I hvilken alder er det vanlig å slå seg til ro i dagens samfunn?

[Gjest Gjest]

Ja, tittelen sier vel alt...

20 år. 25 år. 30 år. Når er tidlig og når er sent?

Jeg er redd toget er i ferd med å gå fra meg, for det blir jo ikke akkurat lettere å finne seg noen med årene. Samtidig føler jeg meg ikke klar for å begynne på "voksenlivet" riktig ennå.

I hvilken alder mener du man bør begynne jakten etter et langvarig forhold?

[Steinar40]

Ja, tittelen sier vel alt...

20 år. 25 år. 30 år. Når er tidlig og når er sent?

Jeg er redd toget er i ferd med å gå fra meg, for det blir jo ikke akkurat lettere å finne seg noen med årene. Samtidig føler jeg meg ikke klar for å begynne på "voksenlivet" riktig ennå.

I hvilken alder mener du man bør begynne jakten etter et langvarig forhold?

Spørsmålet er vel kanskje heller om det overhode er vanlig å slå seg til ro i dagens samfunn? hehe

Men å starte et langvarig forhold (det første) som 20 åring er tidlig og som 35+ åring er det sent.

Det "normale" i dagens samfunn er vel (minst) 2 runder av "langvarige" forhold.

Først et med barn, og når barna skal ut av redet, så er det klart for neste runde - og da som regel uten barn.

Så kommer selvfølgelig alle de tidligere samlivsbruddene og kompliserer bildet ytterligere hehe

Alle disse serie-forholdene er ikke naturlig for mennesket, så helt sunt er det nok ikke ....

Endret 30. august 2009 av Steinar40

[Gjest Gjest]

Jeg mener man ikke bør jakte. Treffer man den som er den rette vet man det, og da er det greit å slå seg til ro som du sier, uansett alder. Man blir jo ikke automatisk et "gammelt ektepar" fordi om en slår seg til ro i et parforhold.

[Gjest Gjest]

For de aller fleste er det jo ikke en bevisst jakt. Det bare skjer. For enkelte tidligere enn for andre.

Men det blir feil å blande sammen det å "slå seg til ro" og det å være i et seriøst forhold. Jeg traff min nåværende mann som 20 åring, noe som er veldig tidlig. Men etablert tok det lang tid før vi var. Vi gikk ut hver for oss, hadde hvert vårt utenlandsopphold med studier, bodde sammen litt, tok jobb i hver vår by en periode, kjøpte til slutt leilighet sammen (25 år), fortsatte å gå ut en del hver for oss og være opptatt med hver vår jobb, giftet oss (27 år), fikk barn (29 år) og kjøpte enebolig (29 år). Det var først da jeg 29 år gammel satt i egen stue med ring på fingeren og baby på fanget det gikk opp for meg at jeg hadde etablert meg og blitt voksen....

[Gjest gjestdeluxe]

20 år. 25 år. 30 år. Når er tidlig og når er sent?

Jeg er redd toget er i ferd med å gå fra meg, for det blir jo ikke akkurat lettere å finne seg noen med årene. Samtidig føler jeg meg ikke klar for å begynne på "voksenlivet" riktig ennå.

I hvilken alder mener du man bør begynne jakten etter et langvarig forhold?

For min del synes jeg 35 år er akkurat passe for en kvinne å etablere seg med mann og barn.

Jeg liker at folk er voksne og har tenkt gjennom valgene de tar.

[Gjest xx]

Jeg vet jammen ikke hva som er normalt. Men jeg ville ikke tenkt på det som å begynne jakten på noe, jeg ville bare levd og ventet på at han skulle dukke opp Naivt? Hehe. Jaja, er litt romantisk av meg. Og slettes ikke desperat, så jeg driver ikke og snur hver stein eller satser alt på hester med dårlige odds.

Sånn statistisk sett vil jeg tippe det er enorme forskjeller fra bygd til by og sosioøkonomisk status osv. Skal jeg dømme ut fra facebooklista mi så er det de som sluttet tidlig på skole og aldri flyttet fra hjembyen som har mann og et par barn innen de er 25, imens de som har reist ut i verden og studert er ikke like etablerte.

Jeg mener forøvrig at litt serieforhold er bare sunt og at det er vanskeligere å vite hva man vil ha jo yngre og mer uerfaren man er. Og ergo lettere å finne Han når man er gammel og erfaren. Faktisk kunne jeg godt tenkt meg og være gjennom noen gode forhold og en hel del kortlivede men morsomme før jeg finner mannen jeg skal bli pensjonist med i en alder av tja.. 40? Jeg ønsker ikke barn så det er ikke et issue for meg.

Men uansett hvilke råd du får her om alder så kan du vel ikke akkurat sette et kryss i kalenderen og si at DA skal jeg finne meg en ektemann? Greit at det har litt med innstilling og "jobbing" å gjøre, men det har da mest med om man møter en man kunne tenke seg å være sammen med.

