undrende venninde av utro venn

[Gjest TS!]

Bare slenger dette spørjesmålet ut her da jeg lurer på hvor langt venner går.

Du får vite at en venninde av deg , har vært utro mot mannen sin uten opplagt grunn. La oss si at mannen er en hyggelig fyr og ikke fortjener det her.

Hvordan reagerer du ? later du som ingenting eller sier du ifra.

Endrer du synet du hadde på denne venninden, eller bare later du som om ingenting har skjedd neste gang dere treffes.

Utfyllende spørsmål mottas med takk,

[Gal_dame]

Bare slenger dette spørjesmålet ut her da jeg lurer på hvor langt venner går.

Du får vite at en venninde av deg , har vært utro mot mannen sin uten opplagt grunn. La oss si at mannen er en hyggelig fyr og ikke fortjener det her.

Hvordan reagerer du ? later du som ingenting eller sier du ifra.

Endrer du synet du hadde på denne venninden, eller bare later du som om ingenting har skjedd neste gang dere treffes.

Utfyllende spørsmål mottas med takk,

Eg tror eg hadde sagt i fra til venninna mi, nett ka eg hadde syns om det, og mest sannsynlig sagt i fra til mannen hennes (anonymt eller til fjeset hans om eg hadde kjent han godt nok), samme kor god vennine det var. Hadde ikkje klart å late som ingenting om eg hadde vært med begge to, eller nær mannen.

Synet mitt hadde endra seg garantert, eg hadde nok sett på ho som ei billig tøs etter det og mest sannsynlig begynt å dra meg unna for eg gidder ikkje sånne idiotfolk. Eg hater utroskap, eg kan ikkje fordra løse tøser (begge kjønn) som puler rundt mens de har en kjæreste som sitter heime clueless.

[kaprifolen]

Jeg hadde sagt, hvis ikke du forteller dette innen to dager, så gjør jeg det!

Hadde sannsynligvis også kutta ut venninna mi...

[Gjest Gjest]

Det var da svært så fordømmende dere var!

Dette er da hennes valg og hennes "problem". Greit nok at typen bør vite om hva som skjer, og at man kanskje derfor bør oppfordre henne til å si det, eller på annen måte la ham få vite det (ihvertfall hvis hun har et forhold på si som pågår fortsatt). Men å kutte ut en venninne, eller skjelle henne kraftig ut, synes jeg er litt drøyt. I en god del utroskapstilfeller så svever den som er utro IKKE rundt på en rosa sky. Ofte har man en sinnsyk dårlig samvittighet, angrer noe forferdelig, eller SLITER med følelser for noen man ikke burde hatt det for. (Eller manglende følelser for noen man BURDE hatt det for!) Har opplevd dette med et par venninner, og jeg kan love dere at dette har vært den desidert værste perioden i deres liv. Og enten dere tror det eller ikke; dette er noe som kan skje den beste, og noe man ikke er herre over selv i alle tilfeller. (Det finnes selvsagt tilfeller som er annerledes også da, men i dette tilfellet så er det kun denne venninnen selv som vet hvorfor og hvordan, og kanskje til dels TS, hvis de har et nært forhold. Likevel TS, så er det kanskje ting du ikke vet.)

Uansett; om situasjonen her er noenlunde lik det mine venninner har opplevd, så er det nettopp en venninne hun trenger, og ikke en uvenn.

Det slo meg da mine venninner opplevde dette, og noen andre venninner vendte ryggen til dem, at det er jo nettopp i slike tilfeller man trenger venninner. Og det er nettopp da man ser hvem som er venninner. Ingen er perfekt, alle gjør feil, noen gjør VELDIG dumme feil. Nettopp i slike "livskriser" er det godt å ha venninner som ikke fordømmer deg når du velger feil og gjør noe du slett ikke burde gjort. Venninner som bare er venninner når alt går på skinner, og som selv fremstår som perfekte, er falske. Ingen er perfekt!

[Gjest gjestK22]

Det var da svært så fordømmende dere var!

Dette er da hennes valg og hennes "problem". Greit nok at typen bør vite om hva som skjer, og at man kanskje derfor bør oppfordre henne til å si det, eller på annen måte la ham få vite det (ihvertfall hvis hun har et forhold på si som pågår fortsatt). Men å kutte ut en venninne, eller skjelle henne kraftig ut, synes jeg er litt drøyt. I en god del utroskapstilfeller så svever den som er utro IKKE rundt på en rosa sky. Ofte har man en sinnsyk dårlig samvittighet, angrer noe forferdelig, eller SLITER med følelser for noen man ikke burde hatt det for. (Eller manglende følelser for noen man BURDE hatt det for!) Har opplevd dette med et par venninner, og jeg kan love dere at dette har vært den desidert værste perioden i deres liv. Og enten dere tror det eller ikke; dette er noe som kan skje den beste, og noe man ikke er herre over selv i alle tilfeller. (Det finnes selvsagt tilfeller som er annerledes også da, men i dette tilfellet så er det kun denne venninnen selv som vet hvorfor og hvordan, og kanskje til dels TS, hvis de har et nært forhold. Likevel TS, så er det kanskje ting du ikke vet.)

Uansett; om situasjonen her er noenlunde lik det mine venninner har opplevd, så er det nettopp en venninne hun trenger, og ikke en uvenn.

Det slo meg da mine venninner opplevde dette, og noen andre venninner vendte ryggen til dem, at det er jo nettopp i slike tilfeller man trenger venninner. Og det er nettopp da man ser hvem som er venninner. Ingen er perfekt, alle gjør feil, noen gjør VELDIG dumme feil. Nettopp i slike "livskriser" er det godt å ha venninner som ikke fordømmer deg når du velger feil og gjør noe du slett ikke burde gjort. Venninner som bare er venninner når alt går på skinner, og som selv fremstår som perfekte, er falske. Ingen er perfekt!

Du sier at dette er noe som kan skje den beste.

Jeg mener fullt og ærlig at er man sammen med noen eller gift, så er det noe SPIK SPENNA GÆRNT oppi hue på en som har sex med en annen person enn sin make om. Om alt er greit i forholdet.

[Gjest Gjest]

Du sier at dette er noe som kan skje den beste.

Jeg mener fullt og ærlig at er man sammen med noen eller gift, så er det noe SPIK SPENNA GÆRNT oppi hue på en som har sex med en annen person enn sin make om. Om alt er greit i forholdet.

Er alt så perfekt? Kanskje venninna di sliter med ting du ikke vet. Kanskje ekteskapets skinnende fasade står på et råttent reisverk. Hun har et problem, muligens med seg selv. Prat dypt og godt med henne du. Uten å være sinna.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Bare slenger dette spørjesmålet ut her da jeg lurer på hvor langt venner går.

Du får vite at en venninde av deg , har vært utro mot mannen sin uten opplagt grunn. La oss si at mannen er en hyggelig fyr og ikke fortjener det her.

Hvordan reagerer du ? later du som ingenting eller sier du ifra.

Endrer du synet du hadde på denne venninden, eller bare later du som om ingenting har skjedd neste gang dere treffes.

Utfyllende spørsmål mottas med takk,

Jeg synes ikke du skal ta dette så personlig.

Dette er noe du ikke har noe med. Det du kan gjøre er å si at dette vil jeg ikke høre noe om fordi du føler du kommer i en vanskelig situasjon.

Du får vite at en venninde av deg , har vært utro mot mannen sin uten opplagt grunn. La oss si at mannen er en hyggelig fyr og ikke fortjener det her.

Vel, det er dine tolkninger og du er ikke en del av det - så hold dem for deg selv. Hva du synes om hva som er opplagt og hvem som fortjener hva - det er rett og slett uviktig i denne saken. Det du har rett til å forholde deg til er HVA du vil vite.

Og til dere som fordømmer slike handlinger nord og ned.........ja, det er ikke moralsk riktig og det er urettferdig osv. Men livet har mange farger - og fargene er forskjellig fra hvor du står i en situasjon. Så hold nesa i eget bo og be om å ikke bli involvert i andres bord.

