Er jeg verdens ondeste kjæreste?

[Gjest Utlogget nå]

Jeg har hatt en rimelig dårlig nødløsnings-LG telefon, og da jeg i sommer (juni) skulle til USA sa kjæresten min at han skulle ordne meg en skikkelig telefon til meg.

Jeg syns det var for ille at han skulle ordne, jeg er vant til å ordne ting selv, men hadde rett og slett ikke anledning til å prioritere ny telefon i ferien.

På forespørsel sa jeg at enkel brukervennlig Nokia er det jeg ville kjøpt, uten noen fiksfakserier, jeg trenger ikke masse mulitmedia, men å ringe, tekste og sende/ta i mot mms. Jeg er ikke teknisk, og syns det er unødvendig å betale masse for en telefon jeg bare bruker en brøkdel av.

Et par dager etter sier han, jeg har ordnet telefon til deg. Jeg henter den før du drar til USA.

Da jeg dro til USA var ikke telefonen i orden, det var feil med levering osv. Da lånte jeg en Sony Ericson av ei venninne, og det er den jævligste telefonen jeg har brukt. Slet med menyer, og den var altfor avansert for meg.

Telefonen har aldri dukket opp, og jeg syns det har vært helt skrekkelig. For det første har jeg ikke spurt om å få den, han ville gi meg den som gave, også har jeg jo selvfølgelig begynt å glede meg til ny telefon. Det har stadig vært nye saksopplysninger, den kom, men var låst for Telenor, den kom og ble utsolgt osv...

Så, etter tre måneder fra telefonen hadde blitt ordnet, ringer kjæresten min meg på jobben i dag, og sier at nå har Nokia-telefonen kommet. Skal han komme innom deg på jobben med den?

Neida, sier jeg, det er mye koseligere å ta det når jeg har tid, så kan vi sette oss ned sammen og se på den. Jeg har det travelt i dag.

Litt senere ringer telefonen igjen, jeg sitter midt i noe ganske avansert og travelt, og det er kjæresten min som står utenfor og sier at jeg må komme ut og hente telefonen. Han er selvsagt jublende glad. Da jeg kommer ut er han så blid, fordi han har fått en mye bedre og mer avansert og dyrere telefon fordi han har måtte vente så lenge.

Jeg åpner den, og det er en Sony Ericsson. En bitteliten tass av en telefon nesten uten tastatur, og med masse ekstrating.

Jeg ble rett og slett helt satt ut.

Her har han ordnet og styrt og bruk tre jævla måneder på å få den forpulte telefonen, også er det en helt annen telefon.

Nå sitter jeg her og føler meg som verdens ondeste kjæreste. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Han tok telefonen med seg igjen han, og sa han skulle bytte. Det var jo ikke vits å gi meg noe jeg ikke kunne bruke.

Men hva for et utakknemlig beist er jeg! Han hadde selvsagt trodd at jeg foretrakk en Nokia, ikke at det betydde at jeg ikke kunne bruke noe annet. Jeg på min side klarer jo ikke å si jeg VIL ha noe, når det er snakk om en gave. Da følte jeg at "foretrekker" var mer enn tydelig nok.

Så tuslet han avgårde da, men den helvetes telefonen, og jeg sitter her og føler meg som verdens ondeste og mest utakknemlige kjæreste...

FAEN!

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en rimelig dårlig nødløsnings-LG telefon, og da jeg i sommer (juni) skulle til USA sa kjæresten min at han skulle ordne meg en skikkelig telefon til meg.

Så tuslet han avgårde da, men den helvetes telefonen, og jeg sitter her og føler meg som verdens ondeste og mest utakknemlige kjæreste...

FAEN!

Ring han og fortell han hvordan du føler det. Så tar du heller å viser han hvor takknemlig du var fordi han har ordnet og styrt når du kommer hjem. Ikke takknemlig for akkurat den telefonen, men fordi han har styrt og ordnet for å fikse det til deg :-)

[Gjest opptatt]

Jeg har hatt en rimelig dårlig nødløsnings-LG telefon, og da jeg i sommer (juni) skulle til USA sa kjæresten min at han skulle ordne meg en skikkelig telefon til meg.

Jeg syns det var for ille at han skulle ordne, jeg er vant til å ordne ting selv, men hadde rett og slett ikke anledning til å prioritere ny telefon i ferien.

På forespørsel sa jeg at enkel brukervennlig Nokia er det jeg ville kjøpt, uten noen fiksfakserier, jeg trenger ikke masse mulitmedia, men å ringe, tekste og sende/ta i mot mms. Jeg er ikke teknisk, og syns det er unødvendig å betale masse for en telefon jeg bare bruker en brøkdel av.

Et par dager etter sier han, jeg har ordnet telefon til deg. Jeg henter den før du drar til USA.

Da jeg dro til USA var ikke telefonen i orden, det var feil med levering osv. Da lånte jeg en Sony Ericson av ei venninne, og det er den jævligste telefonen jeg har brukt. Slet med menyer, og den var altfor avansert for meg.

Telefonen har aldri dukket opp, og jeg syns det har vært helt skrekkelig. For det første har jeg ikke spurt om å få den, han ville gi meg den som gave, også har jeg jo selvfølgelig begynt å glede meg til ny telefon. Det har stadig vært nye saksopplysninger, den kom, men var låst for Telenor, den kom og ble utsolgt osv...

Så, etter tre måneder fra telefonen hadde blitt ordnet, ringer kjæresten min meg på jobben i dag, og sier at nå har Nokia-telefonen kommet. Skal han komme innom deg på jobben med den?

Neida, sier jeg, det er mye koseligere å ta det når jeg har tid, så kan vi sette oss ned sammen og se på den. Jeg har det travelt i dag.

Litt senere ringer telefonen igjen, jeg sitter midt i noe ganske avansert og travelt, og det er kjæresten min som står utenfor og sier at jeg må komme ut og hente telefonen. Han er selvsagt jublende glad. Da jeg kommer ut er han så blid, fordi han har fått en mye bedre og mer avansert og dyrere telefon fordi han har måtte vente så lenge.

Jeg åpner den, og det er en Sony Ericsson. En bitteliten tass av en telefon nesten uten tastatur, og med masse ekstrating.

Jeg ble rett og slett helt satt ut.

Her har han ordnet og styrt og bruk tre jævla måneder på å få den forpulte telefonen, også er det en helt annen telefon.

Nå sitter jeg her og føler meg som verdens ondeste kjæreste. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Han tok telefonen med seg igjen han, og sa han skulle bytte. Det var jo ikke vits å gi meg noe jeg ikke kunne bruke.

Men hva for et utakknemlig beist er jeg! Han hadde selvsagt trodd at jeg foretrakk en Nokia, ikke at det betydde at jeg ikke kunne bruke noe annet. Jeg på min side klarer jo ikke å si jeg VIL ha noe, når det er snakk om en gave. Da følte jeg at "foretrekker" var mer enn tydelig nok.

Så tuslet han avgårde da, men den helvetes telefonen, og jeg sitter her og føler meg som verdens ondeste og mest utakknemlige kjæreste...

FAEN!

Slapp av:) En dag du har god tid kan du og snakke med kjæresten din. Fortell ham at du er leg deg ikke mente å være utakknemmelig og at du ikke mente å lage masse styr ut av en telefon. Men jeg må si at jeg forstår ham veldig godt og at jeg også hadde blitt litt lei meg og skuffet over at jeg hadde skuffet deg med feil gave.

Hvis det blir vanskelig å bytte telefonen kan dere sette dere ned og studere denne sony ericsson telefonen. Jeg har selv en sony ericsson telefon, og tro meg: det er kjempelett når du først forstår det:) Det er bare litt uvant hvis du har vent deg til nokia - telefoner:) Er bare en tilvenningssak

PS: Du er ikke ond, bare et menneske;)

[Gjest TS]

Ring han og fortell han hvordan du føler det. Så tar du heller å viser han hvor takknemlig du var fordi han har ordnet og styrt når du kommer hjem. Ikke takknemlig for akkurat den telefonen, men fordi han har styrt og ordnet for å fikse det til deg :-)

Takk! Jeg sa det da han kom med telefonen. Selvsagt sa jeg det. Og det er jeg jo, og det vet han.

