bytte etternavn ved ekteskap?

[Gjest Gjest]

er ikke dette noe gammeldags eller er det romantisk?

Kjæresten min ble sjokkert da jeg sa jeg ville beholdt etternavnet mitt hvis vi ble gift.. ikke fordi jeg er feminist på noen måte, men det er liksom MEG.. dessuten betyr etternavnet mye for meg etter min far døde..

[Kari-Kari]

Føler det litt på samme måten som TS, det er meg! Kjennes ikke helt rett å bytte ut det, uavhengig av romantikk ol.

Har etternavn etter både mor- og fars-siden av slekten så jeg har egentlig ikke "plass" til ett etternavn til heller.

Hva skal barna hete til etternavn?

[Gjest Gjest]

Jeg anser det som gammeldags. Det er helt uaktuellt at jeg skifter etternavn. Jeg ser virkelig ikke poenget. Hvorfor i alle dager skulle man gjøre noe slikt? Det er da ikke noe mer logisk å skifte etternavn som det er å skifte fornavn.

[Gjest Gjest_Tina_*]

For meg er det gammeldags, og jeg anser tradisjonen for å være kjønnsdiskriminerende. Etternavnet mitt er meg, og det var aldri aktuelt å bytte, noe min mann var enig i. Jeg har inntrykk av at mange unge bruder i dag ser på det som romantisk og nødvendig slk at familien blir "en enhet", selv om det for praktiske formål ikke har noe å si.

Barna får mitt navn. Vi har aldri opplevd noe problemer med at min mann heter noe annet enn meg og våre barn.

[-Englefjes-]

For meg er det gammeldags, og jeg anser tradisjonen for å være kjønnsdiskriminerende. Etternavnet mitt er meg, og det var aldri aktuelt å bytte, noe min mann var enig i. Jeg har inntrykk av at mange unge bruder i dag ser på det som romantisk og nødvendig slk at familien blir "en enhet", selv om det for praktiske formål ikke har noe å si.

Hvorfor trenger det å bytte navn å være kjønnsdiskriminerende? Det kan ligge helt andre grunner bak navnebytte enn at det er "nødvendig". Jeg forstår at man gjerne relaterer dette til før i tiden, da kvinnen måtte ta mannens etternvan, men nå velger man fritt, og dermed trenger det overhodet ikke å per definisjon være kjønnsdiskriminerende.

Mener du at det er kjønnsdiskriminerende når menn skifter etternavn ifm ekteskap også?

Barna får mitt navn. Vi har aldri opplevd noe problemer med at min mann heter noe annet enn meg og våre barn.

Jeg spør av ren nysgjerrighet: hvorfor valgte dere at barna skulle ta ditt etternavn, og ikke hans eller en kombinasjon?

Endret 27. august 2009 av -Englefjes-

[Gjest Gjest]

Det er gammeldags, men noen synes fortsatt det er romantisk å skifte etternavn, som båter som skifter navn når de skifter eier.

[-Englefjes-]

For å svare TS; Jeg synes dette er helt opp til en selv. Jeg hadde vanskelig for å gi opp mitt etternavn, men ikke av prinsipp, mer fordi det er litt spesielt. Jeg forstår de som velger å beholde sine navn, og jeg forstår de som bytter.

Jeg og mannen min bytter til samme etternavn nå; jeg tar hans som mellomnavn og han tar mitt som etternavn med sitt gamle etternavn som mellomnavn.

Vi gjør det fordi vi hadde lyst, ikke fordi vi på noen som helst måte føler at det er nødvendig eller romantisk. Vi synes imidlertid det er hyggelig å hete det samme, og vil gjerne at vi og eventuelle barn har et felles familienavn.

[Purple Basil]

er ikke dette noe gammeldags eller er det romantisk?

Kjæresten min ble sjokkert da jeg sa jeg ville beholdt etternavnet mitt hvis vi ble gift.. ikke fordi jeg er feminist på noen måte, men det er liksom MEG.. dessuten betyr etternavnet mye for meg etter min far døde..

Det er nok begge deler, og noen liker sikkert sånt.. Hvis jeg blir gift kommer jeg til å skifte etternavn, men det er fordi jeg ikke kan fordra mitt eget (og fordi det er min fars, jeg kjenner han ikke)

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at folk gjør det hvis de blir gift ved 20 års alder. Når man blir litt eldre har man etablert en identitet knyttet til navnet sitt. Hva andre folk gjør får være opp til dem, men jeg synes at det er fint at det er like vanlig å beholde sitt eget navn som at den ene tar den andres eller at man lager en kombinasjon.

Jeg har for øvrig en skilt venninne som oppfordrer alle til å ikke skifte etternavn, fordi det er så vanskelig å bytte tilbake senere... Men da kan man jo like gjerne la være å gifte seg, hehe. ;-)

[Gjest imli]

Vi er litt tradisjonelle av oss, så jeg bytta til hans etternavn da vi gifta oss, uten å beholde pikenavnet mitt som mellomnavn (noe jeg for øvrig synes er noe tull). I min familie har alle gjort det slik, så jeg er sikkert farga av det. Jeg synes det er praktisk, mtp våre barn, at hele familien har samme etternavn. Synes også det er greit å kalles "familien xxx", istedetfor "familien xxx/yyy/xy" og diverse andre kombinasjoner.

[Annikken]

Det er jo veldig ryddig å bare ha ett etternavn.

Men kriteriene for å velge ett av dem er det vel delte meninger om. Mange tar mannen sitt, ferdig med det. Så har du dem som slår sammen navn med bindestrek, tar begge navnene, eller slår sammen etternavnene til et nytt etternavn. Det er også dem som beholder det ene navnet som er best "spesielt".

Jeg aner ikke hva jeg ville gjort. Alle kjenner meg jo med mitt "ordentlige" etternavn. Det er slitsomt å finne igjen gamle venner når de driver og skifter navn hele tiden. Samt at det er usmart å bytte navn mitt i karrieren, om du har en jobb der navnet ditt er viktig for gjenkjennelse.

[Gjest Marlo]

er ikke dette noe gammeldags eller er det romantisk?

Kjæresten min ble sjokkert da jeg sa jeg ville beholdt etternavnet mitt hvis vi ble gift.. ikke fordi jeg er feminist på noen måte, men det er liksom MEG.. dessuten betyr etternavnet mye for meg etter min far døde..

Anser det verken som gammeldags eller romantisk, men praktisk.

Jeg har sagt klart ifra at jeg kommer til å ta hans etternavn om vi gifter oss (om det er greit for han selvfölgelig).

Jeg har ingen tilknytning til mitt eget etternavn - hadde jeg derimot hatt etternavnet jeg er födt med, så hadde kanskje saken värt anderledes, det vet jeg ikke.

Også er det mer praktisk å ha samme etternavn, spesiellt når det kommer barn inn i bildet.

[Sheenaca]

Jeg er usikker på hva vi skulle gjort med etternavn. Jeg synes det er praktisk at man har samme etternavn når man begynner å bli voksen og etablert og får barn. "Her bor familien Olsen", ikke "Her bor fru Hansen, herr Olsen, frøken Olsen-Hansen og lille Hansen-Olsen"... Det er ikke slik at jeg synes man må skifte etternavn når man gifter seg, men jeg liker tanken på at familien heter det samme.

Hvilket navn vi skulle valgt vet jeg imidlertid ikke... Min kjære har et veldig spesielt og pent etternavn, av den grunn kunne jeg tenkt meg å ta hans, pluss at han såklart har lyst å beholde det. Men så har jeg et litt sjeldent, om enn ikke så spesielt, etternavn, og jeg føler at jeg er den siste i vår del av familien som har mulighet til å føre navnet videre. Min bestefar fikk tre døtre og en sønn, de tre døtrene tok navnet til sine ektemenn. Sønnen, min far, fikk bare meg, så det er kun meg igjen med vårt etternavn - og jeg liker etternavnet mitt.

Dilemma, det der - men heldigvis er vi for unge til å tenke på å gifte oss enda, så vi har mange år til å finne ut av det.

[Møffi]

Jeg anser det også som praktisk og helt naturlig. Vi starter en ny familie sammen og for oss er det da naturlig at vi har samme etternavn

Jeg er fortsatt meg selv om jeg heter ditt eller datt.

[Virvel]

Jeg kommer til å beholde mitt eget navn uansett. Ikke fordi det er veldig spesielt eller fint, men det er mitt, og jeg kan ikke se for meg å hete noe annet. Er dog litt usikker på hvordan det vil bli i forhold til eventuelle barn... Det hadde jo vært praktisk om vi alle het det samme, men mitt og kjærestens etternavn passer dårlig sammen, så å lage en bindestrekskombo går ikke. Hans navn er ganske uvanlig, så kanskje vi skal satse på å "redde" det.

[Kanei]

Dette er et veldig vanskelig tema syns jeg.

Min oppfatning er at menn har vokst opp med holdninger at det er mest riktige er at det er kvinnene som skifter etternavn. Og er det omvendt er mannen en liten tøffel.

