Gjest Gjest Skrevet 21. august 2009 #1 Skrevet 21. august 2009 Hvordan forteller man en person i klartekst at man ikke ønkser kontakt med personen, da personen er av den nesevise, klengete, invaderende sorten, som renner døra ned i tide ogi utide? Nabolagets sladrekjærring som aldri har noe positivt på bidra med, men som tapper meg fullstendig for energi. Enkelte dager gruer jeg meg for å dra hjem. Straks hun ser bilen min, ringer hun og skal på død og liv komme på besøk og overøse meg om hvor forferdelig dag hun har hatt.. Verst er at hun er nærmeste nabo, så jeg kan ikke gjemme meg inne, ikke lukke opp døra osv. Har prøvd forgjeves med hint/tilbaketrekning men hun tar ikke hintet. Da får jeg meldinger a la: "er du sur på meg", "har jeg gjort noe galt". I kveld toppet det seg, da hun ringte (jeg orket ikke å svare!) meg non-stop i nesten 10 minutter på mobilen!! Jeg er blitt en fange i mitt eget hjem. Jeg trenger konkrete tips hva jeg skal si til henne. For slutter ikke maset hennes, flytter jeg rett og slett herfra.
Gjest Gjest_lill_* Skrevet 21. august 2009 #2 Skrevet 21. august 2009 Hvis du har baller til det så kan du jo bare si rett ut i klartekst det du skrev her omtrent. Det er ganske uforskammet, men det er vanskelig å si sånt på en fin måte uten at det bare blir blåst bort. Er hun innpåsliten så tar hun ikke et hint, eventuelt nekter å ta det. Selv løser jeg sånt med å være en dritt, jeg virker uinteressert når de snakker, er generelt kjedelig og kommer kanskje med småfrekke svar som de ikke vil høre. Og så ringer jeg aldri selv, til slutt (eller som regel med en gang) så fatter de at jeg ikke er noen venn for livet. Men det er jo noen som selv da nekter å innse at det ikke er på gang å være venner. Virker nesten som naboen din er slik. Det er surt å "slå opp" med en venn direkte, så du må tenke litt over at det kan bli veldig kjip stemning resten av tida du bor der.
Gjest strykebrett Skrevet 21. august 2009 #3 Skrevet 21. august 2009 Du kan jo begynne med å si: "jeg er sliten og ønsker ikke besøk akkurat nå". Du trenger jo ikke å slippe henne inn når hun kommer? Hvis ikke det funker å være avvisende på en normal måte må du vel bare rett og slett si det til henne. Si at du ikke har tid eller ork til å være søppelbøtte for en dramaqueen som renner ned døren din for å syte. Jeg har faktosk vært i en lingnende situasjon en gang og det endte med at begeret rant over og jeg skjelte ut den stakkars dama på en veldig ufin måte. Angrer meg litt i ettertid så det er kanskje lurt å ta det på en ordentlig måte før det klikker helt for deg..
Gjest Gjest_gjesten_* Skrevet 21. august 2009 #4 Skrevet 21. august 2009 Huff.. Kjenner meg for mye igjen i det innlegget der altså. Har ei "vennine" selv som jeg aldri blir kvitt. Maser i ett sett, og jeg tør aldri si ifra ordentlig.. Men snart må jeg nok. Hun er sånn som ser om bilen min står parkert, og sånt. Tør nesten ikke gå ut å gå en liten tur en gang.. Prøver å overse henne, ikke svare på sms, ikke ta tlf osv. Men hun maser så inderlig.. Hun løper heldigvis ikke ned døren min, men hun maser på sms omtrent hver dag. Vet snart ikke hva jeg skal gjøre, for hun tapper meg utrolig mye energi.. Pluss at hun er veldig frekk, og hele tide skal legge seg opp i hva jeg gjør. Utrolig slitsomt.. Men en dag sier det vel bare stopp, og jeg må si ifra..
