Gjest TS Skrevet 25. august 2009 #1 Skrevet 25. august 2009 Hei, jeg er i et forhold der jeg har en ett år gammel gutt sammen med min samboer, som jeg har vært sammen med i 4 år. For noen år siden hadde jeg en episode med min samboer der han ble skikkelig sjalu og opprørt over vennskapet jeg hadde med en som er fra Nederland. Dette er da en fyr jeg har kjent over lang tid (gjennom internett, ikke rl) og vi har alltid hatt et fint 'nett vennskap' ikke noe mer. Sambo tok til å lese/kontrollere meldinger, mail etc vi skrev til hverandre og selv om jeg skulle ønske at han ville ha tiltro til meg (dette er en jeg har kjent før jeg ble sammen med sambo) så lot jeg han gjøre det da jeg ikke har noe å skjule. Tilslutt krevde sambo at jeg ikke skulle ha noe mer kontakt med min venn fra Nederland, og etter mye om og men, så ble det sånn.. dum som jeg var Nå viser det seg, at i over et år, har sambo vært utro mot meg med en han jobber med. Det startet da jeg var gravid.. og har pågått helt til nå. Fikk vite det av noen kamerater av han, og da jeg spurte han om dette, blånektet han.. før han deretter påstår at det kun var 'en liten flørt og det var jo lov' Men etter at jeg snakket med flere venner, som også konfronterte han måtte han innrømme det hele. Dette er da ei jente jeg har truffet... ofte! Via jobb fester, når jeg har hentet han på jobb, da jeg gikk gravid osv osv.. gjør så vannvittig vondt at de har holdt på sammen. Nå når jeg ser på vår lille sønn klarer jeg nesten ikke å holde gråten inne. At han kunne gjøre noe sånt mot familien sin skjønner jeg ikke. Ikke besøkte han meg på sykehuset heller etter fødselen, eller da jeg var innlagt i 3 uker pga svangerskapsforgiftning.. fordi han 'arbeidet' Og jeg godtok det.. føler meg skikkelig dum og naiv. I ettertid har jeg innsett at de sene tlf han fikk om natten/kvelden fra jobb slettens ikke var 'jobb' men henne.. Venninnene mine sier jeg skal forlate samboer og heller tenke på sønnen min og meg selv.. men det er ikke så enkelt heller. Ja han sviktet oss.. dypt, men kan jeg frata gutten min faren hans??
Gjest * Skrevet 25. august 2009 #2 Skrevet 25. august 2009 Dump han, sånn drittsekk trenger verken du eller barnet i livet deres.!
mannafari Skrevet 25. august 2009 #3 Skrevet 25. august 2009 Vil du virkelig være sammen med en sånn person da? Årsaken til at du har fått så få svar her er sikkert fordi dette er et åpenlyst tema, og vanskelig å gi råd. Jeg hadde aldri klart å være sammen med en som var utro på den måten du beskriver der. Du var gravid, det skjedde over en lang periode, han besøkte deg ikke på sykehuset. Nå kan det hende du elsker han osv, så du får ta ditt eget valg, ikke la noen andre bestemme. Jeg råder deg å forlate han, de aller aller fleste klarer seg bedre som alenemor enn sammen med en slik person. Uansett hvor mye han evt måtte angre, så kommer det til å skade deg. Er du villig til å beholde han etter det som har skjedd? Når vi er så mange andre mennesker her i verden? Ungen din får en far selv om dere ikke bor sammen, det behøver du ikke å tenke på. De fleste unger har det bedre med to foreldre skilt, enn to foreldre som bor sammen men ikke har det bra/er snille mot hverandre. Føler med deg, men hva skal man gjøre i en sånn situasjon? Grine, syntes synd på seg selv, osv ja så klart. Men så vil det forhåpentligvis komme til et punkt hvor du finner ut at du er ganske verdifull og at du kan få det mye bedre uten denne personen