Når det blir forventet av meg å bytte til mannens etternavn, setter jeg meg på bakbeina. Men det er jo ikke løsningen å nekte, for jeg vil jo helst hete det samme som mann (og fremtidige barn). Jeg skifter gladelig navn hvis vi har diskutert dette hvor begge sine navn har vært like aktuelle.

Løsningen til Englefjes høres fornuftig ut, men likevel er det jo det siste etternavnet som blir brukt mest. Hvordan ble dere enige om rekkefølgen? Stein, saks, papir?

[Gjest Gjest]

Personlig har jeg ikke lyst til å bytte etternavn hvis jeg gifter meg, fordi jeg er så vant til mitt eget navn. Etternavnet til samboeren min passer heller ikke så godt til mitt fornavn. Men jeg tror at dersom vi får barn kommer de til å få navnet til bare én av oss, fordi det virker litt mer upraktisk og unødvendig å ha to etternavn (og i generasjonen etter må vel nesten uansett et navn kuttes ut, med mindre barnabarna våre skal hete noe sånt som **** Olsen Pettersen Dahlen Hammer liksom...).

[-Englefjes-]

Løsningen til Englefjes høres fornuftig ut, men likevel er det jo det siste etternavnet som blir brukt mest. Hvordan ble dere enige om rekkefølgen? Stein, saks, papir?

Det er nok sånn det kommer til å bli. Grunnen til at mitt er sist er rett og slett fordi det er et unikt navn, og hans er et vanlig navn. Han ville gjerne beholde sitt gamle som mellomnavn, og da synes jeg det er naturlig at jeg tok det navnet også.

Når det er sagt, så kunne jeg fort funnet på å bytte om det var jeg som hadde et vanlig navn og mannen et mer uvanlig. Selvfølgelig er jeg knyttet til navnet mitt, men jeg hadde ikke på noen som helst måte følt meg gammeldags eller diskriminert om jeg hadde endret etternavn. For meg har ikke navnevalg noe med selvstendighet å gjøre. Nettopp fordi det er et valg, ikke noe som tres ned over hodene våre lenger.

[Gjest Gjest_sally_*]

Jeg syns dette er kjempevanskelig, ikke i forhold til meg selv. Jeg kommer ikke til å bytte, noe samboeren min syns var litt dumt og ble faktisk litt lei seg. Men jeg syns holdningen om at det er en selvfølge at kvinnen bytter navn er helt borti natten. Han fikk selvfølgelig tilbud om å bytte til mitt, noe han absolutt ikke kunne tenke seg (og da sa jeg jo, "da skjønner du jo hva jeg mener, da." )

Men med barn, da må vi jo velge. Vi er begge enige om at vi ikke liker dobbeltnavn, pluss våre navn klinger dårlig. De kan godt få hans navn, men da er det liksom jeg i familien som heter noe annet enn resten. Jeg har vurdert å la annenhver få hvert sitt navn (om det blir flere) eller å la evt. jenter få mitt og evt. gutter få hans. Noen på jobben min frarådet det fordi da tar man bort litt av søskenidentiteten. Jeg tror egentlig ikke jeg er enig i det, da, men.

[Fortunatus]

Nei, jeg er helt enig! Angående navn er det nok det jeg og kjæresten har kranglet mest om. Jeg syns det er urettferdig av våre unger skal automatisk få hans etternavn fordi det er tradisjon. Han mener jeg har brødre som kan føre navnet videre mens han kun har søstre. Men poenget mitt er jo at hvorfor i all verden er det gitt at faren skal gi navnet videre? Men nå er visst faren hans veldig interessert i slektsnavnet og kjæresten min veldig gjerne føre navnet videre, og han er visstnok den siste i hele slekten som kan gjøre det (forutenom søstrene hans), så jeg har foreløpig gitt etter. Men jeg skal nok ha mitt etternavn fordi det er den jeg er. Og jeg vil helst ikke ha to etternavn.

Men selve navnedebatten finner jeg bare så provoserende. Ei venninne av meg fortalte meg at kjæresten og hans søsken og hans mor hadde skiftet etternavn, eller lagt til morens pikenavn til mellomnavn. Da spurte jeg om faren hadde gjort det, men nei, det hadde han ikke. Hvorfor ikke? Nei, det er jo ikke vanlig å gjøre det, ville jo bare vært merkelig om faren også hadde skiftet navn.. OK?? nei, jeg tror ikke det! Hvorfor skulle hele familien utenom ham skifte navn, det syntes nå jeg var merkelig.