Kan man bli et ekteskap som er dødt?

[Gjest ulykkelig]

Trenger å lufte min frustrasjon.

Jeg lever fra utsiden et liv på glanset papir. Kjekk mann, skjønne og veloppdragne barn, stort hus, god jobb, solid økonomi, gode relasjoner med familien rundt, et interessant nettverk i sosiale sammenhenger og flere nære venner.

Mye av livet mitt et resultat av det fellesskapet jeg og min mann har. Vi liker hverandre, og har glede av å sammarbeide for å få "familien a/s" til å fungere. Men det stopper der.

Følelsene som jeg en gang hadde for han er bort for lenge siden. Lidenskapen er fullstendig fraværende, selv om vi har et ok sexliv. Vi krangler heller ikke lenge, sannsynligvis fordi vi er likegyldige til de problemstillingene som oppstår.

Vi lever hver våre liv, engasjerer oss sterkt i hver våre jobber, har ulike fritidsintersser og når vi fpr en gang skyld er hjemme sammen oppholder vi oss i ulike deler av huset.

Men som sagt, når det kommer til "familien a/s", er vi sammen og engasjerer oss sammen. Vi har det hyggelig sammen med å planlegge ulike prosjekt i hagen eller huset, og vi har det gøy når vi jobber sammen. Vi snakker mye om barna, hus, hage og hytte. Vi kan sladre om felles bekjente og ha helt generelle samtaler om dagligdagse ting.

Vi snakker ikke om jobb, samfunn, litteratur, kultur, fremtidsplaner, selvrealisering, følelser, fortid eller fremtid.

Jeg elsker han ikke og tror ikke han elsker meg.

Men samtidig har jeg tenkt at dette kan jeg holde ut. Jeg ønsker å bli pga barna. De har det godt, og vokser opp i et godt hjem, med trygge gode rammer. Fra utsiden er livet godt og fra innsiden er det egentlig helt ok.

Så kommer den virkelige problemstillingen: Jeg elsker en annen mann. Jeg traff han for tre år siden. Jeg har ikke vært fysisk utro. Jeg vet at han også elsker meg. Hos han finner jeg alt som er fraværende i mitt eget ekteskap; begjær, lidenskap, kjemi, følelser, samtaler, harmoni.....

Det jeg tilstadighet grubler på, er om jeg kan leve i dette kjærlighetsløse ekteskapet uten at jeg går fullstendig til grunne??

[Gjest brutal_mann]

Du lever i det ekteskapet til den dagen du finner en mann du tenner på...

Igjen, fasade viser seg å være viktigst.

[NoAngel]

klart du KAN .. men VIL du bli?

husk at du lever kun en gang... (tror jeg da)

gjør det meste ut av det du har.. gjør det du kan for å være lykkelig..

kun du kan bestemme om du kan leve slik eller ikke.. og en dag vil du finne svaret. det er jeg helt sikker på-

fasade burde ikke bety noen ting. lykke og glede er det som burde bety mest for deg.

jeg har ingen gode råd. og vil ikke si noe om hva jeg mener du burde gjøre. men jeg vil ønske deg lykke til, og håpe at du følger hjertet ditt den dagen det er klart for deg hva du ønsker. mange klemmer til deg

[Gjest Gjest]

Det vet bare du selv.

Men har lyst til å komme med noen umiddelbare tanker.

Det er tre ord/setn. som griper meg umiddelbart; ulykkelig, ekteskap som er dødt, og går jeg til grunne? Høres ut som gråpapir på innsiden.

Du kan velge å bli, men da må du bli uten bitterhet eller forventning om "tilbakebetaling" for at du har ofret deg for barna. Og vinke farvel til han du elsker. Din mann bør heller ikke kreves for takknemlighetsgjeld, for offeret ditt, så lenge han ikke har vært med på beslutningen.

Kanskje du må ta med i beregningen at det er din mann som går senere i livet deres hvis det er sånn at han ikke elsker deg.

Du kan velge å bli, men involvere din mann i beslutningen og hvorfor. Da har du ikke lenger kontroll på utfallet men det er kanskje mer redelig. Er ikke sikkert du skal si noe om dine følelser for den andre. Sett han utenfor og finn ut om resultatet hadde blitt det samme følelsesmessig hvis han ikke var inne i bildet.