kristian82 Skrevet 25. august 2009 #4 Skrevet 25. august 2009 Hei, jeg er i et forhold der jeg har en ett år gammel gutt sammen med min samboer, som jeg har vært sammen med i 4 år. For noen år siden hadde jeg en episode med min samboer der han ble skikkelig sjalu og opprørt over vennskapet jeg hadde med en som er fra Nederland. Dette er da en fyr jeg har kjent over lang tid (gjennom internett, ikke rl) og vi har alltid hatt et fint 'nett vennskap' ikke noe mer. Sambo tok til å lese/kontrollere meldinger, mail etc vi skrev til hverandre og selv om jeg skulle ønske at han ville ha tiltro til meg (dette er en jeg har kjent før jeg ble sammen med sambo) så lot jeg han gjøre det da jeg ikke har noe å skjule. Tilslutt krevde sambo at jeg ikke skulle ha noe mer kontakt med min venn fra Nederland, og etter mye om og men, så ble det sånn.. dum som jeg var Nå viser det seg, at i over et år, har sambo vært utro mot meg med en han jobber med. Det startet da jeg var gravid.. og har pågått helt til nå. Fikk vite det av noen kamerater av han, og da jeg spurte han om dette, blånektet han.. før han deretter påstår at det kun var 'en liten flørt og det var jo lov' Men etter at jeg snakket med flere venner, som også konfronterte han måtte han innrømme det hele. Dette er da ei jente jeg har truffet... ofte! Via jobb fester, når jeg har hentet han på jobb, da jeg gikk gravid osv osv.. gjør så vannvittig vondt at de har holdt på sammen. Nå når jeg ser på vår lille sønn klarer jeg nesten ikke å holde gråten inne. At han kunne gjøre noe sånt mot familien sin skjønner jeg ikke. Ikke besøkte han meg på sykehuset heller etter fødselen, eller da jeg var innlagt i 3 uker pga svangerskapsforgiftning.. fordi han 'arbeidet' Og jeg godtok det.. føler meg skikkelig dum og naiv. I ettertid har jeg innsett at de sene tlf han fikk om natten/kvelden fra jobb slettens ikke var 'jobb' men henne.. Venninnene mine sier jeg skal forlate samboer og heller tenke på sønnen min og meg selv.. men det er ikke så enkelt heller. Ja han sviktet oss.. dypt, men kan jeg frata gutten min faren hans?? Man kan dessverre aldri sikre seg mot slike drittsekker. Så ikke bebreid deg selv, enhver kan bli lurt og manipulert av uærlige og drittsekker til mennesker - du er ikke naiv eller dum. Jeg hadde dumpet karen, funnet meg en ny mann, så får dere ha delt ansvar for barnet. Hadde i alle fall aldri personlig klart å hatt noe "kjærestemessig" å gjøre med barnemoren om hun hadde utsatt meg for et svik som du beskriver her. Syns virkelig synd på deg!
Mia- Skrevet 25. august 2009 #5 Skrevet 25. august 2009 Uffameg... :/ Slik oppførsel er ikke tolererbart! Herrefred! Kom deg bort derifra før han sårer deg enda mer! Må si at jeg ble mektig sjokkert over at han ikke besøkte deg på sykehuset da du fikk gutten! Hvilket forhold har han til gutten i dag? Han ønsker vel å fortsatt ha et forhold til sin sønn om du forlater han? Klem til deg <3
Minttu Skrevet 25. august 2009 #6 Skrevet 25. august 2009 Jeg skjønner virkelig ikke hvordan dette andre kvinnfolket klarte å gjøre dette? Det er noe jeg virkelig ikke forstår, at damer som vet at mannen har dame og evt.barn allikevel bruker mannen! Jeg hadde snakka så til kjerringa, klappa til hun hadde jeg hvertfall gjort! Og mannen! Nå vet ikke jeg akkurat hva du skal gjøre med samboern din, men jeg syns virkelig at du skal snakke ordentlig med han og om du må så kan du ta en prat med detta dumme kjerringevne
Mia- Skrevet 25. august 2009 #7 Skrevet 25. august 2009 Jeg hadde snakka så til kjerringa, klappa til hun hadde jeg hvertfall gjort! Og mannen! Jeg stiller på den, hadde smekka henne skikkelig! Noe av det mest ufyselige som finnes er å stjele en mann, som man VET har samboer og unge!
Gjest TS her Skrevet 25. august 2009 #8 Skrevet 25. august 2009 Setter pris på dere som har svart, så takk. Jeg har ikke lyst¨å være sammen med en som oppfører seg slik, nei.. hadde jeg vært alene, så hadde jeg allerede flyttet ut. Nå har jeg derimot en sønn å tenke på og jeg er redd for at jeg skal virke egoistisk overfor han om jeg flyttet bort uten ¨å tenke over ting Akkurat nå kunne jeg godt tenkt meg et sort hull jeg kunne falle ned i for en stund så jeg slipper å tenke mer på dette. Føler at de 4 årene med han var så sinnsykt bortkastet! Heller skjønner jeg ikke hvordan jeg kunne finne på å få barn med en sånn tosk selv om sønnen min betyr alt for meg. Alle vennene hans viste om dette lenge før meg.. familien hans.. kollegaer. Skjønner ikke hvordan de kunne vite om dette og likevel omgåes meg som om alt var ok Kastet til og med et vennskap på dør for denne tosken fordi han var så utrolig sjalu... og så går han og er utro mot meg. Til deg som spurte om forholdet han har til sønnen vår, vel han er mer som en slags 'disneyland dad' dvs.. han leker og herjer med ungen, men han er ikke der praktisk sett eller fungerer som en foreldre. Dvs stell, omsorg, føle med til helsestasjon, passer på han når han er syk etc.
Gjest TS igjen Skrevet 25. august 2009 #9 Skrevet 25. august 2009 Jeg stiller på den, hadde smekka henne skikkelig! Noe av det mest ufyselige som finnes er å stjele en mann, som man VET har samboer og unge! Hadde virkelig lyst å trakke på døren hennes når jeg oppdaget det hele, var kun det fakta at jeg hadde venninnen min der som holdt meg tilbake som gjorde at jeg ikke oppsøkte denne dama før jeg snakket med samboer. Først løy han og påstod at det ikke var sant.. men han måtte da tilslutte innrømme det
Mia- Skrevet 25. august 2009 #10 Skrevet 25. august 2009 Hadde virkelig lyst å trakke på døren hennes når jeg oppdaget det hele, var kun det fakta at jeg hadde venninnen min der som holdt meg tilbake som gjorde at jeg ikke oppsøkte denne dama før jeg snakket med samboer. Først løy han og påstod at det ikke var sant.. men han måtte da tilslutte innrømme det Uff. :/ Skjønner hvordan du har det! Hadde heldigvis ikke unge da jeg opplevde at min samboer var utro (med flere damer), for unger gjør ting det hele litt mer komplisert. Men du greier å komme deg ut av dette, og passe på sønnen din i hele prosessen. Det er ikke noe greit med samlivsbrudd, men i slike tilfeller er de beste løsning. Det er fælt både før man tar avgjørelsen og når det står på, men det er vel ikke noe håp for å "fikse" det? Det han har gjort er så grusomt at det ikke er vits i å tilgi, og du har ingen garanti for at han ikke gjør det igjen. Klem.
Gjest Gjest Skrevet 25. august 2009 #11 Skrevet 25. august 2009 Samme her. Et helt år med min beste venninne og fadder til yngste sønn. Nais liksom. Men, hva er det med jenter som snakker om å "frata sønnen faren"??? Hva er det for slags forbanna tullprat? Skal du gå der som et vrak resten av livet, eller til han kaster deg ut, for at han skal kunne leke med sønnen en halvtime hver dag? Han tok et valg om å ha sønnen halvparten av tida når han valgte å være utro mot deg. Er det noen som har fratatt sønnen noe, så er det faen meg hans egen far!! Nei vet du hva jente! Kvinn deg opp og flytt fra den slimålen. *knytter neven*
Mia- Skrevet 25. august 2009 #12 Skrevet 25. august 2009 Nei vet du hva jente! Kvinn deg opp og flytt fra den slimålen. *knytter neven* Så enig, så enig! En far skal ikke være en lekekamerat som selv kan bestemme når han vil og ikke vil! For en fjompenisse, rett og slett!!! Nei, kom deg derifra og bygg din egen lille familie!
Gjest Illiya Skrevet 25. august 2009 #13 Skrevet 25. august 2009 Du sier du har en sønn å tenke på når det gjelder det å gå fra samboeren din eller ikke. Ja, det har du. Men sånn som han har såret deg, kan det gjøre mer skade for sønnen din om dere fortsetter sammen. Du kan miste selvfølelse og selvtillit som følge av utroskapen. Du kan bli deprimert. Du kan komme til å ha mye sinne i deg, som vil merkes av sønnen. Mange slike ting som kan gå utover sønnen din enten du vil eller ikke. Så kanskje har han best av at du går, og bevarer deg selv samtidig.
