Hvordan takle tennårings graviditet?

[Ancalime]

Kopierer det jeg skrev i dagboka mi bare:

Så skjedde det som ikke skulle skje.. Eller i mitt hode, i alle fall.. Hva gjør man når 16 åringen kommer gråtende hjem og forteller at hun skule skolen fordi hun måtte snakke med meg alene? Vel, panikk var det første som skjedde med meg.. Tenkte på allt fra rusmissbruk til voldtekt og bullemi.. Også ser hu på meg med tårevåte øyne og sier "mamma, jeg er gravid".

Jeg trudde jeg skulle svime av, var som om noen slo meg hardt i ryggen så jeg mista pusten. Lot som om jeg var rolig å vi satt oss ned å snakka. Etter å ha snakket i 2-3 timer dro hun tilbake til skole. Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe dette ann, men skal få lillebror til å være hos bestemor i helga så vi kan snakke sammen uten han. Lovte å fortelle det til mannen, for det ville hun ikke selv.

Er helt rådvill og forvirra, synes det ikke er lenge siden hu begynnte på skolen jeg...

Tar i mot alle innspill, forslag og råd

[^^Sunny^^]

Uffda, misunner deg ikke situasjonen ...

Så godt at du har ryddet timeplanen for prate skikkelig med henne ..

Stakkars jente ..

*følger med videre*

Sender deg en go klem oppi alle tankene du må ha midt oppi dette

[jente 79]

Jeg ville tatt kontakt med Amathea. Kanskje først du snakker med dem for å få råd som mor, så kanskje datteren din også kan prate med dem.

Tror det aller aller viktigste er å støtte henne uansett hva hun velger. Hun har vist deg stor tillit som har kommet til deg. Snakk med mannen din, men la han få tid til å roe seg ned før han snakker med datteren deres. Kan forestille meg at dette er ekstra vanskelig for pappa'er...

Er redd dere kan støte henne fra dere hvis ikke dere er varsomme her. En utrolig vanskelig situasjon, håper dere finner ut av det sammen.

[Norbertine]

Det er jo egentlig ikke stort du kan eller skal gjøre, annet enn å være der for henne, og prøve å være rolig og behersket. Det er jo hun som har en stor beslutning å ta.

Ønsker dere masse lykke til, skjønner det må være en vanskelig situasjon å takle.

[Ancalime]

Takk for tilbakemeldinger og råd Har lagt igjen beskjed på jobben, så mannen ringer meg når han får mulighet. Han tar det nok med fatning, men hun er fortsatt "pappa's lille jente".

Skal kontakte Amathea, var et godt råd! Har foreslått det for en del folk før, men nå ble det liksom litt tomt her ja..

Hun går jo bare første året på vgs! Men skal selvsagt støtte henne uansett

[Bahia]

Uff, for en vanskelig situasjon.

Det viktigste her er at hun får ta beslutningen 100% på egen hånd og at dere som foreldre støtter henne 100% uansett hva hun bestemmer seg for.

La henne få vite hva det går ut på å ha barn. Alt arbeid hun har foran seg, hvordan dagene forløper seg når man har små barn osv. Men fortell henne også om alle positive sidene ved å ha barn! På den måten er hun mer rustet til å ta et ordentlig gjennomtenkt valg når hun har alle fakta på bordet!

En nær slektning av meg fikk barn med kjæresten når h*n var 16 år gammel. De har klart seg kjempebra og er verdens beste foreldre

Jeg ønsker hele familien lykke til uansett hva som skjer fremover.

[Gjest Gjest]

Kopierer det jeg skrev i dagboka mi bare:

Så skjedde det som ikke skulle skje.. Eller i mitt hode, i alle fall.. Hva gjør man når 16 åringen kommer gråtende hjem og forteller at hun skule skolen fordi hun måtte snakke med meg alene? Vel, panikk var det første som skjedde med meg.. Tenkte på allt fra rusmissbruk til voldtekt og bullemi.. Også ser hu på meg med tårevåte øyne og sier "mamma, jeg er gravid".

Jeg trudde jeg skulle svime av, var som om noen slo meg hardt i ryggen så jeg mista pusten. Lot som om jeg var rolig å vi satt oss ned å snakka. Etter å ha snakket i 2-3 timer dro hun tilbake til skole. Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe dette ann, men skal få lillebror til å være hos bestemor i helga så vi kan snakke sammen uten han. Lovte å fortelle det til mannen, for det ville hun ikke selv.

Er helt rådvill og forvirra, synes det ikke er lenge siden hu begynnte på skolen jeg...

Tar i mot alle innspill, forslag og råd

I fjor sommer opplevde jeg akkurat det samme som deg, at min 16 år gamle datter ble gravid.

Jeg tror jeg skjønte det før hun selv gjorde det. Jeg ble ikke overrasket da testen jeg kjøpte til henne var positiv.

