Kvinne og mann - bare kompiser

[Steinar40]

men tilliten burde være der fra begynnelsen. du kan ikke starte et forhold med mistenksomhet med for eksempel å si ja bare så du vet det så aksepterer jeg ikke utroskap. da åpner du jo opp med å forvente at hun kommer til å være utro.

Jeg vil selvfølgelig ha et åpent sinn Men tillit må bygges opp i sammen over tid.

Kommunikasjonen må være så god at det mulig å prate om alt uten at det blir misforståelser. Hun har ikke vondt av å vite at jeg ikke aksepterer utroskap.

[Gjest Bianca26]

Jeg vil selvfølgelig ha et åpent sinn Men tillit må bygges opp i sammen over tid.

Kommunikasjonen må være så god at det mulig å prate om alt uten at det blir misforståelser. Hun har ikke vondt av å vite at jeg ikke aksepterer utroskap.

nei selvfølgelig ikke men det å ikke akseptere utroskap er jo en ting som sier seg selv. det ikke noe man skal være nødt til å si

[Steinar40]

Balansegang er vel kansje stikkord her. Hvis en jente driter blankt i om man lykkes eller misslykkes med forholdet hadde jeg holdt meg langt unna såklart.

Men å tørre og elske er selvfølgelig helt avgjørende.

Også det å si at man ikke kan kontrollere det som foregår rundt seg blir litt forsvarsmur i mine øyne. For man er i full kontroll, man må bare tørre og slippe den kontrollen litt. At man aldri kan kontrollere er jeg ikke enig i.

Hva mener du med å kontrollere?

[Steinar40]

nei selvfølgelig ikke men det å ikke akseptere utroskap er jo en ting som sier seg selv. det ikke noe man skal være nødt til å si

Forsåvidt sant nok. Men hvis en part ikke tåler å prate om det så er det uansett noe med kommunikasjonen og åpenheten som ikke fungerer mener jeg. Ingenting skal være tabu i et parforhold.

[kristian82]

Forsåvidt sant nok. Men hvis en part ikke tåler å prate om det så er det uansett noe med kommunikasjonen og åpenheten som ikke fungerer mener jeg. Ingenting skal være tabu i et parforhold.

Enig.

[Ella_Grey]

Kloke ord her.

takk

Det blir litt som å gi slipp på seg selv, som ganske mange finner noe ubehagelig.

Det er sant, det er et leap of faith. Og så klart er det skummelt. Spesielt hvis man før har opplevd å kaste seg ut i det, for å lande i stein-ura.

[Gjest Gjest_angelina_*]

Hvorfor skal man leve i et parforhold hvis man ønsker full frihet og bare gjøre akkurat som man selv vil? Finnes ingen realisme i det.

Jeg visste du kom til å svare det der, men jeg håpte at jeg kanskje slapp å gjenta meg selv for hundreogfemtiende gang.

Les dette nøye nå: Poenget er IKKE at vi bare skal leve akkurat som vi gjorde når vi var single og ikke vise hensyn når vi er i forhold.

Poenget er at du gir din partner frihet til å ta sine egne valg og stoler på at de valgene er bra. Pga god kommunikasjon og tillit og kjærlighet så vet du at han/hun klarer å oppføre seg fint og sette sine egne grenser og alltid ta hensyn til deg, dine følelser og forholdet dere har.

[Gjest Bianca26]

ja jeg er jo enig i det men det er jo noe med måten man tar det opp på og da. Man kan jo si for eksempel hva mener du om utroskap for å få samtalen om det opp på en sånn måte men det er jo noe helt annet å si "hvis du er utro, så" skjønner dere hva jeg mener? man skal ikke ta det opp på en måte som anklager den andre på forhånd før noe som helst utroskap har funnet sted

[Gjest Gjest_angelina_*]

Forsåvidt sant nok. Men hvis en part ikke tåler å prate om det så er det uansett noe med kommunikasjonen og åpenheten som ikke fungerer mener jeg. Ingenting skal være tabu i et parforhold.

Alt er ikke svart/hvitt..

Bare fordi man ikke minner kjæresten sin på at hun ikke må være utro 1-10 ganger i uka slik du virker å mene er helt normalt, så betyr det ikke at man aldri snakker om det i det hele tatt.

Hvis en part snakker veldig mye om det så er det derimot definitivt noe som ikke fungerer.

[Steinar40]

ja jeg er jo enig i det men det er jo noe med måten man tar det opp på og da. Man kan jo si for eksempel hva mener du om utroskap for å få samtalen om det opp på en sånn måte men det er jo noe helt annet å si "hvis du er utro, så" skjønner dere hva jeg mener? man skal ikke ta det opp på en måte som anklager den andre på forhånd før noe som helst utroskap har funnet sted

Ja, sikkert fornuftig det da

[Steinar40]

Alt er ikke svart/hvitt..

Bare fordi man ikke minner kjæresten sin på at hun ikke må være utro 1-10 ganger i uka slik du virker å mene er helt normalt, så betyr det ikke at man aldri snakker om det i det hele tatt.

Hvis en part snakker veldig mye om det så er det derimot definitivt noe som ikke fungerer.

Vet ikke hvor du har fått dette med 1-10 ganger i uka da men?