Problemet er at jeg ikke klarte å si hurra, og tusen takk, men derimot "Æyh, Sony Ericsson, det kan jeg ikke bruke!" Hvorfor er jeg så umiddelbar? Hvorfor kunne jeg ikke faket glad? Jeg er jo glad for at han har ordnet.

Vi bor ikke sammen, han bor i en annen by. Det var en av grunnene til at jeg ville vente til vi kunne ha tid sammen, og ikke åpne den i full fart på jobben foran kolleger som sto og tok røykepause.

[Gjest jeeentw]

Jeg forstår deg faktisk godt..

Og jeg forstår han!

Han prøver å gjøre deg glad! Han vil gjøre det beste for deg, og kjøper derfor en telefon som i hans øyne er flott og fantastisk for deg, uten å tenke om hva det er du TRENGER og VIL ha..

Du på den andre siden vet jo hva som er bra for deg, men vil ikke virke utakknemlig!

Du har det kjipt fordi du synes du er dårlig kjæreste, og han er sikkert lei seg fordi du ikke likte gaven han kjøpte! Ond sirkel!!

Mangelen her er vel rett og slett kommunikasjon

[Gjest Gjest]

Takk! Jeg sa det da han kom med telefonen. Selvsagt sa jeg det. Og det er jeg jo, og det vet han.

Problemet er at jeg ikke klarte å si hurra, og tusen takk, men derimot "Æyh, Sony Ericsson, det kan jeg ikke bruke!" Hvorfor er jeg så umiddelbar? Hvorfor kunne jeg ikke faket glad? Jeg er jo glad for at han har ordnet.

Vi bor ikke sammen, han bor i en annen by. Det var en av grunnene til at jeg ville vente til vi kunne ha tid sammen, og ikke åpne den i full fart på jobben foran kolleger som sto og tok røykepause.

Da er det desto mere viktig at du ringer han og forklarer ting nøye. Si at du ble litt satt ut av den sony telefonen da du hadde forestillt deg en nokia. Forklar hvor glad du ble for tanken, men at du ble satt ut fordi du hadde sett for deg en nokia.

Så tar du heller å "gjør det godt igjen" når dere treffes :-)

[Gjest TS]

Gjest to, takk!

Tror det var kombinasjonen av alle gangene telefonen skulle ha kommet, og så har det skåret seg. For jeg har jo blitt glad hver gang, også har det kommet kontrabeskjed. Forresten, det var noe galt med den telefonen allikevel. Kombinert altså, med at han ikke hadde hørt det jeg sa. (Nokia)

Vi er veldig forskjellige når det gjelder overraskelser. Jeg planlegger og ordner i smug, og når alt er klart da overrekker jeg. Jeg ville aldri sagt: "nå har jeg ordnet noe til deg!" Før jeg hadde det i hånda. Jeg sier IKKE at han gjør feil, men at vi er forskjellige.

Han forteller hele prosessen underveis, og for meg blir det "oversharing" og da kan jeg bli sånn, har du ordnet det eller ikke?

For meg er det irrelevant om kona til Hans traff en elg da Jens skulle innom den butikken til han som kjente Per som egentlig skulle selge en ost fra indre vestfolds fellesmeieri og derfor er ikke telefonen kommet...

[Gjest TS]

Da er det desto mere viktig at du ringer han og forklarer ting nøye. Si at du ble litt satt ut av den sony telefonen da du hadde forestillt deg en nokia. Forklar hvor glad du ble for tanken, men at du ble satt ut fordi du hadde sett for deg en nokia.

Så tar du heller å "gjør det godt igjen" når dere treffes :-)

Det har jeg altså sagt, og han hørte at jeg sa det. (som selvsagt er viktig)

Vi kommuniserer i utgangspunktet veldig bra, så kanskje det gjorde meg mer skuffa, fordi vi ikke gjorde det denne gangen.

