Kvinne og mann - bare kompiser

[Steinar40]

Så dersom jeg fikk spader når du jobbet overtid eller er ute og drikker øl med kompiser så unngår du dette?

Om det var mulig, så ja. Overtid på jobben kan bli pålagt av arbeidsgiver, så da blir det altså litt verre.

[Steinar40]

Sukker tungt, men det ville jeg jo aldri gjøre. OG det er din oppgave å stole på meg når jeg sier det. Herregud da mann!

Jeg stoler på deg når du viser meg det - i praksis

Hva du sier er ikke nok alene.

[Steinar40]

Javel? :klø:

Tror du er imponert jeg da men hehe

[Guriane]

Jeg stoler på deg når du viser meg det - i praksis

Hva du sier er ikke nok alene.

Hvordan skal man vise i praksis at man ikke er utro?

[Guriane]

Tror du er imponert jeg da men hehe

Det sier jo en hel del om deg.

[kristian82]

Jeg stoler på deg når du viser meg det - i praksis

Hva du sier er ikke nok alene.

:klø: Kristian82 syns det ser mørkt ut for Steinar på damefronten.

[Gjest Sjokoladesaus]

Les dette innlegget over alle sammen. Ei meget fornuftig dame med godt vett

Ja, jeg har mye vett.

Men jeg må også presisere at jeg faktisk kan tilbringe mye tid sammen alene med mine mannlige kompiser, fordi min mann er så trygg på at jeg på ingen måte har følelser for dem. For oss er det viktig at vi er åpne ovenfor hverandre. Mannen min er en naturlig del av mine vennskap, og har også tilbrakt så mye tid sammen med kompisene mine at han har sett at det ikke forekommer ett fnugg av flørtende undertoner i vennskapene mine. For meg er det viktig at han er inkludert i vennskapene til minne mannlige kompiser, fordi han da ser at vi ikke har noe å skjule.

Jeg hadde ikke godtatt at min mann forsøkte å begrense hvem jeg var sammen med, men det er viktig for meg at han er klar over at han kan stole på meg. Vi har snakket om at han kan være sikker på at jeg aldri hadde tilbrakt mye tid, alene, sammen med noen jeg fant tiltrekkende feks. Vi er begge opptatt av at vi selv må kjenne grensene for hva som er rett for oss, og at ingen av oss ville satt oss i en situasjon hvor vi kunne komme til å bli "for nære" noen andre.

Men igjen, det er viktig for meg å presisere at jeg fint tilbringer tid sammen med mine mannlige venner alene. Jeg ville ikke latt min mann begrense hvem jeg tilbringer tiden sammen med, men jeg ville heller aldri tilbrakt tid sammen med en jeg var tiltrukket av på noe vis.

[Gjest Sjokoladesaus]

Hun skrev at hun vil gjøre alt hun kan for at mannen hennes skal være trygg på henne.

Var nok den setningen der som gjorde utslaget tror jeg...

Ja, jeg tror kanskje også at det var den som ble godt mottatt.

Det er viktig for meg å pressere at dette ikke innebærer at jeg kutter kontakt med vennene mine. Dette innebærer at jeg lar mannen min bli kjennt med vennene mine og bruker tid på å la ham bli trygg på både meg og dem. Det samme er viktig for meg når kameratene mine får seg kjærester, jeg respekterer at jeg kan holde litt avstand i starten til de har blitt tryggere på hverandre slik at det lettere kan ses at jeg ikke er en trussel for dem.

Jeg kan skjønne at det for noen, som selv ikke er vant til vennska mellom motsatt kjønn, kan være vanskelig å skjønne at det er mulig å ikke finne tiltrekkning til noen som man så åpenlyst trives sammen med. Jeg tror mange menn ikke har denne erfaringen selv, fordi mange menn bare har hatt guttekompiser og jenter har vært kjæresteemner. Med slike erfaringer er det lett å se at man kan bli usikker når kjæresten har guttevenner.

Jeg tror på ingen måte at jeg skiller meg fra dine eller Kate sine meninger, men at jeg i større grad presiserer at jeg forstår at dette kan være et ømfintelig tema for mange menn og kvinner, og at jeg kan skjønne at noen krever litt ekstra tid og jobbing for å klare å bli trygg på dette. Det som jeg også tror kommer klarere frem fra mine innlegg er at jeg er veldig opptatt av å ikke sette meg selv inn i situasjoner hvor jeg kan komme til å knytte meg for nært opp til andre. Jeg tviler ikke på at du eller Kate også har et aktivt og avklart forhold til dette, men det presiseres ikke på samme måte.

