Adskullelsesangst

[Gjest Gjest]

Jeg er alenemor til verdens beste gutt på halvannet år. Jeg har vært hjemme med han helt til nå. Jeg begynner å studere, noe som innebærer at jeg blir borte 4-5 dager i strekk. Han er begynt i barnehage, og den første uka har gått bra.

Han er mest vant til å være sammen med meg, men har overnattet litt hos pappaen og farmora. Det har gått helt fint, og også i barnehagen sier de også at han er tillitsfull og opptatt med å leke.

Så er det meg da, som skal være borte fra gutten min så lenge. Det er første gang jeg blir mer en 1 natt borte og det syntes jeg var tungt.

Gleder meg jo selvsagt til å starte med studier, og bli kjent med andre, men tårene presser på bare jeg tenker på å være så langt unna han.

Noen andre som har hatt det slik, gikk det bra? Jeg GRUER meg nesten så masse at jeg vurderer å finne på noe annet å gjøre i år.

[Gjest Gjest]

Ja jeg har slitt med dette. Løsningen for meg var å tenke på det som en måte å hente energi på selv. Det å ha barn 24/7 er drittungt. Å kunne være bare seg selv med jevne mellomrom er en gave som gjør en til en bedre, mer uthvilt, motivert og tolmodig mamma!

Barnet ditt er heldig som har en sånn mamma som deg. Og du er heldig som har støtte i far og farmor!

[Mamma1]

Hvorfor kan ikke barnet ditt flytte dit sammen med deg da?

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar! Joda, jeg prøver å tenke på det som en måte å hente meg inn på, men jeg er redd jeg blir sittende å bekymre meg og savne sønnen min.

Mamma1: jeg flytter ikke, men blir å reise 4 timer med buss til Høyskolen og bo på studenthybel. Er undervisning 4-5 dager i uka ca hver måned (desentralisert).

Resten av tiden bor jeg hjemme i leiligheta mi sammen med sønnen min.

[Gjest SmallTalk]

Tusen takk for svar! Joda, jeg prøver å tenke på det som en måte å hente meg inn på, men jeg er redd jeg blir sittende å bekymre meg og savne sønnen min.

Mamma1: jeg flytter ikke, men blir å reise 4 timer med buss til Høyskolen og bo på studenthybel. Er undervisning 4-5 dager i uka ca hver måned (desentralisert).

Resten av tiden bor jeg hjemme i leiligheta mi sammen med sønnen min.

Den skjønte jeg ikke helt. Er det 4-5 dager undervisning i uka i noen måneder, eller er det 4-5 dager undervisning per måned? :klø:

Og hvor skal barnet bo når du er borte? Hvis barnet er hos en datakyndig person når det ikke er hos deg og begge har en pc med webcam så kan dere jo "sees" der, så blir ikke savnet så stort.

[Gjest Gjest]

Den skjønte jeg ikke helt. Er det 4-5 dager undervisning i uka i noen måneder, eller er det 4-5 dager undervisning per måned? :klø:

Og hvor skal barnet bo når du er borte? Hvis barnet er hos en datakyndig person når det ikke er hos deg og begge har en pc med webcam så kan dere jo "sees" der, så blir ikke savnet så stort.

TS sier at det er desentralisert undervisning, og det betyr at det er samlinger innimellom. I TS sitt tilfelle altså 4-5 dager samlet i løpet av en måned. Resten hjemme.

Til TS:

Jeg skjønner deg. Du har vært sammen med barnet nesten hele tiden og det er en omveltning som nå skjer.

Når jeg ble skilt så var jeg "lammet" de første gangene barna var borte. Hadde jo vært borte fra dem før, men da hadde jeg enten vært sammen med mannen min eller de var sammen med ham i vårt felles hjem. Nå skulle de til sitt andre hjem. Det tok en del tid før jeg klarte å nyte frihelgene mine. Men når jeg endelig klarte det så fikk jeg også mer energi i hverdagen sammen med barna.

Det er jo slitsomt å være alene med barn hele tiden, og som voksen trenger vi påfyll av andre ting også (mener jeg). Nå nyter jeg hvert minutt som barna er borte, enten hos pappaen eller besteforeldre, og gleder meg til de kommer hjem igjen. Jeg får ladet batteriene som er rimelig tomme etter 12 dager med fullstendig ansvar for alt