Barn og selvtillit

[lulle]

Hvordan gir dere barnet deres selvtillit?

Jeg er selv mamma til en 14 år åring. Har hele tiden hatt et bevisste tanker på at det viktigste jeg kan gi henne er selvtillig og god selvfølelse, og foreløpig ser det ut som det har virket.

Når hun har problemer som hun vil løse spør jeg henne hva hun tenker selv... hun kommmer ofte med "gode" svar og jeg bekrefter at jeg også synes hennes valg er kloke. Det er sjelden jeg kommer med et annet forslag enn det hun sier selv, samtidig sier jeg fra når hun ikke gjør kloke valg.

Jeg forteller henne ofte at jeg er stolt av å ha henne som datter, samtidig gir jeg henne konkrete tilbakemedlinger på hvorfor jeg er så stolt av henne.

Hva gjør dere for å bygge opp selvtillit?

[Far til 2]

Jeg har ingen gode råd, men mener problemstillingen er relevant for mange så jeg trekker tråden litt høyere opp.

[Gjest Gjest]

Dette var det en interessant artikkel om i Aftenposten tidligere i år. Der var tipsene blant annet:

- Gi barnet konkret ros. Si "Så snill du er som deler sjokoladen med lillebror" i stedet for bare "så snill du er".

- På samme måte, gi konkret kritikk. Aldri si til barnet at "Du er slem". Si heller at "Det er slemt å ta lillebror sin sjokolade". Kritiser handlingen, ikke barnet. Aldri si at barnet er dumt, slemt eller stygt.

- Aldri sammenlign barnet med andre barn ved å si ting som "Anne klarer dette, så hvorfor får ikke du det til?". (Dette syndet mine foreldre mot støtt og stadig, og jeg kan skrive under på at det å få høre at det er pinlig at min yngre fetter kunne klokken mens jeg ikke kunne ikke gjorde underverker for selvtilliten).

- Hør på barnet. Ikke bare overkjør, men la barnet få si sin mening, og komme med sine egne forklaringer og ønsker.

- La barnet få prøve ting. Om man alltid gjør ting for barnet, for "Han får det jo ikke til så likevel", så viser man at man har null tilit til barnets evne til å lære.

[Gjest Gjest_Student_*]

Hvordan gir dere barnet deres selvtillit?

Jeg er selv mamma til en 14 år åring. Har hele tiden hatt et bevisste tanker på at det viktigste jeg kan gi henne er selvtillig og god selvfølelse, og foreløpig ser det ut som det har virket.

Når hun har problemer som hun vil løse spør jeg henne hva hun tenker selv... hun kommmer ofte med "gode" svar og jeg bekrefter at jeg også synes hennes valg er kloke. Det er sjelden jeg kommer med et annet forslag enn det hun sier selv, samtidig sier jeg fra når hun ikke gjør kloke valg.

Jeg forteller henne ofte at jeg er stolt av å ha henne som datter, samtidig gir jeg henne konkrete tilbakemedlinger på hvorfor jeg er så stolt av henne.

Hva gjør dere for å bygge opp selvtillit?

Noe av det viktigste du kan gjøre er å gi barnet anerkjennelse. Anerkjennelse er mest kjent som "ros", men kan også liggere på et dypere plan. En ting er å rose ønsket adferd o.l. Litt dypere ligger å anerkjenne barnet som en person med makt over egne følelser, tanker ++. Om barnet er lei seg for noe som virker banalt, er det mange voksne som reagerer med å avfeie barnets følelser som "tull". Altså: "Det der er ingenting å være lei seg for".

Da anerkjenner man ikke barnets rett til å være lei seg for hva det enn måtte være lei seg for. Strengt tatt er det ingen andre enn den som er trist som vet hvordan det føles, og kan dermed ikke blåse av grunnen den peronen måtte ha. En annen ting er å spørre rundt årsaken til tristheten, og se på mulige løsninger, men da som sagt uten å være en som vet bedre ang. den andre personens følelser.

Om barnet vil vise deg noe det har laget/lært seg/er opptatt av, er det viktig å ta det på alvor, vise interesse og respekt for hva det enn er som har fanget barnets oppmerksomhet. Å bygge opp barns selvtillit er noe av det mest vesentlige for å ruste dem opp til møtet med en hard virkelighet.