Hva synes dere om "Bli kjent-fasen" med ny mann?

[Steinar40]

Jeg må bare få si litt i mot denne, og det er selvsagt ikke personlig ment fordi du er mann eller du, men det lyder så bastant, og det stemmer veldig dårlig med de menn jeg kjenner. Eller så misforstår vi hverandre.

Jeg kjenner til menn som elsker å være fedre. De elsker å være sammen med barna sine, og noen av de er skilt - og elsker fortsatt barna sine - de har oppdratt de selv, og det er slettes ikke alle mødre som har vært flinke med sine barn. Noen barn velger å bo hos pappaen etter en skilsmisse. Og når barna blir større, besøke disse faren sin mer enn moren...og om faren har fått seg en ny dame, vil faren fortsatt ha hovedansvaret som forelder overfor sine barn - mens den nye kjæresten selvsagt har rolle som støttende, empatisk, hjelpsom, snill og grei overfor barna, er det pappaen som alltid har vært deres hovedperson - og slik vil både far og barn at det fortsatt skal være.

Slike menn liker jeg.

Men jeg er sikker på at det finnes mange kvinner som liker menn som har dine holdninger også, og du er nok ikke alene om å ha de.

Mine holdninger? Hadde jeg hatt/fått barn så går jeg utifra at jeg hadde tatt det ansvaret som var nødvendig. Men helst i godt samarbeide med moren selvfølgelig. Min naturlige rolle er farsrollen og moren har morsrollen. Selv etter likestillingen er dette fortsatt det normale.

Men nå lever vi jo ikke akkurat i noen perfekt verden dessverre. Mange kvinner og menn skulle aldri hatt barn i det hele tatt. De passer bare ikke til det av diverse ulike årsaker.

Når en mor ikke fungerer som mor for barna, så vil en ansvarlig far måtte ta på seg hennes rolle også - så godt han evner. Men helt bra er det ikke - naturligvis.

Det beste - og mest praktiske - for ham da, er få "hjelp" av ei ny dame. Det sier seg selv.

[Steinar40]

Mulig det.

Det er de mennene som stiller opp og tar hovedansvaret for sine barn hele veien som vinner frem hos meg. De som ikke skyver barna over til moren.

Egentlig et avgjørende spørsmål i forhold til å se an en ny mann dette.

Joda, bare du forstår at jo mer ansvar han tar for barna sine, desto mer "ansvar" kommer du til å få for dem også - så lenge dere lever i sammen.

[Cata]

<-- *ler fremdeles av innlegg #3 i denne tråden som beskriver det veldig bra*

Når det er sagt så synes jeg "bli kjent" fasen er både spennende og morsom, for i den fasen har jeg ingen andre forventninger enn å lære vedkommende å kjenne samt gjøre morsomme ting sammen når det passer for begge parter. Skulle jeg finne ut at det ikke er kjemi/hyggelig/morsomt osv. osv. så er det jo bare å takke pent for meg og gå.

Det som er stressende er fortsettelsesfasen når jeg skal finne ut om jeg virkelig liker denne mannen godt nok til å bringe "bli kjent" et steg videre. Her er noen aktuelle problemstillinger:

• hvor godt liker han meg?
  
• har jeg egentlig lyst til å gå til sengs med ham?
  
• har han egentlig lyst til å gå til sengs med meg?
  
• hva om han legger mye mer i dette enn jeg gjør?
  
• hva om han legger mye mindre i dette enn jeg gjør?
  
• iiiiiiiik, han har vel ikke tenkt å foreslå at jeg skal parkere tannbørsten på hylla hans? det er aaaaaltfor tidlig?
  
• hvorfor får jeg ikke treffe barna hans?
  
• herregud, skal jeg treffe barna hans nå? Det er for tidlig?
  
• OK, så han viser meg familiealbumet med bilder av lykkelig familieliv fra tidligere tider? (Hva prøver han å signalisere nå?)
  

Må tilføye at jeg er i den alderen da menn jeg treffer gjerne har en eks eller to, og store barn fra tidligere forhold .

Men som sagt - bli kjent fasen er enkel i forhold til gå videre(?) fasen.

[Steinar40]

<-- *ler fremdeles av innlegg #3 i denne tråden som beskriver det veldig bra*

Når det er sagt så synes jeg "bli kjent" fasen er både spennende og morsom, for i den fasen har jeg ingen andre forventninger enn å lære vedkommende å kjenne samt gjøre morsomme ting sammen når det passer for begge parter. Skulle jeg finne ut at det ikke er kjemi/hyggelig/morsomt osv. osv. så er det jo bare å takke pent for meg og gå.

