Samlivsbrudd, barn og kontakt

[Gjest Gjest]

Hei!

Håper på hjelp til å fikse en tid som er vanskelig.

Etter samlivsbrudd som jeg ikke ønsket bor ungen sammen med ekspartner langt unna. Jeg finner at jeg hele tiden vil være med dem begge, men det kan jeg ikke. Et stort problem for meg er mangel på informasjon om barnet. Hva barnet gjør, hvordan det utvikler seg, hva det liker, hvem barnet er sammen. Alt sånt vil jeg veldig gjerne vite. Eksen er nøkkelen til alt dette fordi barnet er ikke veldig god i norsk enda(men kan en del da). Et annet stort problem er at jeg liker eksen og jeg har villet at vi skulle bli sammen igjen. Så jeg tar mye kontakt. Selv om det nok er mest på grunn av at jeg lurer på hvordan det er med ungen, så er det nok en del ønske om kontakt med eksen. Eksen synes det er for mye og ofte blir jeg ignorert. Når det er gått noen uker uten at jeg har sett barnet, og jeg lurer på hva som skjer, da finner jeg det veldig vanskelig å bli ignorert. Jeg blir helt knust, sitter og gråter, og sender dumme meldinger som gjør alt værre. Eksen vil ikke være venner, men bare samarbeide om barnet. Eksen kontakter aldri meg for å gi info om barnet. Det kan gå flere dager mellom hver gang jeg tar kontakt. Oftest får jeg ikke svar, så jeg prøver flere ganger, og blir mer og mer sur, frustrert og lei meg. Jeg kan bli ignorert i dager.

Jeg kjenner jeg blir ødelagt av dette. På den ene siden vil jeg ikke plage eksen, på den annen side vil alt i meg ha kontakt. Enten det er for barnets eller eksens skyld.

Noen som har råd?

[Gjest Gjest]

Ja. Fokuser på å være tilstede for barnet. Flytt nærmere og ha barnet til faste tider. Still på møter i barnehagen/skolen, ta del i fritidsaktiviteter. Ta ansvar for barnet! Så går ting seg til.

[Gjest salma]

Inngå samværsavtale som ikke innebærer at du kan ignoreres i flere uker.

For øvrig så må du bare godta at eksen ikke vil ha kontakt om annet enn barnet.

[Gjest Gjest]

Du må huske at jo mer du "maser" på eksen pga dine egne følelser for ham/henne, jo mer saboterer hans/hennes samarbeidsvilje angående barnet.

Er følelsene for eksen verdt å begrense kontakt og informasjon i forhold til barnet? Neppe.

Her MÅ du få inn selvdisiplin! Klart det er vondt, men du kan dessverre ikke bestemme over eksens følelser, og må forholde deg til hans/hennes valg om å bryte ut.

Holder du deg strengt til hva som angår barnet, vil du møte mer velvilje. Eksen vil sannsynligvis også være mer velvillig hvis han/hun får litt mer forutsigbarhet i kontakten. F.eks kan du spørre om han/hun kan skrive noen ord på mail om ting som har skjedd med barnet hver uke, eller at dere ringes annenhver torsdag for en liten oppdatering?

[Gjest Gjest]

Et samlivsbrudd er tøft om man ikke ønsker det, og særlig om følelsene for ekspartneren blir sittende igjen.

Men som de andre sier: Fokuser på barnet.

Den kontakten du har med eksen bør gjelde barnet og ikke dere som voksne. Jeg vet det er vanskelig, men det hjelper i det lange løp

Om det er vanskelig med telefonkontakt (for mye følelser) så hold det til skriftlig kommunikasjon en stund, etter hvert vil det være lettere å prate på telefonen også. Spør kun om barnet.

Har du mulighet til å flytte nærmere? Eller er det slik at barnet ikke bor i samme land som deg selv? I og med at du nevner språket.

Har du muligheter til å være med på saker som foreldresamtaler/-møter, helsestasjon, fritidsaktiviteter? Prøv. Du har også krav på å være med og få informasjon.

Fokuser på det positive i livet, som jo er den lille. Kjærlighetssorgen går garantert over etter hvert, selv om det virkelig kan ta tid.

Hilsen ei som skulle ønske faren til barna ville vite mer om hva som skjer i deres hverdag.

[Pooh]

Sitat fra ts: "Eksen er nøkkelen til alt dette fordi barnet er ikke veldig god i norsk enda(men kan en del da)."

Mener du virkelig at du ikke kan snakke samme spraak som ditt eget barn? Hvorfor i all verden har du ikke snakket norsk med det? Virker som du ikke har hatt saa mye kontakt med barnet foer det ble slutt heller.

Ellers kan jeg nok forstaa eksen din, for det virker som du er rimelig masete og desperat. Jeg hadde nok ogsaa holdt avstand og minimum av kontakt hvis jeg var henne. Slutt aa mas paa henne om at du vil ha henne tilbake, saa hjelper nok det en hel del.