bytte etternavn ved ekteskap?

[Kanei]

Er det ikke akkurat dette mange menn sier? At de nekter ta hennes navn, og forventer uten videre at hun skal ta hans navn? Jepp!

Derfor er det mest logiske å gjøre det samme tilbake?

Hvis man mener det er diskriminerende av mennene å gjøre dette, blir det akkurat like diskriminerende tilbake...

[Gaupa]

Før var jeg volsomt bastant på at jeg skulle beholde mitt etternavn uansett hva. Men så går nå årene, og man får en samboer. Nå er jeg ikke like bastant lengre.

Mitt navn er fryktelig ordinært, mens samboeren min sitt navn er mer spesielt og ikke så vanlig her i Norge. Vi har begge lange etternavn som ikke klinger godt i lag, så her må vi enten beholde hvert vårt eller velge ett om vi skal gifte oss. Så er det dette med barn da. Vil jo helst at alle skal hete det samme, og skal de ha hans etternavn, så vil jeg og ha det på en måte, slik at vi blir en enhet. Så jo, er nok mye mer tilbøyelig til å skifte etternavn nå ja. Men husker jeg ble fryktelig provosert før når navnedebatt kom opp ja. hehe

[Gjest tyllefant]

Jeg anser det også som praktisk og helt naturlig. Vi starter en ny familie sammen og for oss er det da naturlig at vi har samme etternavn

Jeg er fortsatt meg selv om jeg heter ditt eller datt.

Enig :5:

[Gjest Gjest]

To navn, mellomnavn, uansett hva du kaller det så er det mange som har et navn fra hver av foreldrene og som bruker begge to. Mitt poeng var at barna får lengre (flere) og lengre navn....Sjekket klasselista; 13 av 21 barn har begge foreldres etternavn + 2 med doble etternavn (med bindestrek). Blir vanskelig om de skal beholde alle navnene og legge til flere når de gifter.

Ja, men mellomnavn "teller" ikke i mange setninger. Alfabetisk går det etter etternavnet. Hvis man ikke omtales med fullt navn (herunder fornavn) blir man bare omtalt med etternavn. Og det er bare Skandinavia som har mellomnavn, den type navn er ukjent i mye av resten av verden.

Hvis du heter Larsen til etternavn, Mona til fornavn og Strøm til mellomnavn så er du Larsen når det er snakk om etternavn. Du blir sortert på Larsen. Strøm kan du bare bruke når du skriver hele navnet ditt fullt ut.

[Gjest Cupcakes]

Den dagen hvis vi blir gift regner jeg med at jeg bytter etternavn til hans etternavn, ikke fordi det er forventet av meg emn fordi jeg selv ønsker å hete det samme som min kjære pluss at det er praktisk, og jeg føler at vi får en annen tilhørighet til hverandre på en måte når vi heter det samme, og lettere å med navn på våre barn..hehe men jeg skjønner godt de som ikke gjør det også, tenker at det må være opptil hver enkelte person og par

[~white lady~]

De fleste jentene jeg kjenner som har giftet seg, har tatt mannens etternavn. De har gjerne giftet seg tidlig, fått barn tidlig, og blir hjemmeværende med en deltidsjobb på den lokale matbutikken. (Ja, det var veldig generaliserende, men likevel...)

Vel, jeg synes det er en gammeldags, kvinnediskriminerende tradisjon. Det er ingen selvfølge at jenta må bytte navn lenger! Vi er kommet så langt i likestillingen, men på dette området henger det altså igjen.

Her hjemme løste vi det slik at ungen fikk begges etternavn, med bindestrek. Ergo må begge navnene brukes

[FantasDick]

Jeg kan ta hans etternavn om han tar mitt, ellers blir det ingen forandringer på navnene våre.

[Bahia]

Jeg skal ta hans etternavn som mellomnavn bare og beholde mitt eget etternavn.

Ungen vår har mitt etternavn

[Imax]

Ikke noe vits å skifte etternavn, mener nå jeg. Utrolig pes når man skal skilles

Unger er jo en annen ting. Jeg mener at disse to tingene helt klart kan holdes fra hverandre! Fikk mange spørsmål om hva barna skulle hete da vi giftet oss og jeg ikke skiftet navn. Svaret tilbake var: Hvilke barn? (og når de nå har kommet har de fått det navnet som vi oppfatter som "penest" - altså mitt )

[Vera Vinge]

Jeg syns det er rimelig tåpelig å påstå at man er undertrykket som kvinne fordi man velger å ta mannens etternavn og gi helt avkall på sitt gamle. Frigjøring og selvstendighet handler da om at man har valgmuligheter, og ikke nødvendigvis om hvilke valg man tar? Å skulle se ned på kvinner som velger tradisjonelle løsninger, etter å ha tatt gjennomtenkte valg, syns jeg er å havne i en ny grøft.

