Føler jeg blir dårlig psykisk av å være i forhold

[Gjest Gjest]

Hei,

jeg har vel helt siden jeg var 12 år hatt problemer med meg selv og psyken. Nå er jeg over 30. Jeg har aldri blitt diagnostisert eller fått hjelp, bare beveget meg mer og mer inn i en tilstand av depresjon og har vent meg til situasjonen. Har i perioder levd veldig isolert, men vært fornøyd bare jeg har klart meg i hverdagen. Så traff jeg ved en tilfeldighet på han som nå er kjæresten min. Vi har det jo bra sammen, har det morsomt og fint. Men problemet er altså at når jeg nå har opplevd hvordan det er å ha det fint, blir nedturene enda tyngre. Å ha angst var ikke like ille før fordi jeg var så vant til det. Dessuten var ikke angsttilfellene så ille, siden tilstanden jeg ellers var i ikke var så langt unne. Man kan si at jeg tidligere konstant lå på et humør nedenfor snittet. Nå derimot svinger det fra fint til dårlig, og da er det så tungt når det går dårlig.

I tillegg merker jeg at jeg blir veldig avhengig av ham. Han er ofte kilden til at jeg har det bra, men han kan også være årsaken til nedturene. I tillegg er jeg hele tiden redd for å miste ham, at jeg ikke er bra nok for ham osv.

Alt i alt føler jeg altså at jeg får det dårligere av å være i et forhold. At jeg faktisk hadde det bedre ved å være i tilstanden av å alltid ha det litt dårlig. Vurderer å gjøre det slutt, men vet også bruddet vil knuse meg helt. Men kan ikke tro forholdet vil vare evig heller. Vet jo også at min psyke vil kunne ødelegge forholdet gradvis.

Jeg vet at mange her vil råde meg til å oppsøke hjelp, men jeg har til nå ikke fått noen hjelp. det er lange ventelister, og så lenge min psyke ikke går utover noen (jeg har ikke barn som lider og er ikke suicidal) blir jo ikke jeg prioritert. Uansett har denne tilstanden vart så lenge at den har blitt en del av meg. Jeg vet ikke om jeg kan fjerne angsten uten å miste meg selv. I over halve livet har jeg hatt det slik, men så kom kjøresten og forstyrret balansen jeg hadde klart å få etablert i meg selv.

Noen råd? Bør jeg like gjerne gjøre det slutt med kjæresten med en gang?

[Eplefe]

Dette med at å ha det kjipt hele tiden er bedre enn å ha oppturer og nedturer er noe du mener helt til du ikke lenger får oppturene. Jeg tror nok at å oppsøke hjelp og få seriøs terapi er din eneste mulighet, for å gå fra oppturer og nedturer til konstant depresjon er ikke så avslappende som det du tror det er.

[Gjest Supermimz]

Det er en flott ting det å kunne vite at man kan klare seg selv. Det er godt å føle seg selvstendig og lære at selv om det er tøfft, så klarer man å dra på jobb,tjene penger,kjøpe det man trenger og betale til livets opphold, uten å behøve andre.

Om du føler at forholdet holder deg fra å utvikle deg, så hadde det kansje vært godt for deg med en pause..Dette kjenner du kansje best til selv.

Jeg tror kansje det har litt med det å vite at han kan ikke si det rette. At man må tenke seg selv ut av mørket man har tenkt seg inn i, fordi han kan ikke vite hva man tenker eller hva man trenger å høre.

Det var først når jeg innså dette at jeg ble lykkelig med meg selv, og lykkelig med å være i et forhold. Jeg visste at jeg hadde ansvar for meg selv, og krevde ikke av ham at han skulle si det jeg ville høre.

Trener du og spiser du bra? Det er viktig.

Endret 3. september 2009 av Supermimz

[Gjest En til :d]

Jeg kjenner meg helt og totalt igjen her :D sliter selv med de samme problemene..

Men har søkt hjelp og fikk vite at det er en rekke tester og samtaler keg må igjemmon før jeg får det avklart , men det kan hørest ut som bipolar.. ( google det ) det var det jeg fikk vite^^ og kan man få hjelp med...

men trenger du noen å snakke med som har det på samme måte er det bare å skrive til meg her inne så kan vi prate:D Du er ikke alene:D

[Ethereal]

Kjære deg. Når du har muligheten til å leve et liv som glad og lykkelig, kontra det å være deprimert - hvorfor søker du da ikke hjelp? Ventetidene er lange, ja, men de er ikke like lange som du har slitt med angst og depresjoner. Du har ikke engang kommet halvveis i livet ditt. Gå til legen og få hjelp for din egen del, ikke for ditt forholds del.

[I Grosny]

Det er en flott ting det å kunne vite at man kan klare seg selv. Det er godt å føle seg selvstendig og lære at selv om det er tøfft, så klarer man å dra på jobb,tjene penger,kjøpe det man trenger og betale til livets opphold, uten å behøve andre.

Jeg merker selv at når jeg er i et forhold, så er det godt å overlate ting som jeg føler er vanskelig til andre, men samtidig så vet jeg at jeg hadde hatt godt av å gjøre det selv, for å overbevise meg selv om at jeg kan klare det jeg vil.

Om du føler at forholdet holder deg fra å utvikle deg, så hadde det kansje vært godt for deg med en pause..Dette kjenner du kansje best til selv.

Jeg tror kansje det har litt med det å vite at han kan ikke si det rette. At man må tenke seg selv ut av mørket man har tenkt seg inn i, fordi han kan ikke vite hva man tenker eller hva man trenger å høre.

Det var først når jeg innså dette at jeg ble lykkelig med meg selv, og lykkelig med å være i et forhold. Jeg visste at jeg hadde ansvar for meg selv, og krevde ikke av ham at han skulle si det jeg ville høre.

Trener du og spiser du bra? Det finnest et kinesisk ordtak som sier at kropp og sjel er som et papir, om ene siden er ødelagt så er den andre siden det også.

Det hjelper veldig på mitt humør å lage sunn mat, og spise sunn mat hver dag, fordi følelsen av å ta vare på kroppen min er deilig og oppløftende. Når jeg spiser mat jeg vet ikke har mye næring, eller er fetende, så blir jeg nedfor og irritert. Dessuten er det deilig og beroligende å stå på kjøkkenet å skjære grønnsaker.

Genialt innlegg av Supermimz!

Du sliter litt. Jeg tror at du kan ta tak i en del ting som det går an å gjøre noe med. Hvis alt blir litt sunnere. Kosthold, trening, sosial omgang,friskluft sol...., så vil din almentilstand bli styrket. Jeg tror det hjelper.

Det finnes også alternativer til fastlegen som har for dårlig tid. Naturmedisinere har ikke nødvendigvis bedre medisin, men de har mye bedre tid til å snakke ordentlig. Jeg kjenner forresten ei som kjenner en av verdens beste professorer i Endokrinologi (tradisjonell medisinsk lege og ekspert), og hvis du sender PM, kan jeg forsøke å se om det er mulig å få hjelp der.

Kos deg med mannen din du. Egentlig bør du oppsøke ei ekte skrytevenninne som kan overøse deg med komplimenter og pumpe opp den selvtilliten din til et mere normalt nivå.

Endret 23. august 2009 av I Grosny