Kvinne og mann - bare kompiser

[Gjest gjestdeluxe]

gjestdeluxe = sidekick

Det er ikke meningen å tråkke på noen...

Jeg synes bare at det Steinar sier om å ha litt oversikt over hva partneren gjør, og at for eksempel mannen ikke har masse jentevenner ("venninner"); det ville ikke jeg ha likt...

Jeg er ikke så moderne selv, at jeg synes det er helt ok med masse mannlige kamerater, om jeg var sammen med en i forhold.

I og med at omtrent ingen er enige med Steinar i akkurat det, tenkte jeg bare å melde fra om jeg var enig.

[stjernekyss]

Neida, det er ikke det at du tråkker på noen. Er bare det at hvert eneste innlegg jeg har sett av deg her har vært av typen "enig med deg steinar". Personlig skjønte jeg at du var enig første gangen, og når du har behov for å stikke deg frem såpass mye for å fortelle at du er enig, får jeg en følelse av deg som steinars sidekick.

Ellers tenker jeg vel at det er litt pussig at dere med disse oldningsholdningene, som henger på singelforumet og gir klart uttrykk for at dere ønsker dere kjæreste både titt og ofte, ikke ser litt innover i dere selv. Det er kanskje noe ved dere som til stadighet støter vekk potensielle kjærester?

[Steinar40]

Det er kanskje noe ved dere som til stadighet støter vekk potensielle kjærester?

Hva med deg selv da - er du og din innstilling en magnet på mannfolk eller?

[Gjest gjestdeluxe]

Neida, det er ikke det at du tråkker på noen. Er bare det at hvert eneste innlegg jeg har sett av deg her har vært av typen "enig med deg steinar". Personlig skjønte jeg at du var enig første gangen, og når du har behov for å stikke deg frem såpass mye for å fortelle at du er enig, får jeg en følelse av deg som steinars sidekick.

Ellers tenker jeg vel at det er litt pussig at dere med disse oldningsholdningene, som henger på singelforumet og gir klart uttrykk for at dere ønsker dere kjæreste både titt og ofte, ikke ser litt innover i dere selv. Det er kanskje noe ved dere som til stadighet støter vekk potensielle kjærester?

Jeg synes ikke det gjør noe å si i fra om at jeg er enig i flere ting, eventuelt flere ganger.

Jeg kjenner flere jenter på 18-25 år som heller ikke liker at kjæresten deres har "venninner"/jentevenner, spesielt ikke for mange, og spesielt ikke ex'er.

En behøver ikke være oldis på 35 for å mene det...og det å støte folk vekk fra seg er har ikke noe med slike holdninger å gjøre, da blander du kortene, synes jeg.

Ellers lykkes du selv bra på dette området?

[Steinar40]

Det som jo egentlig er det av interesse her, det er at noen av dere her er totalt uenig i det jeg skriver. Og de har da en personlighet som ikke passer i sammen med min selvfølgelig.

De som derimot i hovedsak er enige, har da altså en personlighet som passer betydelig bedre med min

Dette er jo et av de største problemene å finne til et forhold - noen som passer sammen på denne måten.

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker altså IKKE å måtte bestemme over, sette grenser eller kontrollere dama.

Å "måtte" bestemme over? Så dersom dama di har en kompis eller fem hun treffer i ny og ne, så føler du at du må komme på banen og bestemme?

Spøk og spøk du fru Blom! Jeg tror nok at du ønsker å ha mer kontroll over din partner enn du helt liker å innrømme her. Og det er ingenting unormalt i det. Kjærlighet er sterke følelser - inklusive sjalusi.

Og det å tro at begge kan ha frihet til å gjøre akkurat det man vil - det er naivt.

Det dreier seg om å tilpasse seg til/etter hverandre og vise hensyn og omtanke.

Ikke fly rundt å gjøre akkurat som man vil! Da varer forholdet i 5 minutter.

Jeg flyr rundt og gjør akkurat som jeg vil, når jeg er i et forhold. Det inkluderer selvfølgelig ikke utroskap. Når jeg er i et forhold, er jeg i et forhold. Det setter forøvring ingen begrensninger og legger ingen føringer på hvilke venner jeg kan ha. I mitt forhold har vi felles venner, men også noen venner )av begge kjønn) som i hovedsak er mine, men som han kjenner/vet om, og vice versa.

