Dere som ikke vil ha barn

[Gal_dame]

Har dere ikke lyst til å gi et lite nurk den muligheten som du har fått? Jeg er veldig glad mammaen og pappaen min ville ha meg, for da fikk jeg muligheten til å leve dette livet

Mange argumenterer med at de ikke vil gi slipp på friheten og egoismen, men det er da bare for en periode? Når barna flytter ut vil man få igjen denne friheten. Selvfølgelig vil man ha bekymringer, men man får tilbake friheten?

Jeg mener ikke å angripe de som velger å ikke få barn, jeg bare lurer på om dere har tenkt på dette? Å gi noen en mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i?

Hehe... Eg vil ha barn, men ikkje før om noen år, når økonomien er i orden og eg er sikker på at eg hadde blitt ei god mor (men det er alltids mulig at eg finner ut eg ikkje vil ha barn likevel).

Eg vil ikkje gi opp min frihet for ein unge, selv om det bare er for ein "periode". Det er tross alt minst 18 år, ofte lenger. Det er faktisk mange år det, og mye kan ha skjedd i løpet av disse årene. Det er kanskje ikkje like lett å realisere sine drømmer når man er eldre, fordi man blir holdt tilbake meir uansett når man har unger.

Om man vil gi noen ein mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i, som du så fint skriver (og som får meg til å forstå at du er ung, siden du ikkje har sett all styggskapen i verden), så bør man vel heller gi den muligheten til ett barn som allerede er født, men som ikkje har sine foreldre, fremfor å bringe ett nytt barn inn i verden mens de andre ikkje har det så bra.

[Gjest Melchizedek]

Har dere ikke lyst til å gi et lite nurk den muligheten som du har fått? Jeg er veldig glad mammaen og pappaen min ville ha meg, for da fikk jeg muligheten til å leve dette livet

Gud nei unge aldri jeg liker ikke unger. De eneste ungene jeg kan godta er nisene mine.

I mine øyne er det mer egoistisk og få unger inn i denne verden en og ikke få med tanken på hva slags verden vi lever i.

Endret 22. august 2009 av Melchizedek

[Gjest Gjest]

Kunne hatt en unge fra den var ett til den var 11-12. Mye skriking og nattevåk det første året, og når det kommer i puberteten er jeg veldig redd for at jeg skal ende opp med et utålelig og frekt hormonmonster.

Desverre lar dette seg vanskelig gjøre, derfor forblir jeg barnløs.

[Gjest Gjest_hedda_*]

Jeg tror i hvert fall ikke at TS sitt innlegg bidrar til at flere ønsker å få barn, men jeg tror nok at kvinner som er barnløse har en emosjonell skade, om en definerer sunnhet og normalen som evne til å reprodusere seg. Det normale er jo å ha lyst på barn, så da er det nok noe galt med de som ikke vil det.

Nope. Normen er å ha lyst på barn. Det vil si at flertallet har lyst på barn. Eller, det er slett ikke sikkert de har virkelig lyst, men heller at de får barn fordi det er forventet av de, altså de følger strømmen. Men det er et langt sprang fra noe normativt til normalt. Det normale er at mennesker har fri vilje og tar sine beslutninger ut ifra ulike faktorer som verdigrunnlag, personlige erfaringer osv. Å ikke få barn er like normalt som å få barn, det er bare flere som velger å få barn enn de som velger vekk barn. Jeg tror det må være noe galt med de som ikke klarer å se dette. Svekket intellektuell kapasitet kan man jo kalle det.

[Relativista]

Nope. Normen er å ha lyst på barn. Det vil si at flertallet har lyst på barn. Eller, det er slett ikke sikkert de har virkelig lyst, men heller at de får barn fordi det er forventet av de, altså de følger strømmen.

Å si at normen er å få barn, motsier ikke at det er det normale i reproduksjonsøyemed.

Men det er et langt sprang fra noe normativt til normalt.

Jeg sa da heller ikke at alle burde få barn.

Det normale er at mennesker har fri vilje

Hva betyr det i det hele tatt? Det normale er at mennesker føler at de tar valg. Om disse valgene er forutbestemt eller ei, blir en helt annen diskusjon.

og tar sine beslutninger ut ifra ulike faktorer som verdigrunnlag, personlige erfaringer osv.

Ja, og noen mennesker er slik at de reagerer sterkere på sine erfaringer enn hva andre ville gjort i sammenliknbare situasjoner. Det var blant annet det jeg mente med at noen er skadeskutte og derfor ikke vil ha barn.

Å ikke få barn er like normalt som å få barn, det er bare flere som velger å få barn enn de som velger vekk barn.

