Møtt ny dame

[Gjest Gjest_Max_*]

For et par måneder siden traff jeg en dame via en bekjent. Var i grunn ikke på jakt etter noe nytt forhold, men så hadde vi sånn utrolig kjemi og kommuniserer veldig godt også at det var umulig å late som om jeg ikke føler noe for denne dama likevel. Nå har vi truffet hverandre noen ganger i løpet av disse ukene, og da har det kommer frem gjennom samtaler at hun ikke liker barn noe spesielt godt og kan heller ikke tenke seg noen.

Vel.. jeg har da en 4 år gammel datter som jeg har 40% samvær med fra et tidligere forhold. Det er nesten på tide at jeg forteller den nye dama om min datter, så får hun enten godta det og vi kan fortsette fremover eller la være og godta det. Har ikke lyst å måtte gjøre det slutt med henne før det nesten har begynt, men på den andre måten må jeg nesten informere henne om det nå før ting blir for alvorlige mellom oss.

Noen råd om hvordan jeg sier det til hu?

[LukaFrost]

Neste gang du treffer henne kan du si: Har jeg forresten sagt at jeg har en datter? Du kan altenativt be henne hjem til det og sørge for å ha bilder av datteren din fremme.

Hvis man treffer noen og kommer inn på temaet barn er det nok lurt å nevne de man måtte ha. Ingeng runn til å utsette å nevne det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

For et par måneder siden traff jeg en dame via en bekjent. Var i grunn ikke på jakt etter noe nytt forhold, men så hadde vi sånn utrolig kjemi og kommuniserer veldig godt også at det var umulig å late som om jeg ikke føler noe for denne dama likevel. Nå har vi truffet hverandre noen ganger i løpet av disse ukene, og da har det kommer frem gjennom samtaler at hun ikke liker barn noe spesielt godt og kan heller ikke tenke seg noen.

Vel.. jeg har da en 4 år gammel datter som jeg har 40% samvær med fra et tidligere forhold. Det er nesten på tide at jeg forteller den nye dama om min datter, så får hun enten godta det og vi kan fortsette fremover eller la være og godta det. Har ikke lyst å måtte gjøre det slutt med henne før det nesten har begynt, men på den andre måten må jeg nesten informere henne om det nå før ting blir for alvorlige mellom oss.

Noen råd om hvordan jeg sier det til hu?

Alikevel så har du ikke sagt at du har en datter?? Hvis min"nye" hadde fortalt meg om dattern etter et par mnd så hadde jeg lurt på om du hadde glemt at du var pappa!!

[Gjest Gjest_Max_*]

Alikevel så har du ikke sagt at du har en datter?? Hvis min"nye" hadde fortalt meg om dattern etter et par mnd så hadde jeg lurt på om du hadde glemt at du var pappa!!

Er ikke akkurat som om vi har vært sammen i noen måneder. Jeg traff henne første gang for 2 mndr siden og vi har sett hverandre veldig casual etter dette. Er ikke før nå at tanker om noe mer seriøst har vært i omløp. Har da ikke noe å gjøre med at jeg har glemt å være pappa selv om

[Gjest Gjest]

GJETT om den dama kommer til å føle seg stein teit når du forteller om barnet...! Jeg hadde i alle fall husket i DETALJ hva jeg sa og gremmet meg ned i støvlene med røde ører.

Når det er sagt så kan det være at dama da bestemmer seg for at du ikke er en hun vil satse på. Fordi hun føler at hun aldri kan være rett for barnet og at barnet bør komme først for deg. Da er hun i så fall en bra dame!

Som forelder selv ville jeg hatt store problemer med å beholde følelser for et menneske som ikke ville ha barn/likte barn. At min partner liker barna mine er halve forelskelsen. Uansett så bør du være litt på vakt. Om det blir noe mellom dere, slik at ikke dette bare blir kaos og utrivelig for alle parter. Sælig for småen som ikke kan velge.

Lykke til!

[Gal_dame]

For et par måneder siden traff jeg en dame via en bekjent. Var i grunn ikke på jakt etter noe nytt forhold, men så hadde vi sånn utrolig kjemi og kommuniserer veldig godt også at det var umulig å late som om jeg ikke føler noe for denne dama likevel. Nå har vi truffet hverandre noen ganger i løpet av disse ukene, og da har det kommer frem gjennom samtaler at hun ikke liker barn noe spesielt godt og kan heller ikke tenke seg noen.

Vel.. jeg har da en 4 år gammel datter som jeg har 40% samvær med fra et tidligere forhold. Det er nesten på tide at jeg forteller den nye dama om min datter, så får hun enten godta det og vi kan fortsette fremover eller la være og godta det. Har ikke lyst å måtte gjøre det slutt med henne før det nesten har begynt, men på den andre måten må jeg nesten informere henne om det nå før ting blir for alvorlige mellom oss.

Noen råd om hvordan jeg sier det til hu?

Tja... Om dere går ein tur og ser noen unger som leiker, så kan du jo si noe lignende: De minner meg om min datter/Dattra mi elsker den og den leiketingen (disser, sklie whatever).

Eller om du tar ho med deg heim, ha bilder stående fremme så ho ser.

Evt bilde i lommebok som du viser til ho.

Spør om ho liker unger, og nevn diskre at du har ei datter.

[Gjest Gjest_Max_*]

Takk for svar.

Jeg har da akkurat fått en sms fra denne dama, nok en påminning om at det er på tide at jeg forteller henne om datteren min. Jeg skal ha hun fra fredag-onsdag, så da synes jeg at jeg må få hun frem i lyset for den nye dama innen den tid. Sitter her og lurer litt på om jeg skal invitere hun hjem til meg i morgen kveld og legge det frem til hun da.

Klart jeg prioriterer min datter først, og om denne dama ikke liker at jeg har barn, så er verken jeg rett for henne eller omvendt. Forhåpentligvis var den kommentarer hennes noe som ikke var helt gjennomtenkt for hun er absolutt ei som jeg kunne tenke meg å bli videre kjent med. Tenker at jeg får be hun over hit, og ta det litt sånt spontant derfra. Hva tror dere?

[Gjest Shelob]

Hei, bare si det. Ikke utsett det noe mer. Si det som det er, at du har vært litt engstelig for å si det, men at du vil fortelle det nå.

Jeg fikk vite om et "ekstra" barn først etter noen måneder, og det var ganske ubehagelig. Ikke fordi han har barn, jeg har barn selv, men det virker så rart rett og slett - å ikke si noe. Som om du har noe du skammer deg over. Og det er det faktisk ikke, de aller fleste av oss har etterhvert barn, hvor vi ikke lenger er sammen med den andre forelderen.

Tro meg, det blir verre jo lenger du venter.

Ettersom dere er i innledningsfasen mener jeg også det er helt legitimt å ta et par ting etterhvert. Skulle dere hatt et par opplegg og så over og ut, hadde det jo ikke hatt noe å si, mens etterhvert som det blir mer seriøst er det viktig å fortelle om såpass vesentlige ting.

Selv "glemte" jeg å fortelle at jeg hadde vært gift (et uvesentlig papir i mine øyne!) og da ble det huskestue den veien også.

[Colargol]

Hei, bare si det. Ikke utsett det noe mer. Si det som det er, at du har vært litt engstelig for å si det, men at du vil fortelle det nå.

Enig!

Men ikke be henne hjem til deg bare for å fortelle henne dette her. Vær så casual som du bare kan, hvis du setter deg ned med henne med "nå må vi ta en prat" så ser jeg fort for meg at hun løper ut døra så snart hun får sjansen!

Om hun er forelska i deg så kan det jo hende hun forandrer mening også -og ikke minst etter hun har møtt datteren din, om dere kommer så langt!

I min verden ville jeg heller ikke sett det som optimalt å bli kjæreste med en som har barn fra før -eller som har vært gift før for den saks skyld. Rett og slett fordi jeg ikke ser for meg at jeg siden jeg ikke enda er klar for å bli mamma enda, så er jeg ikke klar for å bli "ekstra-mamma" heller.

Tanken virker skremmende og jeg ville fort kommet med scenarioer i hodet der min verden (-og ikke minst min frihet) ville bli snudd på hodet uten at jeg hadde noe jeg skulle ha sagt -men virkeligheten trenger jo ikke å være slik for alle!

Endret 26. august 2009 av Colargol

[Gjest dam1]

For et par måneder siden traff jeg en dame via en bekjent. Var i grunn ikke på jakt etter noe nytt forhold, men så hadde vi sånn utrolig kjemi og kommuniserer veldig godt også at det var umulig å late som om jeg ikke føler noe for denne dama likevel. Nå har vi truffet hverandre noen ganger i løpet av disse ukene, og da har det kommer frem gjennom samtaler at hun ikke liker barn noe spesielt godt og kan heller ikke tenke seg noen.

Vel.. jeg har da en 4 år gammel datter som jeg har 40% samvær med fra et tidligere forhold. Det er nesten på tide at jeg forteller den nye dama om min datter, så får hun enten godta det og vi kan fortsette fremover eller la være og godta det. Har ikke lyst å måtte gjøre det slutt med henne før det nesten har begynt, men på den andre måten må jeg nesten informere henne om det nå før ting blir for alvorlige mellom oss.

Noen råd om hvordan jeg sier det til hu?

jeg er singel og på dater`n....

hadde ikkeblitt såveldig blid om det var meg som var dama, og du ikke hadde sagt ifra om en datter på 4....

syns du har stukket det langt allerede jeg. dette med barn er vanskelig, og kompliserer forhold masse. Jeg ville tenkt meg om i MYE større grad før jeg involverte meg med en mann somhar unger.

[Bambimor]

Litt synd at du syns dette er vanskelig å fortelle henne. Jeg mener det at du har en datter burde være noe som fort kommer frem i en samtale, noe mann ikke skammer seg over å fortelle, men heller er stolt over.

Liker hun deg, så vil hun godta barnet ditt. Og forhåpentligvis bli en god stemor også

[Gjest regine ii]

I de dager jeg drev å "data" så var det alltid noe av det første jeg sa - dvs. at jeg har barn. Ikke sånn "nå skal du høre...." men mer "kan ikke da fordi har barnet....skal sånn og sånn på lørdag med ungen" og lignende formuleringer.

For meg høres det utrolig rart ut at det med barn ikke har kommet fram for lenge siden. JEg hadde virkelig lurt på om du "skammet" deg over å ha barn el. når dette ikke var nevnt for lenge siden.

Dessuten er det jo mulig at hun vet det gjennom deres felles kjente, uten at jeg personlig ville syntes det var en særlig positiv måte å få vite det på. Hadde og opplevdes som om dette var "tabu" for deg....

[Gjest Gjest]

For et par måneder siden traff jeg en dame via en bekjent. Var i grunn ikke på jakt etter noe nytt forhold, men så hadde vi sånn utrolig kjemi og kommuniserer veldig godt også at det var umulig å late som om jeg ikke føler noe for denne dama likevel. Nå har vi truffet hverandre noen ganger i løpet av disse ukene, og da har det kommer frem gjennom samtaler at hun ikke liker barn noe spesielt godt og kan heller ikke tenke seg noen.

Vel.. jeg har da en 4 år gammel datter som jeg har 40% samvær med fra et tidligere forhold. Det er nesten på tide at jeg forteller den nye dama om min datter, så får hun enten godta det og vi kan fortsette fremover eller la være og godta det. Har ikke lyst å måtte gjøre det slutt med henne før det nesten har begynt, men på den andre måten må jeg nesten informere henne om det nå før ting blir for alvorlige mellom oss.

Noen råd om hvordan jeg sier det til hu?

Har ingen råd om hvordan du skal si det. Men kan si at for min egen del likte jeg heller ikke barn før jeg fikk det selv. Hadde nok også noe med at jeg følte meg usikker i forhold til de, visste ikke helt hvordan jeg skulle opptre og si. Det kan jo være at hun føler det på samme måte. Og det er litt skremmende at så småe barn sier rett ut hva de mener om en også - ikke alltid så morsomt å man sliter med dårlig selvtillit....

[Gjest Gjest]

Har ingen råd om hvordan du skal si det. Men kan si at for min egen del likte jeg heller ikke barn før jeg fikk det selv. Hadde nok også noe med at jeg følte meg usikker i forhold til de, visste ikke helt hvordan jeg skulle opptre og si. Det kan jo være at hun føler det på samme måte. Og det er litt skremmende at så småe barn sier rett ut hva de mener om en også - ikke alltid så morsomt å man sliter med dårlig selvtillit....

Selv om ikke alle barn sier rett ut hva de mener. Det gjorde ikke mine. Men det visste jeg ikke da jeg var barnløs. Ikke har de noen gang vist aversjon mot noen heller.

[Gjest samværsdeling]

For et par måneder siden traff jeg en dame via en bekjent. Var i grunn ikke på jakt etter noe nytt forhold, men så hadde vi sånn utrolig kjemi og kommuniserer veldig godt også at det var umulig å late som om jeg ikke føler noe for denne dama likevel. Nå har vi truffet hverandre noen ganger i løpet av disse ukene, og da har det kommer frem gjennom samtaler at hun ikke liker barn noe spesielt godt og kan heller ikke tenke seg noen.

Vel.. jeg har da en 4 år gammel datter som jeg har 40% samvær med fra et tidligere forhold. Det er nesten på tide at jeg forteller den nye dama om min datter, så får hun enten godta det og vi kan fortsette fremover eller la være og godta det. Har ikke lyst å måtte gjøre det slutt med henne før det nesten har begynt, men på den andre måten må jeg nesten informere henne om det nå før ting blir for alvorlige mellom oss.

Noen råd om hvordan jeg sier det til hu?

For meg er det helt naturlig at jeg forteller at jeg har barn helt fra starten av, med en gang det er klart for dating. Det føles unaturlig for meg som er veldig glad i barnet mitt å ikke fortelle om det.

Du får bare hoppe i det, fortell henne at du har en datter og så får hun velge hva hun vil gjøre med det. Men jeg lurer på en ting, i løpet av den tiden du har kjent henne så har du sannsynligvis hatt samvær med ungen din, hvordan har du forklart at du ikke kunne treffe damen i den perioden?

[Cannavaro]

Ojsann Max ! 2 måneder med henne og du har ikke fortalt om barnet ditt ??? Det var vel litt merkelig....Tydelig at du liker henne godt siden du ikke har sagt det ennå, og hun gir signaler om å like deg godt. Du vil ikke ødelegge forholdet du nettopp har startet fordi hun har sagt at hun kanskje ikke liker barn noe særlig. Du bør snarest ved anledning fortelle henne at du har et barn. Du må tolke hennes signaler etter du har fortalt henne virkeligheten, mulig hun trenger en kunstpause eller noe etter det (fordi hun blir overrasket). Når dere først har kommet så langt og kanskje noe skjevt ut, så får du håpe at hun kan tilpasse seg deg og barnet om hun virkelig ønsker å ha deg. Allikevel er jo dette et eksempel på hvor viktig det er med åpenhet i starten av et forhold eller i bli-kjent-fasen som er omtalt i en annen tråd her. Lykke til ihvertfall

[Uh-huh]

Ser at mange henger seg opp i at han har kjent henne i 2 mndr. Nå sier vel han ikke at han har datet henne i 2 mnd, men kjent til hun i 2 mndr.. er vel to forskjellige ting? Om de nettopp har begynt på stadiet til dating, ser jeg ikke noe som er galt med at han ikke har snakket med hun enda? Kommer vel an på nettopp hvor mye kommunikasjon de har gjordt i det store hele så langt, hvor ofte og lenge de har truffet hverandre i løpet av disse 2 mndr etc?

Bortsett fra det, synes jeg nok at du bør si det til hun nå ettersom du merker at dette er ei som du virkelig er interessert i. Ville heller ikke utsatt det, eller lagt noe veldig styr rundt det. Nevn det for henne, og ta ting derfra. Forhåpentligvis løser det seg.. og hvis ikke, too bad - men da var det bare ikke meningen at det skulle være deg og nettopp henne.

[Gjest Gjest]

hum... jeg la fra en tråd her får ca ett år siden, om hvor tildig man må si at man har barn, for jeg skulle på date nr 2 med en fyr og lurte på om jeg måtte si det og hvordan jeg skulle si det. Da fikk jeg masse kjeft her på KG om at jeg hadde "lurt han" og at jeg skulle ha sagt det med en gang osv... SERIØST folk på KG, er det fordi dette er an MANN at alle er så snille her?

[Gjest Gjest]

Neste gang dere treffes eller snakker på telefon, sier du: "Det er noe jeg må fortelle deg... Jeg har en datter fra før, og jeg har ca. 40% samvær med henne. Nå som du og jeg har fått så god kontakt syntes jeg det var på tide at du fikk vite det." Og så ser du hva hun sier.