Premisset ditt ser ut til å være at "fly rundt og gjøre som man vil" betyr å være utro? Med andre ord: Kvinner flest har et ønske om å være utro, og det er kun mannens kontroll som hindrer henne i å være det?

Sykt.

Hvis du får en kjæreste med samme personlighet som deg, som du kaller det, tror jeg at dere vil komme til å sitte innelåst og til slutt kjede hverandre til døde. Dere kommer til å få minimalt med input fra andre mennesker og bli et sånn enstøing-par som alle synes er litt snåle. Fordi dere er så redde for at den andre, dersom han/hun har omgang med mennesker av motsatt kjønn, skal komme til å være utro. Høres ikke ut som noe godt fundament for et sunt forhold, spør du meg.

[Steinar40]

Å "måtte" bestemme over? Så dersom dama di har en kompis eller fem hun treffer i ny og ne, så føler du at du må komme på banen og bestemme?

Jeg flyr rundt og gjør akkurat som jeg vil, når jeg er i et forhold. Det inkluderer selvfølgelig ikke utroskap. Når jeg er i et forhold, er jeg i et forhold. Det setter forøvring ingen begrensninger og legger ingen føringer på hvilke venner jeg kan ha. I mitt forhold har vi felles venner, men også noen venner )av begge kjønn) som i hovedsak er mine, men som han kjenner/vet om, og vice versa.

Premisset ditt ser ut til å være at "fly rundt og gjøre som man vil" betyr å være utro? Med andre ord: Kvinner flest har et ønske om å være utro, og det er kun mannens kontroll som hindrer henne i å være det?

Sykt.

Hvis du får en kjæreste med samme personlighet som deg, som du kaller det, tror jeg at dere vil komme til å sitte innelåst og til slutt kjede hverandre til døde. Dere kommer til å få minimalt med input fra andre mennesker og bli et sånn enstøing-par som alle synes er litt snåle. Fordi dere er så redde for at den andre, dersom han/hun har omgang med mennesker av motsatt kjønn, skal komme til å være utro. Høres ikke ut som noe godt fundament for et sunt forhold, spør du meg.

Ja, det er mange forskjellige syn her gitt hehe

Og synet på et forhold er selvfølgelig sterkt farget av alder.

En person i 20-årene vil se rimelig forskjellig på det sammenliknet med en på 40+ etc.

En 20-åring vil ofte ha helt andre behov enn en 40-åring.

Det er vi nok nødt til å ta hensyn til her

Og derfor passer ikke en 20-åring i forhold med en 40-åring heller.

Glem aldri det

[Gjest Gjest]

Ja, det er mange forskjellige syn her gitt hehe

Og synet på et forhold er selvfølgelig sterkt farget av alder.

En person i 20-årene vil se rimelig forskjellig på det sammenliknet med en på 40+ etc.

En 20-åring vil ofte ha helt andre behov enn en 40-åring.

Det er vi nok nødt til å ta hensyn til her

Og derfor passer ikke en 20-åring i forhold med en 40-åring heller.

Glem aldri det

Jeg er 40, altså like gammel som deg. Samme gjest som over.

Synes det er forskrekkelig at du nærmest ser som din "plikt" å bestemme over, kontrollere og sette grenser dersom dama di ønsker å ha venner av begge kjønn.

[Steinar40]

Jeg er 40, altså like gammel som deg. Samme gjest som over.

Synes det er forskrekkelig at du nærmest ser som din "plikt" å bestemme over, kontrollere og sette grenser dersom dama di ønsker å ha venner av begge kjønn.

Nå er ikke jeg 40 - som deg hehe

Som sagt, kontroll betyr å ha innsyn i damas liv. Noe som burde være helt normalt.

Og bare en idiot ville la være å sette grenser hvis oppførselen er en trussel for forholdet.

[Gjest Gjest]

Nå er ikke jeg 40 - som deg hehe

Som sagt, kontroll betyr å ha innsyn i damas liv. Noe som burde være helt normalt.

Og bare en idiot ville la være å sette grenser hvis oppførselen er en trussel for forholdet.

Vel, som Steinar40 tar jeg for gitt at det er nettopp det du er, 40. Du brukte 40 som motsetning til 20, dermed er det jo ganske opplagt at det er der du er selv, altså 40.

Hvis du med kontroll ikke mener kontroll, bør du slutte å bruke det ordet. Det er ikke "normalt" å si at man trenger å "kontrollere damas liv".

Jeg synes du setter ting på hodet når du sier at "bare en idiot ville la være å sette grenser hvis oppførselen er en trussel for forholdet."

