14 åringen skulker skolen

[mor til 3]

Har en fjortenåring som har fått det for seg at han ikke lærer noe på skolen. Han står opp om morgenen og gjør seg klar og går, men går hjem igjen de fleste dager etter at jeg har reist på jobb.

Læreren hans sier at han er en populær gutt i klassen, så problemene ligger ikke der.

Har flere ganger prøvd å snakke fornuftig med han, men jeg og hans far når ikke frem.

Noen som har vært gjennom det samme og har noen råd og tips til hvordan vi kan løse denne floken?

[Gjest Gjest]

Huff, det er ikke noe særlig!

Og jeg har ikke noe spesielt råd til deg, annet enn at du må gjøre noe.... ikke minst fordi det er viktig at barnet ser at dere bryr dere.

Jeg skal fortelle hva jeg gjorde, men jeg anbefaler ingen å gjøre det samme, fordi det krever en spesiell type barn å kunne bruke slike konsekvenser...

Barnet hadde skulket, men nektet å fortelle hvorfor.

Så lenge vi ikke visste hvorfor, kunne vi heller ikke gjøre noe med problemet, så da måtte vi gripe fatt i symptomet... skulkingen.

Jeg tok meg fri fra jobben, dro på skolen sammen med barnet, satt utenfor klasserommet til skoledagen var ferdig... da gikk jeg hjem sammen med barnet.

Og barnet fikk beskjed om at dette kom til å skje hver eneste dag fram til jeg var sikker på at hin ikke ville skulke flere ganger.

Det holdt med to dager...! Barnet syntes det var så flaut at jeg var "babysitting", og å måtte fortelle vennene at jeg var der for å passe på at hin ikke skulket flere ganger, og av erfaring visste barnet at jeg var staere enn hin, og da var tiden inne for samtale.

Vi fikk vite årsaken til skulkingen, og fikk løst problemet.

Det ser veldig enkelt ut på papiret, men det var ikke like rett fram som det er beskrevet her.

Som sagt anbefaler jeg ikke en slik framgangsmåte, men jeg fortalte om det for å vise at det er ting man kan gjøre når man kjenner barnet og vet hva det responderer på.

Be om hjelp der dere kan! Skole, PPT, BUPA, alle er der for å hjelpe hvis det er det som skal til.

Lykke til videre, håper det løser seg.

[mor til 3]

Takk for svar, det er en løsning som vi har snakket om det du skriver.

Tror det er mye gleden hans over å lære nye ting som er manglende. Så vi må jobbe for å hjelpe han å finne den tilbake.

Så om noen har noen råd angående det blir jeg veldig takknemlig.

[Noli]

Med nok fravær risikerer han jo å måtte gå året om igjen. Noe som sikker ikke er kult.

Jeg hadde gjort det samme som gjesten her gjorde.

[Maddafakka]

Takk for svar, det er en løsning som vi har snakket om det du skriver.

Tror det er mye gleden hans over å lære nye ting som er manglende. Så vi må jobbe for å hjelpe han å finne den tilbake.

Så om noen har noen råd angående det blir jeg veldig takknemlig.

Tror ikke det er mange 14åringer nå til dags som har "glede over å lære nye ting" nå om dagen, mange er dritt lei skolen, da det er så mye dritt de mener "de aldri vil trenge i arbeidslivet". Problemet er jo det at hvis vedkommende ikke fullfører ungdomsskolen vil han heller aldri kunne komme inn på den linjen han eventuelt vil inn på på vgs, og deretter universitet. Er desverre ikke så mye du kan gjøre, jeg var selv en slik person, men dette kom når jeg gikk på vgs. Endte opp med at jeg måtte ta første året om igjen, da på en annen skole, hvor jeg trivdes mye bedre. Flere venner osv. Fikk skjerpet meg og ting ordnet seg til slutt. Forhåpentligvis vil det skje med din 14 åring også.

En annne ting er at han kanksje er i den fasen hvor han skal være "kul", og dermed drite i skolen, i et teit forsøk på å få draget på det motsatte kjønn. Helt idiotisk, men det er mange som tror det.

Håper det ordner seg! Er trist hvis han ødelegger for seg selv fremover, bare fordi han skulle være "Kul" på ung.skolen

[Gjest Gjest]

Takk for svar, det er en løsning som vi har snakket om det du skriver.

Tror det er mye gleden hans over å lære nye ting som er manglende. Så vi må jobbe for å hjelpe han å finne den tilbake.

Så om noen har noen råd angående det blir jeg veldig takknemlig.

Ok, siden dette er en løsning som dere allerede har snakket om, kan jeg fortelle litt mer.

Mitt barn var veldig skoleflink, men da hin begynte i 9.klasse, ble hin litt overveldet... det var ikke overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen som var tøffest for vårt barn, men fra 8. til 9.

Plutselig var det ingen "dulling" mer, det ble stilt strenge krav til ungdommene allerede fra dag 1, og når barnet mitt måtte jobbe hardere for å få inn kunnskapen, mistet hin midlertidig motet... Hin hadde hatt det for enkelt i de tidligere årene, og det å ikke skjønne alt med en gang ble noe nytt hin ikke taklet.

Når vi først fikk fatt i hva problemet var, var det enkelt å løse det, og hin har fått ting på plass igjen, men som jeg sa måtte det kraftige skyts til før hin innrømte at hin følte seg dum....

[mor til 3]

Maddafakka. Det er akkurat det vi tenker og har sagt, men det når altså ikke frem, enda.

Han blokkerer når vi tar opp disse tingene, så vi må finne en ny måte å vinkle dette på, så vi kan nå frem.

[mor til 3]

Gjest. Sitter med den følelsen jeg og. Han er en gutt som må mestre før han viser det. Nå har jeg sagt at man trenger ikke være best i alt, men om ungdommene føler seg dumme, så gjør de det uavhengig av hva vi sier, føler jeg.

[Gjest Gjest]

Gjest. Sitter med den følelsen jeg og. Han er en gutt som må mestre før han viser det. Nå har jeg sagt at man trenger ikke være best i alt, men om ungdommene føler seg dumme, så gjør de det uavhengig av hva vi sier, føler jeg.

Det stemmer! Vi kan si hva vi vil, men det hjelper ikke... han må få tilbake kontrollen og mestringsfølelsen, og så kommer erkjennelsen at han har sine begrensninger etter hvert... og der trenger du lærerens hjelp.

Det vi gjorde, var å redusere målsetningene litt i de fagene hin slet...

Barnet vårt ble fornærmet i begynnelsen (tenk å bli satt ned på middels nivå i stedet for avansert...), men når hin fikk mestringsfølelsen tilbake (ved f.eks å følge blått kurs (i stedet for rødt kurs i matteboken for en periode) gikk det bedre. Hin fikk mestringsfølelsen og kontrollen tilbake, og fikk tilbake "driven".

[Fakse]

Hva gjør han hjemme da? Med en ungdom i den alderen ville jeg i alle fall tatt med rouder/kabelmodem eller hva dere nå har på jobb, sånn at han ikke kan sitte på nett eller se TV når han er hjemme på dagene. Da blir det fort litt kjedelig...

[Gjest Gjest_Turid_*]

Det er viktig å jobbe med motivasjon og prøve å finne fram til en løsning som kan gjøre skoledagen interessant og givende. Men det er langsiktig jobbing. På kort sikt må man bare sørge for å få barnet tilbake på skolen på den brutale måten, om nødvendig. Ta vekk alle goder, som internett, mobil, tv, lommepenger o.l. Ingen utetid. Tidlig leggetid osv. Samtidig som barnet blir fulgt på skolen og gjerne holdt under oppsikt av foreldrene. De færreste barn trenger lang tid på å finne ut at da er det bedre å gå frivillig på skolen.

Skolen er en av de få tingene der foreldre må være beinharde og firkantede. Man går på skolen, uansett. (Dersom ikke foreldrene har planer om å drive hjemmeskole istedet da)

Jeg kjenner til et par tilfeller som er omtrent som ts beskriver. Foreldrene valgte å ikke gripe inn hardere enn å si til barnet sitt at "du må jo gå på skolen". Det funket dårlig. I begge tilfellene fikk barna/ungdommene masse fravær, barnevern ble koblet inn osv. I et av tilfellene ble det konstatert omsorgssvikt med hovedvekt på at foreldrene lot barnet slippe å gå på skolen.

[mor til 3]

Tusen takk for mange gode svar så langt, godt å vite også at man ikke er alene i slike situasjoner.

[Gjest Gjest]

Hva gjør han hjemme da? Med en ungdom i den alderen ville jeg i alle fall tatt med rouder/kabelmodem eller hva dere nå har på jobb, sånn at han ikke kan sitte på nett eller se TV når han er hjemme på dagene. Da blir det fort litt kjedelig...

ah, for en glimrende ide! det skal jeg også gjøre ift min sønn. ikke bare på natta som jeg har gjort til nå.