Forelsket eller betatt/besatt

[Gjest sliten mann]

Hei.

Vil gjerne ha hjelp av noen der ute, som har erfaring, kjennskap til dette.

Problemet er følgende:

Ble for 7 år siden forelsket i ei jente, hun er kollega av meg, er gift.

I alle disse årene har jeg ikke klart å kvitte meg med følelsene, bruker mye av tiden til å tenke på henne.

Er selv skilt, da dette ikke kunne fungere på hjemmebane.

I dag sliter jeg fortsatt med problemet, vet at jeg ikke kan få henne.

Allikevel får jeg sommerfugler i magen hver eneste dag jeg går på jobb. Må se og snakke med henne hver dag.

Føler meg på en måte avhengig... Er dette normalt, lider jeg av noen psykisk lidelse?

Hvis noen kan hjelpe meg med dette hadde jeg blitt veldig takknemlig.

Hun styrer livet mitt...

[Gjest Anonymous]

Hmmm.. Ikke lett det der..

Jeg har opplevd noe av det samme, men det var/er ikke meg som var/er forelsket. Men en som var/er det i meg.. Han vet han ikke får meg (skal sies at det var en periode jeg vurderte å bli sammen med han) men nå har han fått klart nei. Uansett er han stadig forelsket i meg og skriver til meg at han fortsatt ikke har mistet håpet og håper at han får meg på "gli" Tenker på meg slik at han mister nattesøvnen innimellom osv.. Vil møte meg, men hvis vi møtes til en kaffe så blir han helt utenfor.. Jeg har samboer og han har kjæreste men alikevel kommer han ikke bort fra dette.

Når han sier til meg at han har fortsatt sterke følelser for meg nå så har jeg litt vondt for å tro han. Jeg kan ikke skjønne hvordan han ikke klarer å legge det bak seg etter det vi var igjennom og alle de tydelige NEI'ene han har fått.. Greit nok å vite at man har "varme" følelser for noen men ikke være slik forelsket. Da begynner jeg heller å tro at man er litt "besatt" jeg vet ikke helt.. At det blir en vane at man går å tenker på den andre, liker å tenke og leve i troen og fanasere om hvordan det skal/vil bli osv. Vil ikke si det er en psykisk lidelse men et slags tankemønster som man må prøve å komme seg ut av..

Jeg har dessverre ingen gode råd på hvordan man skal prøve å fokus over på noe annet, man må jo jobbe endel med seg selv.. Hvis det blir for ille ville jeg kanskje vurdert å bytte jobb for å tvinge seg til å komme vekk.. Men vet ikke hvor ille det er i din situasjon..

Hvordan tar hun du er forelsket i det? Vet hun om det eller er dette noe du skjuler for henne?

Uansett lykke til!! Prøv å snu fokus over på noe annet.. Vet ikke hva annet jeg skal si jeg..

[Gjest Anonymous]

Hei på deg.

Føler med deg. Jeg er i samme situasjon, men har vært der "bare" et år.

Vurderer om jeg trenger hjelp fra ekspertisen til å komme meg ut av

tankemønsteret. Synes du bør gjøre det også siden syv år av livet ditt er brukt til noe som sannsynligvis ikke blir noe av.

Han jeg er intressert i har aldri dirkekte avvist meg, men jeg ser jo at han trekker seg unna når jeg blir for intens. Heldigvis har vi fremdeles

et vennskap, men jeg ser at jeg vil miste ham hvis jeg ikke behersker meg.

Har prøvt det meste, treffer andre, reiser, gjør alt mulig, men det beste er å være sammen med han eller bare å ligge å tenke på han. Det kan jo ikke fortsette slik.

Vi har nok en form for besettelse, så jeg vil anbefale deg en eller anne form for samtaleterapi. Det er jo ikke en sykdom, men mer en destruktiv tilstand som vi må ha hjelp til å komme ut av.

Det kan fort bli plagsomt for den andre i disse tekno-tider. Sms osv..

Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Det er nok kanskje lurt å vurdere hvor mange år duhar lyst til å kaste bort på det der. Jeg har vært forelsket håpløst også, det har vel de fleste, jeg vet hvordan det føles og hvor deilig det kan være, men hvor slitsomt og trist samtidlig. Dersom du føler livet ditt ikke er så mye verd at du ikke kan kaste det bort, så værsågod drøm deg vekk, men husk det kan finnes en til i verden eller kanskje til og med flere som du kan føle slik for, og de er kanskje ikke gift. Gå ut og let, skift arbeidsplass om det er helt håpløst... dufinner nok noen håper jeg.. Lykke til!

[Gjest Vega]

Har jo vært borti det samme selv, i løpet av mine mange år som kvinne, og har en "metode" som funker.

Dersom du har varme følelser for vedkommede, som er gift eller bundet - bør du fokusere på at det er flott at hun /han er i et bra forhold der hun/han trives og har det bra.

På den måten blir følelsene litt mindre egostyrte og selvsentrerte.

Er du glad i denne personen, bør du unne mennesket å ha det så bra som mulig - og innse at hun - dessverre for deg - er opptatt - rimelig lykkelig og stabilt opptatt, noe som er bra for henne...

(Og alle har dårlige perioder, dersom du får høre et hjertesukk - det ville dere også fått etter en tid, man kan ikke måle et forhold slik...)

[Gjest Anonymous]

Du er åpenbart besatt av henne!

Dette høres ikke sunt ut! Er hun besatt av deg da?

Og hvorfor tilkjennegir du ikke dine følelser ovenfor henne? Setter du henne på en piedestal?

Hun er nok bare en vanlig kvinne av kjøtt og blod hun også.

Besettelsen din har gått altfor langt, siden du skilte deg på grunn av dette.

Og hun er fortsatt gift? Hva forteller det deg?

Jeg har bare et råd å komme med. Si opp stillingen din, så slipper du å bli utsatt for dette daglig. Du får jo tydeligvis ingen respons, så hva er poenget?

Liker du å lide, eller er du feig?

Nei, denne besettelsen din har gått for langt. Få deg et liv, med fokus på mer realistiske ting.

Lever du i en drømmeverden eller? Våkn opp!

Du store all pakka!

[Gjest Anonymous]

Ikke greit det, men det spørs om du ikke glorifiserer henne litt, kanskje du ser henne mer fantastisk enn hun egentlig er?? Tenk på henne når hun slipper en fjert og når morgenånden er på plass og håret er fett og hun er premenstruell og når hun tømmer bankkto. til mannen etc. etc. gjør du det er du jo langt på vei til å finne veien tilbake til livet, for du skal ikke gå rundt og ha det sånn... Lykke til uansett!