Flytte utenlands med barn for et par år

[Gjest salma]

Er det noen her inne som har erfaringer med å bo utenlands for en periode på minst ett år, med barn i både skole- og barnehagealder? Kan dere dele slike erfaringer?

Er spesielt interessert i erfaringer fra utveksling til kulturer som avviker vesentlig fra den norske, men setter også pris på erfaringer fra andre vestlige land i forhold til tilpasning til skolegang, språkopplæring osv.

Dette er på Barn og familie fordi det jeg er interessert i høre om, er hvordan man best letter overgangen for barna.

[Sheherasade]

Er det noen her inne som har erfaringer med å bo utenlands for en periode på minst ett år, med barn i både skole- og barnehagealder? Kan dere dele slike erfaringer?

Er spesielt interessert i erfaringer fra utveksling til kulturer som avviker vesentlig fra den norske, men setter også pris på erfaringer fra andre vestlige land i forhold til tilpasning til skolegang, språkopplæring osv.

Dette er på Barn og familie fordi det jeg er interessert i høre om, er hvordan man best letter overgangen for barna.

Nå har jeg ikke selv barn, men har bodd i Tanzania hvor jeg så mange "vestlige" foreldre med barn, og vil bare dele noen refleksjoner. De fleste barna gikk på internasjonale skole hvor kommunikasjonsspråket var engelsk. Har inntrykk av at skolen var god kvalitetsmessig sett.

Jeg tror det er kjempebra for barn å flytte til ikke-vestlige land, så de ser hvordan verden er for mange, og kanskje får bedre perspektiv på hva som er viktig i livet. Dessverre var det en del av de "hvite" barna i Tanzania som aldri var utenfor de "hvite" områdene, og levde i sin egne lille "luksusboble". Da skjønner jeg ikke helt hva foreldrene tenker på. For jeg synes man bør eksponere barna for å bli kjent med landet man bor i og folkene der.

[Gjest salma]

Nå har jeg ikke selv barn, men har bodd i Tanzania hvor jeg så mange "vestlige" foreldre med barn, og vil bare dele noen refleksjoner. De fleste barna gikk på internasjonale skole hvor kommunikasjonsspråket var engelsk. Har inntrykk av at skolen var god kvalitetsmessig sett.

Jeg tror det er kjempebra for barn å flytte til ikke-vestlige land, så de ser hvordan verden er for mange, og kanskje får bedre perspektiv på hva som er viktig i livet. Dessverre var det en del av de "hvite" barna i Tanzania som aldri var utenfor de "hvite" områdene, og levde i sin egne lille "luksusboble". Da skjønner jeg ikke helt hva foreldrene tenker på. For jeg synes man bør eksponere barna for å bli kjent med landet man bor i og folkene der.

Tanzania var et veldig godt eksempel på hvilke land jeg tenker på! Takk for svar!

Jeg er i utgangspunktet enig med deg i at det beste hadde vært om barna ble eksponert for kulturen i landet man bor i. Men det er jo to problemer:

1. Det er ikke nødvendigvis trygt å gjøre det. Årsaken til at hvite bor i i egne områder er jo gjerne at fare for væpnede innbrudd osv. er så stor. Arbeidsgivere i slike områder gir også gjerne sine ansatte ekstratilskudd utenom lønna til ekstra sikkerhetstiltak, og UD anbefaler alarmer/gitter foran vinduer og dører/væpnede vakter i disse områdene. Med en slik sikkerhetssituasjon er det kanskje litt vanskelig å finne den "egentlige" kulturen?

2. En del av kulturen i disse landene er jo nettopp klasseskiller og at noen lever i en luksusboble. Som innvandret arbeidstaker forventes man å ha tjenerskap, fordi det er en viktig del av den lokale sysselsettingen.

Husker du noe om hvordan de med barn kunne overkomme disse hindringene for å finne den "egentlige" kulturen i landet? Hvis du skjønner hva jeg mener, krøkete formulert ser jeg... For det hadde jo helt klart vært interessant og høynet læreverdien av oppholdet betraktelig.

[Gjest Gjest]

Tanzania var et veldig godt eksempel på hvilke land jeg tenker på! Takk for svar!

Jeg er i utgangspunktet enig med deg i at det beste hadde vært om barna ble eksponert for kulturen i landet man bor i. Men det er jo to problemer:

1. Det er ikke nødvendigvis trygt å gjøre det. Årsaken til at hvite bor i i egne områder er jo gjerne at fare for væpnede innbrudd osv. er så stor. Arbeidsgivere i slike områder gir også gjerne sine ansatte ekstratilskudd utenom lønna til ekstra sikkerhetstiltak, og UD anbefaler alarmer/gitter foran vinduer og dører/væpnede vakter i disse områdene. Med en slik sikkerhetssituasjon er det kanskje litt vanskelig å finne den "egentlige" kulturen?

2. En del av kulturen i disse landene er jo nettopp klasseskiller og at noen lever i en luksusboble. Som innvandret arbeidstaker forventes man å ha tjenerskap, fordi det er en viktig del av den lokale sysselsettingen.

Husker du noe om hvordan de med barn kunne overkomme disse hindringene for å finne den "egentlige" kulturen i landet? Hvis du skjønner hva jeg mener, krøkete formulert ser jeg... For det hadde jo helt klart vært interessant og høynet læreverdien av oppholdet betraktelig.

Jeg har ingen råd å komme med, men vil bare gratulere deg med din store prosjon kulturforståelse Det at du allerede vet så mye om hvorfor ting gjøres slik de gjøres i expat-områdene spesielt i Afrika, gjør at jeg tror du er godt rustet til å møte de utfordringer som kommer, og til å gi dine barn et flott opphold utenlands. Lykke til!

[Gjest salma]

Jeg har ingen råd å komme med, men vil bare gratulere deg med din store prosjon kulturforståelse Det at du allerede vet så mye om hvorfor ting gjøres slik de gjøres i expat-områdene spesielt i Afrika, gjør at jeg tror du er godt rustet til å møte de utfordringer som kommer, og til å gi dine barn et flott opphold utenlands. Lykke til!

Takk for det

Men jeg tror ikke man kan lese seg til kulturforståelse. Derfor kjekt å høre andres erfaringer.

[Gjest ilde]

Takk for det

Men jeg tror ikke man kan lese seg til kulturforståelse. Derfor kjekt å høre andres erfaringer.

jeg tolker det slik som at gjesten roset deg for at du HAR kulturforståelse

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har vokst opp i utlandet, og måtte forholde meg til tre språk; hjemmespråket, skolespråket og landspråket.

Det som var fint, var at foreldrene mine lot meg møte kulturen vi bodde i så nært vi kunne; ved at vi snakket lokalspråket så ofte vi kunne, som feks når vi var ute og handlet. De snakket også ofte med meg og broren min om at selv om ting var forskjellige, var det ikke nødvendigvis noe du kunne kategorisere som bra / dårlig. Bare annerledes. Jeg merket stor forskjell på hvordan vi ble oppdratt, og hvordan enkelte andre barn ble oppdratt. Foreldrene våre gikk fram med godt eksempel; de lærte seg språket og kodene i kulturen og formidlet de til oss. Vi lærte det samme. De klaget ikke på at ting ikke var det samme som hjemme; men så på det hele som et eventyr og en måte vi kunne vokse på som menneske. Som kontrast så jeg foreldre som ikke brydde seg om språket fordi de skulle jo ikke være der så mange år, de gikk bare til butikker som kunne snakke engelsk, de klaget på kulturen og holdt seg mest til sine egne... ikke engang menget seg med *andre* utlendinger, som de i allefall hadde en del felles referanser med.

Å vokse opp i utlandet gjør deg annerledes; på godt og vondt. Men gjør deg definitivt til et rikere menneske, og jeg ville aldri ha vært det foruten! Det positive er at du slutter å tenke så mye i svart/hvitt og får en høyere torleranseterskel. Det negative er at dine venner ikke skjønner så mye av det og du føler deg litt alene med det.

Derfor: det som har vært til stor hjelp som voksen, er å møte andre som også har bodd "ute", og desuten funnet igjen venner via nettet. Og det jeg har merket meg er følgende; de som fikk oppleve kulturen de levde i så nært som det var mulig ( snakke språket med feks gartneren eller butikkmannen eller ungene i gata osv ) har best minner!! De som følte seg isolert, er mer klagende... de ventet liksom bare på å komme hjem igjen. De mistet en stor mulighet til å utvide horisonten sin.

Konklusjon; det er opp til deg å gjøre det til hva du vil! Er det et eventyr? Eller bare noe dere gjør fordi det ligger gode penger i det eller noe sånt? Hvorfor drar dere? har du det klart for deg, er det bare å vise vei for barna! Vær positiv uansett hva de skulle mene om opplevelsen, samtidig som dere tar deres eventuelle bekymringene på alvor. Vær tålmodig. Det bli bra til slutt!

Som eksempel; Jeg vet om en ti år gammel gutt som mistrivdes det første halve året han bodde i utlandet til han kom hjem på juleferie og plutselig fikk oppleve kontrasten. Det siste halvåret stortrivdes ham, for han skjønte pluselig at det fakisk var et eventyr. Lytt til barna og deres bekymringer, hjelp dem å holde kontakten med venner og familie hjemme ... og lær dem å til se at det ukjente ikke nødvendig er farlig, men et spennende sted å utforske. Er det i et skummelt område, vil de også utvikle sunne instinkter og lærer seg å lytte til dem. Helt uvurderlig!!

Lykke til!!

[Sheherasade]

Tanzania var et veldig godt eksempel på hvilke land jeg tenker på! Takk for svar!

Jeg er i utgangspunktet enig med deg i at det beste hadde vært om barna ble eksponert for kulturen i landet man bor i. Men det er jo to problemer:

1. Det er ikke nødvendigvis trygt å gjøre det. Årsaken til at hvite bor i i egne områder er jo gjerne at fare for væpnede innbrudd osv. er så stor. Arbeidsgivere i slike områder gir også gjerne sine ansatte ekstratilskudd utenom lønna til ekstra sikkerhetstiltak, og UD anbefaler alarmer/gitter foran vinduer og dører/væpnede vakter i disse områdene. Med en slik sikkerhetssituasjon er det kanskje litt vanskelig å finne den "egentlige" kulturen?

2. En del av kulturen i disse landene er jo nettopp klasseskiller og at noen lever i en luksusboble. Som innvandret arbeidstaker forventes man å ha tjenerskap, fordi det er en viktig del av den lokale sysselsettingen.

Husker du noe om hvordan de med barn kunne overkomme disse hindringene for å finne den "egentlige" kulturen i landet? Hvis du skjønner hva jeg mener, krøkete formulert ser jeg... For det hadde jo helt klart vært interessant og høynet læreverdien av oppholdet betraktelig.

Det du nevner nå er ikke noe jeg vil si er kun hvit/svart skille eller vestlig/afrikansk. Det går mer på de med/uten penger. Også mange lokale har vakter, og hushjelper. Og ikke nødvendigvis veldig rike, men også de som er mer middelklasse. Har man et ok hus med ok standard og ting som noen vil stjele, så bør man bo på et sted med vakt og ha hushjelp. Jeg bodde først hos ei som er tanzaniansk som bodde i en blokk hvor de hadde vakt nede ved porten. Og hun hadde to hushjelper, selv om hun ikke var direkte rik.

Det er ikke noe problem å møte lokalbefolkningen og bli kjent med dem! Alle i lokalbefolkningen er da ikke fattige, og hvis man jobber et sted vil man mest sannsynlig bli kjent med de lokale kollegene sine der. De fleste arbeidssteder har flest mulig lokalt ansatte, for det er de som har kulturkunnskapen og trenger jobbene mest. Og selv om det er folk som ikke har like mye penger som en selv kan de da godt være kjempekoselige og flotte mennesker. Jeg synes du ikke bør ha en innstilling om at du må "beskytte deg" mot de lokale. Du må kun beskytte deg mot de fattige kriminelle. Og bruker man sunn fornuft ser man forskjellen.

Nå tror jeg vel heller ikke i utgangspunktet at det er noe feil med å la barna gå på "lokale" skoler. Det er ofte flere privatskoler hvor barn av lokale går på. Og på skolene i Tanzania er engelsk undervisningsspråket fra ungdomstrinnet av. Men da kanskje de mer velstående barna som går der, eller de som er såpass flinke at de får stipend. Disse skolene holder også et bra nivå, og de er for eksempel bedre på realfag enn skolene i Norge! Jeg har også en kollega som lot barna gå på barnehage sammen med lokale barn da de bodde i Uganda.

Til slutt vil jeg bare nevne en historie som jeg hørte, om en norsk familie som hadde svart hushjelp hjemme hos seg. Men de prøvde også å lære barna til å gjøre husarbeid i helgene, så de ikke skulle se på husarbeid som en "afrikansk tjener"-greie.

Endret 23. august 2009 av Sheherasade

[Gjest salma]

Å vokse opp i utlandet gjør deg annerledes; på godt og vondt. Men gjør deg definitivt til et rikere menneske, og jeg ville aldri ha vært det foruten! Det positive er at du slutter å tenke så mye i svart/hvitt og får en høyere torleranseterskel. Det negative er at dine venner ikke skjønner så mye av det og du føler deg litt alene med det.

Tusen tusen takk for dette innlegget!

Når du nevner det negative i at venner ikke forstår så mye av det, så tillater jeg meg å anbefale følgende bok til deg: "Hvor er hjemme? Med røtter i flere kulturer" av David C. Pollock og Ruth E. Van Reken.

En hel oppvekst ute er ikke aktuelt i dette tilfellet, så vi håper å unngå en del av de problemstillingene man da kan møte.

Formålet med reisen er lett å forklare og enkelt å "selge inn", så det er ikke noe problem.

[Gjest salma]

Det er ikke noe problem å møte lokalbefolkningen og bli kjent med dem! Alle i lokalbefolkningen er da ikke fattige, og hvis man jobber et sted vil man mest sannsynlig bli kjent med de lokale kollegene sine der. De fleste arbeidssteder har flest mulig lokalt ansatte, for det er de som har kulturkunnskapen og trenger jobbene mest. Og selv om det er folk som ikke har like mye penger som en selv kan de da godt være kjempekoselige og flotte mennesker. Jeg synes du ikke bør ha en innstilling om at du må "beskytte deg" mot de lokale. Du må kun beskytte deg mot de fattige kriminelle. Og bruker man sunn fornuft ser man forskjellen.

Jeg mener ikke at folk ikke kan være koselige selv om de ikke har mye penger. Jeg har heller ikke en innstilling om at jeg må beskytte meg mot de lokale. Selv om jeg jo skjønner hva det betyr når man får ekstratilskudd av arbeidsgiver for å ha væpnede vakter.

Jeg mente bare å spørre om hvordan man i praksis kan oppleve landets "egentlige" kultur fra innsiden av det som for folk flest i det landet er en luksusboble med væpnede vakter. Jeg håper ikke du tilla meg et tvilsomt menneskesyn av den grunn.

La oss håpe at det du sier om lokalt ansatte stemmer for det aktuelle stedet og den aktuelle arbeidsgiveren, da er jo det en måte å bli kjent på.

[Sheherasade]

Jeg mener ikke at folk ikke kan være koselige selv om de ikke har mye penger. Jeg har heller ikke en innstilling om at jeg må beskytte meg mot de lokale. Selv om jeg jo skjønner hva det betyr når man får ekstratilskudd av arbeidsgiver for å ha væpnede vakter.

Jeg mente bare å spørre om hvordan man i praksis kan oppleve landets "egentlige" kultur fra innsiden av det som for folk flest i det landet er en luksusboble med væpnede vakter. Jeg håper ikke du tilla meg et tvilsomt menneskesyn av den grunn.

La oss håpe at det du sier om lokalt ansatte stemmer for det aktuelle stedet og den aktuelle arbeidsgiveren, da er jo det en måte å bli kjent på.

Neida, jeg mente ikke å tillegge deg den type holdninger. Jeg skjønner jo at man er litt føre-var når det gjelder slike ting.

Nå vil det vel være lokale forskjeller fra sted til sted. Hvis man for eksempel drar til Somalia eller Afghanistan skjønner jeg godt at man vil sperre seg litt inne, for å si det sånn...

Jeg tror de fleste steder man kommer til vil møte flest lokale på ulike arbeidssteder. Og selv på steder med mange internasjonale ansatte vil man finne lokalt ansatte. Eller man møter dem i møter osv.

Kan jeg spørre hvor dere har tenkt å flytte?

[Gjest salma]

Kan jeg spørre hvor dere har tenkt å flytte?

Et sted med veldig lik kultur som der du bodde. Derfor ble jeg i ekstase over at du svarte

[Sheherasade]

Et sted med veldig lik kultur som der du bodde. Derfor ble jeg i ekstase over at du svarte

Jeg vil vel anbefale deg å ta kontakt med den norske ambassaden i landet for en del praktiske spørsmål. De kan sikkert gi deg mange gode råd.

Tatt i betraktning det jeg har sagt overfor vil jeg vel også si at man som "mzungu" aldri kommer til å kunne skli helt inn i samfunnet. Et visst skille vil alltid finnes. Selv fikk jeg mange kjempegode venner som jeg er veldig glade i den dag i dag, men for de som ikke kjenner en så godt, og for noen som jeg holdt litt på avstand, er man en som er "over" dem selv. For mange er man en med penger. Punktum. En venn av meg sa det ganske bra: "Mzungu Means Money".

Men jeg regner med at du kjenner alle de vanskelige sidene ved dette også.

Mitt beste tips er vel å bare se an folk og stole på magefølelsen. Og la barna få gjøre egne bekjentskaper og gjøre seg opp egne meninger.

Lykke til!

[Sheherasade]

Utrolig bra sitat nederst i profilen din, forresten!

"Det var ikke særlig klokt sagt, Brumm" sa Nasse Nøff.

Brumm:"Det var så klokt da det var inne i hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut!"

[Gjest salma]

Utrolig bra sitat nederst i profilen din, forresten!

"Det var ikke særlig klokt sagt, Brumm" sa Nasse Nøff.

Brumm:"Det var så klokt da det var inne i hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut!"

Vel, jeg har en tendens til å "plumpe" i diskusjoner, og da er sitatet et godt utgangspunkt for å bli tilgitt

Tusen takk for mange gode tips!