Hvorfor heter alle feminist-bøker fitte****?

[Lunamamma]

-

Endret 29. september 2009 av Lunamamma

[Guinevere]

Jeg er i stor grad enig med deg.

[Gjest PatheticGirl43]

Ville av prinsipp aldri lest en bok som hadde fitte i tittelen. Jeg driter i hva innholdet er, det er så low at jeg ikke får uttrykt nok hvor dust jeg synes det høres ut.

Fitte, vaginamonolog, høres ut som det er alt det dreier seg om. JA, det er fellesnevneren for kjønnet som er i fokus, men.. nei, idiotisk.

[Gjest Gjest]

Hadde aldri giddet å lese en slik bok jeg heller - blir for dumt.

[Ethereal]

Tja, kanskje de kaller det for Fittstim, Glitterfitter osv. fordi fitte i alle år har vært et negativt ladet ord, og ved å "ta ordet tilbake" kan de knytte det opp mot noe positivt og som støtter opp under jenter. Det er da mye hyggeligere hvis du vet i ditt stille sinn at fitte er et positivt ord, og ikke et negtativt, hvis noen kaller deg det. Fitte er ikke noe negativt eller ekkelt - det er noe fint, deilig, sexy osv. Andre brukeres svar på spørsmålet beviser bare poenget mitt.

Og jeg er ikke enig med deg. Jeg er ikke enig i at kvinner generelt egner seg best i omsorgsyrker. Vi er alle mennesker som er født med de samme følelsene. Vi kan være glad, lei oss, sinte osv. Vi kan vise omsorg for andre mennesker. Det er det omsorgsyrket handler om - å ha hjerterom til å ville hjelpe de menneskene som trenger det mest. Dessuten krever det en sterk kropp å jobbe i omsorgssektoren. Alt for mange mennesker ødelegger ryggene sine og må trygdes lenge før de trenger det - nettopp på grunn av de tunge løftene. Menn er generelt sterkere fysisk enn kvinner. Så hvorfor du mener at kvinner er mer egnet til å jobbe i omsorgsyrker enn menn, det skjønner jeg ikke.

Jeg er helt enig i at det godt går an å være mor og god kone (altså historisk sett være en typisk kvinne), og samtidig være feminist. Det handler om at kvinner burde ha rett til å gjøre det de ønsker i livet, om det så er å være hjemmeværende og ta vare på barn, eller være yrkesaktiv og overlate ungene til barnepiken. Ei heller mener jeg at en feminist må ligge med mange menn, kun fordi hun er feminist. Feminisme handler for meg at kvinner kan oppnå det de vil i livet, uten å bli møtt av forhåndsdømninger, baksnakking, utestenging.

Teksten din er flott, og jeg er enig i en del av den. Men jeg lurer på hvorfor du mener at kvinner passer bedre i omsorgsyrker enn menn. Meningen din holder rett og slett ikke vann, i mine øyne.

Dessuten burde det være en lov som sikrer likelønn mellom kvinner og menn.

[Gjest PatheticGirl43]

Jeg tror de bruker ordet fitte fordi folk ellers ikke ville fattet interesse for en slik bok.

Her diskuterer vi bøkene, vi har med andre ord fått øynene opp for at det har kommet en ny bok som heter Glitterfitter.

For min del leder dessverre ikke dette til at jeg kommer til å lese boken, men det er sikkert mange som kommer til å gjøre det, så da er det sikkert vellykket.

Fittehilsen fra meg, som her bruker ordet på en positiv måte.

[Gjest Gjest]

Her er en til... Og jeg mener også at de fleste kvinner egner seg bedre i omsorgsyrker enn det de fleste menn gjør. Uten å utelukke at noen kvinner er flinkere å kjøre truck, og noen menn gjør seg best i barnehage.

Men jevnt over tror jeg kjønnsrollene er mer enn kulturskapt. Og jeg synes det er fryktelig slitsomt å skulle leve opp til feministenes krav. I den grad at man føler man gjør noe galt når man velger tradisjonellt.