Du kan gå mens dere ennå er venner og klarer ett brudd på en ordentlig måte.

Eller du kan fortelle din mann om hvordan du har det om alle delene i livet ditt og finne ut hva det gjør videre.

Det eneste jeg vet er at hvis man tar valg på tvers av egne verdier, om det er å følge kjærligheten eller sette barna forann uansett, så vil man bli syk av seg selv etterhvert som tiden går.

Du kan lese Frode Thuen i A-magasinet forrige fredag, og kommentarene til artikkelen under.

Du kan også fint gå til familierådgivningen alene for å få noen til å hjelpe deg å sortere frem hva som er viktigst for deg.

Uansett lykke til og en stor klem i den vanskelige prosessen du er i.

[Cannavaro]

Så kommer den virkelige problemstillingen: Jeg elsker en annen mann. Jeg traff han for tre år siden. Jeg har ikke vært fysisk utro. Jeg vet at han også elsker meg. Hos han finner jeg alt som er fraværende i mitt eget ekteskap; begjær, lidenskap, kjemi, følelser, samtaler, harmoni.....

Det jeg tilstadighet grubler på, er om jeg kan leve i dette kjærlighetsløse ekteskapet uten at jeg går fullstendig til grunne??

Du peker jo selv på manglene i ditt liv med mannen din ; begjær,lidenskap,kjemi,følelser,samtaler og harmoni. Som BR sier ; du lever bak en fasade, men der gjør ingenting deg lykkelig. Vi lever i en verden hvor mennesker er flinke til å realisere seg selv og står sterkere i klare verdivalg i livet. Flere av oss må derfor ta et valg, og man må ta hensyn til så mange rundt seg. DU lever ett liv, DU bestemmer selv hvordan DU vil ha det. Det er fullt mulig å få til gode løsninger for barna også ved brudd, det fins det mange eksempler på. Så derfor er det nok viktig for deg å ta dette valget ; lykke,harmoni o.s.v fremfor en fasade som uansett vil falme med tiden....du virker definitivt ikke lykkelig med dine innerste følelser. Verdivalget for fremtiden må du selv ta. Jeg ønsker deg lykke til uansett hvilket ben du lander på....

[Gjest Gjest_gjest_*]

Trist, trist, trist.....

Jeg tipper du ser ut som en fotomodell, kjører millionbil, har praktikant og lever det barbielivet alle jenter drømmer om når de er 10 år.

Problemet ditt er at du aldri vil kunne bryte ut, fordi du er så opptatt av miljøet rundt deg og å opprettholde den plettfrie fasaden.

Skjønner ikke at du i heletatt gidder å spør om råd. Patetisk.

[Rosalie]

Naturligvis kan man velge å bli, men da må man gå inn helhjertet for det og ta konsekvensene av valget man tar. Å innlede et fysisk eller psykisk forhold til en annen er et svik både mot han du velger å bli hos og ikke minst barna deres.

Og husk: "Det er mitt liv på godt og vondt. Det er bare jeg som opplever livets vekslende situasjoner. Ingen andre enn jeg selv kan leve mitt liv, ha mine gleder og mine sorger! Selv i de sammenhenger som jeg ikke personlig kan hjelpe for inntreffer, er det jeg , og ingen annen, som befinner meg her og må treffe avgjørelsen med tanke på hvordan jeg skal takle det inntrufne." - Søren Kierkegaard

[Gjest Fisk73]

Naturligvis kan man velge å bli, men da må man gå inn helhjertet for det og ta konsekvensene av valget man tar. Å innlede et fysisk eller psykisk forhold til en annen er et svik både mot han du velger å bli hos og ikke minst barna deres.

Og husk: "Det er mitt liv på godt og vondt. Det er bare jeg som opplever livets vekslende situasjoner. Ingen andre enn jeg selv kan leve mitt liv, ha mine gleder og mine sorger! Selv i de sammenhenger som jeg ikke personlig kan hjelpe for inntreffer, er det jeg , og ingen annen, som befinner meg her og må treffe avgjørelsen med tanke på hvordan jeg skal takle det inntrufne." - Søren Kierkegaard

Wadjet sa akkurat det jeg selv tenkte.

Du må gjøre et valg, men å ha et "forhold" til en annen, selv om det ikke er fysisk, hjelper dere ikke.

Lykke til!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg brøt ut av det. Fant ut at jeg gir fullstendig beng i fasaden og hva alle andre mener og syns. For gudene skal vite jeg har forstått at meninger og synsing ---det gjør ALLE. Over 2 år etter angrer jeg ikke. Og gjør så godt jeg kan for at ungene fortsatt skal ha det bra og få ett bra liv. Jeg er nok blitt ett helt mennesket og føler at det kan være med å gi mer til barna.

Jeg vil de skal leve, følge hjerte sitt i livet og ikke bare eksistere utfra ett glansbilde.

Selv om det sikkert også funker i andre tilfeller. Lykke til!

[I Grosny]

Er det sant at kjærligheten er slutt med din mann? Jeg tviler. Spør han. Jeg gjetter på at kjærligheten er der, den er bare svak og sliten.

Du framstiller egentlig en ganske grei familie. Det ser ut som du er helt avtent fordi du er forelsket i en annen. Husk at forelskelse er noe midlertidig. du var midlertidig forelsket i han du er gift med, og er midlertidig forelsket i han nye. Hva gjør du når han nye blir kjedelig, og viser seg å være en dårligere mann enn faren til dine barn?

Du kan jo spørre mannen din om det er greit for han at du gjør et eksperiment. Flytter sammen med han nye et par år, blir lei av han, og kommer tilbake. Det ser ut som om kroppen din egentlig trenger å skifte elsker annethvertår. Forelskelse er ferskvare. Trenger du virkerlig forelskelse?, du har ok sex med mannen din. Er det noe annet som er feil? Søvn- kosthold- mosjon-ting på jobben? Har mannen din slike problemer som tar gnisten vekk fra hans vakre øyne?

Tiden er inne for en alvorsprat med mannen din. Samlivskurs? Din nye flamme kan du kvele ganske greit hvis du holder deg helt unna. Det er nok den flammen som tærer på følelsene du har for din mann.

[Gjest singel lesbe]

Er det sant at kjærligheten er slutt med din mann? Jeg tviler. Spør han. Jeg gjetter på at kjærligheten er der, den er bare svak og sliten.

Du framstiller egentlig en ganske grei familie. Det ser ut som du er helt avtent fordi du er forelsket i en annen. Husk at forelskelse er noe midlertidig. du var midlertidig forelsket i han du er gift med, og er midlertidig forelsket i han nye. Hva gjør du når han nye blir kjedelig, og viser seg å være en dårligere mann enn faren til dine barn?

Du kan jo spørre mannen din om det er greit for han at du gjør et eksperiment. Flytter sammen med han nye et par år, blir lei av han, og kommer tilbake. Det ser ut som om kroppen din egentlig trenger å skifte elsker annethvertår. Forelskelse er ferskvare. Trenger du virkerlig forelskelse?, du har ok sex med mannen din. Er det noe annet som er feil? Søvn- kosthold- mosjon-ting på jobben? Har mannen din slike problemer som tar gnisten vekk fra hans vakre øyne?

Tiden er inne for en alvorsprat med mannen din. Samlivskurs? Din nye flamme kan du kvele ganske greit hvis du holder deg helt unna. Det er nok den flammen som tærer på følelsene du har for din mann.

enig med du, selv om jeg tenker at følelsene for mannen kanskje slukna lenge før den nye kom inn i bildet.

for meg høres det ut som om du og ektemannen din har gode forutsetninger til å få det veldig bra igjen. ta ansvar

[Gjest Gjest_mann_*]

Høres ut som en midtlivskrise. Som en annen sa, Ta ansvar!

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen i TS. Og har investert... mengder. Det er bare det at jeg får ikke noe igjen fra min gode ektemann. Han ser, han vil, han er enig. Og så blir det med det.

Tror jeg kjøper meg en Harley jeg.

[Relativista]

Det jeg tilstadighet grubler på, er om jeg kan leve i dette kjærlighetsløse ekteskapet uten at jeg går fullstendig til grunne??

