Utroskap

[Gjest LadyLook]

Min mann har flyttet ut for 16. gang i løpet av 2 1/2 år...Ja det er sinnsykt og ja det er min feil og fordi jeg er så svak.

vel, vi har vært gift i 22 år og for litt over to år siden forelsket han seg og der er han fortsatt i den samme dama.

Han er sammen med henne alt fra en dag til max en uke og så vil han hjem fordi hun er "grunn", kjedelig, vi har gjort de fem tingene som funker, det var ikke rett lell osv osv. Og jeg går på rett som det er og tar ham tilbake fordi jeg oppfatter at det faktisk er slutt. Men tre -fire uker etterpå er det pån igjen. Han har vært med meg i tre uker og med henne en uke hele denne perioden.

Nå er jeg så lei så lei.

Han flyttet denne gangen ut for 3 dager siden og ikke vet jeg om han kommer på døra om noen dager, men av en eller annen grunn tror jeg ikkedet denne gangen . Jeg tror faktisk han har tatt et valg og forlatt meg for godt. Jeg tenker: Flott endelig får jeg fred og kan gå videre, men så kjenner jeg også at innerst inne håper jeg at han gjør seg ferdig med henne og ser at nå var det endelig over med den dama. Mine venninner sier til meg: Denne gangen MÅ du si nei når han banker på din dør. Og jeg har bestemt meg for å gjøre det. Jeg vil finne en annen og se om det er mulig etter 22 år med en annen å forelske seg, se for seg et liv med en helt annen kjæreste. Men jeg tror nesten ikkedet er mulig. Samtidig er det noe inni meg som sier at jeg unner ikke den ektemann- napperen å ha et liv med min mann. Jeg kunne ha fått henne drept. Merker at det beste for meg nå er å fokusere på det gode i livet, men er redd for framtiden. Jeg vil ha han, men bør ikke fordi han har vært ondskapsfull med meg over lang lang tid. Faen at jeg fortsatt har en kjærlighet for en mann som behandler meg slik. Jeg har fundert på om han har en sykdom..forelskelsessykdom..asperger..psykopat..vet ikke..Noen tanker??

[Gjest Moden Kvinne]

Jeg tror det er på tide at du tenker på deg selv! Og det gjør du ikke nødvendigvis ved å lytte etter alle dine venninner, som mer ller mindre ser, skjønner, vil deg vel,...nei du skal bare kose deg med å chatte, drikke vin, trimme, være på jobb, med barna, lese kose deg, ta spa osv osv..

Og selvsagt flørte emd andre og se om verden der ute responderer på deg. Jeg er sikker på at du finner mange mange menn som er villig og lyster å gi deg og by på det du måtte ønske. Hvem sier at du man må være med samme mann hele livet? Hvorfor har du arbediet så hardt for dette forholdet når det ga deg så lite? Hallo! Kom igjen og finn deg et nytt da mann!

[Gjest Gjest_Martin_*]

Jeg synes du er for rask på avtrekkeren. Å forelske seg er faltisk naturllig og det kan skje når du er gift. Uheldigvis. Og når det først har skjedd sitter di i "saksa" lenge. Kanskje tar det re år før han er ferdig med den lauskausen. Men så vil han være der for deg for all framtid. Jeg var selv dum nok til å forelske meg i ei og det gikk over etter 3 år og jeg agra grusomt og til det du sier om sykdom så følte jeg meg rar hele tiden, ikke lykkelig eller normal. Jeg var stygg og løgnaktig mot alle jeg kjent, Venner trakk seg unna meg, meg jeg var likr "på" dette fæle opplegget mitt som såret alle. Jeg ble som sagt ikke lykkelig..Men så gikk sykdommen heldigvis over og i dag er jeg så kurert for å leke med ilden..Kona mi brukte lang tid for å komme tilbake til meg , ikke minst fordi hun etter to år med min utroskap og stadig håp, fant en mann som hun likte svært godt, Ok , så var vi i utakt lenge, og etter fire år uten kjærligjhet mellom oss fant vi omsider hverandre igjen og nå lever vi så nært og fint som vi aldri har gjort før. Jeg tenker at jeg svært gjerne hadde vært uten denne opplevelsen. men den kjærligheten jeg føler for kona mi i dag er større en noen gang, Kanskje skyldes det nettopp at vi mistet hverandre?

[Gjest Gjest]

Helt utrolig! Er dette alvor?

Skjønner at du ikke unner henne å få ham, men se det på den måten at om en stund er det henne han bedrar. Når han har kommet så mange ganger hjem igjen, så kan det umulig være så hett. Evt. så kan du jo "hjelpe" han til å bedra henne også. Har du ikke en bekjent som kan forføre han litt? Litt på kanten forslag, men tror du trenger en liten hevn for å få fred i sjelen.

Iallefall; kom deg videre. Han er absolutt ikke noe å samle på. Uansett hvor mange gode minner som kommer når du er på det aller mest sentimentale. Han er ikke bra for deg, han gjør livet ditt miserabelt. Lar du han fortsette vil du alltid ha det dårlig, og en eller annen gang så er det kanskje for sent, og du er kanskje for gammel til slutt til å finne glede i noe annet, eller annen.

Selv om det føles helt umulig akkurat nå, så vil det ALLTID dukke opp en annen, for ALLE. Men ikke få panikk om det ikke skjer med en gang. Det kommer!

Håper du tar til fornuften neste gang han banker på, og sier"Beklager, jeg har andre avtaler, og et helt nytt liv uten deg nå. Og jeg har det bedre enn noensinne. Håper det går bra med deg og dama, og at dere finner ut av det. Heretter er hun den eneste du får."

[Gjest Gjest_zoe_*]

Jeg synes du er for rask på avtrekkeren. Å forelske seg er faltisk naturllig og det kan skje når du er gift. Uheldigvis. Og når det først har skjedd sitter di i "saksa" lenge. Kanskje tar det re år før han er ferdig med den lauskausen. Men så vil han være der for deg for all framtid. Jeg var selv dum nok til å forelske meg i ei og det gikk over etter 3 år og jeg agra grusomt og til det du sier om sykdom så følte jeg meg rar hele tiden, ikke lykkelig eller normal. Jeg var stygg og løgnaktig mot alle jeg kjent, Venner trakk seg unna meg, meg jeg var likr "på" dette fæle opplegget mitt som såret alle. Jeg ble som sagt ikke lykkelig..Men så gikk sykdommen heldigvis over og i dag er jeg så kurert for å leke med ilden..Kona mi brukte lang tid for å komme tilbake til meg , ikke minst fordi hun etter to år med min utroskap og stadig håp, fant en mann som hun likte svært godt, Ok , så var vi i utakt lenge, og etter fire år uten kjærligjhet mellom oss fant vi omsider hverandre igjen og nå lever vi så nært og fint som vi aldri har gjort før. Jeg tenker at jeg svært gjerne hadde vært uten denne opplevelsen. men den kjærligheten jeg føler for kona mi i dag er større en noen gang, Kanskje skyldes det nettopp at vi mistet hverandre?

"For rask på avtrekkeren"? Er du ikke riktig navla? Fyren har ombestemt seg 16 ganger! Jeg forstår det kan være vanskelig å bli forelska i andre når man er gift etc, men ærlig talt. Man er bare ikke så jævlig mot personer nær seg, man kan kanskje drite seg ut en gang men ikke tjue. Spesielt ikke når det er på bekostning av andre mennesker og går veldig hardt ut over dem. Og å kalle det en "sykdom" synes jeg bare er total ansvarsfraskrivelse. Jada jeg har vært forelsket selv, men jeg tar bevisste valg likevel som jeg står for og skylder ikke på at følelser bare har ført til at jeg sitter i saksa.

Ikke f**n om jeg vil råde noen til å vente til en mann eventuelt er ferdig med "lapskausen". Herregud. Mener du at du fortjente det? Og mener du at kona di burde ha sittet på en benk og ventet i mellomtiden? Neppe. Du ville gitt henne samme råd som ts får her: MOVE ON.

IKKE ta han tilbake og drit nå i at han er "lykkelig" med hun andre. Han er garantert ikke lykkelig, et brudd er alltid tungt for begge parter. Og siden han er en svak liten faen så skulle det ikke overraske meg om han kom krypende tilbake IGJEN. Det er du som må være den sterke parten her! Ta deg sammen for helvete og kom over den fyren! Vet det virker som den vanskeligste tingen å gjøre, men det er faktisk det eneste alternativet. Hold deg milevis unna han så lenge du må.

[Gjest LadyLook]

Jøss så bra svar! Det varmet meg. Takk!. Skulle ønske jeg kunne ha fått noen mer tips av deg. Jeg har msn adresse [email protected]

Jeg tar gjerne mer støttende tips. Føler meg faktisk rådløs og veldig dum.

Epost adresse fjernet

Kristin- mod

Endret 26. august 2009 av Kristin

[Gjest Gjest_Stian_*]

er det ikke menneskelig å feile og forelske seg da?

Greit nok så har det vært snakk om 16 ganger, men det er jo tross alt den samme dama og jeg forstår det slik at ellers har han vært trofast? Hallo! Han må bare bli ferdig med hun dama og så er han tilbake da vettu!

[Gjest Gjest_Merethe_*]

Enig med deg! Vi har altfor lett for å tenke at slike ting ikke skjer. Det er jo veldig naturlig. Faktisk. Forleskelse er nå en gang naturlig. Og det varer en stund. Har man først valgt å leve sammen i flere tiår må man regne med forelskelse. Og forelskelse varer tross alt i tre år eller to eller ett, det er jo forskjellig. Jeg synes man skal konse om seg selv når den andre er opptatt med det der og så møtes igjen når begge er klare for det. Ellers får man faktisk skille seg!

[Gjest Gjest_Prestekrage_*]

Motsetninger handler mye om paradokser som ikke er håndgripelig med vanlig tenkning, disse følelsesmessige kreftene som sliter ens vilje i flere rettninger er vanskelig å forstå, særlig hvis man prøver å forstå de gjennom et annet kjønn.

Skyggene blir større ettersom lyskilden er lengre borte, hvor trådstarter vil gå videre er opp til ens selv, men du må gå alene. Vekk fra alt, ettersom det tynger.

Rasjonalitet er en løgn, en sovepute, en umulighet, men det ukjente er enda verre? (retorisk spørsmål).

[Gjest Gjest]

Nei gud hjelpe meg. Dette er noe av det ynkeligste jeg har lest på KG siden jeg fant siden. Hadde jeg vært i nærheten av deg så skulle jeg dratt deg med ut på galeien og vist deg verden!

For verden er en stor og fantastisk plass. Der man ikke trenger å være skurefille for en som har midlivskriser i serier. Og ter seg som et svin.

Slutt å se på denne mannen og hans idiotelskerinne (hva slags dum ku er HUN som sitter på sin side og ser ham flytte hjem jevnlig??) Se på DEG SELV. Hvem er du? Hva liker du? Hvor vil du i livet? Du har akkurat fått sjansen til å gå ut av døra og finne kjærligheten, så hva i helsike sitter du der og glor for??