bytte etternavn ved ekteskap?

[Gjest Lunis]

Kommer ikke det litt an på navnet? En ting er jo at man vil føle seg som seg selv, men hva om du heter Kromperud eller Bøggers eller noe anna fælt? (Jeg beklager til dere som faktisk heter Kromperud eller Bøggers). Siden faren min ikke er norsk har jeg utendlandsk etternavn og jeg har fått en del kommentarer på det opp gjennom årene. Jeg syns ikke det er SÅ pent, men jeg ville definitivt ikke latt barna mine hete Olsen til etternavn. Går det ikke an å finne en mellomting mellom estetikk og identitet? En veldig god veninne av meg har nettopp giftet seg og jeg praktisk talt tryglet henne om å beholde sitt etternavn fordi

1. det er sterkt knyttet til opphavet for hennes nåværende "kjælenavn"

2. mannens etternavn er grusomt

Men hun har altså bestemt seg for å ta mannen sitt og droppe sitt eget fullstendig. Dette syns jeg er dumt og teit og jeg mener konsekvent det ville gått helt fint å hete begge deler... hvorfor ikke være litt praktisk for å unngå krangling liksom? (ikke at jeg har en dritt jeg skulle sagt, men jeg mener...mellom dem).

[Wonders]

synes du skal beholde det dersom det betyr mye for deg. Mitt kan hoppe i havet.

Bestefar byttet det når han var ung...teit av han, for nå heter hele slekta det.

[Gjest Gjest]

Kommer ikke det litt an på navnet? En ting er jo at man vil føle seg som seg selv, men hva om du heter Kromperud eller Bøggers eller noe anna fælt? (Jeg beklager til dere som faktisk heter Kromperud eller Bøggers). Siden faren min ikke er norsk har jeg utendlandsk etternavn og jeg har fått en del kommentarer på det opp gjennom årene. Jeg syns ikke det er SÅ pent, men jeg ville definitivt ikke latt barna mine hete Olsen til etternavn. Går det ikke an å finne en mellomting mellom estetikk og identitet? En veldig god veninne av meg har nettopp giftet seg og jeg praktisk talt tryglet henne om å beholde sitt etternavn fordi

1. det er sterkt knyttet til opphavet for hennes nåværende "kjælenavn"

2. mannens etternavn er grusomt

Men hun har altså bestemt seg for å ta mannen sitt og droppe sitt eget fullstendig. Dette syns jeg er dumt og teit og jeg mener konsekvent det ville gått helt fint å hete begge deler... hvorfor ikke være litt praktisk for å unngå krangling liksom? (ikke at jeg har en dritt jeg skulle sagt, men jeg mener...mellom dem).

Unnskyld meg? Jeg har levd hele mitt femogtredve år lange liv med etternavnet Olsen. Hva i alle dager er galt med å hete Olsen, om jeg tør spørre? Jeg beholdt Olsen da jeg giftet meg. Jeg har ikke noe behov for å ha et "Unikt" og "Spesiellt" navn.

Og venninnen din: Krangler hun med mannen om navnet, da? Du sier det er praktisk for å unngå krangling, men om HUN har bestemt seg for å ta HANS navn, er det da noe krangling mellom dem?

Pass på ditt eget navn, du.

[Annikken]

Off topic, men jeg synes Olsen er veldig originalt, selv om det er bucket load of people i verden som har det etternavnet.

Hadde ikke gjort meg noe å blitt "familien Olsen" selv om jeg het Revehaledalen-Sprettnissesjeldenfjellet til etternavn.

Litt som Lopez og Perez. Det går liksom aldri av moten.

Endret 28. august 2009 av Annikken

[Anglofil]

Jeg synes det er gammeldags om det kun er kvinnen som skal ta etternavnet til mannen. Kjæresten min nekter at jeg skal ta hans etternavn uten at han tar mitt, enten tar man hverandres, ellers lar man være har vi funnet ut. På den måten er det både en koselig gest, og romantisk, dog kanskje litt uvanlig. Mitt etternavn blir vårt "hovedetternavn", mens hans etternavn blir stående som mellomnavn hos oss begge. Vet mange har reagert på det, men vi er ikke opptatt av å tilfredstille andre på dette punktet.

Mvh Yvonne

Endret 28. august 2009 av Yvonne

[Gjest Gjest]

Nå kan man jo aldri være helt sikker på at pappa faktisk er pappa da. Mange barn ligner på postmannenen...

Hva har det med saken å gjøre? I Norge har man prinsippet pater est, den som er gift med moren er far til barnet, basta.

Forøvrig mener jeg at den som føder barnet bør få velge etternavn.

Helt uenig. Det er nedverdigende for barnet å få morens navn fordi det tradisjonelt betyr at man er uekte (utenomekteskapelig).

[Gjest Gjest]

Selvsagt gjør det ikke det- det er en prinsippsak! Av alle ting synes jeg det er rart med damer som gjerne skifter navn til Schiøtz, men ikke til Pedersen, da handler det jo ikke om synspunkter og meninger, men om snobberi.