Det som er stressende er fortsettelsesfasen når jeg skal finne ut om jeg virkelig liker denne mannen godt nok til å bringe "bli kjent" et steg videre. Her er noen aktuelle problemstillinger:

• hvor godt liker han meg?
  
• har jeg egentlig lyst til å gå til sengs med ham?
  
• har han egentlig lyst til å gå til sengs med meg?
  
• hva om han legger mye mer i dette enn jeg gjør?
  
• hva om han legger mye mindre i dette enn jeg gjør?
  
• iiiiiiiik, han har vel ikke tenkt å foreslå at jeg skal parkere tannbørsten på hylla hans? det er aaaaaltfor tidlig?
  
• hvorfor får jeg ikke treffe barna hans?
  
• herregud, skal jeg treffe barna hans nå? Det er for tidlig?
  
• OK, så han viser meg familiealbumet med bilder av lykkelig familieliv fra tidligere tider? (Hva prøver han å signalisere nå?)
  

Må tilføye at jeg er i den alderen da menn jeg treffer gjerne har en eks eller to, og store barn fra tidligere forhold .

Men som sagt - bli kjent fasen er enkel i forhold til gå videre(?) fasen.

Herregud, og dette utsetter man seg for "frivillig"!!!

[Cata]

Herregud, og dette utsetter man seg for "frivillig"!!!

Ja, du kan så si.

[Gjest gjestdeluxe]

Når det er sagt så synes jeg "bli kjent" fasen er både spennende og morsom, for i den fasen har jeg ingen andre forventninger enn å lære vedkommende å kjenne samt gjøre morsomme ting sammen når det passer for begge parter. Skulle jeg finne ut at det ikke er kjemi/hyggelig/morsomt osv. osv. så er det jo bare å takke pent for meg og gå.

Det som er stressende er fortsettelsesfasen når jeg skal finne ut om jeg virkelig liker denne mannen godt nok til å bringe "bli kjent" et steg videre. Her er noen aktuelle problemstillinger:

• hvor godt liker han meg?
  
• har jeg egentlig lyst til å gå til sengs med ham?
  
• har han egentlig lyst til å gå til sengs med meg?
  
• hva om han legger mye mer i dette enn jeg gjør?
  
• hva om han legger mye mindre i dette enn jeg gjør?
  
• iiiiiiiik, han har vel ikke tenkt å foreslå at jeg skal parkere tannbørsten på hylla hans? det er aaaaaltfor tidlig?
  
• hvorfor får jeg ikke treffe barna hans?
  
• herregud, skal jeg treffe barna hans nå? Det er for tidlig?
  
• OK, så han viser meg familiealbumet med bilder av lykkelig familieliv fra tidligere tider? (Hva prøver han å signalisere nå?)
  

Må tilføye at jeg er i den alderen da menn jeg treffer gjerne har en eks eller to, og store barn fra tidligere forhold .

Men som sagt - bli kjent fasen er enkel i forhold til gå videre(?) fasen.

Ja, dette oppsummerer en del spørsmål.

Jeg har for eksempel nå nettopp fått kartlagt at en mann jeg blir kjent med har de samme holdningene som meg i forhold til barn, verdier, familie, rettledning/guiding av barn, at man stiller opp for hverandre i et forhold, o.a.

Om det føles riktig med mannen, blir det ikke noe problem å møte barna, synes jeg.

Det blir litt scary synes jeg, om noe veldig viktig for meg stemmer bra, for hva da med fortsettelsen...men kanskje hovedelementene er bra nok til å dekke opp for andre ting som måtte komme etterhvert.

Hva om det viser seg at man ikke er kompatible på det seksuelle området?! Hjelp..hva om man ikke kan kommunisere der.

Og når kan man være seg selv med sine uvaner om man bor sammen? Internettsurfing, TV-program...dvs.

[Cata]

Og når kan man være seg selv med sine uvaner om man bor sammen? Internettsurfing, TV-program...dvs.

Skulle jeg noensinne bli samboer så håper jeg da at mannen og jeg kjenner hverandre såpass godt at de fleste større uvaner er noenlunde på bordet, før vi står der med våre felles nøkler i handa. Når man flytter sammen så må man pent leve med både gode og dårlige vaner hos den annen part.

[Snipa]

Mine holdninger? Hadde jeg hatt/fått barn så går jeg utifra at jeg hadde tatt det ansvaret som var nødvendig. Men helst i godt samarbeide med moren selvfølgelig. Min naturlige rolle er farsrollen og moren har morsrollen. Selv etter likestillingen er dette fortsatt det normale.

Men nå lever vi jo ikke akkurat i noen perfekt verden dessverre. Mange kvinner og menn skulle aldri hatt barn i det hele tatt. De passer bare ikke til det av diverse ulike årsaker.

Når en mor ikke fungerer som mor for barna, så vil en ansvarlig far måtte ta på seg hennes rolle også - så godt han evner. Men helt bra er det ikke - naturligvis.

Det beste - og mest praktiske - for ham da, er få "hjelp" av ei ny dame. Det sier seg selv.

Jeg sporer tråden tilbake til denne avsporingen.

Du snakker om morsrollen og farsrollen som om det er to helt vidt forskjellige ting. Jeg har vel nevnt tidligere hvilket århundre vi er kommet til nå. De to rollene har smeltet sammen til foreldrerollen, med en mor og en far som er (i de fleste forhold) likestilte overfor barna.

Det er feigt å dra opp "jeg er foreldre så jeg vet hva jeg snakker om"-kortet, men jeg er sikker på at når du møter din drømmedame og får barn, så kommer du til å være en aktiv deltaker i dine barns liv, på linje med deres mor. Du kommer ikke til å være slik vår fedregenerasjon var, der det ble ansett som rart hvis en mann skiftet bleie på sitt barn. Du vil ikke like at din kone har hele styringen og setter deg på sidelinja som forelder. Du vil delta. Jeg ser dette på omgangskretsen min. Voksne foreldre (førti og eldre) deler likt på alt.

[Steinar40]

Jeg sporer tråden tilbake til denne avsporingen.

Du snakker om morsrollen og farsrollen som om det er to helt vidt forskjellige ting. Jeg har vel nevnt tidligere hvilket århundre vi er kommet til nå. De to rollene har smeltet sammen til foreldrerollen, med en mor og en far som er (i de fleste forhold) likestilte overfor barna.

Det er feigt å dra opp "jeg er foreldre så jeg vet hva jeg snakker om"-kortet, men jeg er sikker på at når du møter din drømmedame og får barn, så kommer du til å være en aktiv deltaker i dine barns liv, på linje med deres mor. Du kommer ikke til å være slik vår fedregenerasjon var, der det ble ansett som rart hvis en mann skiftet bleie på sitt barn. Du vil ikke like at din kone har hele styringen og setter deg på sidelinja som forelder. Du vil delta. Jeg ser dette på omgangskretsen min. Voksne foreldre (førti og eldre) deler likt på alt.

Javisst, ikke uenig i mye av det du skriver her faktisk

Men, kvinner og menn er fortsatt ganske ulike av natur og har ulike egenskaper. Det som er naturlig for en kvinne er ikke like naturlig for en mann (som regel) og vice versa.

Derfor vil det fortsatt være ulike "fag"-områder som passer best for mor og best for far. Dette vil selvfølgelig også være individuelt forskjellig og etter min mening er bare poenget at man samarbeider og fordeler oppgavene på best mulig måte

[Snipa]

Men, kvinner og menn er fortsatt ganske ulike av natur og har ulike egenskaper. Det som er naturlig for en kvinne er ikke like naturlig for en mann (som regel) og vice versa.

Dette gjelder mest bare de første månedene, inntil fedrekvota slår inn. De fedre som får ha den "i fred" med barnet uten at mor tar ferie samtidig, får seg ofte en aha-opplevelse de ukene den varer.

[Steinar40]

Dette gjelder mest bare de første månedene, inntil fedrekvota slår inn. De fedre som får ha den "i fred" med barnet uten at mor tar ferie samtidig, får seg ofte en aha-opplevelse de ukene den varer.

Joda, mye av forskjellene er sikkert visket ut. Og som sagt, så er det store individuelle forskjeller på folk. Sannsynligvis er det vel det som gjør størst forskjell i disse likestillings tider hehe

Men jeg kan ta et konkret tilfelle fra meg selv - hvis jeg skulle måtte organisere f.eks et barneselskap alene - da hadde jeg fått alvorlige problemer altså hehe

Dette er ikke en av mine styrker! Jeg kan hjelpe til - men ordne med sånt alene - nei!

Endret 29. august 2009 av Steinar40

[Gjest Gjest]

Derfor vil det fortsatt være ulike "fag"-områder som passer best for mor og best for far. Dette vil selvfølgelig også være individuelt forskjellig og etter min mening er bare poenget at man samarbeider og fordeler oppgavene på best mulig måte

Men har du noen eksempler da, som kanskje gjør at vi bedre kan forstå hva du mener?

[Gjest 31]

Joda, mye av forskjellene er sikkert visket ut. Og som sagt, så er det store individuelle forskjeller på folk. Sannsynligvis er det vel det som gjør størst forskjell i disse likestillings tider hehe

Men jeg kan ta et konkret tilfelle fra meg selv - hvis jeg skulle måtte organisere f.eks et barneselskap alene - da hadde jeg fått alvorlige problemer altså hehe

Dette er ikke en av mine styrker! Jeg kan hjelpe til - men ordne med sånt alene - nei!

Tror du det ligger i genene?

Du må finne en veldig naiv, eller veldig snill kvinne, hvis hun skal falle for at barneselskap ikke er din styrke.

En normaltfungerende mann greier det han vil. Så enkelt er det. Ikke tale om at jeg tror på at min suksessrike mann ikke evner å organisere et selskap, HVIS HAN ER MOTIVERT. Så spørs det om jeg lar ham slippe unna med å ikke være motivert...

[Steinar40]

Tror du det ligger i genene?

Du må finne en veldig naiv, eller veldig snill kvinne, hvis hun skal falle for at barneselskap ikke er din styrke.

En normaltfungerende mann greier det han vil. Så enkelt er det. Ikke tale om at jeg tror på at min suksessrike mann ikke evner å organisere et selskap, HVIS HAN ER MOTIVERT. Så spørs det om jeg lar ham slippe unna med å ikke være motivert...

Ja, hvert enkelt menneskeindivid er en kombinasjon av medfødte/arvede gener og den påvirkning som oppdragelse og erfaringer etc medfører. Individets oppførsel blir deretter.

Poenget mitt er ikke hva man kan greie men hvilke styrker og svakheter man har. Og det vil ofte være noe/mye forskjellig om man er kvinne eller mann.

Motivasjon er selvfølgelig en veldig viktig faktor, og også her er jeg sikker på at den er avhengig av om man er kvinne eller mann - altså kjønns-avhengig.

[Steinar40]

Men har du noen eksempler da, som kanskje gjør at vi bedre kan forstå hva du mener?

Alle er som sagt forskjellige. Men utifra hvordan jeg selv føler det så vil altså det å organisere barneselskaper etc. ikke være helt lett. En annen sak ville f.eks være å kjøpe barneklær. Jeg tror ikke jeg er helt alene om å føle det sånn som mann hehe

Ellers tror jeg at morsrollen er viktigere jo yngre barna er. Og mor-datter forholdet er jo velkjent.

[Gjest Gjest]

Tror du det ligger i genene?

Du må finne en veldig naiv, eller veldig snill kvinne, hvis hun skal falle for at barneselskap ikke er din styrke.

En normaltfungerende mann greier det han vil. Så enkelt er det. Ikke tale om at jeg tror på at min suksessrike mann ikke evner å organisere et selskap, HVIS HAN ER MOTIVERT. Så spørs det om jeg lar ham slippe unna med å ikke være motivert...

Helt enig med deg! Det er faktisk turn-off med menn som fraskriver seg ansvar på hjemmebane, når de er i stand til å organisere der ute og i arbeidslivet...

[Gjest Gjest]

Og mor-datter forholdet er jo velkjent.

Mange mødre og døtre har svært dårlige forhold seg i mellom. Mange døtre har et veldig godt forhold til sin far.

Far-datter-forholdet er like kjent som mor-datter...

Kvinner ofte kvinne verst, og fedre og døtre har ofte svært gode relasjoner, der fedrene støtter og rådgir sine døtre.

[Steinar40]

Mange mødre og døtre har svært dårlige forhold seg i mellom. Mange døtre har et veldig godt forhold til sin far.

Far-datter-forholdet er like kjent som mor-datter...

Kvinner ofte kvinne verst, og fedre og døtre har ofte svært gode relasjoner, der fedrene støtter og rådgir sine døtre.

Far-datter er nok et "moderne" fenomen. Men ikke noe negativt det

[CeeCee]

Jeg synes helt klart det er best å vite om det er "meg og deg" eller bare "meg" og bare "deg". Derfor er den bli-kjent-fasen ganske stressende. Alt er så usikkert og utrygt, men; Ja, det er selvfølgelig veldig spennende også, så vil ikke være foruten heller.

Jeg er heller ikke ne slik som spør og graver om fortid og forhold og ditt og datt. Sånt får en velge selv, og det er ikke alt jeg vil vite heller. Fortid er fortid. Jeg vil heller diskutere ting og høre hans meninger, slik at jeg får et inntrykk av hvilke verdier og holdninger han har. Der er også interessant hva han tenker og drømmer om i fremtiden m.t.p. jobb,, bosted, fritid, reiser, osv., og hvilke interesser han har.

[waco]

Det som er så flott med innledningsfasen er at da kan man selv bestemme hvordan du vil fremstille deg selv og hvordan andre skal oppfatte deg, - til og med før de kjenner deg! Å kunne velge fasade på forskudd.

Etterhvert som man blir godt kjent så blir det vanskeligere å spille skuespill, og alle dine tidligere gode egenskaper viser seg senere å være laster.