Hadde jeg vært mer frigjort om jeg gjorde slik de fleste av mine venninner vil gjøre og mener er riktig, nemlig å legge min manns navn til mitt eget? I mitt tilfelle passet ikke våre navn sammen overhode, så det måtte bli ett navn (i tillegg ønsker jeg meg så korte og greie navn som mulig). Og jeg innså at det var langt enklere å være prinsippfast i teori enn i praksis. Om vi ikke hadde planlagt barn, hadde jeg beholdt mitt eget navn, da jeg ikke ser noe romantisk ved å dele etternavn fordi man er gift. Men pga. barnespørsmålet, endte det med at jeg valgte å skifte bl.a. fordi jeg ønsket at familien skulle hete det samme. For mannen min spilte det ingen rolle hva jeg het eller om barna ville få mitt navn. Når han da ikke ønsket å skifte, konkluderte jeg med at jeg ville få nytt navn. Det bør vel legges til at om han hadde tatt for gitt at jeg hadde skiftet, hadde jeg neppe gjort det.

Og så mener jeg at det er fullt mulig å ha tatt et prinsippielt standpunkt rundt navnebytte, samtidig som man kan vurdere det avhengig av hvilket navn det er snakk om. Nå syns jeg kanskje det er litt merkelig å ta et navn bare fordi det høres rikmannsaktig ut, men at man kan velge å skifte fordi det andre navnet er finere eller mindre vanlig, det har jeg forståelse for.

[Noli]

Jeg syns det er rimelig tåpelig å påstå at man er undertrykket som kvinne fordi man velger å ta mannens etternavn og gi helt avkall på sitt gamle. Frigjøring og selvstendighet handler da om at man har valgmuligheter, og ikke nødvendigvis om hvilke valg man tar? Å skulle se ned på kvinner som velger tradisjonelle løsninger, etter å ha tatt gjennomtenkte valg, syns jeg er å havne i en ny grøft.

Helt enig. At vi valgte at jeg byttet til min manns etternavn har ingenting med undertrykkelse å gjøre, for oss var grunnen at mitt pikenavn er så ekstremt vanskelig å uttale for normen, og at jeg selv var lei av å måtte stave navnet mitt fem-seks ganger til alle nye jeg møtte.

Alle har sine grunner, og det er ikke noe man bør legge seg oppi. Det man kjempet for i likestillingskampen var retten til å velge selv, ikke en ny undertrykkelse der alle kvinner må gjøre det som er "riktig i henhold til likestilling".

[Gjest Gjest]

Nei, det er det ikke. Her er det snakk om slekt i tradisjonell, snever forstand. Og den følger alltid den agnatiske linjen. Adelskap arves så å si alltid og i alle land bare agnatisk, f.eks. Selv om du har adelig mor blir du ikke adelig, uansett om du bruker moderne lover til å ta navnet hennes.

Den tradisjonelle og snevre forstanden du snakker om er temmelig utdatert. Norsk adel er temmelig død og begravet, og det er gjerne like greit. Når det gjelder arverekkefølge i det norske kongehuset så er det Ingrid Alexandra som blir monark etter Haakon M, så argumentet ditt funker bare ikke i 2009.

Hvorfor du mener at utenlandsk adelskap sine arveregler har noen som helst relevans i Norge forundrer meg litt.

[Edie]

Er det så ille å være tradisjonsbundet (eller gammeldags som det blir fremstilt her) da?

Jeg tok min manns etternavn da vi giftet oss. Vi ble da en familie og jeg liker at en familie heter det samme. Nå har vi fått barn og jeg liker at vi er familien Hansen. Ikke familien Hansen/ Jensen/ Hansen-Jensen.

Se på navnene i dåpsoversikter eller 1. klassingene som ofte er blitt ramset opp nå i forbindelse med skolestart i lokalaviser osv. Det finnes ikke mange barn med ett fornavn og ett etternavn. Hva skjer når Alicia Angelica Jojoba Berg-Hansen gifter seg med Sokrates Helge Anakin Lofthaug Petersen? Hva heter de som gifte, og ikke minst - hva skal barna hete til etternavn?

