Ekteskapet

[Gjest Gjest_Nygift_*]

???

Jeg ingenting.

Annet enn et jeg hadde før jeg giftet meg.

Er av oppfatningen at man ikke må forvente seg at noe blir bedre/verre/anderledes (ihvertfall for de som bor sammen fra før av).

De som er samboere:

Hva forventer dere???

De som ikke bor sammen før bryllupet: hva forventer dere???

[Gjest Gjest]

???

Jeg ingenting.

Annet enn et jeg hadde før jeg giftet meg.

Er av oppfatningen at man ikke må forvente seg at noe blir bedre/verre/anderledes (ihvertfall for de som bor sammen fra før av).

De som er samboere:

Hva forventer dere???

De som ikke bor sammen før bryllupet: hva forventer dere???

Jeg forventer at det blir slik det er nå i samboerskapet. Vi gifter oss ikke fordi vi tror blir fryktelig annerledes, vi ønsker heller ikke at det skal bli det. Jeg tror de fleste som gifter seg er så oppegående i hodet at de skjønner at papirarbeid og en stor/liten fest ikke forandrer samlivet.

[Solstrålejenta]

Jeg forventer heller ikke at ting skal bli noe annerledes selv om vi har giftet oss. Jeg håper og tror at vi fortsetter å ha det like fint som vi har hatt det hele tiden mens vi har vært samboere også Så vi gifter oss ikke for å forandre på noe i forholdet, men mer for symbolikken, erklæringen av kjærligheten og tryggheten det gir rent juridisk. For ikke å snakke om at det ble en kjempeflott familie og vennefest

[Passelat]

Jeg forventer heller ikke at ting skal bli noe annerledes selv om vi har giftet oss. Jeg håper og tror at vi fortsetter å ha det like fint som vi har hatt det hele tiden mens vi har vært samboere også Så vi gifter oss ikke for å forandre på noe i forholdet, men mer for symbolikken, erklæringen av kjærligheten og tryggheten det gir rent juridisk. For ikke å snakke om at det ble en kjempeflott familie og vennefest

Kunne ikke sagt det bedre enn dette selv

[Vera Vinge]

Jeg hadde ingen forventninger til at noe skulle endre seg, siden vi hadde vært samboere noen år på forhånd. Det var heller ingenting grunnleggende som endret seg. Men symbolhandlingen gjorde likevel noe med forholdet. Selv om vi har det bra til vanlig, består de fleste forhold av perioder som er bedre eller dårligere enn andre, og månedene etterpå var en skikkelig opptur romantisk sett. Det var også overraskende fint å føle seg så knyttet sammen på en ny måte. Spesielt mannen min var opptatt av dette - opptatt av at vi nå enda mer var en familie og omtalte meg som kona si når han hadde muligheten. Dette smittet jo over på meg, og det førte oss faktisk enda nærmere hverandre.

Det betyr ikke at jeg tror man må gifte seg for å få en sånn mer overordnet nærhet (om jeg kan kalle det det), men det skjedde hvertfall noe med oss, selv om vi hadde vært sammen lenge og den første nyforelskelsen i utgangspunktet hadde roet seg. Det var litt som en ny vår. Selv om det var høst.

[Roxanny]

???

Jeg ingenting.

Annet enn et jeg hadde før jeg giftet meg.

Er av oppfatningen at man ikke må forvente seg at noe blir bedre/verre/anderledes (ihvertfall for de som bor sammen fra før av).

De som er samboere:

Hva forventer dere???

De som ikke bor sammen før bryllupet: hva forventer dere???

Det er de som går rundt å forventer store forandringer som ender opp med ett ekteskap som ikke fungere....

dere blir ikke forandret som personer bare fordi dere har en fest .

Det som muligens forandrer seg er at dere får ett litt annet syn på hverandre, men dette kommer mer over tid enn over natten.

Forholdet må jobbes like mye med om ikke langt mere etter dere er gift som før, den største forandringen er at man faktisk er knyttet til hverandre og ikke bare kan storme ut etter en krangel...

Ikke forvent at mannen du gifter deg med blir evig romantisk kun pga en romantisk dag, ikke forvent at hans uvaner forsvinner, ikke forvent at likestillingen rår på alle plan, ikke forvent at alle problemer forsvinner.

Forvent en hverdag med den du er glad i!

[Gjest Gjest]

Det er de som går rundt å forventer store forandringer som ender opp med ett ekteskap som ikke fungere....

dere blir ikke forandret som personer bare fordi dere har en fest .

Det som muligens forandrer seg er at dere får ett litt annet syn på hverandre, men dette kommer mer over tid enn over natten.

Forholdet må jobbes like mye med om ikke langt mere etter dere er gift som før, den største forandringen er at man faktisk er knyttet til hverandre og ikke bare kan storme ut etter en krangel...

Ikke forvent at mannen du gifter deg med blir evig romantisk kun pga en romantisk dag, ikke forvent at hans uvaner forsvinner, ikke forvent at likestillingen rår på alle plan, ikke forvent at alle problemer forsvinner.

Forvent en hverdag med den du er glad i!

Er det så mange som går inn i ekteskapet med forventninger om at alt skal forandre seg og bli så mye bedre? Det tror jeg neppe.

Jeg personlig synes mann min er den beste i verden, og at vi har et veldig godt samliv. Ellers ville jeg jo aldri svart ja på frieriet. De aller fleste føler vel at ting må stemme FØR man sier ja.

[Roxanny]

Er det så mange som går inn i ekteskapet med forventninger om at alt skal forandre seg og bli så mye bedre? Det tror jeg neppe.

Jeg personlig synes mann min er den beste i verden, og at vi har et veldig godt samliv. Ellers ville jeg jo aldri svart ja på frieriet. De aller fleste føler vel at ting må stemme FØR man sier ja.

jeg har ikke sagt at det er SÅ mange som gjør det?

Men desverre er det endel som gifter seg etter 10 års samboerskap og ender opp skilt etter ett år.

En del bruker ekteskap som en måte å få nytt liv inn i forholdet, andre som bot på ett dårlig fungerende forhold i håp om at det fører de nærmere.

Alle har de forhåpninger som kanskje ikke blir møtt..

Det samme gjelder nyforelskede par som tror ekteskapet er en dans på roser til de kommer hjem etter en lang arbeidsdag og blir møtt av den kjedelige hverdagen..

Og det at man føler at ting stemmer sier ingen ting om forventningene man har...

Endret 25. august 2009 av Roxanny

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt hva jeg forventer, men jeg gleder meg til å endelig kunne bo sammen!

[Phaedra]

Vi har bodd sammen i mange år, og vi så egentlig på bryllupet som en mulighet til å samle familie og venner og markere et nytt kapittel i livet vårt. Regner med (og håper) at den eneste forskjellen fra før vi ble gift vil fortsette å være (i hvert fall en liten stund) at det kribler i magen hver gang jeg sier "mannen min"

[lilleGrethe]

Jeg hadde ingen forventninger til at noe skulle endre seg, siden vi hadde vært samboere noen år på forhånd. Det var heller ingenting grunnleggende som endret seg. Men symbolhandlingen gjorde likevel noe med forholdet. Selv om vi har det bra til vanlig, består de fleste forhold av perioder som er bedre eller dårligere enn andre, og månedene etterpå var en skikkelig opptur romantisk sett. Det var også overraskende fint å føle seg så knyttet sammen på en ny måte.

Det var godt sagt!

Sånn håper jeg det blir for oss også. Vi hadde en opptur da vi ble forlovet, jeg gikk ihvertfall rundt og smilte hele tiden.

Men man lever jo sammen i hverdagen også, så forventningene fra dag til dag er ikke at noe skal bli særlig forandret.

[Branna]

Jeg hadde ingen forventninger til at noe skulle endre seg, siden vi hadde vært samboere noen år på forhånd. Det var heller ingenting grunnleggende som endret seg. Men symbolhandlingen gjorde likevel noe med forholdet. Selv om vi har det bra til vanlig, består de fleste forhold av perioder som er bedre eller dårligere enn andre, og månedene etterpå var en skikkelig opptur romantisk sett. Det var også overraskende fint å føle seg så knyttet sammen på en ny måte. Spesielt mannen min var opptatt av dette - opptatt av at vi nå enda mer var en familie og omtalte meg som kona si når han hadde muligheten. Dette smittet jo over på meg, og det førte oss faktisk enda nærmere hverandre.

Det betyr ikke at jeg tror man må gifte seg for å få en sånn mer overordnet nærhet (om jeg kan kalle det det), men det skjedde hvertfall noe med oss, selv om vi hadde vært sammen lenge og den første nyforelskelsen i utgangspunktet hadde roet seg. Det var litt som en ny vår. Selv om det var høst.

Akkurat slik var det med oss også! :rødme: Det var vel det romantiske ved den ene dagen, pluss det faktum at vi hadde hele bryllupsreisen til å bare være et par, som ga hele hverdagen vår et boost lenge etterpå. Selvfølgelig lander man igjen en gang, men vi har det fremdeles kjempeflott sammen, og jeg vi påstå at vi generelt sett har det bedre nå etter at vi giftet oss enn vi hadde det før (med unntak av nyforelsket-perioden kanskje). På en måte så føler vi oss mer knyttet til hverandre av å være gift, det er en symbolikk i det som varmer hjertet. Og det føles godt å kunne omtale hverandre som mannen min/kona mi.

[Gjest Gjest_Nygift_*]

Jeg er enige med dere, (som man kan se fra første innlegg).

Men Som Roxanny sier, er det de som etter mange år sammen, tror at det skal bedre den (triste) hverdagen.

Jeg søker innlegg fra de som ikke bor sammen også, og evt. de som ikke heller har sex før ekteskapet.

Jeg elsket å være samboer, og elsker å være gift..

[Gjest Gjest]

Men symbolhandlingen gjorde likevel noe med forholdet. Selv om vi har det bra til vanlig, består de fleste forhold av perioder som er bedre eller dårligere enn andre, og månedene etterpå var en skikkelig opptur romantisk sett. Det var også overraskende fint å føle seg så knyttet sammen på en ny måte. Spesielt mannen min var opptatt av dette - opptatt av at vi nå enda mer var en familie og omtalte meg som kona si når han hadde muligheten. Dette smittet jo over på meg, og det førte oss faktisk enda nærmere hverandre.

Det tror faktisk jeg også. Er ikke forlovet eller gift, men vi har snakket om det noen ganger. Jeg tror kanskje man får en ahaopplevelse på at tidsperspektivet og forpliktelsene er langvarig, selv om man selvsagt også føler dette i et samboerskap uten gifteplaner. Tror man kan bli enda mer fokusert på løsninger og å ikke vektlegge bagateller. I et samboerskap eller et på andre måter ikkeformalisert forhold er det jo faktisk lettere å tenke på andre utveier som brudd når ting butter i mot.