Jeg oppfatter at en god del av feministene tar opp i seg menns dårlige vaner, fremfor å sørge for like muligheter på tvers av kjønn. For eksempel ved å bruke ordet "fitte" i hytt og gevær. Eller eksponere rumpa si overalt, ha ørti sexpartnere (ja det er lov, men det er en privatsak!) rape, drikke og røyke på seg kreft.

[Gjest Gjest]

Fordi det ofte er en eller flere lesber involvert, og lesber syns at ordet fitte er så deilig.

[viren]

For å ta overskriften først: det er mulig man velger å bruke ordet fitte i slike sammehenger for å prøve og komme bort fra at ordet skal assosiere med noe negativt. Litt som homofile har valgt selv å kalle seg for "homser" delvis for å unngå at de blir brukt som et skjellsord. Alternativt er det rett og slett for å få oppmerksomhet.

Når det gjelder ordet feminist har dette - desverre må jeg si - også fått en negativ klang. Jeg personlig er dog ikke så opptatt av dette ordet, jeg er mere opptatt av at at menn og kvinner er mennesker bare av ulikt kjønn, og som sådann derfor selvfølgelig skal ha de samme mulighetene til jobb, utdanning og rettigheter (og plikter!). Det er denne meningen som ligger i ordet feminisme, men noen tillegger det betydningen "å gi kvinner rettigheter på bekostning av menn".

Du sier :"Jeg mener at å vise omsorg for barna mine og mannen min, er det jeg kan best." Det er du i din fulle rett til å mene, og det kan godt hende det stemmer. Men å overføre dette til et generell sannhet om at "kvinner passer bedre i omsorgsyrker enn menn", uten noen som helst begrunnelse for hvorfor du mener det er slik, er lite fruktbart. Det kan også være at man bør være forsiktig med å generalisere på den måten, av hensyn til de menn som stortrives i omsorgsyrker, og de kvinnene som ikke for noe i verden kunne tenke seg å være såkalt "hjemmeværende husmor".

Jeg personlig er relativt uinteressert i slike generelle betraktninger, og mener at det viktigste er at man har like muligheter. Om man er kvinne eller mann og velger omsorg eller ledelse som yrke, blir derfor et individuelt valg basert på interesser og egenskaper, ikke kjønnsavhengig.

Alle har rett til sine meninger - jeg mener du tar feil når du sier at kvinner passer bedre til omsorgsyrker enn menn. Det blir altfor enkelt å generealisere på en slik måte, da det er enormt mange faktorer som spiller inn i hvordan vi er som mennesker. For eksempel blir jenter ofte gitt dukker og barnevogner å leke med fra de er små, og lært opp til å være søte, snille, flinke og omsorgsfulle, mens guttene oftere blir forventet å være tøffe og sterke. Kan dette påvirke oss, og de valgene vi tar?

Det er ikke noe tvil om at det per i dag er adskillig flere kvinner som jobber som sykepleiere o.l enn menn. Men det er svært langt derfra til å trekke konklusjonen om at de derfor generelt passer bedre til det. Jeg synes tvert i mot det er viktig at meninger som dine BLIR motsagt, nettopp fordi ingen skal føle seg bundet til å velge bort noe de har lyst til å holde på med, fordi de "ikke passer til det" fordi de er gutt eller jente (i følge dine meninger).

[Gjest kjønnsnøytral]

Viren - veldig godt sagt , atskillig bedre uttrykt enn jeg klarer og jeg henger meg derfor på dine uttalelser.

[Gjest Gjest_Monja_*]

TS, fordi DU har den erfaringen at DU passer best til å vise omsorg for mannen og barna dine enn å være profesjonelt yrkesmenneske, er det ikke dermed sagt at KVINNER passer bedre enn menn til å være omsorgspersoner.

Din erfaring = din virkelighet. Min erfaring = min virkelighet. I dag er det slik at de fleste kvinner ønsker en like stor livsutfoldelse som den menn typisk har hatt. De fleste kvinner ønsker å være både omsorgsperson og kunnskapsmenneske i yrkessammenheng. Dette gjelder også for menn. De fleste menn idag ønsker å dele omsorg for barn og hjem med en partner, samtidig som de ønsker å arbeide. Jeg vil tro det mest naturlige for mennesker er å bruke alle sider ved seg selv, uansett om du er kvinne eller mann.

