Hjelp, naboen er rar

[Gjest Tex]

http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic.php?t=43468

Kopierer denne hit, jeg må ha hjelp før dagen er over, og det var ikke noe hjelp å få inne på barn og familie...

HJELP!!

[Gjest Tabby]

Det var vanskelig å svare på Tex. Mulig hun er flau over det eller kanskje ikke direkte flau, men ikke vil at noen skal vite at ungene ikke er hennes biologiske barn?

Hadde gutten løyet ville hun vel benektet det han har sagt? Men når det gjelder å ikke miste det gode naboskapet så ville jeg vel sagt noe a la det du sa her, at om det var ditt barn så ville du visst det, og at du håper du ikke har sagt noe galt.

[Redhead]

Det var vanskelig å svare på Tex. Mulig hun er flau over det eller kanskje ikke direkte flau, men ikke vil at noen skal vite at ungene ikke er hennes biologiske barn?

Dersom hun er flau over at barna ikke er hennes biologiske burde hun aldri ha adoptert!

[Gjest Poirot]

Er ikke barn i den alderen i een identitetsbygging? Ikke rart han er opptatt av det, behøver ikke være "underærnært " av den grunn. Kanskje han er stolt og føler seg spesiell?

Foreldre har ulik tilnærming til adopsjon. Vet om noen som har blitt presset til å gå i Koreas nasjonaldrakt på 17 mai. Da er det lett å føle seg utenfor og annerledes. Andre har et helt nøytralt forhold til det, mens andre igjen snakker ikke noe om det.

Kanskej hun ble flau fordi det kom litt uventet? ikke sikkert hun vet at gutten forteller dette til ulike folk.

Kanskej hun synes det er vondt at andre skal vite at hun ikke kunne få egne barn (er jo oftest derfor man adopterer).

Men jeg synes ikke Tex oppførte seg hverken uhøflig eller påtrengende. Fortsett som før, er mitt råd. Hun vet at du vet, ikke vits i å gjøre noe større nummer ut av det.

[Usikker]

Vet du Tex - her synes jeg du viste gutten en flott ting/holdning. Du viste interesse for han - hvor han var fra m.m. Slo opp i atlas og leksikon m.v. Tenker den gutten forlot deg glad til sinns. Du fikk han til å føle seg viktig.

Tenk så heldig han er da som har deg til nabo og "svigermor"

Håper at guttens mor også innser dette etterhvert! 8)

[Gjest Tabby]

Dersom hun er flau over at barna ikke er hennes biologiske burde hun aldri ha adoptert!

Ikke alle ser ut som de er adoptert heller da, og når noen er like nok i utseende ville kanskje denne moren at det utad skelle vises som om hun var den "virkelige" mammaen, kanskje av grunner som Donpedro nevner som at der er vondt å ikke kunne få egne barn.

[Redhead]

Er ikke barn i den alderen i een identitetsbygging? Ikke rart han er opptatt av det, behøver ikke være "underærnært " av den grunn. Kanskje han er stolt og føler seg spesiell?

Foreldre har ulik tilnærming til adopsjon. Vet om noen som har blitt presset til å gå i Koreas nasjonaldrakt på 17 mai. Da er det lett å føle seg utenfor og annerledes. Andre har et helt nøytralt forhold til det, mens andre igjen snakker ikke noe om det.

Her tror jeg det er viktig å finne en gyllen middelvei. Verken overfokusering eller å benekte fakta har noe for seg.

Kanskej hun ble flau fordi det kom litt uventet? ikke sikkert hun vet at gutten forteller dette til ulike folk.

Igjen så synes jeg det er merkelig at adopsjonen skal holdes hemmelig.

Kanskej hun synes det er vondt at andre skal vite at hun ikke kunne få egne barn (er jo oftest derfor man adopterer).

De fleste som adopterer gjør det fordi de er ufrivillig barnløse. Svært mange går gjennom en sorgprosess når de få vite at de ikke kan få egenfødte barn. Ved adopsjon er det viktig at denne sorgprosessen er bearbeidet slik at man kan konsentrere seg om å få barn via adopsjon.

Selvfølgelig er vi alle forskjellige, og ikke vet jeg hvorfor mora til denne gutten tier om saken (overor andre), men jeg får vondt av barna.

Men jeg synes ikke Tex oppførte seg hverken uhøflig eller påtrengende. Fortsett som før, er mitt råd. Hun vet at du vet, ikke vits i å gjøre noe større nummer ut av det.

[Gjest Anonymous]

Vel som vanlig så er det mange som krever at alle skal kunne oppføre seg på en bestemt måte, tenke på en bestemt måte, osv...

Mennesker er forskjellige, det er vel ikke akkurat kriminelt å ha følelser?

Min mor er adoptert og jeg har tenkt ganske mye på dette, hva adopsjonen gjorde med henne, og hvordan forholdet er mellom henne og hennes adoptivmor og biologiske mor...

Jeg synes ikke det er rart om naboen din synes det er en ubehagelig tema, kanskje hun ikke er istand til å få egne barn og adoptivbarna er alt for henne. Jeg tar for eksempel ikke opp min mors biologiske foreldre med min mormor, hun er jo den som fortjener å være mor og mormor og ikke henne som fødte min mor og sender brev en gang i året... Jeg tror det sårer min mormor når vi bringer opp det at hun ikke er min mors mor.

