Kvinne og mann - bare kompiser

[LilleBille]

Ja, jeg er enig med deg i det. Men det betyr allikevel ikke at du kan gjøre akkurat som du vil uten å ta noe hensyn til meg. Jeg vet ikke om du forstår dette?

Det vi prøver å si er at om vi er i et forhold med en vi elsker og respekterer så tar vi hensyn til hverandre. Det er ingen motsetning mellom å gjøre det man vil og det å ta hensyn til hverandre.

[LilleBille]

Tror du på dette selv eller?

Jeg tror - og jeg vet. Jeg klarer meg utmerket alene - det har jeg bevist gjennom mange år, og jeg kan ha det utrolig godt i et forhold - noe jeg også har hatt i mange år.

Men er er ikke sammen med en mann fordi jeg må - men fordi jeg vil.

[Steinar40]

Du blir veldig alene her, Steinar, men selv om jentene i denne tråden kan virke samstemte, er det et stort flertall av jentene i en annen tråd med beslektet tema som synes det er naturlig at en jente reagerer hvis kjæresten har mange jentevenner som han tilbringer tid med på tomansshånd, uten anstand: kjæresten har for mange venninner

Selv tror jeg ikke nødvendigvis leilighet gjør tyv, et samfunn der man ikke kan stole på hverandre faller lett i stå og bli forferdelig korrupt og tungrodd, men når man stoler på folk kan man bli tatt ved nesen. Og når det gjelder utroskap tror jeg dessverre statistikkene er så stygge at man bør tenke seg om og vurdere hvor viktig det egentlig er å kreve dette.

http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.6214916

Doktorgradstudenten Geneviève Beaulieu-Pelletier ved Université de Montréal's Department of Psychology har undersøkt sannsynligheten for at par er utro. Hennes sjokkerende tall viser at sannsynligheten for at kjæresten din er utro ligger mellom 40 og 76 prosent. (Kilde: Nrk, Schrödingers katt)

Slik jeg ser det er det mye mye verre om hun ligger med andre bak min rygg enn om hun ligger med andre med min velsignelse og jeg vet hva jeg har å forholde meg til.

Interessant, men i min verden er utroskap fullstendig utilgivelig.

Det ødelegger all tillit og alle følelser for alltid. Forholdet vil dø.

Og jeg kunne aldri gi min velsignelse til at dama mi ligger med andre.

Jeg vet at slikt forekommer selvfølgelig (noen menn ønsker det også) og det beviser bare for meg at folk kan være like forskjellige som natt og dag.

[Cuckold]

Cuckold, ikke gi Steinar blod på tann her.

Mener du virkelig at dersom en kvinne IKKE får lov til å ha kamerater så er det MINDRE sjanse for at hun er utro?

At det er mindre sjanse for at hun er utro om hun går på byen med en venninnegjeng, eller om hun drikker kaffe med en kamerat etter jobben?

Og mener du at ved å gi partneren så rigide regler at hun sitter hjemme hver kveld, med mindre det er med partneren da får hun lov til å gå ut, ikke drar noe sted uten partneren og må referere telefonsamtaler og sms'er til partneren, så vil dette være grunnlaget for et sunt forhold hvor man elsker hverandre? Mulig det siste vil forhindre utroskap, men hvem vil, med hånda på hjertet ønske å leve slik? Utenom Steinar?

Gjennom tidligere tråder har du også fortalt at du TENNER på at partner har hatt/har sex med andre menn. Tror neppe det er Steinars virkelighet.

Jeg har jo ikke noen tro på at man kan kontrollere hverandre i så stor grad. I et sunt forhold. Med mindre vi snakker om et BDSM-forhold der kontrollen er ønsket fra den kontrollertes side. Men selv i et slikt forhold ville det være i overkant ekstremt å nekte henne å være sammen med mannlige venner.

Vi ser jo at dette skjer i deler av andre kulturer, og det er absolutt ikke noe å trakte etter. Jeg tviler riktignok ikke på at det er færre kvinner som er utro i visse innvandrergrupper, men prisen er altfor høy til at man i det hele tatt kan vurdere dette. Så mitt råd til Steinar og andre norske menn er: Ta opp til ny vurdering hvor viktig det egentlig er med seskuell troskap.

[Steinar40]

Og mener du at ved å gi partneren så rigide regler at hun sitter hjemme hver kveld, med mindre det er med partneren da får hun lov til å gå ut, ikke drar noe sted uten partneren og må referere telefonsamtaler og sms'er til partneren, så vil dette være grunnlaget for et sunt forhold hvor man elsker hverandre? Mulig det siste vil forhindre utroskap, men hvem vil, med hånda på hjertet ønske å leve slik? Utenom Steinar?

Her overdriver du kraftig!

[Gjest KateW]

Her overdriver du kraftig!

Pøh!

[Steinar40]

Tror hun skal slite med det, gitt...

Det går jo an å heller se på det som en utfordring

[Gjest KateW]

Jeg har jo ikke noen tro på at man kan kontrollere hverandre i så stor grad. I et sunt forhold. Med mindre vi snakker om et BDSM-forhold der kontrollen er ønsket fra den kontrollertes side. Men selv i et slikt forhold ville det være i overkant ekstremt å nekte henne å være sammen med mannlige venner.

Vi ser jo at dette skjer i deler av andre kulturer, og det er absolutt ikke noe å trakte etter. Jeg tviler riktignok ikke på at det er færre kvinner som er utro i visse innvandrergrupper, men prisen er altfor høy til at man i det hele tatt kan vurdere dette. Så mitt råd til Steinar og andre norske menn er: Ta opp til ny vurdering hvor viktig det egentlig er med seskuell troskap.

Nettopp... Og at det finnes kvinner og menn som trives i forhold som du skisserer her tror jeg så gjerne.

Jeg personlig kan dog ikke tenke meg å være i et forhold hvor mannen ønsker at jeg skal ha sex med andre, men jeg vil på ingen måte fordømme eller skråblikke på folk som lever i slike forhold.

Jeg vet at mange av mine venninner syns mitt noe antikverte syn på mann og kvinneroller er rart, men de ser ikke skrått på meg av den grunn.

[Steinar40]

Det er ingen motsetning mellom å gjøre det man vil og det å ta hensyn til hverandre.

Det er ikke nødvendigvis tilfelle. Og naivt å tro.

[Steinar40]

Jeg tror - og jeg vet. Jeg klarer meg utmerket alene - det har jeg bevist gjennom mange år, og jeg kan ha det utrolig godt i et forhold - noe jeg også har hatt i mange år.

Men er er ikke sammen med en mann fordi jeg må - men fordi jeg vil.

Ja, fordi du ikke føler deg komplett ellers. Helt normalt det.

[LilleBille]

Ja, fordi du ikke føler deg komplett ellers. Helt normalt det.

Det har jeg aldri sagt.

Det er mange ting jeg gjør fordi jeg har lyst - men jeg lever like godt uten.

[Steinar40]

Jeg vet at mange av mine venninner syns mitt noe antikverte syn på mann og kvinneroller er rart, men de ser ikke skrått på meg av den grunn.

Sannheten er vel at vi lever i et sykt samfunn, og at de fleste er barn av sin tid.

[Steinar40]

Det har jeg aldri sagt.

Det er mange ting jeg gjør fordi jeg har lyst - men jeg lever like godt uten.

Jeg tror uansett at du ikke føler deg komplett uten en mann - hvis du skal være helt ærlig. Og sånn føler nok de fleste det, ettersom det er det normale for mennesket.

[Gjest kvinne62]

61 sider, puh... det tok sin tid å komme gjennom alt.