Hvis oppførselen er en trussel for forholdet, er det kanskje på tide å avslutte det. Og hvis du med "trussel for forholdet" mener en kvinne som har mannlige venner når hun er i et forhold, da har du holdninger som heldigvis ikke mange andre voksne menn har.

[Steinar40]

Vel, som Steinar40 tar jeg for gitt at det er nettopp det du er, 40. Du brukte 40 som motsetning til 20, dermed er det jo ganske opplagt at det er der du er selv, altså 40.

Hvis du med kontroll ikke mener kontroll, bør du slutte å bruke det ordet. Det er ikke "normalt" å si at man trenger å "kontrollere damas liv".

Jeg synes du setter ting på hodet når du sier at "bare en idiot ville la være å sette grenser hvis oppførselen er en trussel for forholdet."

Hvis oppførselen er en trussel for forholdet, er det kanskje på tide å avslutte det. Og hvis du med "trussel for forholdet" mener en kvinne som har mannlige venner når hun er i et forhold, da har du holdninger som heldigvis ikke mange andre voksne menn har.

Tja, avslutte forholdet er vel ikke nødvendigvis det første man gjør eller?

Da er det bedre å heller prate om problemene og finne en løsning som fungerer - mener nå jeg da men.

[Gjest Gjest]

Tja, avslutte forholdet er vel ikke nødvendigvis det første man gjør eller?

Da er det bedre å heller prate om problemene og finne en løsning som fungerer - mener nå jeg da men.

Du bare glir unna, du. Nei, det er kanskje ikke det første man gjør. Selvfølgelig jobber man med problemer som måtte dukke opp i et forhold. Ikke gjør det til at det er noe du er alene om å mene. Det var uansett ikke poenget mitt, skjønte du ikke poenget? Greia er at du framstår som en mann som ikke vil tillate dama di å ha mannlige venner. Du framstår som en som har problemer med tillit. Du framstår som gammeldags. Jeg tror det straffer seg, dersom du skulle bli forelsket i en dame. Jeg tror at du vil skremme bort damer med de holdningene. Og det er jo synd for deg?

[Steinar40]

Du bare glir unna, du. Nei, det er kanskje ikke det første man gjør. Selvfølgelig jobber man med problemer som måtte dukke opp i et forhold. Ikke gjør det til at det er noe du er alene om å mene. Det var uansett ikke poenget mitt, skjønte du ikke poenget? Greia er at du framstår som en mann som ikke vil tillate dama di å ha mannlige venner. Du framstår som en som har problemer med tillit. Du framstår som gammeldags. Jeg tror det straffer seg, dersom du skulle bli forelsket i en dame. Jeg tror at du vil skremme bort damer med de holdningene. Og det er jo synd for deg?

Jeg har ikke blind tillit til noen, nei. Det er teit.

Ellers trenger jeg bare ei dame egentlig - den rette.

Tror nok noen damer liker en mann med egne meninger og ben i nesa også jeg da men

[Ella_Grey]

Men hvis dama ikke skulle vise sunt folkevett, og begynte å reke fritt rundt med mannlige kompiser etc. - DA ville jeg måtte sette ned foten for å beskytte meg og forholdet. Hva er så veldig galt med det?

Ok, hør på meg nå. Når du er i et forhold, så er det forhåpentligvis i et forhold der begge parter er like mye verdt. To stykker som er jevnbyrdige i forholdet.

Det du sier her er at du egentlig er sjefen, men du lar henne få gjøre det hun har lyst til. Helt til hun tråkker over grensen. Da må du - som sjefen - si i fra. Da er det du som bestemmer hva som er greit, og du som må ta tak i situasjonen og håndtere den, slik at ting blir som du vil. Det blir som med en hund eller et barn. Det er en part som vet best, og en som må holdes i bånd.

Det er faktisk et nedlatende kvinnesyn.

Du stoler ikke på at en kvinne er istand til å ta de rette valgene. Så da må du passe på, sette ned foten og ha innsyn i hvem hun møter og hvor. Den ene parten kan ikke sette grenser, det er noe som må settes sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke blind tillit til noen, nei. Det er teit.

Ellers trenger jeg bare ei dame egentlig - den rette.

Tror nok noen damer liker en mann med egne meninger og ben i nesa også jeg da men

Enten har man tillit, eller man har det ikke.