I det språket jeg snakker, er normalitet det samme som mengdefordeling, og ikke knyttet til noe normativt, slik du later til å tro.

Jeg tror det må være noe galt med de som ikke klarer å se dette. Svekket intellektuell kapasitet kan man jo kalle det.

Ja, kanskje det?

[Gjest gjester]

Å gi noen en mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i?

At det var???

Jeg har jobbet innen barnevern, og sett barn som ikke har bodd i en vidunderlig verden sammen med sine foreldre.

Det finnes mange barn der ute som vil vite hvor alt det vidunderlige du snakker, om finnes...

[Gjest Gjest_hedda_*]

Å si at normen er å få barn, motsier ikke at det er det normale i reproduksjonsøyemed.

Det normale i reproduksjonsøyemed? Reproduksjon handler pr definisjon om å redprodusere seg, hverken mer eller mindre. Men nå er det engang slik at det å få barn for de aller fleste mennesker ikke kun handler om å reprodusere seg. Er det det å få barn vi snakker om, med alt hva dette innebærer utover det å reprodusere seg, eller er det kun å reprodusere seg vi snakker om? Det normale med hensyn til det å få barn kan ikke sammenlignes med kun hva som er normalt i "reprodukjsonsøyemed".

Jeg sa da heller ikke at alle burde få barn.

Når du er så korttenkt at du bruker begrepet normalitet knyttet til det å få barn, et begrep folk flest assosierer med noe de burde være fordi det motsatte av å være normal er å være anormal/annerledes (hvilket i sin tur forbindes med noe uattraktivt og dermed noe folk ikke ønsker å bli forbundet med), sier du indirekte at folk burde få barn.

Hva betyr det i det hele tatt? Det normale er at mennesker føler at de tar valg. Om disse valgene er forutbestemt eller ei, blir en helt annen diskusjon.

Hva betyr forutbestemte valg? Tror du på sjebnen?

Fri vilje utelukker ikke at et menneske føler det tar et valg. :klask: Tvert imot er det en forutsetning at man føler man tar et valg når man har fri vilje.

Ja, og noen mennesker er slik at de reagerer sterkere på sine erfaringer enn hva andre ville gjort i sammenliknbare situasjoner. Det var blant annet det jeg mente med at noen er skadeskutte og derfor ikke vil ha barn.

Skadeskutte? Var ikke du den brukeren som brukte ordene "må være noe galt med" de som ikke ønsker seg barn? Er det riktig å bruke ordet skadeskutt når en person, basert på egenopplevde traumer, ikke velger få barn? Kan det tenkes at det er mer riktig å si at personen er klok av skade?

I det språket jeg snakker, er normalitet det samme som mengdefordeling, og ikke knyttet til noe normativt, slik du later til å tro.

Normalitetsbegrepet er nok ikke så snevert at det kun benyttes for å si noe om kvantiteter. Å være normal betyr ikke bare at man er som flertallet. Å være normal betyr også at man er konform mht. normer i samfunnet, f.eks. normen om at man burde få barn fordi "flertallet får barn/det normale er å få barn". Det settes altså dessverre likhetstrekk mellom normalitet og norm for de fleste mennesker, uavhengig av hvilket språk de snakker..

Ja, kanskje det?

Bare kanskje?

[Gjest Gjest]

Dette er like enkel argumentasjon som om man skulle si til vordende foreldre at vil du virkelig føde barn inn i den grusomme verden vi lever i? I bunn og grunn er det alltid egoistiske grunner til de valgene vi tar. Man får barn fordi man vil, eller lar være fordi man ikke vil. Men jeg tror nok at frivillig barnløses valg ofte er vel så godt gjennomtenkt som de som velger å få barn.

Jeg er villig til å vedde store summer på at frivillige barnløse som oftest har tenkt mer gjennom det enn folk med barn

[Trillrund]

Jeg er villig til å vedde store summer på at frivillige barnløse som oftest har tenkt mer gjennom det enn folk med barn

[Gjest gjestdeluxe]

Om man vil gi noen ein mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i, som du så fint skriver (og som får meg til å forstå at du er ung, siden du ikkje har sett all styggskapen i verden).

Man kan synes det er en vidunderlig verden, på tross av "styggskapen".

Behøver verken være naiv eller ung for å synes det.

[Gjest gjestdeluxe]

Gud nei unge aldri jeg liker ikke unger. De eneste ungene jeg kan godta er nisene mine.

I mine øyne er det mer egoistisk og få unger inn i denne verden en og ikke få med tanken på hva slags verden vi lever i.

Hvordan "verden er" er vel ikke et godt argument for ikke å få barn?

Det høres mer ut som en unnskyldning for en annen grunn.

Min teori er at mange av de som sier "denne verden er så fæl, så jeg vil ikke sette barn inn i den", har angst og mistrivsel i seg: de trives ikke med seg selv eller den verden som er her, og de stoler kanskje ikke på at de er/blir gode foreldre, fordi de har dårlige erfaringer selv, og dermed blir det en grei unnskyldning å skylde på "den fæle verdenen".

[Gjest gjestdeluxe]

At det var???

Jeg har jobbet innen barnevern, og sett barn som ikke har bodd i en vidunderlig verden sammen med sine foreldre.

Det finnes mange barn der ute som vil vite hvor alt det vidunderlige du snakker, om finnes...

Selv om enkelte har det forferdelig, skal ikke det ødeleggge for at folk synes det er en fin verden vi lever i. Jeg synes ikke vi skal ta fra folk den oppfatningen, bare fordi det finnes elendighet. Det er ikke riktig å dra andre ned, fordi noen er nede.

[Vera Vinge]

Vidunderlig verden? Har du sett rundt deg, eller? Nå skal ikke jeg bastant si at jeg ikke endrer mening, men jeg er frivillig barnløs, bl.a. fordi jeg ikke vil være med på å overbefolke verden enda mer. Dessuten er det IKKE en vidunderlig verden. Men en verden full av krig, sult og elendighet.

Det er mulig du nå vil anse meg som en naiv berte, men jeg vil påstå at det er ganske mye flott i denne verden oppi all elendigheten. Ikke for det at jeg mener noen skal føle seg forpliktet til å få barn, men jeg snakker mer generelt - verden er ikke ensidig elendig. Kanskje lurer man seg selv til å tro at den er bedre enn den er, men så lenge jeg ikke konstant vandrer på en rosa sky, ser jeg ingenting galt i å nyte de delene av livet som ikke handler om krig, sult og elendighet. Eller å tilby barn en bit av dette, om man ønsker seg barn.

Hvorfor føler jeg meg aldri så lite gladkristen nå?

[Gjest Gjest_s_*]

Å si at normen er å få barn, motsier ikke at det er det normale i reproduksjonsøyemed.

Det normale i reproduksjonsøyemed er det vi hadde før prevensjonen ble oppfunnet, nemlig at kvinner får sitt første barn når de er 18 og er fødemaskiner til de dør i barselseng i 30åra.

Heldigvis har man litt mer kontroll over reproduksjonen og fri vilje nå til dags. Selv om det er statistisk sett "normalt" å gifte seg med en av motsatt kjønn og få 1.5 unger så er det ganske drøyt å påstå at de som velger annerledes har en form for skade. Det er jo nettopp det som skiller mennesket fra dyrene, vår evne til å fri oss fra primale instinkter og behov og tenke.

At TS påstår at det er bare-bare å få barn for de flytter jo ut igjen viser kun at de som får barn gjerne ikke tenker like mye over det og tar det like seriøst som de som velger å ikke få.

[Kosepus]

Jeg er 43 år og har selv ingen barn. Grunnen til det er mangesidig. Jeg var i langvarige forhold når jeg var yngre som ikkre resulterte i barn. Jeg møtte min mann først når jeg var 37 år og da var det ikke en selvfølge å bli gravid. Og siden det ikke ble på den naturlige måten valgte vi å ikke få barn. Det er mange som ikke forstår den beslutningen, men jeg er sikker på at den er riktig. Det må da være lov å sette en grense for hvor gammel man skal være også når man skal få barn. Jeg har to venninner som er på min alder som har fått barn det siste året, de om det men det er ikke aktuelt for meg. Jeg mener man bør få barn før man blir 35 , slik at man ikke blir gamle foreldre. Jeg hadde gamle foreldre selv, og vet at det ikke bestandig er så lett. Du skal tross alt følge opp barna i mange år fremover, og man har ikke det overskuddet lengre etter hvert som man blir eldre. Mange sier det er egoistisk å ikke få barn, men er det ikke like egoistisk å få barn? I hvert fall i godt voksen alder mener jeg det er egne behov som er det viktigste når man får barn. Tenk på barnet da den dagen det står helt alene i verden, fordi foreldrene var så gamle når det ble født at de hverken har foreldre,besteforeldre eller tante og onkler som er friske og oppegående lenger. Jeg er glad i barn og syns ikke det har vært bare enkelt å velge bort å få barn. Men etter en totalvurdering har jeg kommet frem til at det i min alder er det beste å la være. Og man kan ha et godt liv uten barn også, det er opp til en selv hva en vil gjøre ut av livet sitt.

[Gjest kenneth]

Mange argumenterer med at de ikke vil gi slipp på friheten og egoismen, men det er da bare for en periode? Når barna flytter ut vil man få igjen denne friheten. Selvfølgelig vil man ha bekymringer, men man får tilbake friheten?

Jeg mener ikke å angripe de som velger å ikke få barn, jeg bare lurer på om dere har tenkt på dette? Å gi noen en mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i?

Det tankespillet du her skisserer var ikke akkurat av det intrikate slaget, så jeg tror du trygt kan slå deg til ro med at dette har de fleste barnløse tenkt på.

Jeg innbiller meg at de som velger å ikke få barn ofte har grublet mer på det enn dem som velger å få barn. Det er tross alt enklere å ta et valg som majoriteten tar, fremfor å fravike "normaliteten". Barnløshet er fortsatt et lite tabu (ikke minst for kvinner). Jeg antar "byrden" ved å få barn for mange vil være mindre enn det å forbli barnløs.

Å gi slipp på friheten er for min del kjernen av problemstillingen. En frihetsberøvelse over 18 år skal man ikke kimse av... Men nå er vi jo skrudd sammen ganske forskjellig, og det som er en frihetsberøvelse for meg, kan oppleves stikk motsatt av andre. I den grad vi er genetisk disponert for å føre slekta videre, har jeg nok en genfeil, he-he.

Når det gjelder begrepet normalt, så er det jo fortsatt vanlig/normalt å få barn. Jeg trives godt med å være unormal i så måte.

[Gjest Cynthia]

Har dere ikke lyst til å gi et lite nurk den muligheten som du har fått? Jeg er veldig glad mammaen og pappaen min ville ha meg, for da fikk jeg muligheten til å leve dette livet

Mange argumenterer med at de ikke vil gi slipp på friheten og egoismen, men det er da bare for en periode? Når barna flytter ut vil man få igjen denne friheten. Selvfølgelig vil man ha bekymringer, men man får tilbake friheten?

Jeg mener ikke å angripe de som velger å ikke få barn, jeg bare lurer på om dere har tenkt på dette? Å gi noen en mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i?

Jeg er adoptert, så jeg vil ikke si at livet mitt var så vidunderlig i utgangspunktet. Bare et blikk på dagens oppvoksende generasjon (som gjerne går med mobil, i korte skjørt og fancy bukser i en alder av 10-11) gjør meg ikke veldig lysten på å utsette en unge for det presset. Hvor ble det av Nancy Drew og paradis?

[Wonders]

Mye handler om å være den som lærer opp at annet menneske. Være ansvarlig. Dette er den tøffeste oppgaven et menneske kan påta seg, og det varer livet ut. Ikke noe man gjør på slump i studietia uten ektemann... Ikke for meg.

Jeg oppfostret min lillesøster fra jeg var 10-20 og føler det holder. Hun er flott kvinne den dag i dag...Min ungdomstid ble litt amputert, og nå som voksen, samboer...herregud...Hvem vil bytte ut denne friheten???????? Livstilen min har ikke plass til noen som er avhengi av meg...

Mulig det kommer en tid når jeg nærmer meg 40 år...Jeg vet jeg heller ville adoptert barn, for det er nok av barn uten far og mor...

[Gjest Gjest]

Jeg tror i høyeste grad det må være noe galt med kvinner som velger bort barn ja. Reproduksjon er nedsatt i genene, så noe må jo ha skjedd med dem som ikke føler denne lysten. Å kalle det en sykdom på lik linje med homofili er vel kanskje alikevel å gå litt langt, men, ja, begge partene er utvilsomt følelsesmessig skadet på noe vis. Imidlertid tror jeg mange barnløse overdriver sterkt for å rettferdiggjøre de valgene de har tatt overfor seg selv og andre. Noen går til og med så langt som å si at de hater barn. Hva slags tankegang er nå det? Man går ikke rundt og hater noe så uskyldsrent som et lite barn. Nei, når alt kommer til alt må man vel bare være en smle overbærende med disse menneskene og være glad for at det fremdeles er overvekt av normale mennsker i verden slik at menneskeheten har en framtid.

[Gjest Gjest]

Jeg tror i høyeste grad det må være noe galt med kvinner som velger bort barn ja. Reproduksjon er nedsatt i genene, så noe må jo ha skjedd med dem som ikke føler denne lysten.

Hva med menn som velger vekk barn da? :klø: