min kjære venninne

[Gjest me]

vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men følte for å skrive ned noen tanker.

jeg har aldri i mitt liv opplevd og kjenne eller være i nærhet av noen som har vært rusmissbruker, og har fått den samme holdningen som de fleste av at de er "blåst i hodet", "uansvarlige teite folk som ikke er noe lissom" pga de valgene de har tatt, ihvertfall der hvor jeg er oppvokst.

så at jeg skulle få en bestevenninne som er rusmisbruker hadde jeg aldri trodd den gang da.

for hun er så mye mere enn det...hun har lært meg så mye!

hun er rett og slett en fantastisk person!

men hun har tatt gale valg fra veldig ung alder av, og rus har vært en del av livet hennes siden hun var 12-13 år gammel.

i en vanskelig barndom så var vell det trøsten hennes, og fulgte i sin storebrors fotspor desverre.

hun har hatt perioder der hun har vært nykter, bla da hun gikk gravid med sin nå 2 år gamle sønn.

hun sprakk igjen i juni og var rask med og si det til barnevernet o.l. og ga fra seg gutten sin, som nå bor hos sine besteforeldre (far og mor av faren til barnet).

hun ba også om hjelp fra en mann hun har hatt kontakt med i mange år, fra første gang hun var på avrusning. og fikk plass ganske raskt på en avrusningsklinikk heldigvis, så hun dro i går og er der nå!

jeg synes hennes livshistorie er så trist, hun har opplevd MYE vondt i sitt liv i forhold til oppvekst og livet som rusmissbruker.

til tross for dette så er hun en oppegående jente, med masse selvinsikt og et hjerte av gull.

hun har veldig medfølelse for folk og forstår folk veldig godt, og hun gir og gir av seg selv.

hun vil at folk skal føle seg vell med hun og prøver og hjelpe de som åpner seg for hun, og mange gjør nettop det hos hun!

mange gutter har forelsket seg i hun fordi hun er veldig lett og prate med og bryr seg alltid!

hun er også den som sier i fra om det skulle være noe i lufta, hun sier ting som de er..noen ganger har det kanskje ikke passet seg alltid (synes jeg da) og man får virkelig høre sannheten fra hennes munn, men hun er ihvertfall ærlig og sier ting som de er!

pluss at hun er en fantastisk mor (hun har aldri vært ruset foran sønnen sin!) noe som også er grunnen til at hun ga han fra seg, for at han ikke skal se noe og oppleve hun som ruset.

jeg synes det er veldig beundringfullt! man hører jo så mye negativt om rusmissbrukere, men vi glemmer at de er mennesker akkurat sånn som oss!

hun har ihvertfall lært meg mye, jeg har turt og være mer åpen og si det jeg mener om jeg synes ting e urettferdig for eksempel, og ellers det og være en bedre person og gi litt mere av meg selv til andre rett og slett og å se ting fra flere hold.

pluss at vi har det utrolig morsomt sammen, og hun setter pris på mitt vennskap og takker meg for at jeg er hennes venn.

og denne personen som hun er, er hun fordi hun selv har hatt en fæl barndom og virkelig har kjent på omsorgssvikt på mange måter.

hun brenner for at barn skal ha det godt, hun tørr og gi bekymringsmeldinger til barnevernet om hun ser eller vet at noe er galt.

hun tørr og bry seg! som hun selv sier "når vi vet at noe ikke er som det skal, hvorfor er det ingen som gjør noe???"

hun har selv opplevd og ikke bli sett og hørt som liten jente da hun trengte og bli sett aller mest! så hun skal ikke være den som ikke gjør noe!

hun er den sterkeste personen jeg vet om, nydelig fra innsiden og ut!

og jeg er så glad for at hun endelig kom seg på avrusning!

endelig kan hun starte et nytt liv og sønnen hennes får mamman sin tilbake når hun er nykter og klar.

noe som jeg også synes er trist og litt rørende er at hun har satt og meg som kontaktperson og en annen venninne og enn venn, jeg har nøkkelen til leiligheten hennes og jeg er den som blir ringt opp om noe skulle skje!

denne jenta er 21 år og har ingen, bortsett fra venner og sønnen sin!

uansett, mine tanker en fredagskveld og litt bekymret over hun men samtidig glad fordi hun er i gang med avrusningen og vet hun vil klare seg gjennom dette!

jeg kommer til og savne hun så fryktelig, hun skal være 3 mnd på avrusning uten og få ringe eller være på nett, og dit drar hun om 2 uker ca.

vi kan ha kontakt bare gjennom brev, og det vil nok gå en del brev mens hun er der!

håper bare hun klarer og holde seg der, pratet med hun tidligere i dag hun sa hun var på nippet til og skrive seg ut fordi hun vil hjem.

men jeg prøvde og trøste henne med at siden hun hadde så bra dager her hjemme før hun dro, så var det kanskje best og dra med det i minnet om at hun hadde en bra tid før hun dro. hun var enig i det heldigvis

men nå skal jeg slutte og skrive for jeg kan holde på lenge om jeg fortsetter tror jeg