Først vil jeg si at jeg er stum av beundring for de av dere som har "stått hainn av" og forsøkt igjen og igjen å forklare Steinar40 hva kjærlighet egentlig handler om, for en tålmodighet dere har (KateW, LilleBille, Ella m.fl.).

Steinar40, er han 40 år eller er han født i 1940? Ut fra hans definisjon av kjærlighet så er nesten det siste å anta?! Og også ut fra hans syn om hva prioritering av barn kan føre til (bortskjemthet) og hva som er naturlig prioritering i et forhold, hvor barna kommer etter kjæresten. Samt hvilken trussel det utgjør for forholdet hvis man drister seg til å gjøre noe uten hverandre en gang i blant, som f.eks. å dra på en tur med gutta eller at hun (gud forby) skulle finne på å ta en weekendtur til Madrid med venner.

Det minner meg mistenkelig mye om det forholdet mine foreldre har hatt i nesten 50 år, hvor min mor ikke torde bryte ut pga. økonomien fordi hun ikke hadde egen inntekt og derfor valgte å bli. Tenk så trist det må være å vite at din ektefelle velger å leve med deg fordi hun ikke ser noe annet valg.

Jeg har valgt min mann i livet fordi jeg liker han, er glad i han og ikke kan tenke meg å leve uten han. Fordi han gir meg input og fordi vi er der for hverandre i gode og onde dager. Og fordi vi tilfører hverandre mye moro og mange gode tanker og holdninger. Økonomisk kan jeg klare meg selv, og jeg er en racer med hammeren og veldig flink til å lete opp håndtverkere som kan utføre det jeg selv ikke kan gjøre. På det praktiske området kan jeg klare meg uten mannen min men på det følelsesmessige området vil jeg ikke være han foruten.

Han liker ikke shoppingturer eller "sydenturer", jeg liker ikke fisketurer eller jakt, derfor gjør vi det hver for oss med de av våre venner som har felles interesser med oss. Likevel gjør vi mye sammen, og vi ser ikke på hver-for-oss turer som en trussel men som en inspirasjon som gir oss mer å snakke om i hverdagen.

[Gjest KateW]

Jeg tror uansett at du ikke føler deg komplett uten en mann - hvis du skal være helt ærlig. Og sånn føler nok de fleste det, ettersom det er det normale for mennesket.

Vet du, her er jeg helt uenig. Dersom man må ha et annet menneske for å være komplett, så er det noe som ikke fungerer.

Jeg unner ingen mann å være det som gjør meg komplett.

Når jeg er singel fyller jeg livet mitt med gode ting som gjør det rikt. Når jeg treffer en mann, så kan jeg tilby HAM å være del av et liv som er rikt og godt og fylt med gode ting, på samme måte som at jeg forventer at han har og kan tilby det samme.

[Gjest KateW]

Sannheten er vel at vi lever i et sykt samfunn, og at de fleste er barn av sin tid.

Hva har det med det jeg skrev å gjøre?

Forøvrig så har du ikke kommentert det jeg skriver om aldri å ha sagt...

[Ella_Grey]

Du må fortjene tillit fra et annet menneske. Du må (be)vise den først - i alt du sier og ikke minst med hele din oppførsel.

Så for å få din tillit, så må jeg vise meg verdig først. Hvordan skal jeg klare det, når du skal hindre meg å være i situasjoner der jeg har muligheten til å bevise at du kan stole på meg?

Ellers ser jeg ikke noe galt i at man er mer eller mindre avhengig av hverandre. Det gjør bare forholdet sterkere. For hva skal du med noen som du egentlig ikke trenger?

Hvorfor skulle jeg være sammen med noen fordi jeg trenger dem? Jeg vil være sammen med noen fordi det gjør meg glad, fordi at han og jeg har noe sammen, som jeg ikke har med andre. Jeg trenger ikke disse tingene, men det vil sikkert gjøre livet bedre.

[Steinar40]

Vet du, her er jeg helt uenig. Dersom man må ha et annet menneske for å være komplett, så er det noe som ikke fungerer.

Jeg unner ingen mann å være det som gjør meg komplett.

Når jeg er singel fyller jeg livet mitt med gode ting som gjør det rikt. Når jeg treffer en mann, så kan jeg tilby HAM å være del av et liv som er rikt og godt og fylt med gode ting, på samme måte som at jeg forventer at han har og kan tilby det samme.

Og hvorfor vil du da allikevel ha en mann - fordi du allerede føler deg helt komplett da eller?

[Steinar40]

DET HAR JEG HELLER ALDRI SAGT! ALDRI!!!!

Jeg har sagt ad infinitum at jeg tar hensyn til og elsker partneren min. At jeg elsker å tilbringe tid sammen med ham, at jeg stoler på ham og bare vil være god med ham.

Det eneste jeg har sagt er at han ikke kan bestemme at jeg ikke kan være sammen med venner jeg har hatt hele livet. Og at jeg ikke vil bestemme det samme over ham.

Finner ingen "feil" i det du skriver her

[Steinar40]

61 sider, puh... det tok sin tid å komme gjennom alt.

Først vil jeg si at jeg er stum av beundring for de av dere som har "stått hainn av" og forsøkt igjen og igjen å forklare Steinar40 hva kjærlighet egentlig handler om, for en tålmodighet dere har (KateW, LilleBille, Ella m.fl.).

Steinar40, er han 40 år eller er han født i 1940? Ut fra hans definisjon av kjærlighet så er nesten det siste å anta?! Og også ut fra hans syn om hva prioritering av barn kan føre til (bortskjemthet) og hva som er naturlig prioritering i et forhold, hvor barna kommer etter kjæresten. Samt hvilken trussel det utgjør for forholdet hvis man drister seg til å gjøre noe uten hverandre en gang i blant, som f.eks. å dra på en tur med gutta eller at hun (gud forby) skulle finne på å ta en weekendtur til Madrid med venner.

Det minner meg mistenkelig mye om det forholdet mine foreldre har hatt i nesten 50 år, hvor min mor ikke torde bryte ut pga. økonomien fordi hun ikke hadde egen inntekt og derfor valgte å bli. Tenk så trist det må være å vite at din ektefelle velger å leve med deg fordi hun ikke ser noe annet valg.

Jeg har valgt min mann i livet fordi jeg liker han, er glad i han og ikke kan tenke meg å leve uten han. Fordi han gir meg input og fordi vi er der for hverandre i gode og onde dager. Og fordi vi tilfører hverandre mye moro og mange gode tanker og holdninger. Økonomisk kan jeg klare meg selv, og jeg er en racer med hammeren og veldig flink til å lete opp håndtverkere som kan utføre det jeg selv ikke kan gjøre. På det praktiske området kan jeg klare meg uten mannen min men på det følelsesmessige området vil jeg ikke være han foruten.

Han liker ikke shoppingturer eller "sydenturer", jeg liker ikke fisketurer eller jakt, derfor gjør vi det hver for oss med de av våre venner som har felles interesser med oss. Likevel gjør vi mye sammen, og vi ser ikke på hver-for-oss turer som en trussel men som en inspirasjon som gir oss mer å snakke om i hverdagen.

Jeg er ikke født i 1940 og ei heller 40 år - men 40+ hehe

Det du skriver her er vel egentlig en bekreftelse nettopp på at du som kvinne ikke føler deg komplett uten en mann - og det er som sagt ingenting galt i det.

Derimot er det litt irriterende at du har misforstått hva jeg har ment med prioritering i et forhold. Barna kommer ikke etter kjæresten - alle har samme høye prioritet - barna, dama og mannen i forholdet. Krystallklart nå eller?

Og når det gjelder bortskjemthet har jeg skrevet at det ikke er fornuftig - for noen.

Endret 11. september 2009 av Steinar40