Hva er å gå fullstendig til grunne? Du er jo allerede ulykkelig, og ser at du kunne opplevd fart og spenning igjen med en annen mann. Er det ikke da bare å begynne å planlegge å komme seg vekk? Hvor gamle er barna dine? Det er da ikke så lett å treffe kjekke menn når du er mor. Altså: kjør på med ditt nye bekjentskap. Du lever ikke bare for barna dine. Som wadjet sa, det er ditt liv, på godt og på vondt. Gjør det godt.

[Gjest Gjest TS]

Takk for svar alle sammen.

Innerst inne vet jeg nok svaret selv; jeg kommer til å være for feig til å tørre å forlate det trygge livet mitt til fordel for mannen i mitt liv.

Jeg tror har tatt den beslutningen for lenge siden, og til dels også startet

"sorgprosessen" det er å gi slipp på denne mannen.

Men det er slett ikke lett, og jeg håper jeg gjør det rette.

[Gjest Gjest]

Følelsene som jeg en gang hadde for han er bort for lenge siden. Lidenskapen er fullstendig fraværende, selv om vi har et ok sexliv. Vi krangler heller ikke lenge, sannsynligvis fordi vi er likegyldige til de problemstillingene som oppstår.

Vi lever hver våre liv, engasjerer oss sterkt i hver våre jobber, har ulike fritidsintersser og når vi fpr en gang skyld er hjemme sammen oppholder vi oss i ulike deler av huset.

Men som sagt, når det kommer til "familien a/s", er vi sammen og engasjerer oss sammen. Vi har det hyggelig sammen med å planlegge ulike prosjekt i hagen eller huset, og vi har det gøy når vi jobber sammen. Vi snakker mye om barna, hus, hage og hytte. Vi kan sladre om felles bekjente og ha helt generelle samtaler om dagligdagse ting.

Vi snakker ikke om jobb, samfunn, litteratur, kultur, fremtidsplaner, selvrealisering, følelser, fortid eller fremtid.

Jeg elsker han ikke og tror ikke han elsker meg.

Men samtidig har jeg tenkt at dette kan jeg holde ut. Jeg ønsker å bli pga barna. De har det godt, og vokser opp i et godt hjem, med trygge gode rammer. Fra utsiden er livet godt og fra innsiden er det egentlig helt ok.

Så kommer den virkelige problemstillingen: Jeg elsker en annen mann. Jeg traff han for tre år siden. Jeg har ikke vært fysisk utro. Jeg vet at han også elsker meg. Hos han finner jeg alt som er fraværende i mitt eget ekteskap; begjær, lidenskap, kjemi, følelser, samtaler, harmoni.....

Det jeg tilstadighet grubler på, er om jeg kan leve i dette kjærlighetsløse ekteskapet uten at jeg går fullstendig til grunne??

Kan hende din man nhar en elskerinne også...skill dere.

[I Grosny]

Takk for svar alle sammen.

Innerst inne vet jeg nok svaret selv; jeg kommer til å være for feig til å tørre å forlate det trygge livet mitt til fordel for mannen i mitt liv.

Jeg tror har tatt den beslutningen for lenge siden, og til dels også startet

"sorgprosessen" det er å gi slipp på denne mannen.

Men det er slett ikke lett, og jeg håper jeg gjør det rette.

Hvis du vurderer "mannen i ditt liv" med forelskede øyne, så ser du han ikke klart. Det du ser er at han tenner deg her og nå, og at han i en innledende forelskelsesfase har mye kraftigere interesse enn din mann viser. Hva er det med han som tenner deg? Kan det være det at du føler deg satt pris på og begjært? Var det slik med mannen din også i flørtefasen?

Jeg tror uansett at hvis du skal fortsette familielivet, så trengs det et samlivskurs. En bevisst satsing og oppgradering. Hvis dere blir enige om det, så blir ting bedre. Jeg gjetter at din nåværende mann er like god som den nye, bare det at han ikke er like ny.

Din nåværende mann fungerer halvgreit med deg nå. Sannsynligvis lærer han av deres forhold, og i neste forhold blir han en klart bedre elsker, det er i så fall dumt at han må gå ut for å komme videre. Det beste var om dere hadde klart å oppgradere eget ekteskap til et bedre nivå.

Endret 23. august 2009 av I Grosny