[Ella_Grey]

[Gjest Sjokoladesaus]

Jeg stoler på deg når du viser meg det - i praksis

Hva du sier er ikke nok alene.

_{Oi, nå ble det enda ett innlegg på kort tid. Jeg har ikke funnet ut hvordan jeg siterer flere innlegg i gangen enda.}

Jeg tror dette er en lur holdning.

Dette utelukker ikke at jeg kan ha kompiser som jeg treffer alene en dag på kafe for så å gå å ta en øl etterpå. Denne holdningen krever bare at han først må bli trygg på henne og hennes kammerater før du er helt komfortabel med det. Det å stole på noen er noe som kan ta tid, og som er noe man må erfare inn i ryggmarken. Jeg stoler nok heller ikke på folk før jeg har erfart over en tid at de er til å stole på.

Egentlig tror jeg vi alle bare snakker forbi hverandre.

Jeg tror ikke Steinar har fått erfare at han kan stole på ei jente enda, og at han har sett at vennskap mellom motsatt kjønn ofte er en fristelse. Han har bare ikke fått erfare at det motsatte er mulig. Jeg tror ikke han hadde vært like steil om han hadde hatt andre erfaringer. Jeg er ganske sikker på at han ville klare å godta at kjæresten har guttevenner når han fikk se at det ikke fantes seksuell tenning dem mellom, og at han også var en naturlig del av vennskapet. Jeg er ganske sikker på at han ville klare å bli trygg på en kjæreste om hun brukte litt tid på å skjønne opphavet til hans usikkerhet på dette området. Om hun viste forståelse for hans ståsted ville det kanskje også være lettere for ham å ha et åpnere sinn når det kom til å stole på henne og hennes kammerater og at han kunne se med egne øyne at det er mulig å ha vennr av motsatt kjønn uten at det er flørtende undertoner.

[Ella_Grey]

Hvordan skal man vise i praksis at man ikke er utro?

Lurer jeg også på....

Alltid være sammen med deg eller en annen "voksen" du stoler på?

[Ella_Grey]

Men hva er det da du er redd for? Det må jo være at de skal pule?

Selvfølgelig. Fordi du kunne bli smittet, gravid og at det ville uansett ødelagt forholdet.

Dumt å utsette seg selv for unødvendig risiko som Sjokoladesaus skrev.

Hvis noen var utro så er det vel ikke sykdom eller en mulig graviditet jeg ville tenkt på.

JEg ville reagert på det følelsesmessige sviket, at lojaliteten til meg var brutt. Og fordi jeg har en sterk lojalitet når jeg er i et forhold, så er det ikke en unødig risiko å være sammen med andre menn - selv ikke om det ikke er andre til stede.

[Ella_Grey]

_{Oi, nå ble det enda ett innlegg på kort tid. Jeg har ikke funnet ut hvordan jeg siterer flere innlegg i gangen enda.}

_{Du klikker {+ siter} på hvert innlegg og så {skriv svar}}

Vet ikke om Steinar liker dette så godt:

Ja, jeg har mye vett.

Men jeg må også presisere at jeg faktisk kan tilbringe mye tid sammen alene med mine mannlige kompiser, fordi min mann er så trygg på at jeg på ingen måte har følelser for dem.

[Steinar40]

Hvordan skal man vise i praksis at man ikke er utro?

I min verden ville en bra start være at du ikke er utro i praksis hehe

[Steinar40]

Jeg tror ikke Steinar har fått erfare at han kan stole på ei jente enda, og at han har sett at vennskap mellom motsatt kjønn ofte er en fristelse. Han har bare ikke fått erfare at det motsatte er mulig. Jeg tror ikke han hadde vært like steil om han hadde hatt andre erfaringer. Jeg er ganske sikker på at han ville klare å godta at kjæresten har guttevenner når han fikk se at det ikke fantes seksuell tenning dem mellom, og at han også var en naturlig del av vennskapet. Jeg er ganske sikker på at han ville klare å bli trygg på en kjæreste om hun brukte litt tid på å skjønne opphavet til hans usikkerhet på dette området. Om hun viste forståelse for hans ståsted ville det kanskje også være lettere for ham å ha et åpnere sinn når det kom til å stole på henne og hennes kammerater og at han kunne se med egne øyne at det er mulig å ha vennr av motsatt kjønn uten at det er flørtende undertoner.

Jo, her i dette ligger faktisk mye av essensen i det hele for meg føler jeg

Dette hadde vært den rette veien fremover i en slik situasjon for meg.

Og om jeg er helt unik vet jeg ikke - men sannsynligvis ikke hehe

Altså trolig en bra strategi for damer med mannlige kompiser og ny kjæreste.

[Steinar40]

I sammen med den rette dama kunne jeg nok klart å akseptere hennes mannlige kompis(er) så lenge alt var åpent og ingenting annet enn rent platonisk vennskap.

Men det jeg fortsatt ikke kan begripe er hvordan kvinner og menn blir kompiser?

For meg er det totalt unaturlig. Jeg ser poenget med det og at det sikkert kan være fordeler med det, men uansett ......

[kristian82]

I sammen med den rette dama kunne jeg nok klart å akseptere hennes mannlige kompis(er) så lenge alt var åpent og ingenting annet enn rent platonisk vennskap.

Men det jeg fortsatt ikke kan begripe er hvordan kvinner og menn blir kompiser?For meg er det totalt unaturlig. Jeg ser poenget med det og at det sikkert kan være fordeler med det, men uansett ......

Men da er det jo DU som har et alvorlig problem da! De absolutt fleste - i alle fall som jeg kjenner - har jo venner av det motsatte kjønn. Er jo verdens mest naturlige ting. F.eks. 2 jenter som jeg har studert sammen med, og blitt gode kompiser med, skal jeg lissom kutte de ut om jeg får meg kjæreste? Fordi dama tror jeg bare kommer til å pule de? Eller nabojenta som jeg har vært venn og trene sammen med siden jeg var 13 år?

Høres ut som du har et utrolig rart forhold til kjønn og hvordan du forholder deg til det motsatte kjønn. :klø:

[Steinar40]

Men da er det jo DU som har et alvorlig problem da! De absolutt fleste - i alle fall som jeg kjenner - har jo venner av det motsatte kjønn. Er jo verdens mest naturlige ting. F.eks. 2 jenter som jeg har studert sammen med, og blitt gode kompiser med, skal jeg lissom kutte de ut om jeg får meg kjæreste? Fordi dama tror jeg bare kommer til å pule de? Eller nabojenta som jeg har vært venn og trene sammen med siden jeg var 13 år?

Høres ut som du har et utrolig rart forhold til kjønn og hvordan du forholder deg til det motsatte kjønn. :klø:

Treffer du på den rette dama så kan nok det fort skje skjønner du

Altså hvis du ikke sørger for at hun ser på dem som helt ufarlige og ingen trussel for henne.

Jeg tror dette med kompiser kan ha noe med alder å gjøre, men jeg syns bare ikke det er helt naturlig for meg å ha ei venninne. Har vel forsåvidt noe med mine behov å gjøre også.

[LilleBille]

Treffer du på den rette dama så kan nok det fort skje skjønner du

Altså hvis du ikke sørger for at hun ser på dem som helt ufarlige og ingen trussel for henne.

Jeg tror dette med kompiser kan ha noe med alder å gjøre, men jeg syns bare ikke det er helt naturlig for meg å ha ei venninne. Har vel forsåvidt noe med mine behov å gjøre også.

Tror ikke du kan skylde på alder heller - det blir for enkelt. Det er ikke bare helt unge folk som har svart i tråden og prøvd å få deg til å innse at det å ha venner av det motsatte kjønn er helt normalt - og ikke på noen måte behøver å være en trussel for forholdet.

Det har opplagt med dine behov å gjøre - du vil ha kontroll og eierskap over din partner og vil bestemme hva hun skal gjøre - og med hvem.

[Steinar40]

Tror ikke du kan skylde på alder heller - det blir for enkelt. Det er ikke bare helt unge folk som har svart i tråden og prøvd å få deg til å innse at det å ha venner av det motsatte kjønn er helt normalt - og ikke på noen måte behøver å være en trussel for forholdet.

Det har opplagt med dine behov å gjøre - du vil ha kontroll og eierskap over din partner og vil bestemme hva hun skal gjøre - og med hvem.

Du misforstår hva jeg mener med mine behov i innlegget du refererer.

Mine behov overfor dama mi er egentlig konkretisert i denne setningen som Sjokoladesaus skrev: "... gjøre alt jeg kan for at han skal være trygg på meg."

Når dama mi gjør det så er jeg faktisk fornøyd

Ellers innser jeg faktisk at det nå fortiden ikke er uvanlig at folk har kompiser/venner av det annet kjønn. Men for meg føles det altså ikke naturlig. Grunnen kan sikkert være at mitt behov på dette området ikke er å få ei venninne men en kjæreste. Fordelen er i hvert fall at jeg aldri havner i "vennefella"