[Suzy]

Kjedelig situasjon!

Sony Ericsson er veldig bra telefoner og det tar deg maks ei uke å venne seg til den. Jeg lover - jeg har hatt begge deler - MEN det er vel ikke annet å gjøre nn å forklare ham hva du mente og satse på at han skjønner, men jeg skjønenr deg veldig godt. Jeg hadde slitt med sånn "du får den snart"-opplegg. Da er det jammen bedre å ikke vite noe og få en telefon som en overraskelse - i hånda.

[Gjest TS]

Nå ringte han og sa at han hadde bytta den, i en Nokia....

Han sa også at det ikke er noe styr, jeg er kjæresten og da skal jeg få det jeg trenger og kan bruke.

Tror dere jeg føler meg ondere eller snillere nå?

[Suzy]

Tror dere jeg føler meg ondere eller snillere nå?

Ondere!

Men legg det fra deg - det var han som ikke hørte etter.

Og gratulerer med ny telefon

[Gjest Gjest]

Nå ringte han og sa at han hadde bytta den, i en Nokia....

Han sa også at det ikke er noe styr, jeg er kjæresten og da skal jeg få det jeg trenger og kan bruke.

Tror dere jeg føler meg ondere eller snillere nå?

Hehe Husk at det ikke er for seint å be om unnskyldning hvis du føler at du overreagerte og å vise takknemlighet fordi han ordnet dette for deg.

[Gjest brutal_mann]

Dette forholdet vil, over tid, gå til helvete. Om ikke han nyter å være tøffel og hun digger å være slem.

Ja, jeg synes du er slem. Gjør det godt igjen ved å knulle vettet av han!

[Gjest TS]

TØFFEL? Nuvel... En må huske at i et forhold så er det svært mange fasetter, og jeg er ikke slem og han er ikke tøffel. Denne mobilhistorien er ikke representativ for forholdet vårt, og derfor følte jeg meg slem. For jeg er ikke sånn. Jeg ble overrasket over meg selv, og helt knust over at jeg reagerte på en måte jeg kaller kvinnfolkete, og som jeg fnyser av at andre kvinner driver på med.

Jeg har dog ganske klare autistiske trekk, hvor jeg forholder meg lettere til klare rammer og tidsaspekter, mens han er verdens mest laidbacke fyr. Det kombinert med at han har det største hjerte jeg har møtt og er sinnsykt løsningsorientert kan tidvis skape konflikter. Som at han sier han har ordna mobiltelefon til meg, mens det han har gjort er å snakke med en kompis han kan få en god pris av. På mitt språk betyr "jeg har ordna mobiltelefon til deg" at mobilen er klar til å overrekes.

Jeg er løsningsorientert og målorientert, og tenker også masse på hva andre mennesker trenger, og ikke minst hva kjæresten min trenger. Hvis jeg ser noe som andre kan ha nytte av, så ordner jeg det og så gir jeg det. Han liker å glede seg til ting, så når han får gaver og overraskelser av meg, som jeg har ordna med lenge, men ikke sagt et ord om, så blir han helt paff. Prosessorientert kontra målorientert.

Det handler om å kjenne disse sidene hos hverandre, og å glede seg over de gode tingene man har, og skjønne at når han sier: "Nå har jeg ordna!" Så kan det ofte bety at han har pratet med en som kjenner en.

Mens jeg sier "Nå har jeg ordna, vær så god!" og overrekker.

Lære hverandres språk, rett og slett.

Det eneste han var forbanna på i går, var at jeg blåste historien ut av proposjoner og ba ham finne seg en kjæreste som ikke oppførte seg sånn, for det fortjente han ikke. Da fikk jeg beskjed om å ikke diktere ham hva han trenger og hvordan kjæreste jeg er.