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 21. august 2009 #5 Skrevet 21. august 2009 Du kan jo begynne med å si: "jeg er sliten og ønsker ikke besøk akkurat nå". Du trenger jo ikke å slippe henne inn når hun kommer? Hvis ikke det funker å være avvisende på en normal måte må du vel bare rett og slett si det til henne. Si at du ikke har tid eller ork til å være søppelbøtte for en dramaqueen som renner ned døren din for å syte. Jeg har faktosk vært i en lingnende situasjon en gang og det endte med at begeret rant over og jeg skjelte ut den stakkars dama på en veldig ufin måte. Angrer meg litt i ettertid så det er kanskje lurt å ta det på en ordentlig måte før det klikker helt for deg.. Tro meg, jeg er millimeter fra å be nabokjerringa dra et viss sted. Dette maset har pågått så lenge nå og er så intenst, at jeg kjenner at det koker inni meg. Er redd jeg greier ikke å forholde meg sakelig og rolig i en konfrontasjon, men rett og slett klikker
Bambimor Skrevet 21. august 2009 #6 Skrevet 21. august 2009 Høres ut som en litt psykisk syk dame, det er virkelig ikke normalt å mase slik på andre mennesker. Du må faktisk si i fra til henne, og det veldig fort. Når du har sagt i fra, så tror jeg også at jeg ville ha ignorert hele dama. Hun får heller finne seg andre venner. Det hjelper ikke å ta ting pent opp her tror jeg, så om du får et sinneutbrudd til henne så har hun forhåpentligvis forstått alvoret. Lykke til
CeeCee Skrevet 21. august 2009 #7 Skrevet 21. august 2009 Si dere har fått svineinfluensa og nys og host kraftig mot henne... Neste gang kan du si "lus", munn- og fotsyke hos barna, brennkopper, helvetesild, vannkopper, røde hunder, kugalskap og skrapesyke.. Whatever! Finn på noe nytt hver gang hun er på døra.
Gjest Gjest_jomfrua_* Skrevet 21. august 2009 #8 Skrevet 21. august 2009 Jeg synes bare du skal begynne å avvise: Si at du er sliten - du orker ikke besøk. Si at det blir for mye for deg - du trenger ro. Det er viktig å være ærlig i tilfelle det blir noe drama så har du ditt på det tørre. Ingen kan kreve av deg noe du ikke orker. Man behøver ikke lage drama med å skrike til hverandre - bare avbryt henne rolig og si - "jeg orker ikke nå - en annen gang, kanskje". Da er du ærlig, redelig og ikke bråkmaker
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2009 #9 Skrevet 21. august 2009 Eller gjør det samme som henne en stund. Kom deg inn hos henne før hun ser deg, prat BARE om deg selv, ikke la hun slippe til. Og klag på alt og alle, snakk gjerne om emner du vet hun ikke interesserer seg for. Kanskje hun får svineinfluensa...he he. Eller som de andre foreslår. Si ifra, i dag passer det ikke. Du behøver ikke forklare hvorfor. Spør hun så si du ikke vil svare. Eller si litt fortrolig at nå er du i en fase der du ikke orker å forholde deg til andre og at den pleier å vare fra tre mnd til ett halvt år. At dette er vanskelig for deg, men at siden hun er så forståelsesfull og vil skjønne det så velger du å fortelle det til henne. Og at du blir så lei av at andre ikke skjønner at du da må ha fred rundt deg.
Cannavaro Skrevet 21. august 2009 #10 Skrevet 21. august 2009 Sannheten rett i trynet !!! Si at du IKKE har tid til henne fordi du er opptatt med annet. "Ikke for å være uforskammet, men jeg har ikke sjanse i helvete til å bruke tid på deg !! "I min knapphet på tid så har jeg andre prioriteringer som går før deg. Ikke føl deg såret, men ta heller kontakt med noen andre naboer her -ellers så kan du få et nr. til "skravletelefonen"" Prøv -se om det funker. Hun må jammen tåle å høre sannheten når hun allikevel har tenkt å bruke så mye tid på deg og du vil markere avstand fra oppførselen hennes.