Vi hadde en lang prat der jeg fortalte henne at jeg støttet henne 100%, uansett hva hun bestemte seg for. Jeg gjorde det helt klart for henne at barnet var hennes ansvar, jeg ville stille opp som barnavakt når det var nødvendig, men uansett var det hennes ansvar og livet hennes kom til å bli snudd på hodet.

Jeg fortalte henne om hva det vil si å få et lite barn, hvor mye jobb det er, men også hvor mye glede det er.

(Siden hun var usikker på hva hun ville ble vi enig om å ta en legetime uansett, legen sendte henne videre til sykehuset for undersøkelser siden hun var så ung.

Ved ultralyd undersøkelse viste det seg at fosteret desverre var dødt.)

Jeg vil råde deg til å støtte henne i hennes valg, uansett hva hun bestemmer seg for. Det er veldig viktig at hun føler at hun har deres støtte.

Det kan også være lurt å kontakte Amathea, for dette er ikke lett for en tenåring og takle.

Jeg og min datter har alltid hatt et veldig godt forhold, men etter dette har det blitt enda bedre.

[Titti72]

Jeg ville ha oppfordret min datter til abort. Et barn trenger ikke og busde ikke få barn. Beklager, men der er sant. Om en 16-åring er aldri så moden for alderen, så er det fortsatt et barn.

Selvsagt finnes det 1 "søt" historie inni mellom hvor det har gått bra, men det finnes sikkert 99 ikke så hyggelige historier også.

[Gjest yammi]

Hei!

Jeg har opplevd akkurat det samme som deg, men fra motsatt ståsted..det var jeg som var den gravide 16-åringen.

Mamma ble sint..og det er helt forståelig såklart. Etterhvert roet det hele seg, men jeg kunne føle at hun fortsatt var sint inni seg. Jeg var mye dårlig de første mnd, og da sa mamma at nå hadde jeg virkelig stelt det fint til for meg selv. Det gjorde ikke ting bedre at hun var sånn, men nå som jeg er eldre forstår jeg det godt..forstod det vel egentlig da også...

Vær så snill, så langt du klarer det, ikke kjeft på datteren din! Hun har det nok forferdelig som det er. Jeg skulle ønske at mamma hadde snakket mer rolig og fattet med meg om det som var skjedd, og ikke bare klandret meg. Det er en vanskelig situasjon, men det blir ikke bedre av sinne.

Støtt datteren din uansett hva hun velger å gjøre. Mine foreldre støttet meg hele veien, da de fant ut at for meg og kjæresten min var abort uaktuelt. Jeg håper og tror at mine foreldre ikke har angret en dag på den støtten de gav meg, og at de er like stolte som jeg er av den skjønne ungen vår.

Å få barn som 16 åring er ingen spøk, men det er ikke verdens undergang. De aller aller fleste klarer seg utmerket.

Jeg er fortsatt sammen med barnefaren, og er snart ferdigutdannet. Barnet går på skolen nå, og er verdens skjønneste!

Alt ordner seg!

Lykke til!

[Minttu]

Hei!

Nå kom jeg på en serie som jeg har sett på, den handler om amerikanske jenter på 16 som blir gravide! Det er 5 episoder, hvor 4 av jentene beholder barnet og ene velger adopsjon. Det kan vise datteren din hvordan ting kan være, og hvordan man som mor kanskje skal forholde seg

http://www.mtv.com/videos/16-and-pregnant-.../playlist.jhtml

[Ancalime]

Har snakket med mannen og han tok det med fatning når han fikk tenkt seg om. Har avtalt middag klokka 5, hun er hos venninen sin nå.. Litt godt å få pusta litt og faktisk kjenne på det selv. Fikk melding fra henne i stad. Kort fortalt så sa hu at hun er hun redd og usikker da hun er mot abort selv, men ikke følte at hun var klar for å få barn.

Må indrømme jeg håper du velger abort, men det må være opp til henne. Vil ikke påvirke valget uanasett

[Titti72]

Jeg syns ikke en på 16 er gammel nok til å ha et standpunt til abort.

De romantiserer det meste. Du kan fint fortelle henne om at abort ikke er skammelig eller dumt.

[Wildy]

Vær med å gi henne det hun trenger av kunnskap for å ta et riktig valg. Det er et valg hun skal leve med resten av livet, uansett hva hun velger.

Og vær der for henne, hva nå enn utfallet blir.

Jeg har tenkt endel på hvordan jeg ville reagere om min 16-åring kom hjem og fortalte at hun var gravid. For en stund tror jeg nok at verden hadde rast fullstendig sammen, et barn skal ikke få barn. Alt for ungt, alt for mye som skal gjøres og oppleves før man sitter " i det" med familie. Men samtidig er barn en gave, uansett omstendigheter. Abort er ikke bare et enkelt valg det heller. Selv tok jeg abort som 16-åring, og har aldri angret. Det var et riktig valg for meg den gangen, og jeg fikk ta valget selv.Mine foreldre var veldig tilbakeholdne med hva de mente om graviditeten, og jeg fkk litt tid og ro til å tanke gjennom det skikkelig på egen hånd samtidig som de var der om jeg ønsket å prate om det.

Men allikevel har tanken på dette barnet kommet mange ganger, spesielt etter at jeg fikk barn. Jeg har to, men det skulle egentlig ha vært tre......

Ikke enkelt dette, og noen fasitsvar finnes vel neppe. Som med så mye annet i livet. Det blir sjelden slik vi tror det skal bli....

[NoAngel]

hei

jeg var selv denne 16 år gamle jenta som ble gravid..

om du vil, kan du sende meg en pm

mye jeg ikke vil fortelle om her ute på forum, men ta gjerne kontakt om du vil

jenta mi er 12 år nå. så alt gikk bra i mitt tilfelle:)

[Gjest Gjest]

En 16-åring er lovlig sett gammel nok til å ta et standpunkt.. hun er gammel nok til å ha sex, og man blir da nødt til å ta konsekvensene av det! Høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, men hun er ikke den første 16-åringen som blir gravid, om hun velger barnet eller aborten!

I dag er jeg 19 og kan trygt si at livet mitt ville vært veldig annerledes i dag med ett barn på tre år.. tror jeg livet hadde vært noe dårligere? Nei, egentlig ikke.. men jeg kan si at jeg ville ikke tatt abort, det er et vanskelig valg og jeg respekterer de som gjør det! Men selv ville jeg aldri kunne leve med tanken om at jeg valgte bort et liv pga egen dårlig planlegging og fordi "det passet ikke enda".Derfor har jeg også vært flink til å beskytte meg..

Hvordan utfallet av tenåringsgraviditet blir kan man aldri forutse, er jo helt forskjellig fra person til person. Du må også som ansvarlig forelder snakke med henne om alle mulige utfall av det valget hun nå skal ta..

Jeg har venninner som er småbarnsmødre og de klarer seg helt fint, om de om noen år får raptuser fordi de føler de har mistet ungdomstiden kan vi ikke vite, men glad i barnet sitt er man uansett!

Sendere dere begge en stor varm klem! På et eller annet vis så går det nok bra uansett

[Troyamin]

Jeg syns ikke en på 16 er gammel nok til å ha et standpunt til abort.

De romantiserer det meste. Du kan fint fortelle henne om at abort ikke er skammelig eller dumt.

Kanskje det gjelder deg. Selv var jeg som 16 åring klar over at abort var barnedrap.

[NoAngel]

syntes det er skummelt og oppfordre henne til abort..

kan risikere at hun klandrer deg for dette resten av livet om hun tar abort fordi du mente det var riktig..

trå varsomt..

[Gjest Gjest]

Det viktigste er at hun får gjøre det som er riktig for henne, og at du støtter henne uansett. Ikke demoniser henne og bruk ord som "barnedrap" hvis hun ønsker en abort, og ikke svartmal hvis hun velger å beholde.

Jeg ble gravid, selv om det var en helt annen situasjon, da jeg var 15 og etter å ha fått muligheten til å tenke meg godt om og snakke litt med forskjellige mennesker så valgte jeg abort.

Det var et vanskelig valg, men jeg har aldri angret. Jeg har aldri tenkt "jeg skulle egentlig ha hatt et barn til", og har aldri hatt noen problemer i ettertid.

Det kan uansett gå bra, og dårlig, uansett hva hun velger. Så det viktige her er at hun faktisk får velge selv.

Å snakke med Amathea syns jeg var en god ide.

[Gjest Gjest_fiona_*]

Jeg har selv vært forberedt på å få en sånn beskjed fra datteren min. Jeg har hele tiden vært veldig åpen og jeg har nevnt Amathea. Jeg synes det er riktig at hun tar valget selv. Jeg kan bare støtte og hjelpe henne, men det er hun som skal leve med valget sitt.

Dersom foreldre presser til det ene eller det andre så kan det ødelegge forholdet mellom foreldre og ungdommen på lang sikt.

Datteren min var noen år eldre da hun ble gravid. Jeg var den første som fikk vite det. Hun valgte abort. Hun visste at jeg støttet henne uansett hva hun skulle velge. Jeg har spurt henne i ettertid om hun har noen tanker. Hun sier at hun vet hun gjorde det riktige og har aldri angret. Det riktige for seg selv.

[Gjest Gjest]

Å ta abort er eneste alternativet. Ikke la henne ødelegge livet sitt. Nok av barn som har ødelagt ungdommen ved å få barn før livet egentlig har begynt.