Dere som ikke vil ha barn

[Gjest Gjest]

Har dere ikke lyst til å gi et lite nurk den muligheten som du har fått? Jeg er veldig glad mammaen og pappaen min ville ha meg, for da fikk jeg muligheten til å leve dette livet

Mange argumenterer med at de ikke vil gi slipp på friheten og egoismen, men det er da bare for en periode? Når barna flytter ut vil man få igjen denne friheten. Selvfølgelig vil man ha bekymringer, men man får tilbake friheten?

Jeg mener ikke å angripe de som velger å ikke få barn, jeg bare lurer på om dere har tenkt på dette? Å gi noen en mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i?

[Eplefe]

Jeg har bl.a. en kompis som ikke vil ha barn fordi han har en sykdom som er arvelig dominant på Y-kromosomet (altså, hans far og eventuelle brødre har det, og alt annet mannlig avkom i familien ganske langt tilbake), en venninne som har ryggproblemer som legen mener vil bli enda verre om hun blir gravid, en venninne som ikke mener hun ville være skikket som mor fordi hun ikke klarer å ta det med ro om andre begynner å gråte eller lignende, og en kompis (og damen hans) som bare ikke tror de noensinne vil føle seg klar for den typen ansvar, og ikke vil ha et barn de kanskje ikke føler seg klar for.

Hvor vil jeg med dette? Jo, det er mange grunner, men til felles for dem er at de er private, og kanskje ikke noe man føler for å kringkaste. Jeg har en annen venninne som blir torturert av svigerfamilien fordi de synes godt at de kunne fått et biologisk barnebarn i tillegg til den adopterte datteren deres. Venninnen min har ikke lyst til å legge ut om hvordan hun fikk svulster på eggstokkene i en alder av fjorten og er steril, av en eller annen merkelig grunn.

Jeg har ingen problemer med å respektere folk som ikke vil ha barn, og med mindre de vil fortelle meg det så trenger jeg ikke å vite grunnen deres heller.

[Gjest Cipheria]

Har dere ikke lyst til å gi et lite nurk den muligheten som du har fått? Jeg er veldig glad mammaen og pappaen min ville ha meg, for da fikk jeg muligheten til å leve dette livet Happy.gif

Mange argumenterer med at de ikke vil gi slipp på friheten og egoismen, men det er da bare for en periode? Når barna flytter ut vil man få igjen denne friheten. Selvfølgelig vil man ha bekymringer, men man får tilbake friheten?

Jeg mener ikke å angripe de som velger å ikke få barn, jeg bare lurer på om dere har tenkt på dette? Å gi noen en mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i?

Det går ikkje an å tenkje sånn. Då kan du aldri slutte å føde barn, fordi der alltid er fleire nurk du kunne gitt liv til.

Det er heller ikkje snakk om noko lita periode når det er snakk om barn. Dei krevjer mykje tid og energi.

Og det er sannsynleg at dei som ikkje vil ha barn, ikkje føler for det, nei. Verkar som om dei fleste som ikkje vil ha barn har tenkt gjennom det og har gode grunnar for å ikkje få barn. Ikkje alle likar barn, ikkje alle eignar seg som omsorgspersonar osv.

Det eksistera born som skulle ønske dei aldri hadde blitt fødd... vaksne og, for den saks skuld.

Endret 22. august 2009 av Cipheria

[Pokerfjes]

Har dere ikke lyst til å gi et lite nurk den muligheten som du har fått? Jeg er veldig glad mammaen og pappaen min ville ha meg, for da fikk jeg muligheten til å leve dette livet

Mange argumenterer med at de ikke vil gi slipp på friheten og egoismen, men det er da bare for en periode? Når barna flytter ut vil man få igjen denne friheten. Selvfølgelig vil man ha bekymringer, men man får tilbake friheten?

Jeg mener ikke å angripe de som velger å ikke få barn, jeg bare lurer på om dere har tenkt på dette? Å gi noen en mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i?

Jeg vil ikke ha barn fordi jeg ikke føler meg klar for det. Alle sier jo at det kommer med årene og det gjør det jo helt sikkert!

Men jeg synes ikke det er riktig av meg å få barn når jeg synes tanken er skummel, og til tider hater jeg små unger :O

Barn er fine å se på avstand synes jeg og det er bare sånn det er.

Dessuten finnes det jo nok av foreldreløse her i verden, men kjæresten vil ikke adoptere.

