Kvinne og mann - bare kompiser

[*Numi*]

Vi tar jo det meste som den hypotetiske diskusjonen det må bli her

Men du må vel også være enig i at det er en stor forskjell på å stikke på kafé en times tid med en kompis, og det å diske opp med full middag og whisky til samme kompis?

[Steinar40]

Men du må vel også være enig i at det er en stor forskjell på å stikke på kafé en times tid med en kompis, og det å diske opp med full middag og whisky til samme kompis?

Ja, selvfølgelig er det en helt vesentlig stor forskjell.

[Ella_Grey]

Det er litt rart det der - det er aldri noen som er utro selv, det er bare noen venninner hehe

Men jeg tror deg jeg altså

Det jeg imidlertid syns er interessant er hvorfor folk er utro. Om du tenker på disse utro venninnene dine, passer da noe av dette på dem?

-gubben hjemme er håpløs og forholdet fungerer ikke

-hun har en svak personlighet som trenger mye oppmerksomhet og bekreftelse

-hun er egoistisk og nytelse/spenning/risiko-søkende

-hun har dårlig moral pga dårlig oppdragelse hjemmefra

-hun mister hodet av fyll/rus

Hvis jeg skal peke på noe så er det kanskje behov for oppmerksomhet/bekreftelse (mye dette egentlig), miste hode i fylla og spenningssøkende (det gir et rush å gjøre noe forbudt), tenne på å være uskikkelig (som Waco sa)...

Tror ikke det har så mye med mannen hjemme å gjøre og egentlig ikke nødvendigvis med at forholdet er så dårlig heller. Det er jo en form for dårlig moral, men jeg tror ikke den kommer av oppveksten.

[Steinar40]

Hvis jeg skal peke på noe så er det kanskje behov for oppmerksomhet/bekreftelse (mye dette egentlig), miste hode i fylla og spenningssøkende (det gir et rush å gjøre noe forbudt), tenne på å være uskikkelig (som Waco sa)...

Tror ikke det har så mye med mannen hjemme å gjøre og egentlig ikke nødvendigvis med at forholdet er så dårlig heller. Det er jo en form for dårlig moral, men jeg tror ikke den kommer av oppveksten.

Det høres jo da skremmende ut faktisk. Og min innstilling til å prate om risker etc. er åpenbart ikke grunnløs. Ikke det at jeg trodde noe annet heller. Folk som må/er ute og fester ofte er sikkert den store risikogruppen her. God grunn til å holde seg langt unna disse.

Endret 11. oktober 2009 av Steinar40

[Ella_Grey]

Men samtidig vet jeg at det å være utro er ikke naturlig for meg. Jeg er blitt så gammel at sjansene har bydd seg og jeg har ikke tatt de.

Det jeg mente var ikke at jeg har vokst fra det, men at jeg nå kjenner meg selv så godt at jeg vet at det ikke ligger for meg å være utro. Siden jeg ikke har falt for fristelsen, kan jeg med rimelig sikkerhet si at jeg ikke kommer til å gjøre det.

Jeg tror ikke du trenger å være så gammel for å greie å holde deg på matten. Problemet er at det er litt for mange som er utro til at det er uproblematisk å velge å stole på kjæresten. Hvis det er slik at sannsynligheten for å bli bedratt er mellom 40 og 76%, er det noe vi burde ta inn over oss og kanskje vurdere om det har noe for seg å love og forvente troskap. Selv om det er mellom 60 og 24% sannsynlighet for at du ikke blir bedratt.

http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.6214916

I følge undersøkelsen hadde 39% av 27åringene vært utro, mens av 23åringene hadde 41% faktisk vært utro. Andelen som hadde tenkt tanken å være utro var henholdsvis 54% og 68%. Jeg skjønner ikke hvordan de får det til å bli en sansynlighet på mellom 40 og 76%...

Man har altså ikke bare valget mellom 1)å stole på noen og bli såret, eller 2)ha full kontroll på den andres bevegelser slik praksis er i en del andre kulturer. Det finnes også en tredje vei, nemlig å avstå fra troskapsløftet, ta konsekvensen av det man har lært gjennom år på byen og droppe kravet om seksuell troskap.

Hm, den tredje veien er faktisk ikke aktuell for meg. For meg er det ideelle alternativ 1 minus bli såret delen (forhåpentligvis).

For noen kan det sikkert fungere kjempefint, for all del.

For det er jo heller ikke slik at den største trusselen er at man kan oppdage utroskapen og bli såret, den største trusselen er slik jeg ser det tvert imot at man blir bedratt uten noensinne å få vite om det. Å leve sitt liv i et forhold som er bygget på en løgn, et forhold man kanskje ikke ville vært i om man hadde vært klar over hennes sidesprang.

Jeg syns den største trusselen er utroskap -punktum-

Men jeg hadde også villet vite om det. Og ikke gått i uvisshet for å plutselig oppdage at ingenting var som man trodde, og at man var blitt løyet opp i trynet. Evt aldri få vite noe, og ikke kunne ta informerte valg.

Men jeg syns ikke at risikoen for å bli bedratt uten å vite om det, veier opp for det man taper ved å ikke bygge et forhold på troskap mellom partene.

[*Numi*]

Det høres jo da skremmende ut faktisk. Og min innstilling til å prate om risker etc. er åpenbart ikke grunnløs. Ikke det at jeg trodde noe annet heller. Folk som må/er ute og fester ofte er sikkert den store risikogruppen her. God grunn til å holde seg langt unna disse.

Det sier seg selv at de fleste vil prøve å holde seg unna svikende og useriøse mennesker. Men å si at alle som liker en god fest er tilbøyelige til å være utro er vel litt drøyt generaliserende.

Endret 11. oktober 2009 av *Numi*

[Ella_Grey]

Det høres jo da skremmende ut faktisk. Og min innstilling til å prate om risker etc. er åpenbart ikke grunnløs. Ikke det at jeg trodde noe annet heller. Folk som må/er ute og fester ofte er sikkert den store risikogruppen her. God grunn til å holde seg langt unna disse.

Nå mener jeg jo ikke at alle som fester mye er utro. Ei heller at de som er sånn som jeg sa er notorisk utro heller. Og langt fra de fleste kvinner er sånn.

[Cuckold]

Jeg tror ikke du trenger å være så gammel for å greie å holde deg på matten. Problemet er at det er litt for mange som er utro til at det er uproblematisk å velge å stole på kjæresten. Hvis det er slik at sannsynligheten for å bli bedratt er mellom 40 og 76%, er det noe vi burde ta inn over oss og kanskje vurdere om det har noe for seg å love og forvente troskap. Selv om det er mellom 60 og 24% sannsynlighet for at du ikke blir bedratt.

http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.6214916

I følge undersøkelsen hadde 39% av 27åringene vært utro, mens av 23åringene hadde 41% faktisk vært utro. Andelen som hadde tenkt tanken å være utro var henholdsvis 54% og 68%. Jeg skjønner ikke hvordan de får det til å bli en sansynlighet på mellom 40 og 76%...

Jeg har ikke lest undersøkelsen selv og har derfor ikke innsikt i hvordan tallene er fremkommet, men stoler på at det er hold i tallene som presenteres. Det er i hvert fall tall som stammer direkte fra pressemeldingen fra University of Montreal:

http://www.eurekalert.org/pub_releases/200...m-idn090808.php

Det er altså ikke snakk om feiltolkning og sensasjonshungrige journalister. Men tallene er urovekkende, det kan vi være enige om. For det er neppe så store forskjeller på Norge og Canada på dette området.

For øvrig er det helt greit at du og andre velger annerledes, det som er trist er at mange antagelig ikke tar høyde for hvor stor faren for utroskap faktisk er. Skulle vært interessant å sett hva folk på gaten ville tippet sannsynligheten for å bli bedratt ligger på. Jeg har en mistanke om at mange baserer sitt valg på en illusjon, en forestilling om at fenomenet er mindre utbredt enn det er - kombinert med den kjente tanken "dette skjer ikke meg".

Endret 11. oktober 2009 av Cuckold

[*Numi*]

For øvrig er det helt greit at du og andre velger annerledes, det som er trist er at mange antagelig ikke tar høyde for hvor stor faren for utroskap faktisk er. Skulle vært interessant å sett hva folk på gaten ville tippet sannsynligheten for å bli bedratt ligger på. Jeg har en mistanke om at mange baserer sitt valg på en illusjon, en forestilling om at fenomenet er mindre utbredt enn det er - kombinert med den kjente tanken "dette skjer ikke meg".

Det har vel ikke så mye for seg å ta høyde for noe slikt. Enten så blir man bedratt eller så blir man det ikke. Den eneste man kan passe på i et forhold, når det kommer til å holde seg "på matta", er seg selv.

[Anglofil]

Det har vel ikke så mye for seg å ta høyde for noe slikt. Enten så blir man bedratt eller så blir man det ikke. Den eneste man kan passe på i et forhold, når det kommer til å holde seg "på matta", er seg selv.

Nettopp, og det hadde vært rimelig døfødt om jeg gikk rundt med en frykt for at min kjære en dag er utro mot meg. Selvsagt kan jeg ikke ta høyde for slikt, jo, alt kan skje, men på et punkt må jeg bare stole på ham - enkelt og greit. Tror forholdet vårt hadde lidd mye om begge parter gikk rundt og ikke stolte på hverandre og var mistenksomme hele tiden. Smerten får heller komme hvis den skulle komme, enn så lenge velger jeg å være lykkelig.

Mvh Yvonne

Endret 11. oktober 2009 av Yvonne

[Cuckold]

For øvrig er det helt greit at du og andre velger annerledes, det som er trist er at mange antagelig ikke tar høyde for hvor stor faren for utroskap faktisk er. Skulle vært interessant å sett hva folk på gaten ville tippet sannsynligheten for å bli bedratt ligger på. Jeg har en mistanke om at mange baserer sitt valg på en illusjon, en forestilling om at fenomenet er mindre utbredt enn det er - kombinert med den kjente tanken "dette skjer ikke meg".

Det har vel ikke så mye for seg å ta høyde for noe slikt. Enten så blir man bedratt eller så blir man det ikke. Den eneste man kan passe på i et forhold, når det kommer til å holde seg "på matta", er seg selv.

Der er vi veldig uenige. Jeg synes f.eks det er ganske vesentlig at et menneske som begir seg ut på et farefullt oppdrag kjenner risikoen og er klar over hvor farlig oppdraget er. Du skal være deg bevisst hvilke valg du faktisk tar.

[*Numi*]

Der er vi veldig uenige. Jeg synes f.eks det er ganske vesentlig at et menneske som begir seg ut på et farefullt oppdrag kjenner risikoen og er klar over hvor farlig oppdraget er. Du skal være deg bevisst hvilke valg du faktisk tar.

Å gå rundt med frykt for å bli bedratt har ingenting for seg.

[Cuckold]

Der er vi veldig uenige. Jeg synes f.eks det er ganske vesentlig at et menneske som begir seg ut på et farefullt oppdrag kjenner risikoen og er klar over hvor farlig oppdraget er. Du skal være deg bevisst hvilke valg du faktisk tar.

Å gå rundt med frykt for å bli bedratt har ingenting for seg.

Da forstod du ikke hva jeg mente. Jeg mener jo ikke at en som legger ut på et spesielt farefullt oppdrag bør gå og være livredd, det ville ødelagt sjansen for å lykkes. Men han/hun bør være klar over hvor risikofyllt oppdraget er når han/hun tar på seg oppdraget. Slik at det valget han/hun gjør er et ordentlig informert valg, og ikke basert på en illusjon om at dette er mindre farefullt enn det er.

[*Numi*]

Da forstod du ikke hva jeg mente. Jeg mener jo ikke at en som legger ut på et spesielt farefullt oppdrag bør gå og være livredd, det ville ødelagt sjansen for å lykkes. Men han/hun bør være klar over hvor risikofyllt oppdraget er når han/hun tar på seg oppdraget. Slik at det valget han/hun gjør er et ordentlig informert valg, og ikke basert på en illusjon om at dette er mindre farefullt enn det er.

Hvilket informert valg trenger man å foreta seg før "uhellet evt er ute"? Mener du at når man begir seg ut på slikt "farefullt oppdrag" som du kaller det, så bør man tenke om partneren er utro at "Ja, ja. Det var en risiko jeg tok. Det går bra, kjære. Jeg visste jo at sjansen var der når jeg ble sammen med deg."?

Det sier seg selv at det alltid er en viss risiko ved å legge følelsene sine i en annens makt. Men ikke nødvendigvis pga fare for utroskap. Heller det at man aldri vet hva fremtiden vil bringe, og det er alltid en viss fare for å bli såret. Derfor bør man leve i nuet i et forhold, mener jeg. Og da bør man ikke gå rundt "å ta høyde for" ting som kanskje aldri vil bli reelle. Å gå rundt og vente på dommedag er sløsing med tid og krefter.

Endret 12. oktober 2009 av *Numi*

[Cuckold]

Da forstod du ikke hva jeg mente. Jeg mener jo ikke at en som legger ut på et spesielt farefullt oppdrag bør gå og være livredd, det ville ødelagt sjansen for å lykkes. Men han/hun bør være klar over hvor risikofyllt oppdraget er når han/hun tar på seg oppdraget. Slik at det valget han/hun gjør er et ordentlig informert valg, og ikke basert på en illusjon om at dette er mindre farefullt enn det er.

Hvilket informert valg trenger man å foreta seg før "uhellet evt er ute"? Mener du at når man begir seg ut på slikt "farefullt oppdrag" som du kaller det, så bør man tenke om partneren er utro at "Ja, ja. Det var en risiko jeg tok. Det går bra, kjære. Jeg visste jo at sjansen var der når jeg ble sammen med deg."?

Det sier seg selv at det alltid er en viss risiko ved å legge følelsene sine i en annens makt. Men ikke nødvendigvis pga fare for utroskap. Heller det at man aldri vet hva fremtiden vil bringe, og det er alltid en viss fare for å bli såret. Derfor bør man leve i nuet i et forhold, mener jeg. Og da bør man ikke gå rundt "å ta høyde for" ting som kanskje aldri vil bli reelle. Å gå rundt og vente på dommedag er sløsing med tid og krefter.

Da har du tydeligvis misforstått meg nok en gang. Jeg skrev: "Jeg synes f.eks det er ganske vesentlig at et menneske som begir seg ut på et farefullt oppdrag kjenner risikoen og er klar over hvor farlig oppdraget er." Dette var et klassisk eksempel på en illustrasjon eller forklarende eksempel, i stedet oppfattet du det tydeligvis som at jeg mente at det å forplikte seg i et partnerskap er "et farefullt oppdrag".

Eksempelet med mennesker som har jobber der de tar på seg farefulle oppdrag var valgt for å vise at det har noe for seg å vite hva man går til, vite litt om risiko på forhånd. Det er helt parallelt med problemstillingen når man eventuelt velger å kreve og love troskap i et forhold: Det vil slik jeg ser det være en fordel at man vet hvor stor risiko for utroskap det faktisk er, slik at man ikke velger denne løsningen basert på en idyllisert forestilling om at de aller aller fleste holder seg trofaste.

Endret 12. oktober 2009 av Cuckold

[Steinar40]

Det sier seg selv at de fleste vil prøve å holde seg unna svikende og useriøse mennesker. Men å si at alle som liker en god fest er tilbøyelige til å være utro er vel litt drøyt generaliserende.

Nei, de som liker å ta seg en fest en gang i mellom er nok ikke noe større problem. Men de som "må" ha seg en fest ofte, er nok helt klart i risikogruppen.

[Steinar40]

Nå mener jeg jo ikke at alle som fester mye er utro. Ei heller at de som er sånn som jeg sa er notorisk utro heller. Og langt fra de fleste kvinner er sånn.

Jeg føler i hvert fall at ei dame som fester annenhver eller hver helg etc., medfører en så stor risiko at jeg ikke vil være villig til å ta sjansen.

[Steinar40]

"Jeg synes f.eks det er ganske vesentlig at et menneske som begir seg ut på et farefullt oppdrag kjenner risikoen og er klar over hvor farlig oppdraget er."

I et parforhold syns jeg egentlig poenget her må være dette: når man reiser på jobbseminar, ferie eller skal ut på byen uten sin partner, så må man være klar over at det medfører en risiko ved at man der vil møte diverse individer av det annet kjønn. Og mange av disse har ingen som helst skrupler. Og med alkohol/rus så øker risikoen betydelig.

[Ella_Grey]

Men han/hun bør være klar over hvor risikofyllt oppdraget er når han/hun tar på seg oppdraget. Slik at det valget han/hun gjør er et ordentlig informert valg, og ikke basert på en illusjon om at dette er mindre farefullt enn det er.

Jeg tror jo egentlig at de fleste som går inn i et forholde er klar over at risikoen for å bli bedratt er til stede.

Sammtidig er det enkelte personligheter som er mer tilbøyelig til å ikke være trofast enn andre, undersøkelsen pekte jo bl.a på personer som ikke hadde noe nært forhold til foreldre og intimitets- og forpliktelsesangst er mer utro. Så sånn mener jeg at etterhvert som man får et bedre bilde av hvem en person er vil man kunne bli tryggere på h*n.

Personlig syns jeg at hvis man skal veie det opp mot hverandre vil jeg heller ha et "eksklusivt" forhold, hvor sjansen til å bli bedratt er tilstede. Enn et åpent forhold der jeg vet at han ligger med andre også, jeg ser for meg mye som kan gå galt her også.

Og jeg syns at det å vite at partneren ligger med andre, er er en høy pris å betale for å slippe at han ligger med andre bak min rygg.

[Ella_Grey]

Jeg føler i hvert fall at ei dame som fester annenhver eller hver helg etc., medfører en så stor risiko at jeg ikke vil være villig til å ta sjansen.

Nei, og da er det et valg du tar. Men jeg ville valgt en sånn person bort (som må på byen /fest og drikke seg dritings hver eller annenhver helg) - ikke fordi faren for utroskap er så stor, men fordi vi har en veldig forskjellig livsstil. Og da kanskje ikke passer sammen av den grunn.

I et parforhold syns jeg egentlig poenget her må være dette: når man reiser på jobbseminar, ferie eller skal ut på byen uten sin partner, så må man være klar over at det medfører en risiko ved at man der vil møte diverse individer av det annet kjønn. Og mange av disse har ingen som helst skrupler. Og med alkohol/rus så øker risikoen betydelig.

For noen... det er ikke slik at alle som slipper løs fra partnerens klør og opplever oppmerksomhet fra andre enn partneren ooog i tillegg får alkohol innabords ikke klarer å styre seg.