakten med mannlige venner

- evt. tatoveringer som du ikke liker må bort

etc

Hvordan kan du trives med å styre en annen person på den måten? Eier du ikke respekt for menneskets frihet? Og, ja, da inkludrerer jeg at den friheten betyr å ta hensyn. Men hensyn til felles grenser, ikke at du skal mikrostyre hennes liv fordi du selv lider av usikkerhet og sjalusi.

Jeg personlig har ingen interesse av å måtte styre noen.

Det er jo det som er hele poenget.

Når vi begge oppfører oss innenfor felles grenser så blir det aldri noe behov for det - ikke sant?

Derfor er det veldig viktig å være såpass like at dette vil være tilfelle. Ellers blir det bare styr og problemer i et parforhold.

[Steinar40]

Jeg er ikke svak, men jeg heller ikke redd for å fremstå som svak innimellom.

Jeg er ganske laidback, gidder ikke å krangle om småting. Men de som tror at jeg er svak kan få seg en overraskelse når det gjelder

Når du sier det så

Der det er viktig, men akkurat konkrete eksempler er vanskelig å komme med... Eller faktisk krav om å få selv velge hva jeg kler på meg er vel aktuelt. Kan godt høre på andre, men jeg har siste ordet.... ved uenighet.

Så du kunne f.eks finne på å kjøpe et kort skjørt og bruke det bare for å irritere meg fordi jeg vil nekte deg å bruke det da eller?

[Steinar40]

Men å kompromisse betyr jo også at man kanskje må regulere sine grenser litt, og dette ser du ikke ut til å forstå.

Jo, jeg forstår det. Men visse grenser er absolutte. Det vet du også. Og da går det ikke så bra.