Med den rette dama så hadde jeg sikkert aldri pratet om det etterhvert. Når jeg ser og føler at hun er til å stole på, og at slike temaer ikke er aktuelle, så har jeg jo ikke noe behov for å ta det opp heller

[Steinar40]

Jeg visste du kom til å svare det der, men jeg håpte at jeg kanskje slapp å gjenta meg selv for hundreogfemtiende gang.

Les dette nøye nå: Poenget er IKKE at vi bare skal leve akkurat som vi gjorde når vi var single og ikke vise hensyn når vi er i forhold.

Poenget er at du gir din partner frihet til å ta sine egne valg og stoler på at de valgene er bra. Pga god kommunikasjon og tillit og kjærlighet så vet du at han/hun klarer å oppføre seg fint og sette sine egne grenser og alltid ta hensyn til deg, dine følelser og forholdet dere har.

Hva er det du mener du ikke kan gjøre nå som du er i et forhold da?

[Ella_Grey]

Hvorfor skal man leve i et parforhold hvis man ønsker full frihet og bare gjøre akkurat som man selv vil? Finnes ingen realisme i det.

Man bør jo finne seg en partner som har mest mulig likt syn på endel ting. Sånn at begge kan gjøre som de vil, uten at partneren sprenger et blodkar i sjokk.

Du har mye krav, hun skal ikke være på byen hver helg og komme ramlende inn kl 6 om morgenen, hun skal ikke være hjemme hos mannlige venner alene, ikke korte skjørt og bare lår osv.

Det eneste jeg krever er egentlig ei dame som er til å stole på. Og jeg syns faktisk ikke det er for mye forlangt.

Det er absolutt ikke for mye forlangt. Det er på mange måter det kravet jeg også syns er ufravikelig. Men jeg syns det er så selvsagt at jeg ikke sier det en gang.

...

Men det er lettere å finne ei som i utgangspunktet oppfører seg slik du helst ser at hun gjør, enn å skulle begynne å oppdra henne.

Selvfølgelig tilpasser man seg i et forhold. Men "grunnmuren" i en personlighet er på mange måter satt, og noen som har et så stort sosialt behov at hun må ut stort sett hver kveld er nok ikke det ideelle.

[Ella_Grey]

Vet ikke hvor du har fått dette med 1-10 ganger i uka da men?

Med den rette dama så hadde jeg sikkert aldri pratet om det etterhvert. Når jeg ser og føler at hun er til å stole på, og at slike temaer ikke er aktuelle, så har jeg jo ikke noe behov for å ta det opp heller

Jeg er enig med Bianca i at hvis man kommer med "hvis du er utro, så.." Så føles det som en anklage, og tydelig mangel på tillit. Da havner en automatisk i forsvarsposisjon.

Og hadde du følt at det var nødvendig å minne meg på det hver eneste gang vi sa ha det, tror jeg faktisk jeg hadde slått deg i hodet med noe hardt :slår: (jeg ville hatt veldig lyst til i allefall)

Endret 15. oktober 2009 av Ella_Grey

[Steinar40]

Man bør jo finne seg en partner som har mest mulig likt syn på endel ting. Sånn at begge kan gjøre som de vil, uten at partneren sprenger et blodkar i sjokk.

Det er absolutt ikke for mye forlangt. Det er på mange måter det kravet jeg også syns er ufravikelig. Men jeg syns det er så selvsagt at jeg ikke sier det en gang.

...

Men det er lettere å finne ei som i utgangspunktet oppfører seg slik du helst ser at hun gjør, enn å skulle begynne å oppdra henne.

Selvfølgelig tilpasser man seg i et forhold. Men "grunnmuren" i en personlighet er på mange måter satt, og noen som har et så stort sosialt behov at hun må ut stort sett hver kveld er nok ikke det ideelle.

Ja, det er helt sant det. Personlighetene må være kompatible og kunne tilpasse seg hverandre. Dette er jo da også en av de store utfordringene - altså å finne ei slik ei. Ho bør egentlig (helst) ikke være lik meg men samarbeidet må fungere.

[Steinar40]

Jeg er enig med Bianca i at hvis man kommer med "hvis du er utro, så.." Så føles det som en anklage, og tydelig mangel på tillit. Da havner en automatisk i forsvarsposisjon.

Og hadde du følt at det var nødvendig å minne meg på det hver eneste gang vi sa ha det, tror jeg faktisk jeg hadde slått deg i hodet med noe hardt :slår: (jeg ville hatt veldig lyst til i allefall)

Mannemishandling er ikke lov! hehe

[Guriane]

Tror du er flink til å lure deg opp i slike tanker på egen hånd, jeg.

Jeg vet mye om verdenen skjønner du

Eh..javel? :klø:

[Guriane]

Jeg vil faktisk tro at vi omtrent legger det samme i begrepene "god kommunikasjon, respekt og samarbeide". Altså hvis du ikke mener at det egentlig betyr at du skal bestemme alt da hehe

Nei, for det er det jo du som skal gjøre

[Guriane]

Jeg stoler på - viser tillit - de som viser meg at de er til å stole på

Jeg er veldig interessert i hvordan du gjør dette i praksis. Kommer du med skjema og haker av, eller hvordan gjør du det?

[Guriane]

Kommunikasjonen må være så god at det mulig å prate om alt uten at det blir misforståelser.

Hun har ikke vondt av å vite at jeg ikke aksepterer utroskap.

Helt klart.

Jo, hvis du skal gnåle om det hver gang hun stikker nesa utenfor døra så gjør det ingen noe godt!