Kvinne og mann - bare kompiser

[Guriane]

Andre menn kan selvfølgelig være en trussel for meg - og det tar jeg ikke lett på, nei!

Det kan de, men du kan ikke tenke "bedre føre var" her.

[Guriane]

Jeg har aldri sagt noe annet!

Veel.

[Guriane]

Som sagt, felles regler. Begge må akseptere disse ellers blir det bare bråk.

Tja, hvem som må kompromisse vet man vel aldri helt før man begynner slåsskampen om å sette opp grensene i parforholdet

Her sier du jo vidt forskjellige ting, Steinar.

[Guriane]

Er ikke dette mer eller mindre allmennkunnskap?

Nei, det er det ikke.

[Guriane]

Nå spørs det hva du legger i å ofre seg?

Men jeg "ofrer" meg gjerne for at kjæresten skal ha det best mulig. I mine øyne er det det som kalles kjærlighet.

Helt enig med Purple Haze Det er kjærlighet når man ser gleden i å ofre seg for at et annet menneske skal ha det bra.

[Guriane]

Ofre vil vel jeg si er noe som er ensidig - altså at bare den ene parten gir og den andre bare tar i mot. Det er ikke bra i lengden.

Hvis derimot begge "ofrer" seg for hverandre - gjensidig - da blir det jo positivt for begge

Misforstår du med vilje, eller vil du bare ikke forstå?!

[Guriane]

Det smarte er jo faktisk å finne noen man kan fungere i sammen med først, og så forelske seg etterpå

Ikke alle som har "evnen" til å sette følelsene sine på vent eller ignorere dem inntil videre..

Endret 17. oktober 2009 av Guriane

[investor]

Det er lettest å bli venner med jenter hvis man sier at man har dame og er i et seriøst forhold som har vart i mange år.. da skruer de av strømmen i piggtråden sin.

[Steinar40]

Her er jeg enig med Bianca, det er sikkert smart å finne noen man passer sammen med før man får følelser, men det er noe man ikke kan styre selv. Av og til faller folk for noen som ikke passet i det hele tatt, men de ender opp med å få et kjempe-forhold.

Og det er klart kjærlighet kan vokse over tid, men det krever mer innsats. Og det bør jo være mer enn en praktisk motivasjon bak.

Klarer man ikke å tilpasse seg hverandre i hverdagen så kommer det i hvert fall aldri til å fungere - samme hvor forelsket man var. Det er sikkert.

Motivasjonen kan jo nettopp være å se at man passer godt i sammen. Men selvfølgelig må man jo like personen ellers også.

[Steinar40]

Og vi liker gaver, ja Men det er ikke hovedmotivasjonen for et forhold

........(nesten så mye^)

Jeg liker veldig godt å gi dama gaver hehe

Og selv om det heter at forelskelse gjør blind, så tror jeg ikke de fleste kaster alle hemninger overbord - man klarer jo å vurdere om dette er en person som vil passe inn i sitt liv.

Det er helt utrolig hvor lite fornuftig man kan bli - sier nå jeg.

[Steinar40]

Her sier du jo vidt forskjellige ting, Steinar.

Nei, det blir alltid en "slåsskamp" om å bestemme felles grenser. Begge må kompromisse - mer eller mindre - for at man skal komme i mål. Vil ikke begge det, så er det bare å gå hver sin vei.

I praksis er det nok ofte sånn at en av partene er "sterkere" enn den andre og dermed dominerer denne forholdet.

[Steinar40]

Helt enig med Purple Haze Det er kjærlighet når man ser gleden i å ofre seg for at et annet menneske skal ha det bra.

Du ser vel det ekstremt viktige poenget med at dette må være gjensidig også da eller?

[Steinar40]

Ikke alle som har "evnen" til å sette følelsene sine på vent eller ignorere dem inntil videre..

Nei, og min teori er altså at kvinner oftere er sterkere styrt av sine følelser enn det menn er.

[Steinar40]

Det er lettest å bli venner med jenter hvis man sier at man har dame og er i et seriøst forhold som har vart i mange år.. da skruer de av strømmen i piggtråden sin.

Og hva er da poenget med å bli venner med denne jenta?

[Gjest Gjest]

Steinar40

Innlegg: 3.528

Ble medlem: 08.07.2009

Innlegg per dag: 34,93

-------------------------------------

heheh, du må få lagt deg gamlefar.

[Steinar40]

Misforstår du med vilje, eller vil du bare ikke forstå?!

Jeg misforstår ingenting

Begge parter må "ofre" seg for hverandre i et forhold.

[Gjest Gjest]

Steinar40

Innlegg: 3.528

Ble medlem: 08.07.2009

Innlegg per dag: 34,93

-------------------------------------

heheh, du må få lagt deg gamlefar.

Hehe, du også fjortizzzz.

[Gjest Bianca26]

Klarer man ikke å tilpasse seg hverandre i hverdagen så kommer det i hvert fall aldri til å fungere - samme hvor forelsket man var. Det er sikkert.

Motivasjonen kan jo nettopp være å se at man passer godt i sammen. Men selvfølgelig må man jo like personen ellers også.

tilpasningsfasen kommer jo etterpå når selve forelskelsesrusen er på vei ned mot landjorda igjen. før det så tenker man jo ikke på hverdagen

[Gjest Bianca26]

Det er praktisk ja, men det går jo ikke man kan ikke bestemme selv når man skal bli forelska. Det er jo følelser ingen kan styre. Om du tror det så har du aldri vært ordentlig forelsket

Nja, kjærlighet kan faktisk vokse over tid med den rette innstillingen og de rette forholdene.

Forelskelse som utgangspunkt er ofte ikke det ideelle.

jeg synes forelskelse helt klart er det ideelle. jeg har tidligere vært sammen med en nettopp av disse praktiske grunnene du snakker om og jeg var slett ikke lykkelig

[Gjest Bianca26]

Selvfølgelig skal man ikke kutte ut gode venner

Men som sagt så må partneren være bestevennen, og forholdet til venner blir litt annerledes. Dertil er det som regel enklere å ha venner av samme kjønn - som jo denne tråden handler om.

jeg synes ikke at kjæresten skal være den eneste bestevennen fordi det er ting man faktisk vil snakke med andre om enn kjæresten. for eksempel om råd om hvordan man skal kommunisere med kjæresten om forholdet ikke er helt bra. da er det faktisk lettere å snakke med fo eksempel en venninne først