[Rosalie]

Vidunderlig verden? Har du sett rundt deg, eller? Nå skal ikke jeg bastant si at jeg ikke endrer mening, men jeg er frivillig barnløs, bl.a. fordi jeg ikke vil være med på å overbefolke verden enda mer. Dessuten er det IKKE en vidunderlig verden. Men en verden full av krig, sult og elendighet.

[Gjest Gjest]

Jeg er frivillig barnløs, kunne aldri tenkt meg å ha et barn i hus. Tror forøvrig det er svært få frivillig barnløse som bruker TS sin begrunnelse om å gi slipp på egoismen. Og hvis man skal gi "nurk" noen sjanser så er det mange andre og bedre steder å starte enn i Norge. Jeg gir feks penger til et barnehjem i Sør-Amerika. Nettopp så de også kan få noen av de mulighetene som bortskjemte norske barn får.

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke å angripe de som velger å ikke få barn, jeg bare lurer på om dere har tenkt på dette? Å gi noen en mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i?

Dette er like enkel argumentasjon som om man skulle si til vordende foreldre at vil du virkelig føde barn inn i den grusomme verden vi lever i? I bunn og grunn er det alltid egoistiske grunner til de valgene vi tar. Man får barn fordi man vil, eller lar være fordi man ikke vil. Men jeg tror nok at frivillig barnløses valg ofte er vel så godt gjennomtenkt som de som velger å få barn.

[Gjest Gjest]

Jeg vil ikke ha barn fordi jeg ikke føler meg klar for det. Alle sier jo at det kommer med årene og det gjør det jo helt sikkert!

Men jeg synes ikke det er riktig av meg å få barn når jeg synes tanken er skummel, og til tider hater jeg små unger :O

Det er jo slett ikke sikkert det kommer med årene, det er bare besserwissere som snakker sånn. Frekt er det også, man burde strengt tatt svart med at de nok kommer til å angre på at de fikk barn når de blir tenåringer. Det er omtrent på samme nivå.

[Gjest Spinell]

Det er jo slett ikke sikkert det kommer med årene, det er bare besserwissere som snakker sånn. Frekt er det også, man burde strengt tatt svart med at de nok kommer til å angre på at de fikk barn når de blir tenåringer. Det er omtrent på samme nivå.

Er egentlig enig med deg. Et annet aspekt er at en sjelden sier til en som blir gravid veldig ung at vedkommende kommer til å angre.

Jeg er frivillig barnløs fordi jeg aldri har hatt et innebygget ønske om barn, ikke ønsker jeg meg barn nå, og ikke ser jeg for meg at jeg noensinne i fremtiden skal ha barn. Jeg kunne sikkert vært en helt "grei" forelder, men jeg er oppriktig talt ikke så begeistret for barn at jeg trenger å skaffe meg noen selv.

[Solskinnsbolla]

Har dere ikke lyst til å gi et lite nurk den muligheten som du har fått? Jeg er veldig glad mammaen og pappaen min ville ha meg, for da fikk jeg muligheten til å leve dette livet

Mange argumenterer med at de ikke vil gi slipp på friheten og egoismen, men det er da bare for en periode? Når barna flytter ut vil man få igjen denne friheten. Selvfølgelig vil man ha bekymringer, men man får tilbake friheten?

Jeg mener ikke å angripe de som velger å ikke få barn, jeg bare lurer på om dere har tenkt på dette? Å gi noen en mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i?

Jeg har barn selv, men har noen venner som ikke vil ha. Grunnen deres tror jeg er fordi de har opplevd skilsmisse og/eller foreldre med psykiske problemer. Jeg tror de har veldig stor respekt og ydmykhet for foreldrerollen og samtidig ikke har tro på egne evner som en ansvarsperson. De er redd for alle feilene de kommer til å gjøre som kan skade og lage sorg for barnet. Redsel med andre ord.

[Relativista]

Jeg tror i hvert fall ikke at TS sitt innlegg bidrar til at flere ønsker å få barn, men jeg tror nok at kvinner som er barnløse har en emosjonell skade, om en definerer sunnhet og normalen som evne til å reprodusere seg. Det normale er jo å ha lyst på barn, så da er det nok noe galt med de som ikke vil det.

[Gjest Gjest]

Det normale er jo å ha lyst på barn, så da er det nok noe galt med de som ikke vil det.

Noterer enda en god grunn til å forbli barnløs. At ungen vokser opp til å bli like frekk og uvitende som mange av deltagerne på forumet her.