Du trenger bare ei dame, sier du. Vel, jeg vil selvfølgelig anbefale deg bare ei dame som partner, men jeg ville foreslått for deg at du prøvde å være venn med damer, også. Kanskje du lærer litt mer om det annet kjønn.

Det siste du sier der, er irrelevant sprøyt. Egne meninger og ben i nesa er ikke det samme som å føle behov for og rett til å kontrollere sin kjæreste. Min mann har i høyeste grad egne meninger og bein i nesa, men han føler ikke behov for å kontrollere og sette grenser for meg. Det gjør ikke jeg for ham, heller. Skulle bare mangle.

[Steinar40]

Ok, hør på meg nå. Når du er i et forhold, så er det forhåpentligvis i et forhold der begge parter er like mye verdt. To stykker som er jevnbyrdige i forholdet.

Det du sier her er at du egentlig er sjefen, men du lar henne få gjøre det hun har lyst til. Helt til hun tråkker over grensen. Da må du - som sjefen - si i fra. Da er det du som bestemmer hva som er greit, og du som må ta tak i situasjonen og håndtere den, slik at ting blir som du vil. Det blir som med en hund eller et barn. Det er en part som vet best, og en som må holdes i bånd.

Det er faktisk et nedlatende kvinnesyn.

Du stoler ikke på at en kvinne er istand til å ta de rette valgene. Så da må du passe på, sette ned foten og ha innsyn i hvem hun møter og hvor. Den ene parten kan ikke sette grenser, det er noe som må settes sammen.

Det er vel kanskje mye i det du skriver her forsåvidt, men det er egentlig mer at jeg stoler på min egen vurdering, enn et nedlatende kvinnesyn. Jeg ønsker bare at det ikke skal bli noen risiko for alvorlige problemer i forholdet - for noen.

Men selvfølgelig er god kommunikasjon nøkkelen til å slippe slike problemer

[Gjest Gjest]

Det er vel kanskje mye i det du skriver her forsåvidt, men det er egentlig mer at jeg stoler på min egen vurdering, enn et nedlatende kvinnesyn. Jeg ønsker bare at det ikke skal bli noen risiko for alvorlige problemer i forholdet - for noen.

Men selvfølgelig er god kommunikasjon nøkkelen til å slippe slike problemer

Hva mener du med "stoler på min egen vurdering"?

[LilleBille]

Det er vel kanskje mye i det du skriver her forsåvidt, men det er egentlig mer at jeg stoler på min egen vurdering, enn et nedlatende kvinnesyn. Jeg ønsker bare at det ikke skal bli noen risiko for alvorlige problemer i forholdet - for noen.

Men selvfølgelig er god kommunikasjon nøkkelen til å slippe slike problemer

Det er vel sånn at din egen vurdering faktisk er et nedlatende kvinnesyn.

Du vurderer det sånn at du skal kontrollere og bestemme. Ikke at dere er to likeverdige som ønsker det samme og blir enige om hvordan dere ønsker å ha det.

[Steinar40]

Enten har man tillit, eller man har det ikke.

Du trenger bare ei dame, sier du. Vel, jeg vil selvfølgelig anbefale deg bare ei dame som partner, men jeg ville foreslått for deg at du prøvde å være venn med damer, også. Kanskje du lærer litt mer om det annet kjønn.

Det siste du sier der, er irrelevant sprøyt. Egne meninger og ben i nesa er ikke det samme som å føle behov for og rett til å kontrollere sin kjæreste. Min mann har i høyeste grad egne meninger og bein i nesa, men han føler ikke behov for å kontrollere og sette grenser for meg. Det gjør ikke jeg for ham, heller. Skulle bare mangle.

Kan være at jeg har sterkere meninger enn vanlig hehe På den annen side så tilpasser man seg hverandre også. Noe dere sikkert har gjort vil jeg tro.

[Gjest Gjest]

Kan være at jeg har sterkere meninger enn vanlig hehe På den annen side så tilpasser man seg hverandre også. Noe dere sikkert har gjort vil jeg tro.

Det har du nok, ja. I retning av at menn-bør-kontrollere-kvinner.

Klart vi har tilpasset oss hverandre, men det er en ganske annen diskusjon. Å tilpasse seg hverandre handler om helt andre ting enn å kontrollere hvem den andre treffer. Kun hvis den ene har et sterkt kontrollbehov, problemer med tillit og en idé om at "jeg er alt min kvinne trenger", blir slike ting et tema. Og blir slike ting et tema, er forholdet som oftest ikke liv laga.