min beste venninde er død

[Gjest Gjest_Janne_*]

Fikk beskjed om at min beste venninde var død i dag, og jeg er helt knust. Hun var bare 36 år, og det skjedde så brått. Jeg har litt "problemer" med å takle slik sorg, da ingen av mine nærmeste har gått bort..... Vet ikke hva jeg skal gjøre. Hva som er "normalt".....Jeg skjønner ikke hvorfor! Har dårlig samvittighet fordi jeg syntes litt synd på meg selv, nesten.... tenker at "hva skal jeg gjøre uten henne??" "hvem skal jeg prate med?" Det blir så tomt nå.

Vi har vært venner siden 6. klasse og nå er hun borte. Jeg har ingen andre så nære venner, og fikser ikke det her... Måtte ringe på jobb i dag og si at jeg ikke kom, bare gråter. Er det "normalt" å ikke gå på jobb selv om det ikke er en i nærmeste familie? Hun visste jo mer om meg en mange i min nærmeste familie....

[Gjest pastablasta]

Drit i hva som er "normalt", men ta hensyn til deg selv.

Er ingen fasit på sånt, det vil det heller aldri være.

Føler med deg, slike ting tar tid.

[Gjest Gjest_Mette_*]

Fikk beskjed om at min beste venninde var død i dag, og jeg er helt knust. Hun var bare 36 år, og det skjedde så brått. Jeg har litt "problemer" med å takle slik sorg, da ingen av mine nærmeste har gått bort..... Vet ikke hva jeg skal gjøre. Hva som er "normalt".....Jeg skjønner ikke hvorfor! Har dårlig samvittighet fordi jeg syntes litt synd på meg selv, nesten.... tenker at "hva skal jeg gjøre uten henne??" "hvem skal jeg prate med?" Det blir så tomt nå.

Vi har vært venner siden 6. klasse og nå er hun borte. Jeg har ingen andre så nære venner, og fikser ikke det her... Måtte ringe på jobb i dag og si at jeg ikke kom, bare gråter. Er det "normalt" å ikke gå på jobb selv om det ikke er en i nærmeste familie? Hun visste jo mer om meg en mange i min nærmeste familie....

Jeg ble litt nysgjerrig på om vi har mistet samme venninne... Det var så mye likt i det du skrev, men hun døde ikke i dag..(du skrev bare at du hadde fått beskjeden i dag, derfor tenkte jeg det kunne handle om samme jente)

Jeg har det også grusomt vondt nå.... selvom dette ikke var min beste venninne. Men vi hadde mye omgang fordet....

Over til spørsmålene dine... Sørg på en måte som føles naturlig for deg.. Det finnes ikke noe galt eller riktig. Skjønner godt at du føler et tomrom og føler deg alene nå... Ikke noe rart med det... Du har mistet noen som tok stor plass i livet ditt, og nå har det blitt et tomrom der..Det vil ta tid før du klarer å fylle det med noe nytt..

Ta deg tid til å være trist, ring og snakk med sjefen. Det er stor mulighet for at du får fri noen dager.

Håper du har noen andre rundt deg, som du kan prate med.

Klem

[Gjest been there]

Hei!

Jeg mistet min beste venn for ett år siden. Jeg rakk bare å kjenne han i to år, men vil likevel si at han i løpet av de to årene ble min beste venn.

Dødsfallet hans kom som et sjokk på meg, og jeg trodde til å begynne med at det ikke var sant. Da det endelig gikk opp for meg gråt jeg til jeg ikke hadde flere tårer igjen. Jeg tok ikke fri fra skolen (er student), jeg trodde at hvis jeg bare fikk andre ting, slik som undervisning, å tenke på så ville jeg ikke ha det så vondt inni meg. Selvsagt klarte jeg ikke å la vær å tenke på han og det var like før jeg brøt sammen i klasserommet. Skulle nok ha holdt meg hjemme ja...

Jeg fikk heldigvis støtte fra familien min, og det hjalp så utrolig mye. De forventet ikke at jeg skulle fortelle dem om alle følelsene mine, men trøstet meg ved å fortelle om hvordan de hadde det da de opplevde det samme en gang i tiden. Hver dag i over et halvt år tenkte jeg på bestevennen min, og ble trist hver gang jeg tenkte på han. I dag, ett år senere, har mesteparten av sorgen kommet bort. Selvsagt ønsker jeg han tilbake, men det går jo ikke. Man sier at tiden leger alle sår, og det stemte iallefall i mitt tilfelle.

Jeg vil bare si at du har en tung tid foran deg, men du skal vite at det blir bedre etterhvert. Gråt, bli sint, få alle følelsene ut! Snakk med familie eller noen andre som du står nær. Bestill time til psykolog og få han/hun til å hjelpe deg hvis du vil. Skriv ned tankene og følelsene dine på papir (eller på pc ), før dagbok. Jeg gjorde det, og er veldig glad for at jeg gjorde så. (fint å lese i ettertid)

Uansett- prøv ut forskjellige ting, det er helt sikkert noe som fungerer for deg! Kanskje maling/ tegning hjelper hvis du liker å holde på med sånt?

Ønsker deg iallefall lykke til! Håper virkelig du får det bedre snart, for å miste sin beste venn er helt for j*vlig!

Stor klem fra meg