hjelp....

[Gjest miffo]

Jeg har levd i et ekteskap i mange år..det har vært oppturer og nedturer selvfølgelig. Det er normalt.

Men for et halvt år siden kom jeg over en artikkel om pskopati..

Jeg ble veldig skremt over hva jeg leste.

Man går ikke rundt å tenker på sånne ting i hverdagen. At mannen din er psykopat,liksom.. det er det jo bare massemordere som er!

Man tar seg sammen og gjør det man skal...men noe skurrer.

Jeg har bare ristet det av meg og sett fremover.

Nå har jeg funnet svar. Og finner stadig nye sider,som jeg ikke hadde tenkt over før.

Det er skremmende. Han slår ikke. Men det er mye annet...ting som ingen andre ser.

Ting som spiser en opp fra innsiden.

Så tror en at det er en selv det er noe galt med.

Jeg har vurdert å gå fra han. Mange ganger.

Men jeg greier ikke finne mot og styrke.

Han lover at ting skal blir bedre,og jeg tenker på barna. Men jeg vet at det ikke vil bli bedre...jeg vet det nå...

Jeg har lett og lett på nett....for å finne hjelp til å klare dette,men jeg finner ingenting. Jeg bor på et lite sted,og har ingen å prate med om dette,for alle er felles venner,og han er jo en lokal helt...

Noen som har noen tips til meg??

[I Grosny]

Jeg har levd i et ekteskap i mange år..det har vært oppturer og nedturer selvfølgelig. Det er normalt.

Men for et halvt år siden kom jeg over en artikkel om pskopati..

Jeg ble veldig skremt over hva jeg leste.

Man går ikke rundt å tenker på sånne ting i hverdagen. At mannen din er psykopat,liksom.. det er det jo bare massemordere som er!

Man tar seg sammen og gjør det man skal...men noe skurrer.

Jeg har bare ristet det av meg og sett fremover.

Nå har jeg funnet svar. Og finner stadig nye sider,som jeg ikke hadde tenkt over før.

Det er skremmende. Han slår ikke. Men det er mye annet...ting som ingen andre ser.

Ting som spiser en opp fra innsiden.

Så tror en at det er en selv det er noe galt med.

Jeg har vurdert å gå fra han. Mange ganger.

Men jeg greier ikke finne mot og styrke.

Han lover at ting skal blir bedre,og jeg tenker på barna. Men jeg vet at det ikke vil bli bedre...jeg vet det nå...

Jeg har lett og lett på nett....for å finne hjelp til å klare dette,men jeg finner ingenting. Jeg bor på et lite sted,og har ingen å prate med om dette,for alle er felles venner,og han er jo en lokal helt...

Noen som har noen tips til meg??

Du kan prate med presten. Han har taushetsplikt, og stiller nok opp selv om du ikke nødvendigvis er kristen.

Hvis du merker at han skader deg psykisk, så er det din plikt å bryte ut av forholdet , fordi du har barn, og barna trenger en frisk mor. Og det haster, snart kan du bli så svak at du ikke orker å reise. Det beste er om du får med deg barna, men hvis du er for svak, så får du bare komme deg unna selv først.