sunflower87 Skrevet 25. august 2009 #14 Skrevet 25. august 2009 Jeg er helt enig i det som så mange her over har skrevet. Du må huske på at siden du tydeligvis er den primære omsorgspersonen for ditt barn, så er han 100% avhengig av at du har det bra for at han skal ha det bra. Hva slags valg du tar er helt opp til deg selv, men husk at du må ta det valget ut fra hva du kan leve med! Ønsker deg all lykke til, og en stoor
Gjest pfft Skrevet 26. august 2009 #15 Skrevet 26. august 2009 helt normalt at alle rødstrømpene foreslår å kaste faren på dør, herregud. hun sier jo at hun ikke vil gjøre noe uten å tenke over ting skikkelig, og det må da mennesket få lov til. Alle kan gjøre feil og mannen fortjener vel en sjangse til uten at alle herpetre her inne skal være klar til å kaste han på bålet av den grunn
Gjest Gjest Skrevet 26. august 2009 #16 Skrevet 26. august 2009 Klart alle fortjener en sjanse til. Men vi snakker vel ikke akkurat om et fylleknull på et julebord her - men et langvarig forhold. Det er noe annet. Virkelig noe annet. Det er ikke en feil, men en svært så brusten moral og personlighet. Og å ikke engang besøke på sykehuset, holder bare ikke. Til TS - nei, du er ikke dum. Du er samboer, glad i kjæresten din og har et lite barn. Du er heller ikke naiv, ingen kan vel tenke seg at folk oppfører seg sånn. Hvilken tillit du har til dette mennesket i etterkant, må du avgjøre selv, men hvilken rollemodell han er for barnet deres er vel ganske tydelig. Jeg hadde ikke kunnet leve med en mann som hadde sviktet meg på det groveste - for det synes jeg han har gjort. Far til sønnen sin er han uansett.
stjernekyss Skrevet 26. august 2009 #17 Skrevet 26. august 2009 helt normalt at alle rødstrømpene foreslår å kaste faren på dør, herregud. hun sier jo at hun ikke vil gjøre noe uten å tenke over ting skikkelig, og det må da mennesket få lov til. Alle kan gjøre feil og mannen fortjener vel en sjangse til uten at alle herpetre her inne skal være klar til å kaste han på bålet av den grunn Da har jeg et spørsmål til deg: Hvor mange sjanser synes du det er rimelig at han skal få? ts: Jeg får vondt av å lese historien din. Du og sønnen din fortjener så mye bedre. Ta opp kontakten med vennen din igjen, og flytt til Nederland! Jeg er ikke helt seriøs selvfølgelig, men poenget er: gjør noe som gjør deg godt. Det er deg jammen meg vel undt!
Gjest ftt Skrevet 26. august 2009 #18 Skrevet 26. august 2009 Da har jeg et spørsmål til deg: Hvor mange sjanser synes du det er rimelig at han skal få? ts: Jeg får vondt av å lese historien din. Du og sønnen din fortjener så mye bedre. Ta opp kontakten med vennen din igjen, og flytt til Nederland! Jeg er ikke helt seriøs selvfølgelig, men poenget er: gjør noe som gjør deg godt. Det er deg jammen meg vel undt! Ja det kommer da ikke som en overraskelse. Flytt til Nederland.. la faren få absolutt ingen kontakt med barnet sitt. Screw med mor, ha null rettigheter til sitt eget barn. Lenge leve rødstrømpene!
Gjest Gjest Skrevet 26. august 2009 #19 Skrevet 26. august 2009 Ja det kommer da ikke som en overraskelse. Flytt til Nederland.. la faren få absolutt ingen kontakt med barnet sitt. Screw med mor, ha null rettigheter til sitt eget barn. Lenge leve rødstrømpene! Herregud så dum du er.
Miss moneypenny Skrevet 26. august 2009 #20 Skrevet 26. august 2009 men kan jeg frata gutten min faren hans?? Det er det i tilfelle ikke du som gjør, det er noe faren har sørget for selv. Jeg skjønner at det er veldig vanskelig, og vet ikke om jeg hadde klart det selv dersom noe lignende hadde skjedd med meg. Men prøv å se sånn på det: hva om dette skjer igjen, og du da bestemmer deg for å gå. Da er sønnen deres eldre, forstår mer av det som skjer, og kan ta større skade av det. Og vil du virkelig være sammen med en som har vært utro mot deg? Og mens du gikk gravid?? Fy f*** det ble jeg provosert av! Hvordan kunne han gjøre noe sånt?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå