Datteren er i puberteten

[Gjest Emera]

Huff. Nå står hun i dusjen. Vi har nettopp hatt en tårevåt samtale. Hun er feit, stygg, teit, har et forferdelig liv... Ja, listen fortsetter. Jeg trøster så godt jeg kan, sier at det er pubertetens følelses-berg-og-dalbane som gjør at hun har det sånn. Men det hjelper ikke, selvsagt.

Vær så snill, fortell meg at det går over! Eller, jeg var jo sånn jeg også, så jeg vet jo at det går over. Men... huff. Det er nesten verre å være mamma og føle seg så utilstrekkelig. Huffameg.

[Gjest Emera]

Jaja, hun synger i det minste i dusjen, hehe.

[Gjest Gjest]

Det går over. Jeg følte det også sånn da jeg var rundt 14-15 år, men det blir gradvis bedre. Det er hormonene som raser, men etterhvert roer de seg ned. Mange andre har det også sånn, selv om det ikke virker sånn. Flere voksne folk sa til meg den gangen at dette var den lykkeligste tiden i livet mitt... Heldigvis tok de fullstendig feil!

[Babyrus]

Ja det kan være vanskelig å være både en ung voksen/stort barn i puberteten og å være mammaen til personen

Alle de symptomene du beskriver er helt vanlig i den alderen, til en viss grad. Selv om at dette er en vanlig pubertets-fase, bør du følge det opp å skjekke at det går over etter hvert. Livet som tenåring i puberteten er hardt og det er viktig å ha moren sin der tilgjengelig for en samtale når hun måtte ønske det det også viktig at du passer på henne, samtidig som at du gir henne rom til å ha frihet og være seg selv. Som sagt er dette en fase som går over, så du må bare ride the storm mens det pågår.

Men husk at du som mamma aldri er utilstrekkelig! Du kan gi henne råd og tips, gi henne komplimenter om at hun er en nydelig jente, ha samtaler med henne og være der for henne når hun har det tungt samt. å være en god venn, ikke bare en mor.

[Gjest Emera]

Tusen takk for svar!

Joda, jeg er her for henne jeg. Jeg har heldigvis alltid lagt vekt på at hun skal kunne snakke med meg når hun vil, om hva hun vil. Og jeg høster jo fruktene av det nå, synes jeg. Kjenner meg jo godt igjen fra den gangen jeg selv var i den fasen. Livet var ikke så greit, nei.

Det er nok bare å holde ut.

[Gjest Caylee]

Hei

Hun er iallfall heldig som har en mamma som deg

Jeg hater meg selv, jeg har hatt depresjoner. Og jeg har ikke pratet med noen av foreldrene mine om det for jeg ikke føler de bryr seg så mye. Og jeg redd for reaksjonen dems.

Mitt tips er at du burde si noe positivt til henne vær dag, da får hun sikkert bedre selvtillit. Det har jeg erfart med, sier noen noe pent til meg blir selvbildet mitt bedre

[Serenity88]

Godt hun har en mamma hun kan støtte seg til og åpne seg for! Husker det aller beste i de årene der var å kunne komme til noen og fortelle om det kaoset man hadde innvendig

Ellers ville jeg fulgt med, om hun endrer adferd eller vaner drastisk (særlig innen kosthold). Alle får lov til å ha dårlige dager uten at det betyr noe mer enn at man vokser opp og blir sterkere. Bare husk at du kan kontakte BUP i din kommune, som er en gratis ordning for barn under 18.

[Gjest Gjest]

Ja, vil si det samme som de andre, du skal være glad hun er åpen med deg, og det er kjempefint at hun har den tilliten til deg. For de innspillene du kommer med på hennes utbrudd, sorger osv betyr noe selv om de ikke går inn med en gang. Og bare det å ha deg å blåse ut til hjelper henne sikkert i forhold til alle de som sitter alene med slike tanker og følelser. Så ta vare på det gode forholdet, også forandrer hun seg selvsagt og blir menneskelig igjen en gang i løpet av 20-årene

[Minttu]

Hei

Hun er iallfall heldig som har en mamma som deg

Jeg hater meg selv, jeg har hatt depresjoner. Og jeg har ikke pratet med noen av foreldrene mine om det for jeg ikke føler de bryr seg så mye. Og jeg redd for reaksjonen dems.

Mitt tips er at du burde si noe positivt til henne vær dag, da får hun sikkert bedre selvtillit. Det har jeg erfart med, sier noen noe pent til meg blir selvbildet mitt bedre

Enig med dette!

Jeg prata selv aldri med mora mi, jeg hadde det vanskelig på skolen og ellers, og jeg var såpass teit at jeg drev å kutta meg,ikke mye men man kan se det om man ser etter.

Jeg vet ikke akkurat hva man kan gjøre, men å være veldig åpen med barnet sitt vil jeg tro er viktig. Ta seg tid til å prate med ungen, hjelpe ungen med det som trengs, gi råd og sjekke opp ting om du er usikker..

Alle jenter føler seg vel stygge og feite i blandt, men det man da kan gjøre er å kjøpe sunn mat kanskje? Ta med barnet på handletur, kjøpe masse godt og sunt og da eventuelt tilberede et måltid i sammen.

Lykke til i hvert fall!

[Gjest Emera]

Takk for gode ord fra dere!

Hun var sitt gamle, glade jeg nå etter dusjen, og det var jo godt å se. Jeg tenker hun hadde behov for å tømme ut alle tankene sine. Husker jeg også hadde det sånn, og moren min var også en slik man kunne snakke om alt med. Så derfra lærte jeg hvor viktig nettopp det er.

Men nå er altså døren åpnet for den nye verdenen "pubertet." Det fikk jeg erfare i kveld. Så da er det nok bare å henge med i svingene videre.