Det å være feminist er å være tilhenger av at alle, uavhengig av kjønn, har valgfrihet, like rettigheter og like muligheter. Å velge være hjemme med barn er like mye feministisk som det er feministisk at kvinner velger vekk barn og mann fordi de ønsker bruke livet til andre ting som DE finner mest meningsfullt. Men å predikere for andre kvinner hva de burde gjøre med livet sitt ut ifra hva generelle spekulasjoner om hva kvinner og menn er best egnet til, er IKKE feministisk. Så om du egentlig er feminist når alt kommer til alt, er vel usikkert.

Det finnes et bredt utvalg av feministisk litteratur som ikke har ordet fitte i tittelen. Foreslår Det annet kjønn, av Simone de Beavoiur. Denne regnes som den viktigste boken innen feminisme, og enhver kvinne vil nok granske seg selv, sine relasjoner og de rollene hun tilsynelatende frivillig har gått inn i, etter å ha lest boken.

[Gjest Monjaf]

Korreksjon: Simone de Beauvoir!

[Gjest Gjest]

Fortell med da - dere som mener at feminisme er like muligheter og rett til å gjøre det man som individ mener er riktig, hvorfor;

Når min mann tok "time-out" og var hjemme med barnet vårt i ett år, han var en fantastik far, ektemann og foregangsmenneske som støttet likestillingen, mens når jeg gjorde det samme 3 år senere var naiv, dum, kvinne- og samfunnsfiendtlig?

Det var aldri snakk om at min mann ødela sin karriære, ikke bidro til samfunnet eller ble fordummet av å være hjemme et ekstra år med barnet vårt, noe jeg fikk høre ofte.

Og sier noen at det ønsker seg litt mer tid hjemme får man ofte høre "ja, ja, men JEG trenger mer stimuli og har faktisk et hode som må brukes utover dah-dah i sandkassen". Det viser en ovenfra og ned holdning som ikke stemmer overrense med utsagn om at man skal ha like rettigheter og lik mulighet til valg. Da har feministene satt en standard da, for hva som er riktig for andre kvinner, og det er vel ikke mer rett enn at at menn eller samfunnet generelt skal sette standard for oss kvinner.

(Og ja, jeg er yrkeskvinne - dette er ikke et forsøk på å starte en av disse uendelig hjemmeværende-debattene).

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i noe av det du skriver, spesielt det første. Men du går litt i fella jeg mener både menn og kvinner bør være bevisst på; å unngå å sette kjønn og kjønnesegenskaper for mye i bås. Det er nok ganske klart det er forskjeller på menn og kvinner, større enn det de mest ihuga "feministene" på 70-tallet ville ha det til. Ikke alt er kulturelt betinget og kan avlæres ved at gutter blir kledd i rosa og jentene får verktøy til bursdagen sin.

Men en av de fine tingene med at vi har kommet forholdsvis langt når det gjelder likestilling, evt feminisme (jeg mener at feminisme ideelt sett jobber for BEGGE kjønns frigjøring fra faste roller), er at man kanskje kan se mer på individuelle, personlige egenskaper og hvilke egenskaper som TRENGS på en arbeidsplass, enn på hvilket kjønn man er (ok, en liten motsetning her når det gjelder kvotering, men det blir en litt annen diskusjon). Man har kanskje blitt mer klar over at menn kan tilføre andre kvaliteter i en omsorgsjobb enn den typiske kvinne-omsorgsrollen, og over at det kan være tilsvarende fordeler med å få "kvinnetanker" inn i en arbeidsprosess hvor det har vært bare/overvekt av menn. Eller at noen menn har tradisjonelt "feminine" interesser og noen kvinner har "maskuline" - og at det bør være greit uten at man blir forsøkt plassert i en bås, evt sett på som avvikere.

Jeg er selv kvinne og har jobbet noen måneder i barnehage og på sykehjem, og gjorde ingen spesielt god jobb der. Jeg kommer godt overens med unger, men jeg mister fort oversikten og blir dødssliten av både lydnivå og tempo. På sykehjemmet mistrivdes jeg mest med kollegaene - det var kun kvinnfolk av typen "kjerring" og det ville nok gjort seg godt med noen menn til både det sosiale og til løft Jeg har etter hvert valgt realfagsutdanning og sikter meg inn mot å bli forsker eller rådgiver for det offentlige eller private, mens min samboer trives godt i et omsorgsyrke hvor han får tilbakemelding på at han gjør en veldig god jobb - og at han og andre mannlige ansatte utfyller kvinnene på arbeidsplassen. Kvinner kan f eks ha en tendens til å prioritere ro, at det er ryddig, rent og trygge aktiviteter, mens menn kanskje stimulerer brukerne i større grad, for eksempel. Når man er i en situasjon hvor man trenger andres omsorg tror jeg man kan sette pris på at begge sider er tilstede... Når det gjelder å prioritere karriere bør det også være et individuelt valg, og det å ha en god eller interessant jobb betyr ikke nødvendigvis at man får mindre tid til å prioritere familie enn en som ikke har prioritert jobben. F eks venner av meg som er hjelpepleiere eller sykepleiere sliter fort i en familiesituasjon fordi de jobber turnus (ekstra ille er det hvis begge parter gjør det), mens mange jeg kjenner med 5-6-årige utdanninger jobber 8-4.

Å sette av tid til å prioritere barna hvis man først bestemmer seg for å få unger, synes jeg er en positiv og viktig ting uansett om man "har karriere" eller ikke, forøvrig.

[Gjest ute]

Fortell med da - dere som mener at feminisme er like muligheter og rett til å gjøre det man som individ mener er riktig, hvorfor;

Når min mann tok "time-out" og var hjemme med barnet vårt i ett år, han var en fantastik far, ektemann og foregangsmenneske som støttet likestillingen, mens når jeg gjorde det samme 3 år senere var naiv, dum, kvinne- og samfunnsfiendtlig?

Det var aldri snakk om at min mann ødela sin karriære, ikke bidro til samfunnet eller ble fordummet av å være hjemme et ekstra år med barnet vårt, noe jeg fikk høre ofte.

Og sier noen at det ønsker seg litt mer tid hjemme får man ofte høre "ja, ja, men JEG trenger mer stimuli og har faktisk et hode som må brukes utover dah-dah i sandkassen". Det viser en ovenfra og ned holdning som ikke stemmer overrense med utsagn om at man skal ha like rettigheter og lik mulighet til valg. Da har feministene satt en standard da, for hva som er riktig for andre kvinner, og det er vel ikke mer rett enn at at menn eller samfunnet generelt skal sette standard for oss kvinner.

(Og ja, jeg er yrkeskvinne - dette er ikke et forsøk på å starte en av disse uendelig hjemmeværende-debattene).

Det vil alltid finnes noen som er negative uansett hva man måtte velge, det har ikke noe med feminisme og like muligheter å gjøre - det har med det menneskets væremåte å gjøre. Jeg er av den sorten som liker å jobbe, har vært hjemme litt ekstra med alle barna men liker kombinasjonen jobb og hjemme. Men det kunne ikke falle meg inn å kritisere mine venninners valg, for det er deres valg. Alle valg har konsekvenser og jeg regner med at alle er såpass oppegående at de ser konsekvensen av sine valg, og det gjelder også meg og mine valg.

Så det går ikke å si at alle feminister er kritiske, noen vil alltid kritisere men det hadde de nok gjort uansett fordi de anser seg selv som malen alle skal leve etter.

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke -bare- feminister som er slik, men min erfaring (som er min personlige erfaring og ikke kan motsies i så måte, men som selvfølgelig heller ikke behøver å være malen i resten av landet) er at det er mest feminister som reagerer. Og det i langt flertall. Jeg har fått høre mang en gang at slike som jeg setter kvinnekampen tilbake.

Og til kommentaren om at men og kvinner like. Nei, vi er ikke like. Vi er like mye verdt og har individuelle egenskaper. Kvinner kan i tilfeller være like flink, og flinkere, til å sveise, mekke, kjøre truck enn menn, og mange menn er utmerkede i omsorgsyrker. Men vi er og vil alltid forbli ulikt skapt, bl.a. utfra det enkle faktum at kvinner har mer østrogen i sin kropp og menn testosteron, noe som påvirker oss i ulike retninger.

Jeg mener man ikke skal oppdra gutter og jenter slik man i stor grad gjorde før. Mine gutter har fått dukker og jentene blir tatt med i skogen for å spikke. Jeg prøver så godt jeg kan å bygge oppunder de individuelle kvalitetene hvert barn har og lærer dem verdien av et individ - ikke kjønn. Men det blir litt for enkelt å si at vi er skapt like.

[Kara W]

Jeg er enig i mye av det TS sier. Menn og kvinner er forskjellige, de har forskjellig kropp og forskjellige egenskaper. Men selv om kvinner generelt er flinkere omsorgspersoner, så kommer det alltdid til å være menn som er utrolig flinke på det, og kvinner som er veldig dårlige.

Det viktige for meg er at menn og kvinner får like muligheter. Det bør ikke være noe negativ at en mann velger å bli sykepleier, akkurat som en kvinne bør kunne være hjemme med barna sine uten å få stygge komentarer. Det virker på meg som om mange feminister er mest opptatt av at kvinner bør bli som menn (drikking, banning, fri sex, stor karriere osv.), og at alle "kvinneting" blir negative, enten det er menn eller kvinner som velger dem.

Jeg mener at menn bør oppfordres til kvinneyrker, mens kvinner bør oppfordres til mannsyrker, rett og slett for å endre samfunnets holdninger. En hver arbeidsplass har godt av en blanding av menn og kvinner. Men det er absolutt ikke et mål at det skal være 50% av begge kjønn i hvert yrke.

[Gjest Gjest]

Så la være å lese dem da, fortsett å være husmor og svøm bakstreversk rundt i bakevja mens vi andre søker mot en videre horisont.

PS: FITTEFITTEFITTEFITTEFITTE.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i mye av det TS sier. Menn og kvinner er forskjellige, de har forskjellig kropp og forskjellige egenskaper. Men selv om kvinner generelt er flinkere omsorgspersoner, så kommer det alltdid til å være menn som er utrolig flinke på det, og kvinner som er veldig dårlige.

Jeg mener at menn bør oppfordres til kvinneyrker, mens kvinner bør oppfordres til mannsyrker, rett og slett for å endre samfunnets holdninger. En hver arbeidsplass har godt av en blanding av menn og kvinner. Men det er absolutt ikke et mål at det skal være 50% av begge kjønn i hvert yrke.

Hvorfor bør kvinner oppfordres til mannsyrker og omvendt når kvinner og menn har forskjellige egenskaper, ifølge deg? Er det ikke best at det kjønnet som er dyktigst på omsorgsoppgaver holder på med omsorg, og det kjønnet som er dyktigst på å slå inn spikere, slår spikere? Eller er det kanskje helst slik at egenskaper er mest avhengig av andre faktorer enn kjønn, slik forskningen faktisk viser?

[Kara W]

Hvorfor bør kvinner oppfordres til mannsyrker og omvendt når kvinner og menn har forskjellige egenskaper, ifølge deg? Er det ikke best at det kjønnet som er dyktigst på omsorgsoppgaver holder på med omsorg, og det kjønnet som er dyktigst på å slå inn spikere, slår spikere? Eller er det kanskje helst slik at egenskaper er mest avhengig av andre faktorer enn kjønn, slik forskningen faktisk viser?

Fordi ikke alle kvinner er flinke til omsorg, og alle menn er ikke store og sterke. Det er også viktig at alle føler at de har et realt valg og tenker nøye igjennom hva de velger, enten de ender opp med noe tradisjonelt eller noe utradisjonelt.

Det jeg mener er at det ikke er noe mål at det skal bli 50% kvinnelige snekkere og 50% mannlige i eldreomsorgen. Fokuset bør være på at mennesker skal få bestemme selv hva de ønsker å jobbe med. Om de fleste kvinner alikevell ender opp med å bli sykepleiere og mange menn blir snekkere så ser jeg virkelig ikke noe galt i det.