bytte etternavn ved ekteskap?

[Anglofil]

Nei, det må fåglane veta

Jeg synes det er pent, søtt og tradisjonsbundet dersom den ene av partene skifter navn. Rent ideelt hadde de jo ikke trengt å gjøre det, men det kan hende noen trenger den bekreftelsen for å være en familie.

Men la for all del barnas ve og vel falle utenom denne kampen. Om mor heter Jensen og far heter Olsen, så la barnet hete en av delene, og ikke Jensen-Olsen, i et slags fånyttes forsøk på likeverd.

Jeg lanserer en heftig vri: Jeg har tatt min manns etternavn, og insistert på at alle barna får mitt pikenavn til etternavn- noe som er greit for ham og betyr skitt og ingenting for vår familiefølelse. Det er virkelig ikke der det ligger.

Og, i tilfelle noen skulle ha misset det: dobbelt etternavn, bindestreksetternavn, og etter- og mellomnavn er bare teit. Ta et valg og stå for det da, folkens!

Merkelig at forloveden min i det hele tatt har overlevd. Skikkelig synd på han altså.

Mvh Yvonne

[Nigo-san]

Merkelig at forloveden min i det hele tatt har overlevd. Skikkelig synd på han altså.

Mvh Yvonne

Jeg tror man overlever uansett hva man heter, men hvis begge parter i et ekteskap har to-tre etternavn så blir det jo rimelig upraktisk... I tillegg til at jeg tror det ekstra mellomnavnet betyr fint lite for personens slektsfølelse og i det hele tatt er himla unødvendig.

Men det er nå bare min mening- derfor har barna mine bare ett etternavn. Savner de det andre, så kan de bytte, det er jo en smal sak.

[Anglofil]

Jeg tror man overlever uansett hva man heter, men hvis begge parter i et ekteskap har to-tre etternavn så blir det jo rimelig upraktisk... I tillegg til at jeg tror det ekstra mellomnavnet betyr fint lite for personens slektsfølelse og i det hele tatt er himla unødvendig.

Men det er nå bare min mening- derfor har barna mine bare ett etternavn. Savner de det andre, så kan de bytte, det er jo en smal sak.

Min kjære er oppvokst med to etternavn, etter begges foreldre, da de verken er gift, eller har samme etternavn. At han derfor tar mitt, og jeg tar hans ene (om jeg tar begge eller det ene får vi diskutere), tviler jeg derfor blir noe problem, to etternavn er han vant med uansett, og jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor det skal skape noen problemer om våre barn får det. Nå skal det sies, om jeg tar begge hans, blir det to mellomnavn og ett etternavn, men barna vil nok bare få ett av hans, også fordi det ene navnet hans er et ganske sjeldent navn vi ønsker å bevare. Mange barn har jo to fornavn (eller stengt tatt ett fornavn og ett mellomnavn), så jeg ser ikke helt forskjellen her jeg altså, på det å ha to fornavn (fornavn + mellomnavn) + etternavn, eller fornavn + mellomnavn (som i etternavn) + etternavn).

Dette med bindestrek har jeg egentlig ikke tatt stilling til, men det er faktisk en idé. Uansett, de tar neppe skade av det, kjæresten min har ihvertfall ikke gjort det. Det er hva man gjør det til selv, lager man det til et problem, så blir det jo det også.

Mvh Yvonne

Endret 31. august 2009 av Yvonne

[Gjest Gjest]

Min kjære er oppvokst med to etternavn, etter begges foreldre, da de verken er gift, eller har samme etternavn. At han derfor tar mitt, og jeg tar hans ene (om jeg tar begge eller det ene får vi diskutere), tviler jeg derfor blir noe problem, to etternavn er han vant med uansett, og jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor det skal skape noen problemer om våre barn får det. Nå skal det sies, om jeg tar begge hans, blir det to mellomnavn og ett etternavn, men barna vil nok bare få ett av hans, også fordi det ene navnet hans er et ganske sjeldent navn vi ønsker å bevare. Mange barn har jo to fornavn (eller stengt tatt ett fornavn og ett mellomnavn), så jeg ser ikke helt forskjellen her jeg altså, på det å ha to fornavn (fornavn + mellomnavn) + etternavn, eller fornavn + mellomnavn (som i etternavn) + etternavn).

Dette med bindestrek har jeg egentlig ikke tatt stilling til, men det er faktisk en idé. Uansett, de tar neppe skade av det, kjæresten min har ihvertfall ikke gjort det. Det er hva man gjør det til selv, lager man det til et problem, så blir det jo det også.

Mvh Yvonne

For å klargjøre begrepene her:

Etternavn (slektsnavn) og mellomnavn er to forskjellige ting. Mellomnavn er navn som opprinnelig er slektsnavn, men som ikke er en del av slektsnavnet (etternavnet) til navneinnehaveren. Mellomnavn er noe man har hvis man KALLES OPP etter noen, ofte kognater som mor, besteforeldre, men tidligere også personer man ikke er i familie med, f.eks. gudforeldre.

I eksempelet Mats Petter Arne Skog Fjell-Strand er Fjell-Strand (et dobbelt etternavn som nå til dags SKAL ha bindestrek) etternavnet. Mats Petter Arne er fornavn (selv om han bare bruker Mats til daglig). Skog er mellomnavnet.

Mellomnavn er noe vi bare har i Skandinavia. De er ikke en del av etternavnet, og telles ikke med i andre sammenhenger enn når man skriver hele navnet fullt ut. Man alfabetiserer etter etternavnet. Altså:

Fjell-Strand, Mats Petter Arne Skog

[Anglofil]

For å klargjøre begrepene her:

Etternavn (slektsnavn) og mellomnavn er to forskjellige ting. Mellomnavn er navn som opprinnelig er slektsnavn, men som ikke er en del av slektsnavnet (etternavnet) til navneinnehaveren. Mellomnavn er noe man har hvis man KALLES OPP etter noen, ofte kognater som mor, besteforeldre, men tidligere også personer man ikke er i familie med, f.eks. gudforeldre.

I eksempelet Mats Petter Arne Skog Fjell-Strand er Fjell-Strand (et dobbelt etternavn som nå til dags SKAL ha bindestrek) etternavnet. Mats Petter Arne er fornavn (selv om han bare bruker Mats til daglig). Skog er mellomnavnet.

Mellomnavn er noe vi bare har i Skandinavia. De er ikke en del av etternavnet, og telles ikke med i andre sammenhenger enn når man skriver hele navnet fullt ut. Man alfabetiserer etter etternavnet. Altså:

Fjell-Strand, Mats Petter Arne Skog

Ja, jeg vet dette, men jeg skrev som jeg skrev, fordi mellomnavn er noe mange ofte ser på som andre fornavn, så jeg tok det forenklet så man skulle forstå at det var etternavn og ikke fornavn i seg selv det var snakk om her. F. eks, heter man Jensen Pedersen uten bindestrek, blir Jensen mellomnavn, noe det er snakk om i vårt tilfelle, da min kjære ikke har bindestrek mellom sine to etternavn, som i realiteten da blir mellomnavn og etternavn, men på "folkemunne" går begge navn som etternavn og ikke ett som mellomnavn og ett som etternavn.

Mvh Yvonne

Endret 1. september 2009 av Yvonne

[Gjest Gjest]

Den tradisjonelle og snevre forstanden du snakker om er temmelig utdatert. Norsk adel er temmelig død og begravet, og det er gjerne like greit. Når det gjelder arverekkefølge i det norske kongehuset så er det Ingrid Alexandra som blir monark etter Haakon M, så argumentet ditt funker bare ikke i 2009.

Hvorfor du mener at utenlandsk adelskap sine arveregler har noen som helst relevans i Norge forundrer meg litt.

Haakon er kronprins nettopp på grunn av agnatiske arveregler. Ellers hadde jo hans storesøster vært kronprinsesse. Det tradisjonelle slektsbegrepet er slett ikke utdatert. Og adel er noe som finnes i flere land, mine argumenter var generelle av natur, de gjelder like mye i Danmark og Sverige der man har en blomstrende adel. Adelskap er rett og slett en veldig god illustrasjon på hvordan det tradisjonelle slektsbegrepet fungerer. Men de samme prinsippene gjelder like mye ikke-adelige, selv om det ikke er like tydelig for alle. Personlig kunne jeg aldri drømme om å ta min mors navn, siden dette i Norge tradisjonelt betyr at man er født utenfor ekteskap.

Jeg tviler på at vi noen gang kommer så langt at "Bølla" (som Ingrid Alexandra kalles av sin mor) kommer på noen trone.

[Gjest Gjest]

Kan også nevne at odelsloven fulgte agnatiske regler til på 70-tallet en gang. Det var mange som ikke likte at det ble endret, bl.a. bondekvinnelaget.

[Gjest regine ii]

Jeg merker at jeg blir provosert av det du skriver. Det er faktisk mulig å ta et gjennomtenkt valg selv om man følger noe som har vært praktisert tradisjonelt. På samme måte mener jeg at det er mulig å bære hijab samtidig som man ikke trenger å være undetrykket - å automatisk anta at alle som bærer hijab eller tar mannens etternavn, er undetrykket, er jeg sterkt uenig i og jeg syns du nærmest umyndiggjør disse kvinnene ved å si noe sånt.

Du må gjerne bli provosert, men det hindrer dessverre ikke at jeg har rett. De fleste som skifter navn gjør dette uten at det er et bevisst og gjennomtenkt valg. Det betyr ikke at alle gjør det - men det store flertall. Mener at det enten i fjor vinter eller året før var en artikkel om nettopp dette i Aftenposten, hvor det kom fram at det nå er flere kvinner enn for f.eks. 10 år siden som tar hans navn som etternavn.

"tradisjonen" er forøvrig ikke så veldig gammel, tror det ble innført som lov i Norge på 1920 tallet at kvinnen måtte ta mannens navn. Og når vi er inne på det, og som jeg tror også andre har skrevet, så er heller ikke tradisjonen med faste etternavn så veldig gammel.

[Gjest pikenavn]

Du må gjerne bli provosert, men det hindrer dessverre ikke at jeg har rett. De fleste som skifter navn gjør dette uten at det er et bevisst og gjennomtenkt valg. Det betyr ikke at alle gjør det - men det store flertall. Mener at det enten i fjor vinter eller året før var en artikkel om nettopp dette i Aftenposten, hvor det kom fram at det nå er flere kvinner enn for f.eks. 10 år siden som tar hans navn som etternavn.

"tradisjonen" er forøvrig ikke så veldig gammel, tror det ble innført som lov i Norge på 1920 tallet at kvinnen måtte ta mannens navn. Og når vi er inne på det, og som jeg tror også andre har skrevet, så er heller ikke tradisjonen med faste etternavn så veldig gammel.

Mannens bestefar tok etternavn etter småbruket han kjøpte, så han endret etternavn i voksen alder. Ellers var det ganske vanlig at Jens som var sønn av Ole Hansen ble hetende Jens Olsen, så ble hans sønn Henrik hetende Henrik Jensen fordi sen-endingen kom fra søn dvs. Henrik er Jens sin sønn, Jensen.

[Vera Vinge]

Du må gjerne bli provosert, men det hindrer dessverre ikke at jeg har rett. De fleste som skifter navn gjør dette uten at det er et bevisst og gjennomtenkt valg. Det betyr ikke at alle gjør det - men det store flertall. Mener at det enten i fjor vinter eller året før var en artikkel om nettopp dette i Aftenposten, hvor det kom fram at det nå er flere kvinner enn for f.eks. 10 år siden som tar hans navn som etternavn.

"tradisjonen" er forøvrig ikke så veldig gammel, tror det ble innført som lov i Norge på 1920 tallet at kvinnen måtte ta mannens navn. Og når vi er inne på det, og som jeg tror også andre har skrevet, så er heller ikke tradisjonen med faste etternavn så veldig gammel.

Jeg er ikke uenig i det du skriver om at mange skifter navn fordi de vil ha et felles familienavn eller at de syns det er koselig med tradisjoner f.eks. Så jeg bestrider ikke at du kan ha rett i at grunnene du nevner for navneskifte er utbredt. Det jeg blir provosert over, er at du påerobrer deg retten til å mene at disse kvinnene nærmest ikke vet sitt eget beste og at deres navneskifte skal være noe mindre verdifullt enn å beholde sitt eget navn eller å legge mannens navn til sitt eget. Jeg syns i grunnen det er ganske arrogant.

Og så kan jeg være med på at det ideelt sett skulle vært like vanlig at mannen skifter til kvinnens som omvendt. Jeg syns i utgangspunktet ikke noe om automatikk i at kvinner tar mannens navn. Jeg snakker om at jeg likevel syns hvert individ bør ha lov til å vurdere sine valg uten å bli sett ned på, eller få slengt etter seg at man er undertrykt, bare at man ikke vet det selv. Jeg syns nemlig det er forskjell på å si at man kunne ønske seg en annen kjønnsfordeling når det gjelder navneendring i samfunnet, og å mene at enkeltindivider er undertrykt eller at de fleste ikke gjør et gjennomtenkt valg. Som jeg sa i en annen diskusjon om dette, er det langt lettere å være prinsippfast i teorien enn i praksis, når man ser hvor mange ulike hensyn det er å ta.

[Ciara]

Jeg synes denne debatten er vanskelig, for det første fordi jeg synes det er bedre jo færre navn man har, og fordi jeg ikke ser behovet for å bytte navn når man gifter seg. Jeg er gift, og byttet ikke navn. Mannen ville heller ikke ta mitt. So far so good. Men så var det disse barna, da. Jeg har et sjeldent etternavn som høres veldig vanlig norsk ut, mens han har et vanligere navn som høres mer uvanlig ut. Men vi er begge veldig knyttet til etternavnene våre, og vil at våre navn skal føres videre. Og da begynner det jo å nærme seg et kompromiss, at vi begge må gi opp tanken på et kort navn til fordel for at barna får begges etternavn.

[Celestine]

Se på navnene i dåpsoversikter eller 1. klassingene som ofte er blitt ramset opp nå i forbindelse med skolestart i lokalaviser osv. Det finnes ikke mange barn med ett fornavn og ett etternavn. Hva skjer når Alicia Angelica Jojoba Berg-Hansen gifter seg med Sokrates Helge Anakin Lofthaug Petersen? Hva heter de som gifte, og ikke minst - hva skal barna hete til etternavn?

Når disse barna blir voksne kan de også velge det som føles mest riktig for dem. Kan godt ende med at de blir hetende Petersen. Dette kan (bør) ikke foreldrene påvirke uansett, så jeg skjønner ikke hva det har med saken å gjøre.

[Gjest mejsen]

Når disse barna blir voksne kan de også velge det som føles mest riktig for dem. Kan godt ende med at de blir hetende Petersen. Dette kan (bør) ikke foreldrene påvirke uansett, så jeg skjønner ikke hva det har med saken å gjøre.

Mine barn har to fornavn og mitt etternavn som mellomnavn og fars etternavn som etternavn. Vi er ikke gift men hadde vi vært gift så hadde jeg fortsatt brukt pikenavnet mitt og barnas navn blitt det samme som nå. Nå klinger alle navnene bra sammen egentlig, men når barna blir gamle nok og ønsker å kun bruke det ene etternavnet så er det ingen av oss som kommer til å si noe på det. De får bestemme selv.

[Strix]

Jeg synes denne debatten er vanskelig, for det første fordi jeg synes det er bedre jo færre navn man har, og fordi jeg ikke ser behovet for å bytte navn når man gifter seg. Jeg er gift, og byttet ikke navn. Mannen ville heller ikke ta mitt. So far so good. Men så var det disse barna, da. Jeg har et sjeldent etternavn som høres veldig vanlig norsk ut, mens han har et vanligere navn som høres mer uvanlig ut. Men vi er begge veldig knyttet til etternavnene våre, og vil at våre navn skal føres videre. Og da begynner det jo å nærme seg et kompromiss, at vi begge må gi opp tanken på et kort navn til fordel for at barna får begges etternavn.

Sånn er det her også. Bortsett fra at hans navn er ganske vanlig og jeg har 2 sjeldne. Vet ikke hva vi gjør om vi skulle få barn en dag.

[Gjest imli]

Jeg synes også i utgangspunktet at mellomnavn og bindestreksetternavn er noe tull, samtidig som det sikkert er vanskelig for mange å finne ut hvilket navn de i såfall vil føre videre.

[Gjest Gjest]

Jeg skal bytte navn. Ikke fordi jeg syns det er romantisk eller fordi han har finere navn enn meg, men fordi det er praktisk og fordi jeg er i mot den to-etternavnsmoten som herjer landet. Syns det burde komme restriksjoner på det der før folk har 4-8 etternavn.

Det er bare teit om han skal bytte når tradisjonen tilsier at kvinnen bytter ut pikenavnet.

Vi gifter oss tross alt for å starte en familie sammen. En familie er en enhet som (etter min mening) bør ha samme navn. Det er unødvendig tungvindt med to forskjellige navn.

[Shade]

Jeg synes alle skal få ha så mange eller få navn de vil jeg. Og kan ikke skjønne hvorfor noen skulle ha noe i mot at en annen person har mange navn Hvem bryr seg om naboen heter Mille Minni Marie Jensen Pedersen-Fred.

Jeg har 4 navn selv og jeg synes ikke det er det minste tungvint

Endret 2. september 2009 av Shade

[Vera Vinge]

Jeg skal bytte navn. Ikke fordi jeg syns det er romantisk eller fordi han har finere navn enn meg, men fordi det er praktisk og fordi jeg er i mot den to-etternavnsmoten som herjer landet. Syns det burde komme restriksjoner på det der før folk har 4-8 etternavn.

Det er bare teit om han skal bytte når tradisjonen tilsier at kvinnen bytter ut pikenavnet.

Vi gifter oss tross alt for å starte en familie sammen. En familie er en enhet som (etter min mening) bør ha samme navn. Det er unødvendig tungvindt med to forskjellige navn.

Jeg er delvis enig med deg. Jeg syns det er mye praktisk ved å ha et felles familienavn, og jeg ønsker ikke selv å ha doble etternavn. Når det gjelder barna tenker jeg at de uansett ikke vil være noe mindre den ene foreldrens, selv om barnet ikke har dennes fødenavn.

Men det jeg ikke skjønner, er hvorfor det er teit at han skal bytte bare fordi det tradisjonelt er kvinnen som bytter. Jeg kan forstå at noen ønsker å følge tradisjoner (selv om jeg personlig ikke syns det aspektet er viktig), men at det skal være noe teit eller galt i at man bryter en tradisjon, stiller jeg meg spørrende til. Selv om jeg selv valgte å byttte navn, skulle jeg ønske det var like vanlig eller selvfølgelig at mannen kan bytte som at kvinnen kan det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg elsker å være gift, jeg elsker å gå med giftering, å ha etternavnet til mannen min , og jeg elsker å vite at barna våre skal ha vårt ene etternavn. Foreldrene mine var ikke gift, og vi alle tre barna hadde mors etternavn. Det fikk min far til å være "utenfor" synes jeg, og jeg synes det var trist.

Alle bør velge selv, men jeg likte jobben med å bytte navn da, fortelle alle at nå er jeg en gift "frue".

[lilleGrethe]

Og det er bare Skandinavia som har mellomnavn, den type navn er ukjent i mye av resten av verden.

Nei, der tar du faktisk feil. I England er det for eksempel helt vanlig. Bare se på kongefamilien - Prins William heter William Arthur Philip Louis.

Fyller man inn skjemaer, så er det en egen plass for "Middle Initial". Jeg kjenner mange som har både flere fornavn (dvs fornavn som mellomnavn) og flere etternavn (dvs slektsnavn som mellomnavn), og jeg jobber med folk fra hele verden.