begynner å tvile

[Gjest Gjest_trist_*]

Prøvde å legge inn dette på generell prat, men har ikke fått noe respons.

Ser det er større aktivitet her!! Fått mark i rumpa av dette. Så prøver igjen. Kopierte hele innlegget og beklager at det ligger ut 2 ganske like tråder!!

Leste et innlegg idag som gjorde at jeg måtte skrive litt.

Passer kanskje inn hos samliv & relasjoner, men tar det her i & med at det lå noe lignende der!!

Det handlet om straff & fengsel.

Skal prøve å være konkret, men vil jo ikke bli gjenkjent heller!! Skal prøve.

Det handler om noen i min familie jeg har nært kjennskap til og er glad i!!

Er ikke så veldig lenge siden jeg ble godt kjent med denne personen så var ikke "tilstede" da alt dette foregikk.

H*n ble satt i fengsel for noe.

Ble dømt. Men hevder sin uskyld!! Jeg har valgt å tro på min gode venn.

Som alle andre h*n & jeg kjenner.

Har noen ganger tenkt at hvordan kan det skje at du blir dømt hvis det ikke finnes bevis?? Kan en person bli dømt om det er ord mot ord??

Har på en måte lagt dette bak. Men spørsmål dukker opp fordi jeg kan jo ikke si at jeg kjenner personen 100%

Har heller ikke lyst å ta det opp med h*n.

Pratet om det en gang når vi ble kjent & da hørte jeg på hva som ble sagt og stilte et par spørsmål & så var vi ferdige med det. Inntrykket av samtalen var at h*n var veldig frustrert & var veldig overbevisende. La frem mange fakta(??) & gode forklaringer.

Privatetterforsker ble hyret, men gjorde visst ikke jobben sin.

Fantes visst vitne, men ville ikke vitne p.g.a kjennskap til fornærmede part.

Synes det er vanskelig å ikke tro andre familiemedlemmer som h*nnes søstre & brødre.

Er et par ting til jeg skulle ha hatt med, men tør ikke fordi det ville avslørt mye.

Når jeg leste det andre innlegget var det noen som nevnte at det var vanskelig å bli dømt for noe du ikke har gjort, eller at det skal mye til?!?

Nå skal det sies at jeg ikke tenker sånn at dette påvirker mitt forhold til personen nå. Men det virker som at det bare er h*n som vet akkurat hva som skjedde, og jeg syns det er litt ekkelt når jeg begynner å tenke at h*n av en eller annen grunn skulle lyve.

Før jeg evt velger å sette meg mer inn i saken &/eller spør h*n, så spør jeg om det er noen som kan komme med noe fornuftige tanker??

Har jo ikke tenkt noe spesielt over dette før nå & for har jo trodd h*n.

Blir trist & får dårlig samvittighet over at jeg graver i dette uten at personen vet, men får det ikke ut av tankene nå.

[mca]

Uff. Det skal vel litt til for å bli dømt uskyldig. Men, det skjer jo! Trur du kanskje aldri får vite sannheten, spørsmålet er vel om du er villig til å være venne etc med h*n hvis personen har gjort det antatte, men - da juger jo også personen...