Når er det "lov" å få seg ny kjæreste?

[me&mini]

Jeg ble singel for et par mnd siden, og planen er å være singel en god stund. Men av erfaring vet jeg at med den innstillingen står nok "drømmemannen" på døra før jeg vet ordet av det....

Hvor lang tid syns dere det bør gå før man involverer barnet/barna?

Min sønn er bare 1 år, så det er jo uansett begrenset hva han forstår..

[Gjest Elfrida]

Ser ingen grunn til å sette noen spesiell tidsperiode som skal ha gått, men tenker at man kanskje bør vente til man vet at det er et forhold som vil vare lenge.

[I Grosny]

Jeg ble singel for et par mnd siden, og planen er å være singel en god stund. Men av erfaring vet jeg at med den innstillingen står nok "drømmemannen" på døra før jeg vet ordet av det....

Hvor lang tid syns dere det bør gå før man involverer barnet/barna?

Min sønn er bare 1 år, så det er jo uansett begrenset hva han forstår..

Hvis du møter mr. Drøm, så kan du kanskje vente til du er sikker på at du er sanndrømt, og sikker på at han er etablert på laget ditt.

Kosekarantene er en god ide hvis bruddet med faren til barnet ditt var var en misforståelse. Mange brudd er misforståelser pga av dårlig kommunikasjon, og når denne er oppklart er det mange som blir sammen igjen. Hvis dere vet at bruddet var korrekt, så synes jeg du kan kysse mr. Drøm på lørdag.

Endret 26. august 2009 av I Grosny

[Cannavaro]

Jeg ble singel for et par mnd siden, og planen er å være singel en god stund. Men av erfaring vet jeg at med den innstillingen står nok "drømmemannen" på døra før jeg vet ordet av det....

Hvor lang tid syns dere det bør gå før man involverer barnet/barna?

Min sønn er bare 1 år, så det er jo uansett begrenset hva han forstår..

Ikke noe fasit på dette her, men som du sier selv ; avslappet forhold til singel-tilværelsen så er plutselig "den rette" på plass !! Ettersom din sønn er bare 1 år så skjønner kanskje ikke han helt hva som foregår heller. Tror nok det er fornuftig å se på singeltilværelsen i relasjon til det forholdet ditt som allerede er avsluttet. Trenger du tid til å bearbeide det ?? hvor lenge ? har du sterkt behov for en ny mann i livet ditt nå ? kan det være mer hensiktsmessig å nyte litt tid sammen med barnet ?? Ved eventuell ny relasjon til en mann så ville jeg vært sikker på at det er den rette før barnet skal bli mer involvert, og fortell gjerne barnefaren også om denne utviklingen. Din nye mann vil jo kunne tolkes som "stefar" for din sønn eventuelt frem i tid, og det er greit for den biologiske far å få informasjon om dette også. Men ta tid på deg, du vil tidsnok merke/føle at singeltilværelsen passer deg....eller ikke.

[Gjest KateW]

Kan dele mitt syn, fra motsatt ståsted, altså å date/være kjæreste med noen med barn.

I en blikjent-fase så vil jeg ikke treffe barnet. Rett og slett fordi jeg ikke syns barnet skal forholde seg til meg før han og jeg er et "skikkelig par", når vi sammen tenker likt og framover, da er det naturlig å involvere barnet, syns jeg.

Barnet kan vite at jeg eksisterer, få hilsner gjennom pappan, osv, men hverdagsliv, overnattinger og den slags syns jeg man skal vente med.

For min del så er jeg utrolig glad i unger, og barn tenderer mot å trives med meg og det siste jeg vil er å såre et barn ved å bli borte, som ikke har bedt meg om å være i livet hans/hennes ved å involvere meg i det for tidlig.

[Gjest mm]

Jeg har personlig satt en std på min. 3mnd, både for min egen del og den andre parten.

Er det jeg som har avsluttet det, så synes jeg at jeg skylder den andre såpass mye at jeg ikke lar henne se meg med et annet kvinnfolk så tidlig etter bruddet.

Er det henne som har avsluttet det gjør jeg det for min egen del. Etter min mening er man ikke klar for noe seriøst så tidlig etterpå.

[Gjest Gjest]

Jeg har personlig satt en std på min. 3mnd, både for min egen del og den andre parten.

Er det jeg som har avsluttet det, så synes jeg at jeg skylder den andre såpass mye at jeg ikke lar henne se meg med et annet kvinnfolk så tidlig etter bruddet.

Er det henne som har avsluttet det gjør jeg det for min egen del. Etter min mening er man ikke klar for noe seriøst så tidlig etterpå.

Jeg traff da min nye mann (som jeg har vært sammen med i 7 år nå..) nettopp 3 mnd etter at det ble slutt mellom meg og min forrige kjæreste. Han ble skikkelig rasende, selv om det ikke akkurat var noe 'planlagt' og mente da at dette sikkert var grunnen til at det ble slutt mellom meg - noe som bare er noe nonsense!

Selv mener jeg at du, TS, skal treffe din 'nye mann' når du selv er klar for det. Du merker nok når den tiden kommer, og ja, ting blir litt annerledes når det er barn involvert, men samtidig skal tiden ikke stå stille. Lev livet ditt du - det skyller du både deg selv og barnet ditt

[Gjest gjest_gjest_*]

Jeg ble singel for et par mnd siden, og planen er å være singel en god stund. Men av erfaring vet jeg at med den innstillingen står nok "drømmemannen" på døra før jeg vet ordet av det....

Hvor lang tid syns dere det bør gå før man involverer barnet/barna?

Min sønn er bare 1 år, så det er jo uansett begrenset hva han forstår..

Hvis du har barn synes jeg du bør konsentrere deg om å oppdrag barnet. Du har valgt en mann.

Jeg ville aldri vært sammen med en jente som har barn med en annen mann. Det synes jeg er avskyelig.

[Gjest Gjest]

Hvis du har barn synes jeg du bør konsentrere deg om å oppdrag barnet. Du har valgt en mann.

Jeg ville aldri vært sammen med en jente som har barn med en annen mann. Det synes jeg er avskyelig.

Hva slags århundre er det du lever i da?

Er vel fåtallet som tenker slike tulletanker i dag.. avskyelig? Pfft

[Gjest Gjest_Guest_*]

Hvis du har barn synes jeg du bør konsentrere deg om å oppdrag barnet. Du har valgt en mann.

Jeg ville aldri vært sammen med en jente som har barn med en annen mann. Det synes jeg er avskyelig.

Hva?? Det er faktisk det dummeste jeg noensinne har hørt! Tror du står rimelig alene om å mene noe sånt!

Hva med de kvinnene som vil ut av forholdet fordi mannen er voldelig? Skal de leve alene i kanskje 60 år fordi de har "valgt" en mann?? Makan!

[Cannavaro]

Jeg ville aldri vært sammen med en jente som har barn med en annen mann. Det synes jeg er avskyelig.

he he REALLY ??? Du lever i 2009 da, vet du noe om skillsmissestatistikker og samlivsbrudd i det hele tatt ?? Men, du har tatt et valg da tydeligvis, og deg om det !

[Gjest Gjest_gjest_*]

he he REALLY ??? Du lever i 2009 da, vet du noe om skillsmissestatistikker og samlivsbrudd i det hele tatt ?? Men, du har tatt et valg da tydeligvis, og deg om det !

Det stemmer. Jeg har tatt et valg fordi jeg vil være ansvarlig og moralsk. Det valget bygger på et livs erfaring med denne typen "moderne familier", og på vitenskapelig kunnskap om den psykologiske belastningen det innebærer for alle parter, men ikke minst for barn.

[Gjest Stjernedryss]

Hvorfor bekymre seg for når det er ok å får seg ny kjæreste når du uansett har planer om å være singel en stund? På meg virker det som du er stressa etter å få deg ny kjæreste.

[Gjest Gjest]

Hva?? Det er faktisk det dummeste jeg noensinne har hørt! Tror du står rimelig alene om å mene noe sånt!

Hva med de kvinnene som vil ut av forholdet fordi mannen er voldelig? Skal de leve alene i kanskje 60 år fordi de har "valgt" en mann?? Makan!

Kvinner skriver jo stadig om at de er villig til å gjøre alt for barna sine.

Men ikke det, altså?

[Gjest Stjernedryss]

Kvinner skriver jo stadig om at de er villig til å gjøre alt for barna sine.

Men ikke det, altså?

Barn av ensomme foreldre har det heller ikke godt. Er det noe jeg er glad for er det t foreldrene mine er gift. Jeg hadde ikke holdt ut tanken på at en eller begge av mine foreldre skulle vært enslig resten av livet. Tenk den byrden det må være for et barn å se at en forelder lever i ensomhet. Jeg tror ingen barn kan ha godt av det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hva med de kvinnene som vil ut av forholdet fordi mannen er voldelig? Skal de leve alene i kanskje 60 år fordi de har "valgt" en mann?? Makan!

Det burde de tenkt på på forhånd. Jeg kan ikke skjønne hvorfor noen menn vil ha en kvinne som har født en annen manns barn. Det er greit nok at man ikke kan forvente at alle er jomfruer i dag, men å ha barn og sprade rundt med et synlig bevis på det er noe annet.

Hvis den jeg er sammen med har hatt sex med andre menn er det noe jeg hvertfall vil slippe å vite noe om.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Barn av ensomme foreldre har det heller ikke godt. Er det noe jeg er glad for er det t foreldrene mine er gift. Jeg hadde ikke holdt ut tanken på at en eller begge av mine foreldre skulle vært enslig resten av livet. Tenk den byrden det må være for et barn å se at en forelder lever i ensomhet. Jeg tror ingen barn kan ha godt av det.

Du aner ikke hva du snakker om.

Tror ikke akkurat Askepott satte pris på "selskapet" fra stemoren.

http://en.wikipedia.org/wiki/Cinderella_effect

[Babyrus]

Min mening er at du ikke skal nekte deg selv lykke Selvfølgelig når man er mor, er det viktigste at man tenker på barnet i første rekke, men en lykkelig barn resulterer ofte også i et lykkeligere barn når barnet er så lite. Og siden barnet er såpass lite som det er, har du muligheten til å få en ny person inn i livet ditt som barnet ditt har tid til å bli kjent med og vokse opp med etterhvert som det blir gamlere. Det er en fordel at du involvere barnet ditt fra det er lite i den forstand at barnet ikke enda skjønner helt hva som foregår, men at barnet allikevel trenger den tryggheten den finner i gode mennesker rundt seg.

Syns du har all rett til å få deg ny kjæreste nå hvis du er innstilt på det selv og den rette personen dukker opp. Du må selvsagt ta det rolig i begynnelsen og delvis involvere barnet ditt og den evt. nye kjæresten din i små steg av gangen. Dere må naturligvis ikke flytte inn sammen etter 2 mnd og danne en ny familie, men ta det rolig og kontrollert.

Lykke til

[Gjest Stjernedryss]

Du aner ikke hva du snakker om.

Tror ikke akkurat Askepott satte pris på "selskapet" fra stemoren.

http://en.wikipedia.org/wiki/Cinderella_effect

Alle steforeldre er ikke onde. Noe av det verste et barn kan oppleve er faktisk å se at foreldrene har et vondt. Du aner ikke hvilket stort ansvar barn føler for foreldrene sine.

[Nigo-san]

Noe av det verste et barn kan oppleve er faktisk å se at foreldrene har et vondt. Du aner ikke hvilket stort ansvar barn føler for foreldrene sine.

Det har du rett i, men jeg mener at foreldre også bør føle et visst ansvar for å skåne sine barn fra voksenverdenen og de voksne følelsene. Å føle seg litt ensom iblant er faktisk ikke nødvendigvis verdens undergang, og hvis jeg hadde blitt singel nå hadde jeg tenkt at det var jobben min å først og fremst fokusere på barna og meg selv. Så fikk kjærligheten komme om et år eller to eller fire, hvis det falt seg sånn. Men ny mann hadde ligget ganske langt nede på lista, hehe.

Til TS, hvis bruddet foregikk noenlunde redelig og det ikke er noen stor risiko for at en ny kjæreste fører med seg masse såre følelser og krangel rundt samvær, og du føler at det er det rette- kjør på! Jeg synes ikke det er noen grunn til å vente hvis DU synes du er klar for det.

Men jeg ville vært forsiktig med å introdusere en ny mann for barnet, og tatt det piano. Kanskje det er jeg som er stokk konservativ, men i barnas barnehager har det vært barn som er på sin tredje/fjerde "onkel" eller "tante" som kommer og henter, og jeg synes det virker litt trasig Så at man har et reelt håp om at det kommer til å vare, er viktig. Men det er jo fullt mulig å være kjærester uten å involvere barnet en stund, og så ta det derfra.

Til gjesten med de underlige synspunktene: Hvis det er forkastelig å være sammen med en kvinne som er mor til en annen manns barn, så er det selvsagt din fulle rett å mene det. Men jeg vil påpeke at du kan komme til å slite ganske kraftig på sjekkemarkedet dersom du blir singel i godt voksen alder...