[Gjest Cynthia]

Ja, tittelen sier vel alt...

20 år. 25 år. 30 år. Når er tidlig og når er sent?

Jeg er redd toget er i ferd med å gå fra meg, for det blir jo ikke akkurat lettere å finne seg noen med årene. Samtidig føler jeg meg ikke klar for å begynne på "voksenlivet" riktig ennå.

I hvilken alder mener du man bør begynne jakten etter et langvarig forhold?

Jeg vil si i 25+-alderen. Ser at mange av mine venner går fra kjærestene som de har hatt siden vgs og tidlig studietid. Selv er jeg 21, og klar for å innlede noe seriøst.

[Gjest Ingeniøren]

Førstegangsfødende er i snitt 28 år, bruden er i snitt 30 år. Det gir jo en pekepinn på når folk etablerer seg, men her er det store variasjoner begge veier. Dog setter jo biologien en grense for øvre alder før man får barn.

Når det gjelder dette med å "starte jakten" så er jeg tildels enig, men man må jo også ta en titt på livet sitt. Jobber du 50 timer i uka og bare treffer den samme vennegjengen som etter 20 år aldri har ført til noe kjæresteforhold så vil nå jeg anbefale å justere litt.

[Gjest gjestdeluxe]

Men uansett hvilke råd du får her om alder så kan du vel ikke akkurat sette et kryss i kalenderen og si at DA skal jeg finne meg en ektemann?

Jo, det gjør jeg. Når jeg har bestemt at jeg er klar, så går jeg bare ut og henter en.

[Steinar40]

Jo, det gjør jeg. Når jeg har bestemt at jeg er klar, så går jeg bare ut og henter en.

Ja, det høres jo ut som ekte kjærlighet!

[Gjest gjestdeluxe]

Ja, det høres jo ut som ekte kjærlighet!

Ja, det gjør det.

[Steinar40]

Ja, det gjør det.

Nei, det gjør ikke det.

[Gjest KateW]

Nei, det gjør ikke det.

Hva er forskjellen på det og kravspesifikasjonslistene du driver med?

[Anglofil]

Det er noe som bør skje når en selv føler det er riktig. Og ønsker man det ikke, så spiller det vel liten rolle hva samfunnet egentlig mener? For min egen del skjedde det rett før jeg fylte 22, men det var egentlig veldig tilfeldig, det var ikke planlagt, samtidig så angrer jeg heller ikke på det.

Mvh Yvonne

[MissStiles]

Helt enig, Yvonne. Det bør skje når man føler at man har funnet den rette personen. Jeg har venner som gifta seg/fikk barn i en alder av 20år eller 30år. Men jeg er 27år og leter fortsatt etter den rette. Føler ikke akkurat at jeg har dårlig tid. Selvom jeg ser at flere og flere venner har etablert seg og familien spør hver gang jeg ser dem om jeg har fått meg kjæreste. Jaja..

[Steinar40]

Hva er forskjellen på det og kravspesifikasjonslistene du driver med?

Ser dette romantisk ut i dine øyne?

"Når jeg har bestemt at jeg er klar, så går jeg bare ut og henter en." Sitat fra gjestdeluxe.

Lista mi er bare så det ikke skal bli totalt skivebom - for noen - forhåpentligvis

[Gjest KateW]

Jeg syns det er akkurat like LITE romantisk å gå ut og hente en, som å være så firkanta at man ikke kan ha en partner som ikke fyller forhåndsbestemte krav, spesifisert i ei liste.

[Steinar40]

Jeg syns det er akkurat like LITE romantisk å gå ut og hente en, som å være så firkanta at man ikke kan ha en partner som ikke fyller forhåndsbestemte krav, spesifisert i ei liste.

Det er alltid et visst rom for å tilpasse seg til virkeligheten

[Damiana]

Det er vel bedre å finne riktig person, enn å ha hastverk med når man bør slå seg til ro

Har man funnet riktig person for seg, så blir det ofte en naturlig del av forholdet, at man slår seg mer til ro.

[Gjest gjestdeluxe]

Ser dette romantisk ut i dine øyne?

"Når jeg har bestemt at jeg er klar, så går jeg bare ut og henter en." Sitat fra gjestdeluxe.

Lista mi er bare så det ikke skal bli totalt skivebom - for noen - forhåpentligvis

Jo, men du, jeg har jo min "indre liste" jeg også...selvsagt har jeg en formening om hva jeg liker, behøver og kan trives bra med.

Så når jeg sier at jeg bare går ut og henter en, er det selvsagt spissformulert, med et lite snev av sannhet. Henter jo i henhold til helhetlige verdikriterier o gogså utseendet er en liten del av helheten.

Når man føler seg klar og hører på sin intuisjon så skjer det ting.