[Gjest Spinell]

Jeg tror i hvert fall ikke at TS sitt innlegg bidrar til at flere ønsker å få barn, men jeg tror nok at kvinner som er barnløse har en emosjonell skade, om en definerer sunnhet og normalen som evne til å reprodusere seg. Det normale er jo å ha lyst på barn, så da er det nok noe galt med de som ikke vil det.

Det var en interessant betraktning!

Mener du virkelig at alle som ikke mener det samme som gjennomsnittet har en form for skade?

Dette kan ha mange artige konsekvenser:

Ved neste EU-valg, vil alle som ikke har stemt som flertallet anses som "lettere skadet"? Og hva med valg over flere omganger, der resultatene kan svinge, hvem er skadet da?

Er homofile "skadet" siden flertallet er hetrofile?

Er det noe galt med venstrehendte, siden det er vanligst å være høyrehendt?

Er det noe galt med oss som har blå øyne, siden flertallet i verden har brune?

osv osv

Jeg venter spent på en fordypende og opplysende utredning om skader på de som ikke er mainstream.

Endret 22. august 2009 av Spinell

[Gjest Grynte]

Noterer enda en god grunn til å forbli barnløs. At ungen vokser opp til å bli like frekk og uvitende som mange av deltagerne på forumet her.

Om det er noe galt med de som ikke vil ha barn - må det vel være noe galt med de som vil ha det og! Det finnes ikke et eneste normalt menneske på denne jord!

[aline]

men jeg tror nok at kvinner som er barnløse har en emosjonell skade, om en definerer sunnhet og normalen som evne til å reprodusere seg. Det normale er jo å ha lyst på barn, så da er det nok noe galt med de som ikke vil det.

kjære min, ja alle som ikke fungerer som "alle andre" på alle måter, har nok en emosjonell skade og er noe galt med..

ufattelig, er det rart mange sliter med å stole på sine egne ønsker og tør å stole på sine egne valg... dersom man ikke alltid fungerer slik "alle andre" gjør, er man jo skadet eller noe galt med en.

Når det kommer til TS: Nei, dersom du spør voksne, oppegående mennesker som har tatt ett bevisst valg om ikke å ønske seg barn, så er det akkurat det de mener.

Voksne oppegående mennesker har som oftest sett disse små nurkene, og de skjønner, på lik linje med deg, at vi selv har vært slik. De skjønner også at dersom våre foreldre ikke hadde enten ønsket barn, eller feilaktig blitt gravide, så hadde vi ikke levd.

Dersom man skal tenke slik du gjør, så bør vi aldri bruke kondom, vi bør få barn hele tiden, slik at vi gjør vårt aller beste for at ingen ufødte som sikkert ville fått ett fint liv dersom de ble født, går glipp av å bli født. Noe som antagelig er mye mindre gjennomtenkt en de voksne kvinnene som av forskjellige, personlige, grunner velger å ikke få barn.

[Relativista]

Det var en interessant betraktning!

Mener du virkelig at alle som ikke mener det samme som gjennomsnittet har en form for skade?

Dette kan ha mange artige konsekvenser:

Ved neste EU-valg, vil alle som ikke har stemt som flertallet anses som "lettere skadet"? Og hva med valg over flere omganger, der resultatene kan svinge, hvem er skadet da?

Er homofile "skadet" siden flertallet er hetrofile?

Er det noe galt med venstrehendte, siden det er vanligst å være høyrehendt?

Er det noe galt med oss som har blå øyne, siden flertallet i verden har brune?

osv osv

Jeg venter spent på en fordypende og opplysende utredning om skader på de som ikke er mainstream.

Det var en eneste lang stråmann.

Det er mangel på egenskaper som gjør at en bringer genene sine videre, som jeg betegner som skade. Ikke bare det å være unna mainstream i seg selv. Bortsett fra det har du nok rett i at jo lenger du beveger deg vekk fra mainstream, jo større er sjansene for at du vil være så sær at du ikke får reprodusert deg.

Det er ting som tyder på at homofile er skadet, og at det kan ha med miljøet i livmoren å gjøre, som resulterer i en mer symmetrisk hjerne. APA gikk bort fra å betegne homofili som sykdom, ettersom homofile som kommer ut av skapet ikke har nevneverdig større forekomst av psykiske og somatiske lidelser. Det samme kan en også si om barnløse, så jeg skal ikke påstå hardnakket at det er en homogen sykdom, men jeg tror en kan si det er et symptom på skade.

Blå øyne er nok bare vakkert, og gir deg et reproduksjonsfortrinn, selv om jeg tviler på at mine grønne øyne alene er skyld i at jeg ikke har hatt kjærest på to år.

En kan godt vri på det og si; hvorfor kalle noe sykdom overhodet. Hvorfor kalle schizofreni en sykdom. Hvorfor forsøke å unngå at noen tar selvmord. Hvorfor reprodusere seg selv. Hvorfor bevare miljøet. Hvorfor gjøre noe som helst. Helt greie innvendinger, men nå forutsatte jeg en definisjon som tok utgangspunkt i overlevelse.

[Gjest Gjest]

Har dere ikke lyst til å gi et lite nurk den muligheten som du har fått? Jeg er veldig glad mammaen og pappaen min ville ha meg, for da fikk jeg muligheten til å leve dette livet

Mange argumenterer med at de ikke vil gi slipp på friheten og egoismen, men det er da bare for en periode? Når barna flytter ut vil man få igjen denne friheten. Selvfølgelig vil man ha bekymringer, men man får tilbake friheten?

Jeg mener ikke å angripe de som velger å ikke få barn, jeg bare lurer på om dere har tenkt på dette? Å gi noen en mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i?

Men er du istand til å gi et lite nurk muligheten til å leve et like godt liv som du har gjort? Er du like godt rustet som dine foreldre? Man må ha mer i bagasjen enn et naivt ønske om å gi et nurk muligheten til et godt liv.

Jeg vil si det er like egoistisk å få barn som å ikke få. Vi velger det som passer oss selv best. Å ikke velge egoistisk ville vært å bruke 90 % av lønna si på foreldreløse barn i andre deler av verden.

[Gjest frivillig barnløs]

Jeg tror i hvert fall ikke at TS sitt innlegg bidrar til at flere ønsker å få barn, men jeg tror nok at kvinner som er barnløse har en emosjonell skade, om en definerer sunnhet og normalen som evne til å reprodusere seg. Det normale er jo å ha lyst på barn, så da er det nok noe galt med de som ikke vil det.

Behovet for å reprodusere seg er primalt og dyrisk. Jeg tror heller at de som ikke ønsker seg barn har evnen til å sortere bort primitive behov på samme måte som at noen f.eks. velger en livsledsager med fin personlighet framfor atletisk utseende eller er åpen for å elske en annen persons barn.

Jeg er 30, ønsker meg ikke barn og har aldri ønsket meg det. Dersom man ikke ønsker seg barn, gjør man ikke nødvendigvis en god gjerning ved å gi et "lite nurk" livet - et barn burde kun introduseres til livet dersom det er sterkt ønsket. Det finnes for mange uønskede barn i verden.

[Gjest Gjest]

Blå øyne er nok bare vakkert, og gir deg et reproduksjonsfortrinn, selv om jeg tviler på at mine grønne øyne alene er skyld i at jeg ikke har hatt kjærest på to år.

Det tviler jeg også på.

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke å angripe de som velger å ikke få barn, jeg bare lurer på om dere har tenkt på dette? Å gi noen en mulighet til å oppleve denne vidunderlige verden vi lever i?

Jeg tror nok de aller fleste som velger å ikke få barn har tenkt vel så mye på dette, og kanskje mer, enn mange (eller endel) av de som får unger uten å se noe problematisk med det. Jeg er selv frivillig barnløs så langt (er 32 og fortsatt er jo ikke løpet kjørt), og jeg tenker i hvert fall på hvorfor jeg ikke greier å overbevise meg selv om at det er lurt å få mine egne barn.

Argumentet om at man fratar et (eller to, eller kanskje fjorten som min tippoldemor hadde??) nurk (eller toåing, tenåring, førtiåring, nittiåring på sykehjem i år 2100) muligheten til å leve synes jeg imidlertid er tynt. Da bør man nesten heller begynne med å gjøre livet verdt å leve for en eller flere av de som virkelig har det kjipt og som allerede er født, hvis det er slik at man mest har altruistiske hensikter for å "la noen bli født og levva livet"...

Også er det jo sånn at ikke alle synes de egner seg særlig godt som foreldre. Kanskje noen av de alkoholiserte eller pilleknaskende eller late eller dumme eller alltid opptatte mammaene og pappaene til ganske mange forsømte unger her i landet også burde tenkt den tanken?