bytte etternavn ved ekteskap?

[Kanei]

Jeg syns det er noe snodig når noen skriver at de nekter å ta mannens etternavn, men forventer at han skal vurdere å ta hennes navn. (har lest dette flere steder her inne).

Det er jo en toveiskjørt gate!

(hm, uttrykket hørtes bedre ut på engelsk)

[Gjest Gjest]

Jeg synes barn før få sin egen slekts navn (altså det agnatiske navnet), ikke morens (morfarens) slekts. Spesielt synes jeg det er en fryktelig uting å gi barna forskjellige etternavn, da sier man jo veldig tydelig at man ikke er en familie. Helsøsken bør ha samme etternavn.

Når det gjelder å skifte etternavn for kvinner: Det er upraktisk å skifte navn når man er godt i gang med karrieren. Det er også en uting å skifte navn flere ganger. Dette bør man tenke på. Hvis man gifter seg i rimelig ung alder synes jeg det er romantisk og fint å ta mannens navn, men da bør man være innstilt på å beholde det navnet resten av livet.

Selvsagt spiller det selvsagt en rolle om mannen har et fint navn som er attraktivt å hete. Klinger navnet bra sammen med ens eget fornavn er det helt legitimt å legge vekt på det. Har man selv et finere navn enn mannen (eks. mannen har et sen-navn) synes jeg det er helt greit å beholde det.

[Gjest Gjest_sally_*]

Altså, jeg må bare presisere at jeg spurte ikke om han ville ta mitt etternavn som noe annet enn et poeng. Det at han sa nei var ikke akkurat uventet, men mitt poeng var altså at da skjønte han kanskje hvordan jeg følte det i forhold til å bytte min identitet.

I forhold til ulike navn på søsken: Hvorfor er dette så gale? Jeg har to brødre, og om vi hadde hatt ulike navn tror jeg det hadde vært helt greit for meg. Hvis f.eks jeg hadde mors og de hadde fars etternavn. Man er da en familie for det?

Jeg vet ikke helt hvor viktig det er for meg en gang. Jeg er ikke opptatt av å videreføre mitt etternavn, men av hva jeg heter selv. Men jeg syns det virker kjipt å være "outcasten" som heter noe annet enn barna mine.

[Celestine]

Jeg byttet ikke etternavn da vi giftet oss, mannen byttet heller ikke. Jeg er også en av de som forbinder navnet mitt sterkt med identiteten. Dessuten syns jeg det er en gammeldags og patriarkalsk skikk, og hadde vært veldig ukomfortabel med å være en del av den tradisjonen. Jeg var åpen for et eventuelt kompromiss, men vi ble ikke enige om en kombinasjon og mannen hadde ingen problemer med at jeg ikke tok navnet hans. I mine omgivelser ellers er det veldig vanlig å ta mannens navn, men jeg har ikke fått noen reaksjoner på mitt valg. Syns overhodet ikke det spiller noen rolle at man ikke heter familien xxx, og syns ikke det hadde vært romantisk å skifte navn, men respekterer jo at andre syns det. Våre barn kommer til å få en kombinasjon av etternavnene våre, ett mellomnavn og et etternavn.

En ting som bekymrer meg er historier om mødre og barn med forskjellige etternavn som reiser sammen og som blir beskyldt for å ha kidnappet barna fordi man ikke heter det samme! I noen land kan man jo heller ikke bevege seg ute uten å ha med mannen sin... Lurer på om jeg hadde blitt fengslet for å være løsaktig hvis jeg hadde reist dit, eller om vi måtte hatt med oss vielsesattesten overalt, lol! Heldigvis er det mange andre spennende reisemål der ute...

[Gjest Gjest]

Jeg synes barn før få sin egen slekts navn (altså det agnatiske navnet), ikke morens (morfarens) slekts. Spesielt synes jeg det er en fryktelig uting å gi barna forskjellige etternavn, da sier man jo veldig tydelig at man ikke er en familie. Helsøsken bør ha samme etternavn.

Når det gjelder å skifte etternavn for kvinner: Det er upraktisk å skifte navn når man er godt i gang med karrieren. Det er også en uting å skifte navn flere ganger. Dette bør man tenke på. Hvis man gifter seg i rimelig ung alder synes jeg det er romantisk og fint å ta mannens navn, men da bør man være innstilt på å beholde det navnet resten av livet.

Selvsagt spiller det selvsagt en rolle om mannen har et fint navn som er attraktivt å hete. Klinger navnet bra sammen med ens eget fornavn er det helt legitimt å legge vekt på det. Har man selv et finere navn enn mannen (eks. mannen har et sen-navn) synes jeg det er helt greit å beholde det.

Nå kan man jo aldri være helt sikker på at pappa faktisk er pappa da. Mange barn ligner på postmannenen... Forøvrig mener jeg at den som føder barnet bør få velge etternavn.

[Gjest Gjest_Martin_*]

Selvsagt spiller det selvsagt en rolle om mannen har et fint navn som er attraktivt å hete. Klinger navnet bra sammen med ens eget fornavn er det helt legitimt å legge vekt på det. Har man selv et finere navn enn mannen (eks. mannen har et sen-navn) synes jeg det er helt greit å beholde det.

Selvsagt gjør det ikke det- det er en prinsippsak! Av alle ting synes jeg det er rart med damer som gjerne skifter navn til Schiøtz, men ikke til Pedersen, da handler det jo ikke om synspunkter og meninger, men om snobberi.

Enten synes du at kvinner bør ta mannens etternavn (uansett hva han heter), eller så synes du at kvinner bør beholde sitt eget etternavn (uansett hva hun heter), det er enten eller her. Jeg respekterer begge, men synes det er mest logisk at man ikke skifter.

Barna kan få farens eller morens etternavn, samma det, men vær så snill: ikke disse uendelig lange doble bindestreksetternavnene, det skaper jo bare krøll for barna senere, med alt fra VISA-kort til eget ekteskap og barn.

[LukaFrost]

Jeg synes barn før få sin egen slekts navn (altså det agnatiske navnet), ikke morens (morfarens) slekts.

Men slekten til moren er da like mye barnets slekt som farens slekt?

[Frey]

Et poeng å ta med seg er faktisk om man reiser med barn som ikke har samme etternavn som en selv kan man faktisk få problemer i passkontrollene i endel land - mistanke om kidnapping osv. For oss i vår del av verden høres dette merkelig ut, men dette er fakta i andre land. Spesielt også i perioder hvor det har vært kidnappinger av barn omtalt i media.

Navnedebatten som sådan har jeg ikke så mye formening om - hver får gjøre som de føler er riktig for dem.

[LukaFrost]

Selvsagt gjør det ikke det- det er en prinsippsak! Av alle ting synes jeg det er rart med damer som gjerne skifter navn til Schiøtz, men ikke til Pedersen, da handler det jo ikke om synspunkter og meninger, men om snobberi.

Joda, mannens navn spiller en rolle for navneskifte. Aldri i verden om jeg går fra å ha et etternavn som færre enn 100 personer ha til ett som flere tusen personer har. sen-navn utgår med skyhøye kneløft. Det har ikke noe med snobberi for min del å gjøre. Det er så greit når det ikke er mange som heter det samme. Hadde jeg giftet meg med en da jeg var 20 som hadde et spiselig etternavn kunne jeg muligens ha tatt navnet hans, men ikke i dag når jeg nærmer meg 40. Han må gjerne ta mitt navn, men det skjer neppe. Mon tro hvordan diskusjonen mlir om vi får barn... Jeg vil jo selvfølgelig at mine barn får mitt etternavn.

[zitrus]

Jeg liker ideen om å framstå som en familie, altså ha samme etternavn. Likevel byttet verken jeg eller mannen min navn da vi gifta oss. Vi har begge sjeldne navn vi ville beholde. Datteren vår har to etternavn (sørget for kort fornavn). Veldig mange barn har to etternavn og jeg lurer på hva som skjer i neste generasjon. Hva skal barna til Åse Hansen Larsen og Petter Ludvigsen Strøm hete....?

Hva med de par uten felles etternavn som gir døtre morens navn og sønner farens etternavn? Da synes jeg det begynner å bli rot, når søsknene ikke har samme navn. Uting også når Åse Hansen og Petter Ludvigsen får barna Hanne Ludvigsen Hansen og Alexander Hansen Ludvigsen. Kjenner et slikt søskenpar og både foreldre og barn surrer med hva de egentlig heter når de skal fylle ut skjemaer i barnehagen o.l. :-)

[Gjest Gjest]

Det er grovt kvinnediskriminerende å se det som mer naturlig at kvinnen tar mannens etternavn enn det omvendte. Barna bør alltid få etternavnet til den som føder barnet, dvs moren. Dette er også praktisk etter som barna ved skilsmisse oftest blir boende hos moren.

Det er utrolig at kvinnesaksorganisasjoner ikke har slått hardere ned på den avsindig kvinnefiendtlige navnepraksisen vi har her i landet!

[-Englefjes-]

Det er grovt kvinnediskriminerende å se det som mer naturlig at kvinnen tar mannens etternavn enn det omvendte. Barna bør alltid få etternavnet til den som føder barnet, dvs moren. Dette er også praktisk etter som barna ved skilsmisse oftest blir boende hos moren.

Det er utrolig at kvinnesaksorganisasjoner ikke har slått hardere ned på den avsindig kvinnefiendtlige navnepraksisen vi har her i landet!

For det er ikke ikke kjønnsdiskriminerende i det hele tatt? Er det bedre å diskriminere menn enn kvinner?

[Virvel]

Veldig mange barn har to etternavn og jeg lurer på hva som skjer i neste generasjon. Hva skal barna til Åse Hansen Larsen og Petter Ludvigsen Strøm hete....?

De kan jo bruke ett etternavn fra hver, f.eks. Strøm Larsen (høhø, det er en butikk i Oslo...) Bl.a. i spansktalende land tror jeg det er vanlig å gjøre det på den måten, der har jo alle to etternavn.

[Kanei]

De kan jo bruke ett etternavn fra hver, f.eks. Strøm Larsen (høhø, det er en butikk i Oslo...) Bl.a. i spansktalende land tror jeg det er vanlig å gjøre det på den måten, der har jo alle to etternavn.

I praksis blir jo det siste navnet brukt som etternavn (og mellomnavn gjerne som bokstavforkortelse: S. Larsen). Så spørsmålet blir jo hvilket navn som skal komme sist. I de fleste tilfeller jeg kjenner til er det mannens etternavn som kommer sist (bortsett fra Englefjes her), så tradisjoner henger fortsatt igjen.

[Virvel]

I praksis blir jo det siste navnet brukt som etternavn (og mellomnavn gjerne som bokstavforkortelse: S. Larsen). Så spørsmålet blir jo hvilket navn som skal komme sist. I de fleste tilfeller jeg kjenner til er det mannens etternavn som kommer sist (bortsett fra Englefjes her), så tradisjoner henger fortsatt igjen.

Jammen hvor kranglete skal man være da... Et navn må jo være sist, uansett. For min del blir rekkefølgen bestemt ut i fra hva som klinger best, f.eks. synes jeg Strøm Larsen glir lettere over tunga enn Larsen Strøm. Om begge varianter er like fine, så trekk lodd da vel.

Forresten så tror jeg at det nå går an å hete Strøm Larsen til etternavn selv om det ikke er bindestrek...? Var ikke det en av tingene de endret på i navneloven?

[Gjest Cynthia]

er ikke dette noe gammeldags eller er det romantisk?

Kjæresten min ble sjokkert da jeg sa jeg ville beholdt etternavnet mitt hvis vi ble gift.. ikke fordi jeg er feminist på noen måte, men det er liksom MEG.. dessuten betyr etternavnet mye for meg etter min far døde..

Kommer an på hva han heter, det. Fra spøk til side, jeg synes det er fin skikk, og personlig føler jeg ikke at et "navnetap" vil føre til at jeg mister min identitet. Kommer nok uansett til å beholde min fars etternavn som mellomnavn, da. (Ja, jeg har mammas navn som mellomnavn).

[Kanei]

Jammen hvor kranglete skal man være da... Et navn må jo være sist, uansett. For min del blir rekkefølgen bestemt ut i fra hva som klinger best, f.eks. synes jeg Strøm Larsen glir lettere over tunga enn Larsen Strøm. Om begge varianter er like fine, så trekk lodd da vel.

Forresten så tror jeg at det nå går an å hete Strøm Larsen til etternavn selv om det ikke er bindestrek...? Var ikke det en av tingene de endret på i navneloven?

Var ikke meningen å være kranglete, men det er dette diskusjonen går i i mitt hjem....

Jeg er kanskje for opptatt av "mitt navn" og "ditt navn", og burde heller fokusere på hva som høres fint ut...

[Virvel]

Hm, tok visst feil, man må ha bindestrek hvis man vil ha dobbelt etternavn:

§ 7. Doble etternavn

To navn som kan tas som etternavn, kan tas som et dobbelt etternavn der de to navnene er satt sammen med bindestrek. I forhold til §§ 3 og 4 regnes et dobbelt etternavn som to adskilte etternavn.

[Gjest imli]

Altså, jeg må bare presisere at jeg spurte ikke om han ville ta mitt etternavn som noe annet enn et poeng. Det at han sa nei var ikke akkurat uventet, men mitt poeng var altså at da skjønte han kanskje hvordan jeg følte det i forhold til å bytte min identitet.

I forhold til ulike navn på søsken: Hvorfor er dette så gale? Jeg har to brødre, og om vi hadde hatt ulike navn tror jeg det hadde vært helt greit for meg. Hvis f.eks jeg hadde mors og de hadde fars etternavn. Man er da en familie for det?

Jeg vet ikke helt hvor viktig det er for meg en gang. Jeg er ikke opptatt av å videreføre mitt etternavn, men av hva jeg heter selv. Men jeg syns det virker kjipt å være "outcasten" som heter noe annet enn barna mine.

Her motsier du deg selv litt vel?

Du synes ikke det gjør noe å gi barna dine forskjellige etternavn, men misliker selv tanken på å være "outcasten" som heter noe annet enn barna dine?

Snakk om logikk!

[Noli]

En krangel om etternavn der foreldrene aldri ble enige, og nesten gikk fra hverandre i prosessen, førte til at en gutt jeg vokste opp sammen med het I. Brun-Ringen. :gjeiper: