Fordeling 60-40?

[Gjest Gjest]

Hei!

Når foreldrene har gått ifra hverandre, og den ene parten har barnet 60% imens den andre har 40%, utgjør det egentlig noe forskjell ift 50-50? Annet enn at en har barnet mer hjemme hos seg.

Mange sier at den som har barnet 60% kommer bedre ut av det økonomisk, men kan ikke tro en får noe særlig i bidrag fra den andre kun med de 10%?

Setter pris på svar, da dette er noe jeg har lurt på en stund

[Lovis]

Den som har barnet 60% har rett på div. støtte som aleneforeldre. 1 ekstra barnetrygd, overgangsstønad og støtte til tilsyn.

[Far til 2]

Hei!

Når foreldrene har gått ifra hverandre, og den ene parten har barnet 60% imens den andre har 40%, utgjør det egentlig noe forskjell ift 50-50? Annet enn at en har barnet mer hjemme hos seg.

Mange sier at den som har barnet 60% kommer bedre ut av det økonomisk, men kan ikke tro en får noe særlig i bidrag fra den andre kun med de 10%?

Setter pris på svar, da dette er noe jeg har lurt på en stund

Jeg gjorde bare en rask beregning med NAV sin bidragsveileder og kom fram til følgene om mor og far bor alene, det er 1 barn på 9 år og mor tjener 300.000,- mens far tjener 350.000,-.

Bidragsbetaler overfører i underkant av 700 til bidragsmottager.

I tillegg får bidragsmottager dobbel barnetrygd kr.1800.-

Dessuten vil bidragsmottager få 800,- i skattefradrag for skatteklasse 2.

Totalt mottar da bidragsmottager kr. 3.300,- mens bidragsyter betaler 700,-

Differansen mellom de to økonomiene blir kr. 4000,- netto pr mnd. sett i forhold til økonomien da foreldrene bodde sammen.

Om bidragsyter ikke har gjeld fra tidligere må bidragsyter øke lønna for å oppnå samme nettobeløp som bidragsmottager.

Når lønna øker øker også bidraget.

For at bostedsforelder og samværsforelder skal komme ut nesten likt må samværsforelder øke lønna fra 350.000 til 460.000.

Da vil også bidraget øke til ca 1100 og bidragsmottager vil få ca 3.700.- i div støtteordninger. Men dette forutsetter som sagt at bidragsyter får økt lønna til 460.000,- for å sitte med samme netto beløp som bidragsmottager.

Om bidragsyter i utgangspunktet tjener mer enn 350.00 (f.eks. 450.000) må lønna økes med næremere 150.000,- (til ca 600.000,-) for å oppnå samme netto økonomi som bidragsmottager, sett i forhold til situasjonen da foreldrene bodde sammen.

Men så lenge bidragsmottager sitter med eneansvaret mht f.eks. klær, lommepenger, kostnader ved fritidsaktiviteter, sportsutstyr, etc, er det ikke realistisk for bidragsyter å sitte med samme netto beløp som bidragsmottager i forhold til tidligere situasjon.

Endret 29. august 2009 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Men så lenge bidragsmottager sitter med eneansvaret mht f.eks. klær, lommepenger, kostnader ved fritidsaktiviteter, sportsutstyr, etc, er det ikke realistisk for bidragsyter å sitte med samme netto beløp som bidragsmottager i forhold til tidligere situasjon.

:nemlig:

De 4000 kronene i forskjell ryker fort ut når alt dette skal betales. For de fleste er det også utgifter til barnepass, og selv om mange får dekket 64 % av disse, er det fortsatt 36 % igjen å betale. Og man får ikke dekket dem hvis man har giftet seg igjen, eller tjener over 6G.

[Far til 2]

:nemlig:

De 4000 kronene i forskjell ryker fort ut når alt dette skal betales. For de fleste er det også utgifter til barnepass, og selv om mange får dekket 64 % av disse, er det fortsatt 36 % igjen å betale. Og man får ikke dekket dem hvis man har giftet seg igjen, eller tjener over 6G.

Det er riktig at en ikke blir sittende med alt. Men i mitt regnestykke har jeg ikke inkludert at bostedsforelder og skal bidra i forhold til egen lønnsinntekt.

Hvis vi antar at bostedsforelder også bidrar med f.eks. 600,-, slik myndighetene forutsetter, vil h*n sitte igjen med en sum på ca 4.600,-/mnd i MERkostnad enn bidragsyter. Det er få barn som krever så mye som 4.600,-/mnd MER enn barnet vil koste hos samværsforelder.

Selv om de aller fleste samværsforelder også kjøper noe til barna er dette ikke med i beregningene til myndighetene. Det forventes altså ikke at samværsforelder skal bidra med en eneste krone utover bidraget.

Ihht Standardbudsjettet fra Sifo koster et barn på 5 år kr. 2.360,-/mnd. I tillegg kommer kostnader til barnehage på kr.2.330,-. Av kostnadene til barnepass dekker staten 80%. Samtidig tar samværsforelder og dekker 40% av kostnadene på 1260,- til mat og hygiene. Dette utgjør da 500,-.

Utifra disse beregningene sitter bostedsforelder igjen med en netto fortjeneste på kr.1.770,- pr mnd. Men dette er altså basert på STANDARD budsjettet og bostesforelder sitter igjen med mindre om samværsforelder har lavere inntekt eller av annen grunn ikke kan betale bidraget som er beskrevet ovenfor. Det er også en del andre forutsetninger som kan påvirke beløpet.

Vi har imidlertid hatt en slik ordning at samværsforelder ikke betaler bidrag (dvs privat avtale). På den måten sitter ikke jeg som bostedsforelder igjen som den store økonomiske vinneren ettersom jeg mener jeg ikke skal tjene penger på å ha omsorgen for egne barn. Men dette er altså for vårt tilfelle. For andre vil det kunne være anderledes fordi andre forutsetninger legges til grunn.

[Gjest Hilde K S]

Hvor står det at de aller fleste samværsforeldre også kjøper noe til barna? Link?

[Gjest Gjest]

I min samboers tilfelle får ekskona over 4000 hver mnd, pluss at hun insisterer på at min samboer skal dekke halvparten (eller gjerne helparten) av store utlegg. Hun tjener bra selv, og kommer mye bedre ut av det økonomisk enn oss.

Særlig siden jeg og min eks har 50/50 og har blitt enige om at ingen av oss betaler den andre noe (selv om jeg i mange år skulle hatt noe fordi han har tjent mer enn meg).

Jeg tenker sånn at de utgifter jeg har til mine barn når de er her, de dekker jeg.

Men at hun har over 4000 kr i mnd i utgifter til sine tre barn har jeg vanskelig for å tro. Særlig når de er hos oss 40 % av tiden.

[Gjest Gjest]

Hvor står det at de aller fleste samværsforeldre også kjøper noe til barna? Link?

Eh, tror du at samværsforeldre kun har det barna står og går i i hus?

De må jo ha noen klesskift, hygieneartikler, leker og fritidsutstyr der også, hvis de er der nesten halvparten av tiden?

[Gjest Gjest]

Vi har imidlertid hatt en slik ordning at samværsforelder ikke betaler bidrag (dvs privat avtale). På den måten sitter ikke jeg som bostedsforelder igjen som den store økonomiske vinneren ettersom jeg mener jeg ikke skal tjene penger på å ha omsorgen for egne barn. Men dette er altså for vårt tilfelle. For andre vil det kunne være anderledes fordi andre forutsetninger legges til grunn.

Min filosofi exactly, men desverre ikke en filosofi som deles av ekskona til min samboer

[Gjest Hilde K S]

Eh, tror du at samværsforeldre kun har det barna står og går i i hus?

De må jo ha noen klesskift, hygieneartikler, leker og fritidsutstyr der også, hvis de er der nesten halvparten av tiden?

Jeg snakket ikke om de som har nesten halvparten av tiden. Jeg snakket på generell basis. I mitt tilfelle er det jeg som sørger for alt av klær, leker og fritidsutstyr. Absolutt alt. Når det er behov for nye sokker hos faren, er det jeg som kjøper det. :smil:

[Gjest Gjest]

Jeg snakket ikke om de som har nesten halvparten av tiden. Jeg snakket på generell basis. I mitt tilfelle er det jeg som sørger for alt av klær, leker og fritidsutstyr. Absolutt alt. Når det er behov for nye sokker hos faren, er det jeg som kjøper det. :smil:

Da er vi to Hilde! For her får jeg bidrag (bestemt via NAV) og ellers er det en genser fra Cubus til jul. Og så gidder han ikke ha samvær mer enn seks dager i året.. Noen år ikke det engang. *sukker*

[Far til 2]

Jeg snakket ikke om de som har nesten halvparten av tiden. Jeg snakket på generell basis.

...

Nå sier ikke du hvor mye samvær deres barn har med samværsforelder, men 60/40 er så godt som "vanlig samvær". Jeg tror jeg tidligere beregnet "vanlig samvær til 63/37, dvs nesten 60/40.

Det finnes sikkert unntak der samværsforelder ikke kan eller vil ha mer samvær, på lik linje med at det finnes bostedsforeldre som ikke vil at barna skal få så mye tid med samværsforelder, men jeg håper dette er unntakene. Ihht St.meld 29 2002-2003 ønsket 70% av fedrene mer samvær, og de mente at også barna ønsket mer samvær.

Det er mange tilfeller der det oppstår konflikter noe som gjør at samværsforelder ikke ønsker å sponse bostedsforelder, men selv om bostedsforelder betaler ALT vil altså bostedsforelder fortsatt tjene på dette rent økonomisk. Og desto lenger bort den ene forelderen flytter desto mer vil bostedsforelder tjene på det fordi samvær ikke kan gjennomføres så ofte.

[Gjest Hilde K S]

Nå sier ikke du hvor mye samvær deres barn har med samværsforelder, men 60/40 er så godt som "vanlig samvær". Jeg tror jeg tidligere beregnet "vanlig samvær til 63/37, dvs nesten 60/40.

Det finnes sikkert unntak der samværsforelder ikke kan eller vil ha mer samvær, på lik linje med at det finnes bostedsforeldre som ikke vil at barna skal få så mye tid med samværsforelder, men jeg håper dette er unntakene. Ihht St.meld 29 2002-2003 ønsket 70% av fedrene mer samvær, og de mente at også barna ønsket mer samvær.

Det er mange tilfeller der det oppstår konflikter noe som gjør at samværsforelder ikke ønsker å sponse bostedsforelder, men selv om bostedsforelder betaler ALT vil altså bostedsforelder fortsatt tjene på dette rent økonomisk. Og desto lenger bort den ene forelderen flytter desto mer vil bostedsforelder tjene på det fordi samvær ikke kan gjennomføres så ofte.

Vi har det som kalles vanlig samvær, dvs annenhver helg og to uker på sommeren. Jeg ante ikke at det var nesten 40% av tiden? Det kjennes på en måte ut som om jeg har ungene mer enn 60%. Hm.

Jammen er det bra at så mange fedre ønsker mer samvær med barna sine. I forslaget til den nye barneloven, er det vel annenhver helg, en dag i uken, enten vinter eller høstferie og tre uker på sommeren som gjelder? Det vil jo slå positivt ut for disse fedrene.

[Far til 2]

Vi har det som kalles vanlig samvær, dvs annenhver helg og to uker på sommeren. Jeg ante ikke at det var nesten 40% av tiden? Det kjennes på en måte ut som om jeg har ungene mer enn 60%. Hm.

Jammen er det bra at så mange fedre ønsker mer samvær med barna sine. I forslaget til den nye barneloven, er det vel annenhver helg, en dag i uken, enten vinter eller høstferie og tre uker på sommeren som gjelder? Det vil jo slå positivt ut for disse fedrene.

Jeg forstår "vanlig samvær" for å være:

annenhver helg

1 dag pr uke.

annenhver bursdag

annenhver 17.mai

halvparten av jul/nyttårshelgen

annenhver vinterferie

annenhver påske

annehver pinse

2 uker eller mer sommerferie

annenhver høstferie

Forøvrig var det lenge snakk om å ta bort beskrivelsen "vanlig samvær" ettersom det var så mange barn som på bakgrunn av den gamle beskrivelsen ble fratatt mye samvær med samværsforeldre, enten av bostedsforelder eller samværsforelder.

Uansett så er altså dette tilnærmet 40/60 fordeling, og de siste 5-6 % er det derfor opp til foreldrene å bli enig om. Det er naturligvis synd at noen få % skal lage så mye og langvarig konflikt, men det blir desverre slik når myndighetene ikke tør legge til rette for andre samværsformer.

[Gjest regine ii]

"far til 2" må gjerne operere med egne definisjoner av "vanlig samvær", men det blir ikke riktigere av det.

Vanlig samvær ihht. dagens barnelov er

- annenhver helg (som kan være alt fra fre-man, lør-søn, fre-søn oa)

- en ettermiddag i uken

- to uker på sommeren

- jul eller nyttår

Andre ferier er ikke nevnt, ei heller bursdager eller andre merkedager. Dermed kan ikke det regnes med.

Det er mao. ikke riktig at "vanlig samvær" i normalfall utgjør bortimot 40% av tiden. Jeg har hatt et barn som ble påtvunget en 60-40 fordeling, og da utgjorde samværet 5 av 14 dager + ca halvparten av feriene. Mye mer enn det som skisseres ovenfor.

For de fleste barn spiller ikke % så veldig stor rolle, det er helst nidkjære "rettferdighetsapostler" som er mest opptatt av det og som ikke skjønner at barns behov ikke er å deles nøyaktig i to like deler.

[Far til 2]

"far til 2" må gjerne operere med egne definisjoner av "vanlig samvær", men det blir ikke riktigere av det.

Vanlig samvær ihht. dagens barnelov er

- annenhver helg (som kan være alt fra fre-man, lør-søn, fre-søn oa)

- en ettermiddag i uken

- to uker på sommeren

- jul eller nyttår

Andre ferier er ikke nevnt, ei heller bursdager eller andre merkedager. Dermed kan ikke det regnes med.

Det er mao. ikke riktig at "vanlig samvær" i normalfall utgjør bortimot 40% av tiden. Jeg har hatt et barn som ble påtvunget en 60-40 fordeling, og da utgjorde samværet 5 av 14 dager + ca halvparten av feriene. Mye mer enn det som skisseres ovenfor.

For de fleste barn spiller ikke % så veldig stor rolle, det er helst nidkjære "rettferdighetsapostler" som er mest opptatt av det og som ikke skjønner at barns behov ikke er å deles nøyaktig i to like deler.

I dette innlegget sier du klart og tydlig at du ønsker å begrense barnets samvær til å være mindre enn 40% med samværsforelder. Og så lenge du mener det var "påtvunget" anser jeg det som om det har vært en 3.part inne i bildet for å sikre barnet mest mulig samvær fordi du motsatte deg dette. Spørsmålet mitt er da hvordan du oppfatter TS sitt spørsmål.

Utgjør det egentlig noen forskjell ?

Hvis ja, - hva er forskjellen slik du ser det og hvorfor tror DU myndighetene ønsket å gå bort fra beskrivelsen "vanlig samvær ?

[Gjest Inkas]

I dette innlegget sier du klart og tydlig at du ønsker å begrense barnets samvær til å være mindre enn 40% med samværsforelder. Og så lenge du mener det var "påtvunget" anser jeg det som om det har vært en 3.part inne i bildet for å sikre barnet mest mulig samvær fordi du motsatte deg dette. Spørsmålet mitt er da hvordan du oppfatter TS sitt spørsmål.

Utgjør det egentlig noen forskjell ?

Hvis ja, - hva er forskjellen slik du ser det og hvorfor tror DU myndighetene ønsket å gå bort fra beskrivelsen "vanlig samvær ?

Far til to - dette er utrolig bra skrevet og særdeles saklig argumentasjon. Men - problemet er at fedres kår, samvær, og så videre nesten aldri blir hørt eller tatt på alvor når fedre argumentere saklig.

Da har du slike som ovenfornevnte MOR. Kaster inn skitt, forbanna tull og falske anklager, i tillegg får de ros og støtte fra familivernterapeut, tungt kvinnestyrt byråkrati og feige politikere som støtter deres syn på hva og hvem som er best egent til å gi felles barn god og støttende omsorg?

Det er synd på disse kvinnene tenker jeg nå - etter noen års kamp mot falske bekyldninger og en mor som frarøver barna deres rett til likeverdige skilte foreldre .- har de fleste enslige kvinner synliggjort at det er PENGENE de skal ha, resten driter de i og skjuler seg bak ett regelverk og fedrefiendlige grupperinger i samfunnet vårt anno 2009.

Stå på for barnas rett til likeverdige forhold, bo, sosialt og mye mere i delte foreldrehjem. LA loven være retteferdig og likeverdig og anvend andre lover når en av partenen ikke vil samarbeide eller det er grunnlag for anvending av annet lovverk. F.eks lovbrudd, omsorgssvikt ( begge veier) misbruk osv.

[Gjest Gjest]

Hei!

Når foreldrene har gått ifra hverandre, og den ene parten har barnet 60% imens den andre har 40%, utgjør det egentlig noe forskjell ift 50-50? Annet enn at en har barnet mer hjemme hos seg.

Mange sier at den som har barnet 60% kommer bedre ut av det økonomisk, men kan ikke tro en får noe særlig i bidrag fra den andre kun med de 10%?

Setter pris på svar, da dette er noe jeg har lurt på en stund

Nå skal man ikke tenke på hva som lønner seg økonomisk når man skal ha barna. Det blir feil. Det blir feil at stat og bidragsbetaler skal underholde den ene forelder.

Gjør det som er best for barna og ikke hva som er best for foreldrene.

[Gjest Gjest]

:nemlig:

De 4000 kronene i forskjell ryker fort ut når alt dette skal betales. For de fleste er det også utgifter til barnepass, og selv om mange får dekket 64 % av disse, er det fortsatt 36 % igjen å betale. Og man får ikke dekket dem hvis man har giftet seg igjen, eller tjener over 6G.

Er det slik at du mener at en ikke skal ha utgifter til barna selv. Man skal bare ha,ha,ha og staten dekker noe,men enda er det litt ogjen som skal dekkes? man endrer liv og økonomi når en får barn. Det forplikter,noe må man regne med å betale

[Gjest Gjest]

I min samboers tilfelle får ekskona over 4000 hver mnd, pluss at hun insisterer på at min samboer skal dekke halvparten (eller gjerne helparten) av store utlegg. Hun tjener bra selv, og kommer mye bedre ut av det økonomisk enn oss.

Særlig siden jeg og min eks har 50/50 og har blitt enige om at ingen av oss betaler den andre noe (selv om jeg i mange år skulle hatt noe fordi han har tjent mer enn meg).

Jeg tenker sånn at de utgifter jeg har til mine barn når de er her, de dekker jeg.

Men at hun har over 4000 kr i mnd i utgifter til sine tre barn har jeg vanskelig for å tro. Særlig når de er hos oss 40 % av tiden.

jeg syns faktisk ikke 4000 i mnd er mye for tre barn. Du kan umulig ha skjønt det