Enten synes du at kvinner bør ta mannens etternavn (uansett hva han heter), eller så synes du at kvinner bør beholde sitt eget etternavn (uansett hva hun heter), det er enten eller her.

Nei, det er IKKE det jeg synes. Og jeg tror du er i mindretall. De fleste vil helt sikkert legge vekt på om det er fint etternavn og om det klinger bra med fornavnet deres. Er man født Huitfeldt gidder man ikke skifte til Olsen. Er kvinnen født Olsen og gifter seg inn i adelsfamilien Huitfeldt ville nok de aller fleste skifte til Huitfeldt.

Jeg respekterer begge, men synes det er mest logisk at man ikke skifter.

Hvorfor er det noe mer logisk? Det mest logiske er vel strengt tatt at man skifter. Hele navnesystemet bygger på det. Kvinnens pikenavn er også nedarvet gjennom på denne måten, gjennom mannsledd. Det er altså veldig lite logisk å gjøre noe annet enn å ta sin manns navn. Men det er et PRAGMATISK (motsatt logisk) valg man kan ta i våre dager.

[Gjest Gjest]

Men slekten til moren er da like mye barnets slekt som farens slekt?

Nei, det er det ikke. Her er det snakk om slekt i tradisjonell, snever forstand. Og den følger alltid den agnatiske linjen. Adelskap arves så å si alltid og i alle land bare agnatisk, f.eks. Selv om du har adelig mor blir du ikke adelig, uansett om du bruker moderne lover til å ta navnet hennes.

[Gjest Gjest]

Jeg liker ideen om å framstå som en familie, altså ha samme etternavn. Likevel byttet verken jeg eller mannen min navn da vi gifta oss. Vi har begge sjeldne navn vi ville beholde. Datteren vår har to etternavn (sørget for kort fornavn). Veldig mange barn har to etternavn og jeg lurer på hva som skjer i neste generasjon. Hva skal barna til Åse Hansen Larsen og Petter Ludvigsen Strøm hete....?

De færreste barn har to etternavn (=dobbelt etternavn), men mange har et eller flere mellomnavn. Et mellomnavn er ikke et etternavn.

Hva med de par uten felles etternavn som gir døtre morens navn og sønner farens etternavn? Da synes jeg det begynner å bli rot, når søsknene ikke har samme navn. Uting også når Åse Hansen og Petter Ludvigsen får barna Hanne Ludvigsen Hansen og Alexander Hansen Ludvigsen. Kjenner et slikt søskenpar og både foreldre og barn surrer med hva de egentlig heter når de skal fylle ut skjemaer i barnehagen o.l. :-)

Å gi barna forskjellige etternavn synes jeg også er latterlig av flere grunner.

[Gjest Gjest]

Jammen hvor kranglete skal man være da... Et navn må jo være sist, uansett. For min del blir rekkefølgen bestemt ut i fra hva som klinger best, f.eks. synes jeg Strøm Larsen glir lettere over tunga enn Larsen Strøm. Om begge varianter er like fine, så trekk lodd da vel.

Forresten så tror jeg at det nå går an å hete Strøm Larsen til etternavn selv om det ikke er bindestrek...? Var ikke det en av tingene de endret på i navneloven?

Nei, nye dobbelt etternavn MÅ ha bindestrek. Man må enten hete

Strøm-Larsen, Mona

eller

Larsen, Mona Strøm (dvs. Strøm er et mellomnavn og ikke et etternavn)

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg? Jeg har levd hele mitt femogtredve år lange liv med etternavnet Olsen. Hva i alle dager er galt med å hete Olsen, om jeg tør spørre? Jeg beholdt Olsen da jeg giftet meg. Jeg har ikke noe behov for å ha et "Unikt" og "Spesiellt" navn.

Deg om det. For mange er Olsen er svært lite attraktivt navn fordi det

1) sen-navn er typisk for arbeiderklassen og sett ned på i borgerklassen

2) Olsen er et navn som titusener av mennesker har, og mange vil foretrekke å ha et unikt navn og ikke dele navnet sitt med femti personer

[Fortunatus]

Til dere som "bytter" navn, hva skal skje når deres barn skal få barn med noen andre med slik dobbeltnavn?

[Gjest Gjest]

Sen-navn er stivnede patronymikon, dvs. kanskje ens tippoldefar het Ole og sønnen hans het Olsen (Oles sønn).

Man kan i Norge også ta nye patronymikon, enten som etternavn eller mellomnavn. Et patronymikon er et navn som inneholder farens navn og -sønn eller -datter (kan skrives som sønn/son/søn osv. og datter/dotter). Eks.: Audhild Gregoriusdotter Rotevatn.

I Norge var de aller fleste navn patronymikon før, og på Island er dette fortsatt vanlig. Faste etternavn ble tatt i bruk av adelen på 1500-tallet og av borgerskapet, og ble først vanlig i brede lag sent på 1800-tallet.

[Gjest Tigress]

Eg har ikkje tatt nokon avgjerdsle enda. Eg synest mine eigne namn er fine, samstundes ville det vere artig å skifte. Dette har litt med korleis vi er også, ikkje berre prinsipp, berre for å ha sagt det. Eg har to etternamn, og ved ungar ville det vere greit om alle hadde same namn, hans eller mitt. Men eg har tenkt, dersom vi held på våre eigne etternamn, at vi kunne bli samde om å gje ungane eitt av etternamna, og så kunne ungane få eit norrønt namn i tillegg, til dømes at vi tek Tigers etternamn, Tigersen, så kunne ungane heite til dømes Kirsten Tigressedatter Tigersen eller Kristoffer Tigressesønn Tigersen eller noko slikt. Ingen av oss har -sen-namn forøvrig, så det ville ikkje bli dobbelt opp med -sen.

[Gjest Gjest]

Til dere som "bytter" navn, hva skal skje når deres barn skal få barn med noen andre med slik dobbeltnavn?

Ikke noe problem. Barna kan enten få en av foreldrenes navn, eller man kan lage ny kombinasjoner, f.eks. med et navneledd fra moren og et fra faren.

Hvis Mona Strøm-Larsen får barn med Mats Fjell-Andersen kan de kalle barne sine Fjell-Strøm, Fjell-Larsen, Strøm-Andersen, eller de kan velge bare Strøm, bare Fjell, bare Andersen osv. Mengder av muligheter.

[Gjest Gjest]

For meg er dette veldig vanskelig.

Det er en selvfølge for meg at et ektepar har samme etternavn. Noe annet er rett og slett utenkelig for meg. Jeg vil at vi skal hete det samme, og at våre fremtidige barn skal ha samme etternavn som både mor og far. Det skal være helt tydelig ovenfor alle at vi er en familie. Det føles naturlig at familien skal fremstå som en enhet.

Men, jeg er veldig knyttet til mitt etternavn. Det er ikke mange i landet som heter det (under 100), og det er "meg" rett og slett. Min samboer har et mer ordinært navn. Det er ikke Olsen eller Hansen eller noe så vanlig, men likevel er nokså vanlig navn. Ifølge SSB vil jeg bli en av 30. personer med min kombinasjon av for- og etternavn hvis jeg velger å bytte.

Kombinasjonen Fornavn + mitt etternavn idag + sambo sitt etternavn er heller ikke gunstig, da de to etternavnene kombinert faktisk også er et eget etternavn, så det vil bli veldig tungt å si da jeg isåfall må ha en lang pause mellom de to navnene eller på en annen måte presisere at det er to navn og ikke ett.

Jeg ønsker heller ikke å presse gjennom at min sambo skal bytte til mitt navn. Det vil virke litt unaturlig på et vis, uten at jeg klarer helt å forklare hvorfor.

Kanskje vi går for alternativet å lage vårt eget etternavn og slå sammen hans og mitt (til ett navn, ikke to med bindestrek).

Hvis ikke så ender jeg vel opp med å ta hans navn. At vi har samme navn er viktigere for meg enn at jeg får beholde mitt, selv om navnet mitt idag er en stor del av min identitet.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er noe snodig når noen skriver at de nekter å ta mannens etternavn, men forventer at han skal vurdere å ta hennes navn. (har lest dette flere steder her inne).

Er det ikke akkurat dette mange menn sier? At de nekter ta hennes navn, og forventer uten videre at hun skal ta hans navn? Jepp!

[zitrus]

Unnskyld meg? Jeg har levd hele mitt femogtredve år lange liv med etternavnet Olsen. Hva i alle dager er galt med å hete Olsen, om jeg tør spørre? Jeg beholdt Olsen da jeg giftet meg. Jeg har ikke noe behov for å ha et "Unikt" og "Spesiellt" navn.

Om 100 år er Olsen unikt og spesielt fordi "alle" har byttet det bort til de navnene som er spesielle/sjeldne/fine osv. i dag.

[Hedda-78]

Det var/er viktig for meg at hele familien heter det samme. Det var ikke viktig for mannen min. Han ønsket ikke å bytte navn, og det var det samme for han om jeg byttet navn eller ikke. Selv om mitt etternavn var sjeldnere enn hans, valgte jeg å bytte navn til hans etternavn, nettopp fordi jeg ville at vi skulle hete det samme. Med mitt nye etternavn er jeg likevel den eneste i Norge med denne kombinasjonen fornavn + etternavn. Det var ikke akuelt å beholde mitt etternavn som mellomnavn, fordi navnene var for like og dannet nesten en setning sammensatt, à là Grave Grøfte. Hadde nok blitt rimelig lei av å høre de samme spøkene om den navnekombinasjonen...

[zitrus]

De færreste barn har to etternavn (=dobbelt etternavn), men mange har et eller flere mellomnavn. Et mellomnavn er ikke et etternavn.

To navn, mellomnavn, uansett hva du kaller det så er det mange som har et navn fra hver av foreldrene og som bruker begge to. Mitt poeng var at barna får lengre (flere) og lengre navn....Sjekket klasselista; 13 av 21 barn har begge foreldres etternavn + 2 med doble etternavn (med bindestrek). Blir vanskelig om de skal beholde alle navnene og legge til flere når de gifter.