Jeg tror likevel at det bør blåse over, du gjorde jo ingenting galt, men jeg tror det er et følsomt tema for henne, og er det virkelig så rart??

Jeg vet at siden jeg har egne barn så hadde det ikke vært et problem for meg noengang å fortelle mine evt. adoptivbarn at de er adoptert osv... Men om man ikke kan få egne så tror jeg det kan såre om man stadig skal bli påmindt at de ikke er dine.

[Redhead]

Ikke alle ser ut som de er adoptert heller da, og når noen er like nok i utseende ville kanskje denne moren at det utad skelle vises som om hun var den "virkelige" mammaen, kanskje av grunner som Donpedro nevner som at der er vondt å ikke kunne få egne barn.

Når barna er så store som denne gutten må jo foreldrene anta at de kanskje vil fortelle til andre at de er adopterte. Tror iallefall at jeg ville ha fortalt naboene det, særlig siden ungene tydeligvis er mye sammen.

[Gjest Tabby]

Redhead, jeg er forsåvidt enig med deg jeg, men jeg prøver å tenke meg hvorfor moren reagerer som hun gjør og ikke hva hun burde gjøre...

[Gjest Poirot]

Når barna er så store som denne gutten må jo foreldrene anta at de kanskje vil fortelle til andre at de er adopterte. Tror iallefall at jeg ville ha fortalt naboene det, særlig siden ungene tydeligvis er mye sammen.

Hvorfor er dette naboenes busienss? Nei, det er jeg ikke enig i. At man bør si det til barna og at de må få si det til hvem man vil, er noe annet.

[Gjest Tex]

Vet du Tex - her synes jeg du viste gutten en flott ting/holdning. Du viste interesse for han - hvor han var fra m.m. Slo opp i atlas og leksikon m.v. Tenker den gutten forlot deg glad til sinns. Du fikk han til å føle seg viktig.

Tenk så heldig han er da som har deg til nabo og "svigermor"

Håper at guttens mor også innser dette etterhvert! 8)

Tusen takk usikker, dette gjorde veldig godt!!!

Jeg ble glad langt innerst inne!

Jeg husker jeg snakket med mammaen om barnefødsler og sånn i fjor sommer, jeg er ikke istand til å huske hva hun sa men jeg har aldri oppfattet noe hint om at de ikke er biologiske barn.

Jeg tror også at hvis historien ikke var sann ville hun ha benektet det...?

Vi har kommentert noen ganger at gutten blir fort brun og har mørke farger ( han er helt nydelig, skjønner datteren min godt )

og jeghar sagt at han ser ut til å ha arvet de mørke farge fra faren. og da har moren svart " ja, det ser sånn ut" uten å si noe mer og uten at jeg har tenkt over det....

For meg er det et kvalitetsstempel å ha adoptert barn, for det første krever det en enorm innsatsvilje, man må gjennom diverse godkjenninger og det koster en formue.

Dessuten er det stort å ta til seg et barn som ikke har foreldre som kan ta seg av det selv, jeg vet ikke om jeg hadde klart det......

Jeg håper dette løser seg av seg selv, kanskje hun får tenkt litt idag hun også...

De kan jo ikke forvente at dette skal være en hemmelighet i all evighet....

Tusen takk for svar her, jeg hører gjerne flere kommentarer... :blunke:

[Redhead]

Nei, vi er nok ikke enige der. Jeg snakker kun ut fra egen erfaring og hva jeg ville valgt å gjøre.

[Gjest Tex]

Jeg kan ikke tenke meg at jeg ville prøvd å skjule en adopsjon....

Kanskje de ikke har forberedt seg noe særlig på reaksjoner fra omverdenen ennå og at hun ble tatt litt på senga...??

Snodig så bråopptatt hun ble av min sønns blåmalte tånegler der vi stod...

[VesleBråka]

Kanskje hun er redd for å bli fokus for nabolagets over-gjerdet prating.. Hun har lyst til at de skal være en helt normal familie, og ble litt perpleks når du nevnte det for henne. Når du snakker med henne igjen, så kanskje du kan berolige henne med at du vil ikke ta det opp med andre, men vil la henne gjøre det selv når/hvis hun vil. Da får jo hun mulighet til å enten takke for fortroligheten du tilbyr, eller si noe om guttens livlige fantasi.

Det er sikkert mange som har opplevd baksiden av sladder før, og har veldig lite lyst til å havne der igjen.

[Gjest Tex]

Jeg har akkurat fått en telefon fra faren.

(Kjæresteparet holder på å bade i hagen og koser seg glugg ihjel!! )

Han ville gjerne snakke om det jeg fikk vite igår.

Sannheten er slik at ungen er adoptert. Han har ikke forbud mot å snakke om det, men der de bodde før var det så mye fokusering på saken at gutten fikk identitetsproblemer.

Derfor hadde de bestemt seg for å legge litt lokk på det slik at han fikk bygget opp en vennekrets på bakgrunn av hvem han er og ikke hvor han kommer fra.

Pappaen var veldig overrasket over at gutten hadde fortalt så mye, for han vil egentlig ikke snakke om det.

Hna ba meg holde informasjonen for meg selv noe jeg selvfølgelig har tenkt å etterkomme (med unntak av her på KG da naturligvis)

Tusen takk for all hjelp idag!!!

[Gjest Poirot]

Så flott at du fikk svar på din undring, da. De var kanskje ikke så rare allikevel.