Kvinne og mann - bare kompiser

[Steinar40]

Feil, barnet skal alltid være på førsteplass. Men det betyr ikke at jeg ikke får priorietet. Jeg har kjæresteprioritet og førsteprioritet som kjæreste, selvsagt. Men barnet kommer alltid først.

Går man inn i et forhold til noen med barn, så må man forholde seg til nettopp dette.

Ja, jeg er klar over at veldig mange prioriterer barna først, men det er fortsatt like feil å gjøre det. Barna skal vokse opp og ut av redet og klare seg selv så fort som bare mulig.

[Gjest KateW]

Samme her.

Og jeg ser poengene tidligere i tråden, faktisk. Samtidig så er headningen her, kvinner og menn bare kompiser, basert på meg selv, mine erfaringer og holdninger så selvsagt.

Jeg trives generelt bedre med menn enn med kvinner også, med noen svært hederlige unntak.

[Gjest Gjest_fix_*]

Jeg nekter ingen noe som bare er rett og rimelig.

Hvis han prioriterer barnet foran deg, så prioriterer han feil. Du må ha høyest prioritet. Men det betyr ikke at barnet ikke skal få dekket sine behov.

Barna kommer alltid først uansett. Sånn er det bare.

[Gjest KateW]

Ja, jeg er klar over at veldig mange prioriterer barna først, men det er fortsatt like feil å gjøre det. Barna skal vokse opp og ut av redet og klare seg selv så fort som bare mulig.

Her burde du ha skrevet, hehe, men men, vettu eller hatt et av de forbanna smilefjesene dine, for det du sier her er faktisk barnevernetburdetahåndomalledamersomharbarnogvurdereråinngåforholdmeddegsykt!

[Lotta35]

Ja, jeg er klar over at veldig mange prioriterer barna først, men det er fortsatt like feil å gjøre det. Barna skal vokse opp og ut av redet og klare seg selv så fort som bare mulig.

Veldig tydelig at du ikke har barn (håper jeg inderlig)

Men dette er utenom temaet.

[Steinar40]

Nå klarer du å provosere stort. Ingen kommer aldri til å bli prioritert høyere en barna mine, aldri. Men det betyr ikke at en partner vil føle seg tilsidesatt.

Og hvis jeg hadde fått en kjæreste som nedprioriterte sine barn, ville jeg ikke hatt en slik mann, fordi da mangler man noe i mine øyne.

Er det noen som prater om nedprioritering av barna her?

Jeg skrev faktisk at barna skal få dekket sine (normale) behov.

Men det skal partneren også få.

[Steinar40]

Barna kommer alltid først uansett. Sånn er det bare.

Ja, og nettopp derfor blir det mange problemer i forholda rundt omkring også.

[Steinar40]

Veldig tydelig at du ikke har barn (håper jeg inderlig)

Men dette er utenom temaet.

Jeg forstår at du (og KateW) er damemennesker.

Men det er faktisk ikke bare barna dine som har behov her i livet.

Det har nemlig du og din (eventuelle) partner også.

[Lotta35]

Er det noen som prater om nedprioritering av barna her?

Jeg skrev faktisk at barna skal få dekket sine (normale) behov.

Men det skal partneren også få.

Å ikke ha barna som 1 prioritert er å nedprioritere. Og barn skal få dekket mer en normale behov, de skal overdynges med kjærlighet. Men dette betyr ikke at en partner/kjæreste ikke skal få det samme, det er rom for begge deler.

Ja, og nettopp derfor blir det mange problemer i forholda rundt omkring også.

Og du har vært i triste forhold, stakkar deg som har fått et så forvridd syn på kvinner. Mange av oss er faktisk ganske ok.

[Cata]

Ja, jeg er klar over at veldig mange prioriterer barna først, men det er fortsatt like feil å gjøre det. Barna skal vokse opp og ut av redet og klare seg selv så fort som bare mulig.

Der er jeg faktisk enig med deg. Jeg mener selvsagt ikke at partner alltid skal gå foran barna, men barna skal heller ikke alltid gå foran partneren. Det er noe som bør være situasjonsbetinget, og (forhåpentlig) aldersrelatert. Nå har jeg aldri vært i forhold til noen med små barn, men selv om jeg ville regnet det som rimelig at 5-åringens behov gikk foran mine/våre 99% av tida, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke ville innrømmet 20-åringen samme prosentandel.

[Gjest Gjest_fix_*]

Ja, og nettopp derfor blir det mange problemer i forholda rundt omkring også.

Joda, sant det forsovet.

Men jeg ser ikke på det at barna blir førsteprioritet som et stort problem i teorien.

Barna kommer først fordi de betyr så mye for de som har dem, men jeg tror ikke det trenger å bety at din kjære elsker deg noe mindre. Man blir ikke akkurat sidestillt med barna. Kjærlighet til barna er litt annerledes enn kjærligheten ellers.

Dog du har jo et poeng at mange ikke tenker lenger enn sin egen nesetipp da. Og at det kan skape mange problemer i forhold.

Er man bevisst på det, tror jeg ikke det trenger å utgjøre et problem.

[Steinar40]

Å ikke ha barna som 1 prioritert er å nedprioritere. Og barn skal få dekket mer en normale behov, de skal overdynges med kjærlighet. Men dette betyr ikke at en partner/kjæreste ikke skal få det samme, det er rom for begge deler.

Og du har vært i triste forhold, stakkar deg som har fått et så forvridd syn på kvinner. Mange av oss er faktisk ganske ok.

Jeg kan ikke se at vi er uenige her.

Barn skal overdynges med kjærlighet, ja - men de skal ikke skjemmes bort. Og der går det en fin grense.

De skal læres opp til å kunne stå på egne ben - så snart som overhode mulig.

Og jeg har heller aldri trodd noe annet enn at mange kvinner er ganske ok - som du sier det

Endret 8. september 2009 av Steinar40

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke se at vi er uenige her.

Barn skal overdynges med kjærlighet, ja - men de skal ikke skjemmes bort. Og der går det en fin grense.

De skal læres opp til å kunne stå på egne ben - så snart som overhode mulig.

Og jeg har heller aldri trodd noe annet enn at mange kvinner er ganske ok - som du sier det

ÆÆ!! *kaster en vase i veggen*

[Steinar40]

ÆÆ!! *kaster en vase i veggen*

Jeg antar da at du skjemmer bort dine barn eller?

Aldri fornuftig! Ikke for barnet, ikke for deg og ikke for andre folk de kommer borti.

[Gjest Gjest]

Man bør ikke tenke på å få barn før man vet at forholdet tåler å bli nedprioritert i perioder uten at en av partene får spader.

[Gjest Gjest]

Jeg antar da at du skjemmer bort dine barn eller?

Aldri fornuftig! Ikke for barnet, ikke for deg og ikke for andre folk de kommer borti.

Jeg har ikke barn.

Jeg reagerer på det du skriver. Lærte du noe om spalta personlighet på psykologikurset, Steinar?

[Gjest Gjest_Guri_*]

Jeg har ikke barn.

Jeg reagerer på det du skriver. Lærte du noe om spalta personlighet på psykologikurset, Steinar?

Jeg tror ikke dét er så bra for barnet heller

[Steinar40]

Jeg har ikke barn.

Jeg reagerer på det du skriver. Lærte du noe om spalta personlighet på psykologikurset, Steinar?

Ja, men det gjorde ikke du forstår jeg

[Steinar40]

Man bør ikke tenke på å få barn før man vet at forholdet tåler å bli nedprioritert i perioder uten at en av partene får spader.

Ja, men det vet man aldri før etterpå.

[LilleBille]

Jeg nekter ingen noe som bare er rett og rimelig.

Hvis han prioriterer barnet foran deg, så prioriterer han feil. Du må ha høyest prioritet. Men det betyr ikke at barnet ikke skal få dekket sine behov.

SITER(Steinar40 @ 08.09.2009 (15:54) )

Ja, jeg er klar over at veldig mange prioriterer barna først, men det er fortsatt like feil å gjøre det. Barna skal vokse opp og ut av redet og klare seg selv så fort som bare mulig.

Barna mine vill alltid ha høyest prioritet - og det er ikke feil. Men det ville selvfølgelig være plass til en partner også.

Men måtte jeg tatt et valg mellom barn og mann - ville mannen tape - helt klart.

Jeg ville heller aldri sett på en mann som nedprioriterte barna sine - for min del - som attraktiv. For meg sier han behandling av egne barn noe om ham som mann.