han vet ikke om han vil flytte med meg

[Gjest TS]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 4 år, snart 5. De siste årene har vi snakket mye om å flytte sammen, han spesielt, og endelig har vi muligheten til å gjøre det. Men nå sier han at han er skeptisk og at jeg ikke trenger å se etter leilighet enda. Jeg har spurt om det har noe med meg, eller oss å gjøre, noe han mener det ikke har. Han sier at han synes det blir så vanskelig med tanke på skolen. Da skolen er ca. 15-20 min. gange fra togstasjonen i byen han studerer vil han helst bo nærmere selve skolen.

Jeg forstår ikke dette helt. Byen jeg studerer i er 2 timer med bil unna, men jeg ser ingen problemer med dette. Mens han har problemer med å gå 15 minutter??? Jeg har egen bil og har sagt at han kan låne denne, at jeg kan ta tog i steden for, men han sier at det kan han ikke (han er veldig opptatt av å klare alt selv ol.).

Å flytte til byen han studerer i er uaktuelt, av grunner han forstår veldig godt. Men jeg er villig til å bo i nabobyen til hans studentby, selvom det blir lang vei for meg.

Noen tips? =/ Om han flytter ut, uten meg, tror jeg at jeg kommer til å bli så såret og føle meg så lite inkludert og tatt hensyn til at jeg ikke vil fortsette. Og tro meg, jeg elsker han over alt på jord! Men jeg kan jo ikke være med en som ikke vil være med meg eller ser noen fremtid med meg?=/

[Gjest TS]

Jeg vil bare legge til at jeg IKKE vil tvinge han til å flytte med meg. Men jeg trenger virkelig å vite hva han vil slik at jeg kan planlegge min fremtid sammen med, eller uten han. Jeg gidder ikke fortsette å bo der jeg bor nå, med mindre det er for å bo med han. Alle vennene mine har flyttet, så jeg har egentlig ingenting igjen her...

Men jeg trenger virkelig noen tips til hvordan jeg kan ordlegge meg, ting jeg kan spørre om eller lignende for å hjelpe han til å finne ut (eller at jeg skal finne ut av...) hva han egentlig vil.

[Gjest Gjest_lurer_*]

Hei!

Hører ikke noe særlig enkelt ut for deg. Dere har vært sammen ganske lenge, hvorfor har det ikke vært mulig for dere å bo sammen før nå?

Hilsen meg

[Gjest ts]

Fordi vi rett og slett har vært for unge, samtidig som at øknomien har vært et problem.

[Gjest Gjest_lurer_*]

Kanskje du må spørre han om hva han prioriterer mest, forholdet til deg eller noe annet? Dere har jo vært sammen såpass lenge at det burde være naturlig å spørre angående deres framtid sammen. Hvis det er viktigere for ham å slippe å gå femten minutter enn å bo sammen med deg, høres det jo ikke bra ut, men det er ikke sikkert han har tenkt på det på den måten. Kanskje han bare tenker at det blir enklest, og ikke at det for deg kan oppleves som en avvisning?

Tror jeg ville spurt han litt generelt om framtida.

[Gjest Ts]

Det skal jeg prøve. Tusen takk for godt råd:)

[Rosalie]

Skjønner godt at han vil bo i samme by som han studerer, jeg.

[Gjest TS]

Jeg forstår jo det jeg også! Men jeg bor der jeg bor fremdeles av en grunn - han. Fordi han hele tiden har sagt vi skulle flytte sammen. Jeg vil jo gjerne bo der jeg studerer også, men jeg er inneforstått med at da risikerer jeg forholdet. Og både han og jeg vet at et avstandsforhold ikke vil fungere.

Det var en periode jeg så etter leilighet der jeg studerer. Fordi han plutselig fant ut at han skulle flytte til utlandet en dag og jeg følte jeg ikke kunne ta noen sjangser. Men han overtalte meg til å ikke gjøre det, og dro ikke likevel. Stress =/

[Gjest Gjest]

Jeg sliter med noenlunde det samme. Vi har vært sammen i 1 år og 9 mnd. (for å være helt korrekt....), og han er enda ikke klar for å flytte sammen med meg. Hvem som helst, for den saks skyld. Har visst ingenting med meg å gjøre. Likevel sliter det på selvtilliten, gitt.

[Gjest Gjest]

Hei mann her. Grunnen til at jeg ikke ville flytte inn med min eks var at jeg var redd for at delingen av toalett og slikt ville ødelegge noe av gnisten.

[Gjest TS]

Takker for svar. Tror jeg har funnet ut grunnen nå. Og den var noe helt annet enn hva han sa i starten så nå har jeg et nytt problem jeg ikke aner hvordan jeg skal løse. Ikke rart jenter ofte blir litt frustrerte...

[Gjest LindaMarie75]

Takker for svar. Tror jeg har funnet ut grunnen nå. Og den var noe helt annet enn hva han sa i starten så nå har jeg et nytt problem jeg ikke aner hvordan jeg skal løse. Ikke rart jenter ofte blir litt frustrerte...

En annen ?

[Rosalie]

Er dere veldig unge? Har dere bodd alene hver for dere noen gang? Hvis ikke, vil jeg anbefale dere å gjøre det.

[Gjest jam]

Fordi vi rett og slett har vært for unge, samtidig som at øknomien har vært et problem.

Økonomi? Det er jo mye billigere å bo sammen en hver for seg!

Med mindre dere begge bor gratis hjemme hos foreldrene da.. og i det tilfellet burde dere virkelig bo hver for dere på egenhånd en stund før dere flytter sammen!

Hvis dere tror et avstandsforhold (var det to timer du skrev?) ikke vil holde, så er ikke forholdet deres liv laga uansett!!

[Gjest kvinne-30]

Takker for svar. Tror jeg har funnet ut grunnen nå. Og den var noe helt annet enn hva han sa i starten så nå har jeg et nytt problem jeg ikke aner hvordan jeg skal løse. Ikke rart jenter ofte blir litt frustrerte...

Du er nødt å fortelle oss hva dette nye problemet er?! Jeg ble så nysgjerring!

[Teriyaki]

Hva var grunnen da?

[Gjest TS]

Økonomi? Det er jo mye billigere å bo sammen en hver for seg!

Med mindre dere begge bor gratis hjemme hos foreldrene da.. og i det tilfellet burde dere virkelig bo hver for dere på egenhånd en stund før dere flytter sammen!

Hvis dere tror et avstandsforhold (var det to timer du skrev?) ikke vil holde, så er ikke forholdet deres liv laga uansett!!

Å gå fra å se hverandre hver dag, til å nesten aldri se hverandre tror jeg blir vanskelig, spesielt når begge er i både jobb og skole. Da hadde vi sett hverandre kun litt på søndager, om ingen av oss er nødt til å lese. Jeg har ingen tro på slike forhold desverre, det er vel heller det. Altså, han kunne vært johnny depp for min del, men jeg hadde ikke trodd det ville funket likevel:P Jeg har sett altfor mange avstandsforhold som går i vasken, og vil virkelig ikke la meg selv gå igjennom noe slikt, uansett hvor bra kjæresten min er. Litt egoistisk tankegang kanskje, men når jeg har muligheten til å unngå det så vil jeg jo gjerne det selvsagt.

[Gjest TS]

Hehe, ja nå kan dere lure nå :D

Egentlig vil jeg ikke skrive det av frykt for at han eller noen andre for den saks skyld skjønner hvem jeg er.

Men jeg kan si såppass at elendig kommunikasjon er store deler av det. Han mener jeg glefser (ikke at jeg vet 100% hva det innebærer... men det er et ord som er mye brukt om hunder, så da regner meg med at det er noe a la det, bare med tanke på mennesker...) en del og tør derfor ikke ta opp ting med meg. Jeg har forklart han hvorfor (jeg blir så frustrert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg enkelte ganger når jeg prøver å prate el. men han motarbeider meg...), men han ser ikke ut til å forstå...

Jeg har kontaktet en samlivsterapeut nå. Jeg synes det har gått litt for langt, og vet jeg ikke kan ha det slik fremover. Og jeg vil helst at tng skal være bra mellom oss FØR vi flytter sammen, så får vi se

[Gjest *det der er bare tull, og det ve]

Å gå fra å se hverandre hver dag, til å nesten aldri se hverandre tror jeg blir vanskelig, spesielt når begge er i både jobb og skole. Da hadde vi sett hverandre kun litt på søndager, om ingen av oss er nødt til å lese. Jeg har ingen tro på slike forhold desverre, det er vel heller det. Altså, han kunne vært johnny depp for min del, men jeg hadde ikke trodd det ville funket likevel:P Jeg har sett altfor mange avstandsforhold som går i vasken, og vil virkelig ikke la meg selv gå igjennom noe slikt, uansett hvor bra kjæresten min er. Litt egoistisk tankegang kanskje, men når jeg har muligheten til å unngå det så vil jeg jo gjerne det selvsagt.

Nå kjenner ikke jeg Johnny Depp personlig, men hva får deg til å tro at han er en perfekt samlivspartner?

Uansett, man får faktisk til det man vil få til. Men begge må ville det. Jeg og kjæresten gikk fra å bo sammen (ergo se hverandre hver dag, være sammen hver dag, ligge sammen så godt som hver dag, etc.) til å bo flere tusen kilometer unna hverandre. En 8-timers flytur har skilt oss i nå snart 2 år. Men nå skal vi endelig flytte sammen igjen, og vi gifter oss på nyåret. :rødme:

"Distance makes the heart grow fonder" er det uttrykk som heter. Men selvfølgelig har det vært skikkelig kjipt til tider, for all del. Men har man bestemt seg for å holde sammen, så må man jobbe med det - faktisk!

[Gjest Gjest]

Jeg kan godt forstå at han synes det er mye å gå 15-20 minutter fra togstasjonen. Dette er sikkert grunnen, og da synes jeg ikke du skal spekulere. Hvis kjæresten min skulle krangle med meg fordi jeg ikke orket å gå den samme 15-20 minutter strekningen to ganger om dagen, så ville jeg ikke synes noe om det. Aksepter hans syn.