For de som skulle være interessert, han hadde fått Sony Ericsson'en som plaster på såret, fordi ventetiden hadde vært så lang som tre måneder på en telefon som skulle ha leveringstid på et par dager. Siden det var en gave, og selv om han sa, si akkurat hva slags telefon du vil ha, så følte jeg ikke at jeg kunne si: "Jeg må ha Nokia!", så jeg sa at "Jeg foretrekker Nokia." Århundrets kvinnfolkutsagn. Så der fikk jeg igjen for å være utydelig, selv om jeg går for å være rimelig tydelig og ukomplisert blant mine mannlige kompiser. Der fikk de den, gitt!

Når det gjelder sexen, BM, så har han ikke noe å klage på for å si det pent...

[Gjest brutal_mann]

Hva i all verden poster du spørsmål på KG for? :klø: Du har jo full kontroll på forholdet ditt forøvrig skader det ikke å knulle vettet av han en gang ekstra

[waco]

Brutal mann, det er nok det at trådstarter lurer på hvorfor typen som hun kjenner så innmari godt ikke kjenner henne godt nok til å vite at hun ønsker seg en enkel nokia som er lett å skjønne og ikke en super high tech sony ericsson med sinnsyke menyer og lav batteritid på grunn av unødvendigheter som bluetooth og slikt tull.

Og da må jo trådstarter spørre seg selv, - kjenner jeg ham egentlig så godt når jeg skjønner at han egentlig ikke kjenner meg?

[stjernekyss]

Jeg er enig med brutal_mann her.

[Gjest Gjest_Prestekrage_*]

Jeg lurer på hvilken Sony Ericsson som ble byttet mot Nokia, begge produsenter har både enkle og mer avanserte telefoner. Kanskje TS sin sambo prøvde å glede vedkommende med en oppgradering, men uten å vite hvilke modeller og operativsystem det er snakk om så blir det mer gjetting.

[aline]

Vi kommuniserer i utgangspunktet veldig bra, så kanskje det gjorde meg mer skuffa, fordi vi ikke gjorde det denne gangen.

og hvorfor kommuniserte dere ikke like bra her som ellers?

Det å be om noe, er ikke det mest naturlige for deg, og jeg kjenner meg veldig igjen og VET så inderlig hvorfor kommunikasjonen gikk rett i veggen her!!

Fra det tidspunkt han sa "Jeg skal ordne telefon til deg!" blir du litt satt ut, for, som du selv sier, du er vant til å fikse ting selv!

Og når han da i tillegg sier: "hvilken typer ønsker du deg?" ... så går det hele helt i stå, ikke fordi dere ikke kommuniserer bra i forholdet, men fordi det å BE om en gave, og spesifisere hva slags merke og type du ønsker, føles veldig ubekvemt. Eller?

Nå ringte han og sa at han hadde bytta den, i en Nokia....

Han sa også at det ikke er noe styr, jeg er kjæresten og da skal jeg få det jeg trenger og kan bruke.

Tror dere jeg føler meg ondere eller snillere nå?

synes ikke du skal føle deg verken ondere eller snillere, det har ikke noe med det å gjøre, og det vet antagelig både han og du.

Han synes sikkert det er superstas å kunne fikse ting til deg som du trenger, jeg tror det er litt viktig å huske på når vi über-selvstendige kvinnfolk sliter med å si hva vi ønsker oss istedenfor å fikse ting selv. At det å la ham få fikse for oss, vi kan være superklare på at vi klarer oss uten, vi kan fikse selv, men huske på at det faktisk finnes endel menn som har lyst, og som faktisk føler seg som bedre kjærester dersom de kan fikse litt ting til oss (selv om vi vil være like glad i dem uten at de gjør, det så ligger det i dem).

Så lenge vi da med hånda på hjertet kan vite med oss selv at vi gir tilbake, slik at det ikke blir en skeivhet der, så ser jeg ikke helt problemet. Selv om det er mye lettere så si en å leve etter.

kos deg med ny telefon, og med kjæresten.

[stjernekyss]

Jeg synes forresten alle innleggene dine i denne tråden er høyst "kvinnfolkete", som du kaller det. Veldig utydelig og komplisert.

Sorry, men jeg synes du er skikkelig bortskjemt. Og utakknemlig.

Endret 27. august 2009 av stjernekyss