Hadde et ferieeventyr trodde jeg....

[Gjest Hjertesorg...]

Etter et år med mange nedturer, bl.a. utroskap fra samboer over tid, samlivsbrudd m.m. bestemte jeg og et par venninner oss for å ta oss en velfortjent tur bort for å få alt på avstand.

Reiste til Tyrkia for 14 dager. Fant oss fort en stamrestaurant, og etter et par dager la jeg merke til den kjekke mannen som eide denne restauranten. Han var egentlig ikke som de andre som lå etter oss som kleggen og ble fryktelig masete.. Da vi skulle gå 3. dagen spurte han om han kunne få treffe meg litt senere. Jeg sa bare at vi kom tilbake neste kveld... Neste kveld gikk vi oss en tur, og vi prata og prata og prata.. Og der og da var det egentlig gjort.. Vi var sammen resten av ferien min, og tilbragte stort sett tiden sammen både natt og dag, når han ikke jobba da, og da var vi jo stort sett på restauranten..

Til å begynne med tenkte jeg skitt au.. hva gjør det om jeg opplever litt romantikk og erotikk etter alt det vonde jeg har hatt.. Men nå tror jeg ikke det var så lurt...

Da jeg skulle dra gråt jeg og han gråt, og nå har vi i nesten 3 uker hatt kontakt på nett, og på telefon. Og jeg sitter her med den hjertesorgen.. Klarer ikke tenke på annet enn denne flotte, deilige mannen som er igjen der nede.. Han var skilt og hadde 3 barn.. Fikk hilse på sønnen på 10, og på en av brødrene hans da jeg var der.

Nå er jeg voksen (40), og vet jo at dette er sykt.. Hva skal vel jeg med en muslim, det vil jo neppe kunne gå uansett.. Og de jeg snakker med om det, sier at nå må jeg ta meg sammen, selvfølgelig har han for lengst funnet ei anna å klå på nå når jeg er reist hjem.. Åååååå jeg blir gal.. Er det virkelig sånn.. Alle sier at sånn er alle som jobber på bar og restauranter i Tyrkia..

Er det virkelig ingen der ute som kan ha noen gladhistorier å fortelle om slike ferieromanser som har blitt til noe mer..

Eventuelt har tips om hvordan jeg kan få han ut av systemet.. Tror ikke jeg har vært så forelsket siden jeg var 14.. hehe.. Kjennes som jeg vil dåne hver gang jeg får han på webcam, når vi snakker på msn..

Hadde jeg kunnet, hadde jeg reist ned igjen med første fly, og ikke returnert.. hehe.. Men det kan jeg jo selvfølgelig ikke har jo både jobb og halvvoksne barn.. Han sier han vil jeg skal komme tilbake, men kommer ikke med noe konkret.. Det eneste han har sagt er at november er bra for da er det ikke så mye jobb for han, så da kan han ta seg mere fri.. Og at det er vanskelig for han å komme til Norge, siden han har barn, og driver en bananfarm sammen med familien i tillegg til restauranten han har...

Uff som man roter det til for seg selv...

[Gjest Gjest]

Sånt har jeg ikke trua på. Slutt å snakke med ham, gå ut i livet HER og finn en kar å ha deg gruelig med. Så går det nok over.

[Gjest Gjest]

Kom deg ned på jorden igjen!

Han har nok allerede en på hver arm allerede.

[Kine28]

Det er nok dessverre svært sjelden slike forhold har livets rett ...

Hva har dere til felles av verdier, fremtidsplaner og ikke minst tradisjoner/verdier når det kommer til religion?

Det er jo veldig lett å forstå at du har blitt betatt av denne herlige mannen som kun har gitt deg positiv oppmerksomhet og gode opplevelser, spesielt når du har opplevd så mye negativt i det siste ... men kanskje det er nettopp derfor du føler så sterkt for ham?

Man lurer ofte seg selv når man har hatt dårlige opplevelser, og ja, ta vare på minnene og det gode har har gitt deg, men pass deg veldig for å starte noe som nok en gang kan bli negativt for deg. Kan du slå deg til ro med at du har hatt en fantastisk ferieflørt og finne en mann som har et mer likt utgangspunkt med deg selv?

[Gjest heidrun]

Du trenger å få fornuft og følelser samstemt nå. Følelsene vil alltid variere. Varige beslutninger bør baseres på fornuften.

Sett deg derfor først ned og tenk etter hva som er fornuftig å gjøre i din situasjon. Du har to barn å følge opp her i Norge. Han bør kanskje ikke reise fra sine barn og bananfarmen der nede?

Deretter jobber du med å tilpasse følelsene dine til den fornuftige avgjørelsen du har tatt. Hvis det er å kutte kontakten med han, er det nettopp det du må gjøre. Fjern alle spor etter han, slik at du unngår å bli påminnet han. Vær bestemt og motivert (som du ville ha vært om du skulle ha sluttet å røyke). Ta tida til hjelp. Savnet vil forsvinne etterhvert som du klarer å ha det kjekt hjemme.

Husk at du er nysingel nå og et lett bytte for lite holdbare stormforelskelser. Få det godt med deg selv først, så finner du lettere en som passer bedre for den som du vil være.

[Cullen]

Jeg vil anbefalle deg og ta en titt på http://www.takeabreak.co.uk/ sine reportasjer om kvinner som møter menn i utlandet.

Det kan hende det hjelper deg å komme litt ned på landejorda igjen.

Vondt gjør det uansett, men siden samboeren din var utro er det nok ekstra sårt nå som du fant en som var så snill med deg.

[Gjest Hjertesorg...]

Jeg er jo klar over at dette er galskap.. Men det er som jeg er blitt helt tullete i hodet.. Klarer ikke å tenke rasjonelt. Han kverner rundt i hodet mitt hele dagen, om natta drømmer jeg om han, og de øyeblikkene jeg får med han på msn er det jeg lever for, og venter på hele dagen.. Dette igjen gjør jo at jeg sitter opp halve natta, fordi det er best for han å snakke når han er ferdig på jobb, og klokka er kanskje både ett og to om natta.. og er i svime på jobb neste dag..

Har tenkt tankene som dere har kommet med her.. Slutte å være på msn.. Ut og se om jeg kan treffe noen andre som kan få tankene mine bort fra ham.. Men det er ikke så enkelt det heller. Kan ikke tenke meg at jeg skal se noen som jeg fatter interesse for.. Jeg er den type jente at har en fått min interesse, så er alle andre uinteressant uansett hvor kjekk og grei de er...

Prøver å tvinge meg til å tenke at han sikkert har ei ny nå, og at han bare tuller med meg når han sier at han savner meg, er forelsket i meg, og vil at jeg skal komme tilbake, og at det er bare meg, ingen andre for ham...

Har også tenkt tanken at det er siden jeg har vært i ett så dårlig forhold i lang tid, som jeg nylig er kommet ut av. Og dermed ble den oppmerksomheten jeg fikk helt overveldende for meg.. Jeg tror egentlig jeg har vært uthungret på kjærlighet.. Har ikke vært mye å få av det hjemme de siste to årene faktisk..

Eller så er det vel den beryktede 40-års-krisa jeg er blitt grepet av.. :D

Uansett.... Dette kjennes værre ut enn da jeg ba min samboer gjennom noen år om å pakke og flytte pga jeg da hadde fått nok av alt vondt han hadde gjort meg..

Men innerst inne i hodet mitt, så vet jeg jo at dette er fullstendig galskap..

[Gjest lite erfaring på området men]

du sier forholdet hadde skrantet, men kan det hende det er forholdet ditt du sørger over, men tror at det er denne utenlandske? at du overfører følelsene?

Uansett, tror ikke han er noe å satse på. Det du derimot burde ta med deg, er at du har fått oppleve hvordan du fortjener å bli behandlet, ikke godta noe annet. Og du ser at følelser kan oppstå med andre. Jeg syns du nå burde nyte singellivet litt, kose deg i "midtlivskrisa", og rett og slett pleie vennskap, så vil med tiden en som passer bedre dukke opp når du minst aner det. ( og best funker det når de dukker opp, når du ikke trenger dem).

[Phaedra]

Jeg kjenner flere som har giftet seg og skapt et liv med "ferieflørten" sin - dog fra Hellas. I utgangspunktet så ser ikke jeg på "muslim" som et problem, og jeg vet at kulturforskjellene mellom Hellas og Norge (og andre land og Norge for den saks skyld, jeg har erfaring med flere) kan være store nok de også - og ikke alltid overkommerlige.

Min erfaring er at mennesker er mennesker uansett hvor i verden de er fra. Har du noe å tape på å bli bedre kjent med ham? Å dra og besøke ham og kanskje møte resten av familien og vennene hans? På å finne ut hvor "muslimsk" han egentlig er og hvilke verdier han har?

Hva kommer du til å angre mest på 20 år fra nå - at du valgte å ikke følge opp muligheten, eller at du prøvde å finne ut av om det var noe å hente, selv om du blir skuffet og må reise tomhendt hjem?

I verste tilfelle så får du deg en spennende opplevelse og et innblikk i en annen kultur.

Endret 24. august 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest]

sjekk ut filmen "shirley valentine"....

[Gjest Fisk73]

Ingen av oss kan si at han er noe å satse på, ingen av oss kan heller ikke si at han ikke er det.

Mye av erfaringene som er gjort tilsier at det ikke kommer til å bli noe, men som Phaedra sier, det går også bra i enkelte tilfeller.

Kjenn etter i hjertet ditt, kanskje du kan ta en ukes fri for å dra på besøk igjen? Ellers, ta tiden til hjelp, nyt det du har i dag og ta dagene som det kommer. Kanskje det blir noe mer, kanskje ikke

Lykke til!

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg hadde en "ferieromanse" i Tyrkia for tre år siden, etter jeg kom hjem var jeg sånn som deg. Jeg gråt og gråt, hadde ikke sjangs til å glemme han. I oktober dro jeg nedover igjen, etter den tiden har vi vært sammen. Han har vært her på besøksvisum og jeg har vært der en lengre periode. I sommer forlovet vi oss og vi skal gifte oss neste år. Jeg flytter ned for en stund før vi begynner alt slitet med å få han hit.

Det er absolutt ikke enkelt, og tror du at du ikke takler en så stor avstand bør du glemme han nå, ellers vil du gjøre deg mer vondt enn godt.

Det folk sier om at tyrkere er bare ut etter dine penger, inngangsbillett til norge ++ er i noen tilfeller sant, men det finnes mange som ikke er det og. Dette vil du finne ut etter en stund, sånne mennesker finner du i norge og.

Lykke til

[elvital]

Jeg hadde en ferieflørt i Hellas i sommer. Har fortsatt kontakt med han innimellom, og klarer ikke glemme han. Og klarer jeg å "komme over han" og vi ikke snakker sammen en god periode, kan du vedde på at vi snakker sammen like etterpå og vips der var følelsene igjen! Har fryktelig lyst til å møte han igjen når han ikke jobber så mye. Vurderer å reise på besøk til han, eller å høre om han vil hit. Men burde nok sikkert glemme han! (Han har sagt flere ganger at han syns jeg kan komme på besøk osv)...

Vet ikke hva jeg ville med dette jeg, men ønsker deg lykke til med valget du tar!

[Gjest Dordy]

Kjenner igjen problemet. Riktignok var jeg ikke i Tyrkia og var heller ikke over så lang tid.

Men traff en person som ga meg store følelser og jeg måtte skydde unna. Forpliktelser hjemme (ikke ektefelle).

Får stadige henvendelser etter hjemkonst, men er unnvikende.

Littt skptisk til dette med sydenforelskelser og hva dette medfører.

Har vært såret før og ønsker det ikke igjen.

[Gjest Gjest_Becca_*]

Jeg kjenner flere som har giftet seg og skapt et liv med "ferieflørten" sin - dog fra Hellas. I utgangspunktet så ser ikke jeg på "muslim" som et problem, og jeg vet at kulturforskjellene mellom Hellas og Norge (og andre land og Norge for den saks skyld, jeg har erfaring med flere) kan være store nok de også - og ikke alltid overkommerlige.

Tenkte også faktisk å si go for it , helt til jeg leste dette . Kjenner nemlig også 2 stykker som begge innledet forhold til menn fra sydligere strøk . For hun ene gikk det "bra" og de giftet seg , men greide uheldigvis ikke å bli enige om de ville bo i Hellas eller Norge , så det endte med at de skilte seg igjen . For hun andre gikk det ikke fullt så bra . Hun trodde hun hadde funnet den rette og svevde på en rosa sky , dro tilbake og besøkte karen flere ganger , til historien fikk en bra slutt da hun kom uanmeldt ned dit og det viste seg at han også hadde en svensk forloved som var på besøk og ja han siste er fra tyrkia uten at det nødvendigvis trenger å bety alt .

[Gjest Gjest_Becca_*]

Tenkte også faktisk å si go for it , helt til jeg leste dette . Kjenner nemlig også 2 stykker som begge innledet forhold til menn fra sydligere strøk . For hun ene gikk det "bra" og de giftet seg , men greide uheldigvis ikke å bli enige om de ville bo i Hellas eller Norge , så det endte med at de skilte seg igjen . For hun andre gikk det ikke fullt så bra . Hun trodde hun hadde funnet den rette og svevde på en rosa sky , dro tilbake og besøkte karen flere ganger , til historien fikk en bra slutt da hun kom uanmeldt ned dit og det viste seg at han også hadde en svensk forloved som var på besøk og ja han siste er fra tyrkia uten at det nødvendigvis trenger å bety alt .

*bra skal være brå(slutt)

[Gjest Gjest]

Seriøst jenter, ikke vær så forbanna lettlurte.

Wake up!

(Sorry, men føler jeg må si det i en skarp tone for å vekke dere).

[Gjest Gjest_c_*]

Ja, jeg har hørt mange skrekkhistorier om menn fra Tyrkia. Men er alle like da? Man må jo bruke fornuften i Norge også Jeg angrer ingenting på at jeg har forlovet meg med han. Men så klart hvis jeg finner ut noe så er det over med en gang, dette kunne skjedd med en nordmann også! er ikke dum heller da.

Vi lever bare en gang hvorfor ikke gjøre hva følelesene sier, men som ikke er helt "fornuftig".

Jeg har også testet han en del ganger, noe jeg angrer på. Men dette var i starten og jeg var veldig redd etter alle skrekkhistoriene jeg hadde hørt om. Nå har jeg hørt om mange det har endt godt med så klart må man jobbe for det! ingenting er gratis.

[Kjetil S.]

Det spiller ingen rolle om han er perfekt eller ei.

Dere har begge forpliktelser som holder dere der dere er.

Og slik vil det trolig også være i lang tid fremover, så det er nå du avgjør hvor alvorlig du velger å la dette få love til å bli.

Om ikke annet kan du bruke tid på nettet med ham daglig, for å bli så forsikret som du kan om at han ikke holder på med andre, men da vil det også trolig komme en dag hvor du forlater alt og alle her i Norge for å bosette deg der. -Med alt hva det innebærer.

Vil du virkelig det?

[Bintou]

Så langt gikk det bra med oss.. traff også min kjære på ferie, men vi er begge unge og fri! Dro etter ferien tilbake og bodde med ham i underkant av ett halvt år, ellers har vi hatt et avstandsforhold på telefon. Men giftet oss nå i november og forhåpentligvis er han her neste sommer.. det er mange som har klart det! Så hvis det er det du ønsker vil jeg si sats! Ikke bli en bitter gammel dame med tanker om å ha latt den store kjærligheten gå..

(Sånn tenker jeg da..)

Endret 21. desember 2009 av Bintou