[Vulpes]

Folk må få gjøre som de vil, føler en dame (eller mann for den saks skyld) at det er fint og riktig å bytte etternavn, så kjør på.

Men jeg kommer ikke til å gjøre det. Jeg har nylig byttet etternavn til min mormors pikenavn, og dette navnet betyr mye for meg. Dessuten er det sjeldent (bare 30 andre i Norge som heter det), noe som for meg gjør det enda mer spesielt. Det handler vel egentlig ikke om feminisme eller frigjøring for min del, bare det at jeg rett og slett er glad i etternavnet mitt og ikke føler behov for å bytte.

[Gjest regine ii]

Å tro at man "velger" fritt å ta sin kommende manns navn er tull.....

De aller fleste gjør det fordi

- det er tradisjon

- der er så "koooooselig" å hete det samme

- man må det for å bli en "ekte" familie

- navnet gir ingen egen identitet

De færreste tar et gjennomtenkt valg, selv om de sier at de gjør det. Hvis valget hadde vært reelt , så hadde det vært like vanlig at han skiftet navn som at hun gjør det.

Når debatten dreier seg om "frivillighet" mht. å bruke hijab er de fleste enige om at dette ikke er et reelt valg. Nøyaktig de samme mekanismene gjør seg gjeldende i navnedebatten, så jeg bare flirer når det hevdes at det er et fritt og gjennomtenkt valg. For noen ja - for de fleste nei.

Ellers gjøres oppmerksom på alle de som skifter tilbake til "pike"navnet ved skilsmisse. (anne ENGER lahnstein, Karita BEKKEMELLEM Orheim etc). Det motbeviser iallfall det med identiteten - for hvis man uansett er den man er så spiller det jo ingen rolle at man fortsatt heter det samme som en ex.

[Aftensol]

Jeg anser det også som praktisk og helt naturlig. Vi starter en ny familie sammen og for oss er det da naturlig at vi har samme etternavn

Jeg er fortsatt meg selv om jeg heter ditt eller datt.

Enig.. Tenkte litt på at barna våre skal ha begge sitt etternavn, men de passer rett og slett ikke sammen.. Begge navnene er for tunge...

Så da ble vi enig om at barnet skulle ha hans etternavn, også skal vi gifte oss før hun begynner på skolen...

Jeg synes det blir mer som en "familie" hvis vi har samme etternavn.. Det samme gjør samboeren min... Vi hadde nok kunne ta mitt etternavn hvis ikke hans familie er så liten og min er så stor, det er kun han og broren som kan føre navnet videre i hans familie, mens i min familie er det en hel haug som kan det

[Nika_83]

Mamma skiftet ikke etternavn når hun og pappa giftet seg for snart 30 år siden, så jeg er nok ganske så påvirket av det og kommer derfor ikke til å bytte etternavn når jeg en dag blir gift.

For min del har jeg et litt mer spesielt etternavn enn min kjære og vi har derfor også snakket om at våre fremtidige barn også kommer til å ha mitt etternavn. Jeg har alltid hatt lyst til at mine barn skal ha mitt etternavn mtp at min far er enebarn og vi er bare jenter, så det er ingen som "naturlig" kan føre navnet videre. Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull kjæreste Kan være at vi kommer til å ha hans etternavn som mellomnavn på våre barn..

[Gjest Emera]

Ikke noe vits å skifte etternavn, mener nå jeg. Utrolig pes når man skal skilles

Jepp, det var det, gitt! Fram og tilbake er dobbelt så langt.

Jeg skiftet til hans etternavn da jeg giftet meg. Etter noen år tok jeg inn pikenavnet mitt som mellomnavn, og da skilsmissen var et faktum sløyfet jeg hans. Var noen vendinger det...

Nå har jeg ikke som mål å bli skilt en gang til, men gifter jeg meg igjen så beholder jeg pikenavnet mitt. Selv om det er vanskelig å stave og det aldri blir riktig.

[Vera Vinge]

Å tro at man "velger" fritt å ta sin kommende manns navn er tull.....

De aller fleste gjør det fordi

- det er tradisjon

- der er så "koooooselig" å hete det samme

- man må det for å bli en "ekte" familie

- navnet gir ingen egen identitet

De færreste tar et gjennomtenkt valg, selv om de sier at de gjør det. Hvis valget hadde vært reelt , så hadde det vært like vanlig at han skiftet navn som at hun gjør det.

Når debatten dreier seg om "frivillighet" mht. å bruke hijab er de fleste enige om at dette ikke er et reelt valg. Nøyaktig de samme mekanismene gjør seg gjeldende i navnedebatten, så jeg bare flirer når det hevdes at det er et fritt og gjennomtenkt valg. For noen ja - for de fleste nei.

Ellers gjøres oppmerksom på alle de som skifter tilbake til "pike"navnet ved skilsmisse. (anne ENGER lahnstein, Karita BEKKEMELLEM Orheim etc). Det motbeviser iallfall det med identiteten - for hvis man uansett er den man er så spiller det jo ingen rolle at man fortsatt heter det samme som en ex.

Jeg merker at jeg blir provosert av det du skriver. Det er faktisk mulig å ta et gjennomtenkt valg selv om man følger noe som har vært praktisert tradisjonelt. På samme måte mener jeg at det er mulig å bære hijab samtidig som man ikke trenger å være undetrykket - å automatisk anta at alle som bærer hijab eller tar mannens etternavn, er undetrykket, er jeg sterkt uenig i og jeg syns du nærmest umyndiggjør disse kvinnene ved å si noe sånt.

Og så fins det selvfølgelig de som bare følger en tradisjon uten å tenke over det, og som på en rekke områder innordner seg mannen. Men jeg syns ikke man skal gå ut fra at den jevne kvinne som skifter etternavn ikke gjør det frivillig i den fulle forstand.

Jeg syns dessuten det bør nevnes at hva som er mest vanlig og akseptert, varierer rundt om i "subkulturer" innad i Norge også. Jeg syns hvertfall jeg merker at det i kretser med høyere utdannelse er mindre vanlig å ta mannens navn og fjerne sitt eget helt. Jeg vil hvertfall si at jeg nesten syns det var flaut å si til mine venninner at jeg valgte å skifte til mannen min sitt navn. Jeg syns det virker som ting er i endring, og at det i dag ofte er mer diskusjon rundt hvilket navn som skal tas, og at det ofte ikke lenger oppfattes som tøffel at mannen tar hennes navn.

Når det gjelder det du sier om identitet og endring ved skilsmisse, så er det for meg helt forståelig at man kan ha et nøytralt forhold til etternavn og identitet når navnet forbindes med noe positivt, sammenlignet med når det forbindes med dårlig samliv og brudd.

Til slutt vil jeg si at det også må være greit å gjøre et valg om navnebytte selv om det bare er det tradisjonelle som gjelder. Det at en tradisjon har vært kvinneundertrykkende en gang, trenger ikke å bety at den er det i dag. Jeg vil si det er langt viktigere å føle at man blir respektert i parforholdet og at man f.eks. har en mann som ikke tar for gitt at kvinnen gjør alt husarbeid. Et navnebytte har egentlig liten betydning i hverdagen.

[Nigo-san]

Hva skjer når Alicia Angelica Jojoba Berg-Hansen gifter seg med Sokrates Helge Anakin Lofthaug Petersen? Hva heter de som gifte, og ikke minst - hva skal barna hete til etternavn?

Nei, det må fåglane veta

Jeg synes det er pent, søtt og tradisjonsbundet dersom den ene av partene skifter navn. Rent ideelt hadde de jo ikke trengt å gjøre det, men det kan hende noen trenger den bekreftelsen for å være en familie.

Men la for all del barnas ve og vel falle utenom denne kampen. Om mor heter Jensen og far heter Olsen, så la barnet hete en av delene, og ikke Jensen-Olsen, i et slags fånyttes forsøk på likeverd.

Jeg lanserer en heftig vri: Jeg har tatt min manns etternavn, og insistert på at alle barna får mitt pikenavn til etternavn- noe som er greit for ham og betyr skitt og ingenting for vår familiefølelse. Det er virkelig ikke der det ligger.

Og, i tilfelle noen skulle ha misset det: dobbelt etternavn, bindestreksetternavn, og etter- og mellomnavn er bare teit. Enten så heter ungen sånn, eller så heter ungen slik, men ikke et monstrum av et etternavn som skaper problemer på VISAkortet og i ekteskapet for all fremtid. Det er bare et navn! Ta et valg og stå for det da, folkens!

Endret 31. august 2009 av Nigo-san