Gjest *Mim* Skrevet 21. august 2009 #11 Skrevet 21. august 2009 Syns også du skal si tydelig fra at du ikke orker. Det er bedre å være ærlig enn å finne på alt mulig rart (selv om du hadde et morsomt forslag, Ceecee!). Ikke føl deg såret, men ta heller kontakt med noen andre naboer her -ellers så kan du få et nr. til "skravletelefonen"" Really? Jeg trenger nummeret til skravletelefonen for en venninne! Haster!
Gjest negasjon Skrevet 22. august 2009 #12 Skrevet 22. august 2009 Ts skrev at dette er nabolagets sladrekjerring? Da nytter det ikke å komme med lus og andre forklaringer. Når hun ringer, ta telefonen og si kort at det passer ikke nå. Legg på. Meldinger trenger du ikke svare på hver gang. Du kan si du er lei mobilen en gang du snakker med henne, "det blir mye mas så du har den ofte på lydløs". Du trenger ikke forklare, egentlig. Har du barn eller en jobbtelefon, kan du vel strengt tatt ikke ha telefonen på lydløs. Jeg har ikke tid til å svare på sms hver gang, og så glemmer jeg det, men jeg får ingen spørsmål for vennene mine hører da fra meg når det passer. Mange av de er også travelt opptatt, og glemmer å svare hvis det ikke er noe veldig viktig. Hvorfor tror så mange at man må forklare hvorfor man ikke har tid, hvorfor det ikke passer akkurat da, hvorfor man er sliten, hvor man skal, hvem som kommer på besøk når man sier man venter besøk...lista er lang. Den gangen hun ringte deg uavbrutt i ti minutter burde du skrevet sms at hun må slutte å ringe fordi du venter en viktig telefon. Ikke forklar fra hvem. Spør hun, sier du bare at nei, det er ingen du kjenner. Du må være kort mot henne. Stopp henne i døra og si at det passer ikke, men jeg ringer deg jeg. Så kan du ringe henne noen dager senere, eller når du har overskudd, hvis du orker mer da. Hvis ikke kontakten blir helt brutt, må du si at du ikke vil prate om negative ting og spor samtalen over på noe som interesserer DEG. Du kan jo også fortelle henne hvordan hun virker på andre når hun bare prater negativt, men har du en følelse av at hun ikke eier sosiale antenner, så drit i det. Hvis naboen sliter slik med sin psykiske helse, så finn frem telefonnummeret til en eller annen hjelpetelefon. Disse finner du på en av de første sidene i telefonkatalogen. Jeg hadde ikke funnet meg i å bli invadert i mitt eget hjem. Sett en stopper for det og begynn i dag. Øv deg foran speilet hvis du har vansker med å si fra til folk. Husk, ingen forklaringer. Spør hun så gir du korte svar, har ikke tid nå, snu ryggen, lukk døra rett foran ansiktet hennes, eller er dere utendørs, snu ryggen og gå.
Gjest ogsånabo Skrevet 24. august 2009 #13 Skrevet 24. august 2009 Jeg er sikkert en av dine (andre) naboer.... Skrev et innlegg om mase nabo for en stund siden... Kanskje hele nabolaget vårt gjemmer seg i kveld? Jeg har ikke hentet posten i dag eller klippet plen slik jeg skulle pga masedama :-) Jeg har ikke funnet noe som hjelper, dessverre.........
Gjest Gjest Skrevet 24. august 2009 #14 Skrevet 24. august 2009 Huff... hadde en liknende nabo da jeg bodde i blokk. En ensom, eldre dame. Så jeg forsøkte å være hyggelig, ta en kopp kaffe, stoppe å prate. Men hun ga seg aldri, hoppet nærmest foran døra da jeg ville gå, ringte på flere ganger om dagen. I begynnelsen unnskyldte jeg meg, hadde dårlig tid, svarte knapt osv... Men det hjalp ikke. Jeg ble krassere og krassere. Det endte med at jeg ikke åpnet døra da hun ringte på selv om hun visste jeg var hjemme. Og gikk rett forbi henne uten så mye som et hei om hun spratt ut i det jeg gikk hjemmefra/kom hjem.... Hun ga seg til slutt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå