Kvinne og mann - bare kompiser

[Gjest kvinne62]

Da har du feil inntrykk av meg

God kommunikasjon i min verden er at begge tør, og ikke minst kan, prate helt åpent og ærlig med den andre om alt mulig - inklusive risker ved å bryte grenser etc.

Det er når den ene parten blir irritert og sinna fordi den andre tar opp et problem, at det virkelig fort blir alvorlige problemer i et forhold. Det blir en ond sirkel.

Hvor ofte vil du ha den praten da, hver gang hun skal ut og treffe venner?

Jeg for min del hadde blitt lei hvis jeg hadde fått den "praten" hver gang jeg skulle ut. For jeg mener at når man har funnet at man har felles verdier så trenger man ikke gjenta dette hele tiden. Jeg tror i hvert fall min mann hadde blitt rimelig irritert hvis jeg skulle forsikret meg om at han var trofast hver gang han beveget seg utenfor mitt territorum.

[Gjest kvinne62]

Det hjelper sikkert hvis du informerer den andre parten

Og hvordan har du sett for deg at den informasjonen skal foregå?

Skal du ha med deg et skjema hver gang du treffer en dame og avhøre henne og deretter krysse av på skjemaet for hvert svar. Eller skal hun stå i giv akt og legge hånden på bibelen og si

"Jeg sverger at jeg for alltid skal være trofast og ikke gå med for korte skjørt, og ikke ha mannlige venner.

Jeg sverger at jeg kun skal ha kvinnelige venner og ikke ta med dem hjem til oss, slik at unngå at du blir fristet.

Jeg sverger.... osv."

I min verden så prater man sammen om alt og ingenting når man finner noen man liker veldig godt, sånn kjærestegodt. Da snakker vi om politikk, verden, familie, venner, livssyn og på den måten finner man ut om man har felles verdier. Hvis den du vil ha som kjæreste ønsker å ha et åpent forhold hvor man har lov til å ligge med andre, og dette ikke passer inn i ditt syn - ja, da dropper man å bli sammen med den personen da. Det vi ikke har i denne tiden er en liste over krav vi ønsker å få innfridd hvis vi inngår et forhold med den personen. Det er ikke noe forhør, men mer en gjensidig utveksling av synspunkter på dette og hint som kommer naturlig opp i samtalen etter hvert som vi blir nærmere kjent med hverandre.

Og etterpå, når vi har inngått forhold så må vi bare stole på at det verdigrunnlaget kjæresten har gitt uttrykk for stemmer, og skulle det dukke opp problemer så tar vi tak i det der og da. For ingen forhold er problemfrie, men det trenger ikke være utroskap som er problemet.

[Ella_Grey]

Det hjelper sikkert hvis du informerer den andre parten

Ja, men jeg ville i allefall følt det slitsomt hvis jeg skulle måtte gå gjennom hele dagen min detaljert for å berolige partneren. Oooog det er greit å vise interesse, men detaljkontroll mmnei. Lar du i det hele tatt noen få muligheten til å fortelle noe av seg selv, eller sitter du klar med spørsmål med en gang du ser personen?

Ja, det er sant. Men de største problemene oppstår når den ene parten nekter å prate eller innse problemet.

Evt når en part nekter å innse at noe ikke er et problem, men terper på det ustoppelig.

[*Numi*]

Evt når en part nekter å innse at noe ikke er et problem, men terper på det ustoppelig.

Nettopp!!

[Anaconda]

Og hvordan har du sett for deg at den informasjonen skal foregå?

Skal du ha med deg et skjema hver gang du treffer en dame og avhøre henne og deretter krysse av på skjemaet for hvert svar. Eller skal hun stå i giv akt og legge hånden på bibelen og si

"Jeg sverger at jeg for alltid skal være trofast og ikke gå med for korte skjørt, og ikke ha mannlige venner.

Jeg sverger at jeg kun skal ha kvinnelige venner og ikke ta med dem hjem til oss, slik at unngå at du blir fristet.

Jeg sverger.... osv."

I min verden så prater man sammen om alt og ingenting når man finner noen man liker veldig godt, sånn kjærestegodt. Da snakker vi om politikk, verden, familie, venner, livssyn og på den måten finner man ut om man har felles verdier. Hvis den du vil ha som kjæreste ønsker å ha et åpent forhold hvor man har lov til å ligge med andre, og dette ikke passer inn i ditt syn - ja, da dropper man å bli sammen med den personen da. Det vi ikke har i denne tiden er en liste over krav vi ønsker å få innfridd hvis vi inngår et forhold med den personen. Det er ikke noe forhør, men mer en gjensidig utveksling av synspunkter på dette og hint som kommer naturlig opp i samtalen etter hvert som vi blir nærmere kjent med hverandre.

Og etterpå, når vi har inngått forhold så må vi bare stole på at det verdigrunnlaget kjæresten har gitt uttrykk for stemmer, og skulle det dukke opp problemer så tar vi tak i det der og da. For ingen forhold er problemfrie, men det trenger ikke være utroskap som er problemet.

[Steinar40]

Hva legger du i kommunikasjon og hvordan ser du for deg at den kommunikasjonen skal fungere for at du skal føle deg trygg på dama?

God kommunikasjon i et forhold er å kunne prate åpent om alt mulig. Altså at det ikke finnes noen tabuer og at den ene eller andre parten ikke blir irritert eller sint når den andre tar opp noe av betydning. Fungerer dette så er man langt på vei i min verden.

[Steinar40]

Hvor ofte vil du ha den praten da, hver gang hun skal ut og treffe venner?

Jeg for min del hadde blitt lei hvis jeg hadde fått den "praten" hver gang jeg skulle ut. For jeg mener at når man har funnet at man har felles verdier så trenger man ikke gjenta dette hele tiden. Jeg tror i hvert fall min mann hadde blitt rimelig irritert hvis jeg skulle forsikret meg om at han var trofast hver gang han beveget seg utenfor mitt territorum.

Jeg forstår hva du mener og er i hovedsak enig.

[Steinar40]

Og hvordan har du sett for deg at den informasjonen skal foregå?

Det er vel ikke urimelig å f.eks si - Jeg tenkte ta en tur på cafe i morgen og prate litt med Per. Jeg er sikkert hjemme igjen før middag.

Noe tilsvarende burde selvfølgelig også informeres om det var venninna Pia i stedet for Per. Er man i et parforhold så skader det ikke å fortelle hverandre litt. Skal alle bevegelser og gjøremål holdes hemmelig så blir det fort problemer.

[Steinar40]

Lar du i det hele tatt noen få muligheten til å fortelle noe av seg selv, eller sitter du klar med spørsmål med en gang du ser personen?

Det beste er at dette informeres om som sagt.

Evt når en part nekter å innse at noe ikke er et problem, men terper på det ustoppelig.

Hvis en part mener/føler at noe er et problem, så er det uansett et problem.

Problemet er da altså at den ene parten føler at noe som kanskje egentlig ikke er et problem (i hvert fall for den andre), faktisk er et problem for h*n.

Dette må da diskuteres og løses som det problemet det faktisk er for parforholdet.

Endret 10. oktober 2009 av Steinar40

[Ella_Grey]

God kommunikasjon i et forhold er å kunne prate åpent om alt mulig. Altså at det ikke finnes noen tabuer og at den ene eller andre parten ikke blir irritert eller sint når den andre tar opp noe av betydning. Fungerer dette så er man langt på vei i min verden.

Jeg vil gjerne ha en mann som er min beste venn og som er den jeg ønsker å fortelle ting til hvis det har skjedd noe i livet mitt.

Men jeg ønsker ikke at det skal forventes at jeg skal brette ut alle detaljer om hva jeg har gjort og tanker jeg har etc, og hvis jeg ikke gjør det så holder jeg ting skjult = jeg ligger rundt.

Det spørs egentlig hva man legger i av betydning..

Det er vel ikke urimelig å f.eks si - Jeg tenkte ta en tur på cafe i morgen og prate litt med Per. Jeg er sikkert hjemme igjen før middag.

Og hvis man møter Per på butikken, og tar en kaffe etterpå... Så er det ikke noe problem å fortellle det etterpå, så lenge man ikke føler seg mistenkeliggjort. For da føles det lettere å la vær å si noe i det hele tatt, og så har du det gående...

Hvis en part mener/føler at noe er et problem, så er det uansett et problem.

Problemet er da altså at den ene parten føler at noe som kanskje egentlig ikke er et problem (i hvert fall for den andre), faktisk er et problem for h*n.

Dette må da diskuteres og løses som det problemet det faktisk er for parforholdet.

Ja. Man skal ikke avskrive den andres meninger, man skal høre på hva h*n sier.

Men hvis det stadig vekk må tas opp nødvendigheten av at vi må være trofast (noe som jeg ser på som selvfølgelig), så blir jeg såret for det ikke vises tillit, sint fordi det tros så dårlig om meg, og usikker på om han prøver å signalisere at noe er feil og at han driver på med noen på si.

Da blir det et problem av noe som ikke var noe problem i utg.punktet.

[Steinar40]

Jeg vil gjerne ha en mann som er min beste venn og som er den jeg ønsker å fortelle ting til hvis det har skjedd noe i livet mitt.

Men jeg ønsker ikke at det skal forventes at jeg skal brette ut alle detaljer om hva jeg har gjort og tanker jeg har etc, og hvis jeg ikke gjør det så holder jeg ting skjult = jeg ligger rundt.

Det spørs egentlig hva man legger i av betydning..

Hvis partneren ikke samtidig er ens beste venn, så kan ikke jeg se hvordan et parforhold kan fungere.

Det normale er at et menneske klarer å prate selv. Jeg kan jo ikke vite eller bestemme hva andre ønsker/har behov for å prate om.

Ting av betydning vil vel som regel ha noe med problemer eller planer å gjøre.

Og hvis man møter Per på butikken, og tar en kaffe etterpå... Så er det ikke noe problem å fortellle det etterpå, så lenge man ikke føler seg mistenkeliggjort. For da føles det lettere å la vær å si noe i det hele tatt, og så har du det gående...

Egentlig er dette et "bedre" scenario da det at du tilfeldigvis møter et annet menneske av det annet kjønn føles mer naturlig. Planlegger du å møte noen uten meg så kan det nok fort føles noe ... uheldig.

Ja. Man skal ikke avskrive den andres meninger, man skal høre på hva h*n sier.

Men hvis det stadig vekk må tas opp nødvendigheten av at vi må være trofast (noe som jeg ser på som selvfølgelig), så blir jeg såret for det ikke vises tillit, sint fordi det tros så dårlig om meg, og usikker på om han prøver å signalisere at noe er feil og at han driver på med noen på si.

Da blir det et problem av noe som ikke var noe problem i utg.punktet.

Ja, det finnes jo f.eks individer av begge kjønn som er mer eller mindre syklig sjalu. Flere har jo fortalt om eksempler på dette her. I slike tilfeller når det er praktisk talt umulig å gjøre mer for at den andre parten skal føle seg sikker, så vil løsningen enten bli at den andre parten søker profesjonell hjelp, eller at forholdet avsluttes.

[Ella_Grey]

Hvis partneren ikke samtidig er ens beste venn, så kan ikke jeg se hvordan et parforhold kan fungere.

Sant nok.

Det normale er at et menneske klarer å prate selv. Jeg kan jo ikke vite eller bestemme hva andre ønsker/har behov for å prate om.

Ting av betydning vil vel som regel ha noe med problemer eller planer å gjøre.

ok, det jeg syns er at når jeg kommer hjem og er sliten så vil jeg heller slappe av sammen. Og snakke om noe annet -ikke føle at jeg er nødt til å gjenfortelle dagens hendelser. Ikke fordi det som skjedde var så hemmelig, men fordi det sikkert var så hverdagslig å kjedelig at det ikke er noe å nevne. Skulle det være skjedd noe uvanlig eller av interesse så blir det sikkert nevt.

Og det er ikke det at jeg har et enormt behov for å holde ting hemmelig, jeg har bare ikke behov for å snakke om alt, eller mer kanskje å ikke bli kontollsjekket hele tiden.

Egentlig er dette et "bedre" scenario da det at du tilfeldigvis møter et annet menneske av det annet kjønn føles mer naturlig. Planlegger du å møte noen uten meg så kan det nok fort føles noe ... uheldig.

Som et svik da?

Ja, det finnes jo f.eks individer av begge kjønn som er mer eller mindre syklig sjalu. Flere har jo fortalt om eksempler på dette her. I slike tilfeller når det er praktisk talt umulig å gjøre mer for at den andre parten skal føle seg sikker, så vil løsningen enten bli at den andre parten søker profesjonell hjelp, eller at forholdet avsluttes.

Ja. Føler du selv at du er en sjalu person?

(jeg snakker ikke om sykelig, men generellt mer enn vanlig-sjalu)

[Steinar40]

ok, det jeg syns er at når jeg kommer hjem og er sliten så vil jeg heller slappe av sammen. Og snakke om noe annet -ikke føle at jeg er nødt til å gjenfortelle dagens hendelser. Ikke fordi det som skjedde var så hemmelig, men fordi det sikkert var så hverdagslig å kjedelig at det ikke er noe å nevne. Skulle det være skjedd noe uvanlig eller av interesse så blir det sikkert nevt.

Og det er ikke det at jeg har et enormt behov for å holde ting hemmelig, jeg har bare ikke behov for å snakke om alt, eller mer kanskje å ikke bli kontollsjekket hele tiden.

Man prater vel i sammen om det som er naturlig og om det man føler for der og da.

Som et svik da?

Hvis dama avtalte å møte en mannlig kompis uten at jeg visste om det (altså bak min rygg) så hadde jeg nok ikke akkurat blitt mye blid, nei.

Ja. Føler du selv at du er en sjalu person?

(jeg snakker ikke om sykelig, men generellt mer enn vanlig-sjalu)

Jeg kan helt sikkert bli sjalu, ja. Men det er faktisk helt normalt. Kan man aldri bli sjalu så er man ikke normal - eller så bryr man seg ikke - rett og slett.

Men jeg tror ikke at jeg er det du kaller "en sjalu person" under normale omstendigheter.

[Ella_Grey]

Man prater vel i sammen om det som er naturlig og om det man føler for der og da.

Hvis dama avtalte å møte en mannlig kompis uten at jeg visste om det (altså bak min rygg) så hadde jeg nok ikke akkurat blitt mye blid, nei.

At du ikke vet om det betyr ikke at det er ment som at noe skjer bak ryggen din da.

Nå har ikke jeg mannlige kompiser som jeg møter på tomannshånd (planlagt), men å tilfeldig treffe noen å ta en kaffe skjer.

Men generelt så syns jeg det virker som om du gir lite spillerom, at du skal være med på / vite om alt.

Jeg kan helt sikkert bli sjalu, ja. Men det er faktisk helt normalt. Kan man aldri bli sjalu så er man ikke normal - eller så bryr man seg ikke - rett og slett.

Men jeg tror ikke at jeg er det du kaller "en sjalu person" under normale omstendigheter.

Du gir inntrykk av å være sjalu.

Og joda sjalusi er til en viss grad normalt.

Så du syns forresen at det ville være stas å ha ei dame som lett ble sjalu, for da ville du vært sikker på at hun brydde seg?

[Steinar40]

At du ikke vet om det betyr ikke at det er ment som at noe skjer bak ryggen din da.

Nå har ikke jeg mannlige kompiser som jeg møter på tomannshånd (planlagt), men å tilfeldig treffe noen å ta en kaffe skjer.

Men generelt så syns jeg det virker som om du gir lite spillerom, at du skal være med på / vite om alt.

Treffe folk tilfeldig og ha en normal prat er intet problem.

Jeg må ikke være med på alt, men vite om det meste er nok nødvendig, ja.

Du gir inntrykk av å være sjalu.

Og joda sjalusi er til en viss grad normalt.

Så du syns forresen at det ville være stas å ha ei dame som lett ble sjalu, for da ville du vært sikker på at hun brydde seg?

Jeg vil faktisk heller ha ei dame som kan bli (normalt) sjalu enn ei dame som aldri blir sjalu. Hun må vise meg at hun bryr seg, ja.

Helt greit med litt temperatur innimellom

[Ella_Grey]

Jeg vil faktisk heller ha ei dame som kan bli (normalt) sjalu enn ei dame som aldri blir sjalu. Hun må vise meg at hun bryr seg, ja.

Helt greit med litt temperatur innimellom

For det første man kan faktisk vise at man bryr seg på andre måter enn å bli sjalu.

Og for det andre litt teperatur innimellom er naturlig, men man trenger ikke å drive å mate den andres sjalusi ved å oppføre seg på en måte som gjør det. Et sånt forhold blir fort altfor intenst. Samme hvis man er alt for mistenksom sånn at den ene alltid havner i forsvarsposisjon.

[Steinar40]

For det første man kan faktisk vise at man bryr seg på andre måter enn å bli sjalu.

Og for det andre litt teperatur innimellom er naturlig, men man trenger ikke å drive å mate den andres sjalusi ved å oppføre seg på en måte som gjør det. Et sånt forhold blir fort altfor intenst. Samme hvis man er alt for mistenksom sånn at den ene alltid havner i forsvarsposisjon.

Ja, jeg sier ikke at sjalusi er noe man skal fremprovosere aktivt - absolutt ikke! Det skaper bare usikkerhet. Men helt unntaksvis kan en sjalu reaksjon gi litt liv i flammene.

Nei, det jeg ønsker meg er ei dame som viser meg med sin omtanke, respekt, kommunikasjon og samarbeide at hun virkelig bryr seg

[Steinar40]

Damene som diskuterer her har jo fått inntrykket av at jeg er veldig kontrollerende og sjalu etter hva jeg har forstått.

Men når man tenker på min innstilling - som altså er at ett eneste "arbeidsuhell" vil være nok til å ødelegge all tillit og hele forholdet - vil det ikke da være fornuftig å prøve å unngå at noe sånt skjer for enhver pris?

[Gjest Gjest]

Damene som diskuterer her har jo fått inntrykket av at jeg er veldig kontrollerende og sjalu etter hva jeg har forstått.

Men når man tenker på min innstilling - som altså er at ett eneste "arbeidsuhell" vil være nok til å ødelegge all tillit og hele forholdet - vil det ikke da være fornuftig å prøve å unngå at noe sånt skjer for enhver pris?

Det høres da fornuftig ut! Og det er bare bra at menn er litt sjalu...noe annet ville vært kjedelig.

[Ella_Grey]

Ja, jeg sier ikke at sjalusi er noe man skal fremprovosere aktivt - absolutt ikke! Det skaper bare usikkerhet. Men helt unntaksvis kan en sjalu reaksjon gi litt liv i flammene.

Nei, det jeg ønsker meg er ei dame som viser meg med sin omtanke, respekt, kommunikasjon og samarbeide at hun virkelig bryr seg

Og du gjør selvfølgelig det samme tilbake, viser respekt for hennes ønsker også...

Damene som diskuterer her har jo fått inntrykket av at jeg er veldig kontrollerende og sjalu etter hva jeg har forstått.

Men når man tenker på min innstilling - som altså er at ett eneste "arbeidsuhell" vil være nok til å ødelegge all tillit og hele forholdet - vil det ikke da være fornuftig å prøve å unngå at noe sånt skjer for enhver pris?

Joda, men man kan heller ikke la frykten for utroskap ta over hele forholdet. Slik at enhver anledning er et potensielt svik. Dessuten så kan du ikke styre et annet menneske, du må på mange måter bare finne ut om det er en person du kan stole på. Og så gjøre det. Ikke være blind naiv. Men heller ikke alltid mistenksom.

Og jeg tro at prisen (i enkelte tilfeller) kan bli for høy, og da er det beste å avslutte et forhold.