[Gjest Gjest_kvinne_*]

Og til dere som fordømmer slike handlinger nord og ned.........ja, det er ikke moralsk riktig og det er urettferdig osv. Men livet har mange farger - og fargene er forskjellig fra hvor du står i en situasjon. Så hold nesa i eget bo og be om å ikke bli involvert i andres bord.

[kaprifolen]

Her fikk jeg inntrykket av at ts allerede vet at det ikke er noen spesiell grunn som har skjøvet venninnen ut i utroskap, men rett og slett dårlig moral.

Jeg får inntrykk av at de som ber folk ligge unna andres saker er folk som er for egoistiske/svake til å forlate forholdet, og tar den mest bedagelige utveien med å pule rundt...

[Disturbed]

Bare slenger dette spørjesmålet ut her da jeg lurer på hvor langt venner går.

Du får vite at en venninde av deg , har vært utro mot mannen sin uten opplagt grunn. La oss si at mannen er en hyggelig fyr og ikke fortjener det her.

Hvordan reagerer du ? later du som ingenting eller sier du ifra.

Endrer du synet du hadde på denne venninden, eller bare later du som om ingenting har skjedd neste gang dere treffes.

Utfyllende spørsmål mottas med takk,

Jeg er ikke typen til å klare å "late som ingenting", så jeg hadde sagt ifra at jeg har fått nyss om det. Så hadde jeg latt henne få muligheten til å fortelle alt selv, og evt begrunne det dersom det fantes noe som lignet en "begrunnelse". Så hadde jeg uttrykt min mening ut ifra det hun selv fortalte direkte til meg om saken.

Sånn umiddelbart synes jeg jo absolutt ikke noe om utroskap, og jeg ville vel uttrykt det tenker jeg. Men dersom dette dreide seg om en god og nær venninne, så ville hun ikke mistet mitt vennskap pga dette.

Endrer syn.... litt kanskje, i den forstand at det har blitt vist meg en side ved henne som jeg kanskje ikke hadde sett for meg at hun hadde. Men ikke endret syn på den måten at jeg hadde sett på henne med forakt eller noe. I og med at hun allerede er en god venninne av meg, så innehar hun vel kvaliteter jeg setter veldig pris på i utgangspkt, og hun mister vel ikke de automatisk ved å ha et privatliv... Men hadde det vært en bekjent eller kollega e.l så hadde jeg kanskje mistet noe respekt og synet på personen hadde blitt forringet.

[Ethereal]

Jeg syns du skal oppfordre venninnen din til å fortelle det til mannen sin, men jeg syns ikke du skal si det selv. Det er ikke din oppgave å blande seg i din venninnes privatliv, og det er ikke sikkert at hverken din venninne eller hennes mann hadde satt pris på det. Det at venninnen din kom til deg og fortalte deg dette, burde du se på som et tegn på at hun stoler på deg og tror at du kan holde en hemmelighet. Mest sannsynlig er hun ikke stolt av det hun har gjort. Jeg syns du først og fremst skal være en god venn nå, og ikke svike din venninne når hun har kommet til deg med problemet sitt.

[Gjest Gjest]

Jeg dømmer ikke venninnene mine, og hadde ikke sett ned på dem om de var utro. Det er venninnene mine jeg bryr meg om, og ikke mennene deres. Jeg hadde sagt min mening dersom de hadde spurt meg, hvis ikke hadde jeg holdt kjeft. De kan tenke selv. Så lenge de er lojale mot meg, er jeg det mot dem. Men, og ett stort men, jeg hadde ikke klart å sett partneren deres inn i øynene på en god stund etterpå. Empati har jeg selv om jeg er lojal mot mine.

Er svært takknemlig for de venninnene jeg har, og at de ikke er som enkelte av dere som har svart i denne tråden

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Her fikk jeg inntrykket av at ts allerede vet at det ikke er noen spesiell grunn som har skjøvet venninnen ut i utroskap, men rett og slett dårlig moral.

Jeg får inntrykk av at de som ber folk ligge unna andres saker er folk som er for egoistiske/svake til å forlate forholdet, og tar den mest bedagelige utveien med å pule rundt...

Jeg tror nok vi som har bedt TS å ikke involvere har mer erfaring og er eldre enn deg. Og da snakker jeg ikke om puling - men livserfaring, bare så du vet det.