Gjest hastverk Skrevet 21. august 2009 #1 Skrevet 21. august 2009 Vi skal gifte oss og min samboer har en del mer penger enn meg og kommer også til å arve betydelig mye mer enn meg. Han eier i dag 60% av huset vi bor i. Hvordan er loven her? Dersom vi skilles, har han krav på det han tok med inn og det han har arvet mens vi var gift? I tilfelle ikke, hva må vi gjøre for å få til særeie som gjør at han har det? Og tar man da en likningsutskrift for å finne ut hvor mye penger og verdier han har når vi giftet oss (dersom vi blir skilt om x antall år)?
Nelly Pelly Skrevet 21. august 2009 #2 Skrevet 21. august 2009 Det letteste er å kontakte en advokat og få skrevet en ektepakt om særeie. Det er flere forskjellige former for særeie, så her kan dere bestemme dere for det som passer dere best. En slik ektepakt kan skrives før bryllypet eller når som helst iløpet av ekteskapet. Anbefaler også å lese i/om ekteskapsloven. Her er en liten forklaring: Ved eventuell skilsmisse: Ifølge E § 59 er hovedregelen for skifte at partene kan holde utenfor delingen verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler partene hadde da ekteskapet ble inngått, eller som de senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Dette kalles skjevdeling og innebærer at behovet for ektepakt etter hvert blir noe mindre enn etter tidligere lov (før 1.januar 1993), hvor likedeling var hovedregelen. Helt eller delvis unntak kan imidlertid gjøres dersom skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat, for eksempel den tilfeldige "gevinst" skjevdelingen kan gi i langvarige ekteskap hvor man har innrettet seg på likedeling etter den gamle loven. Man kan følgelig ikke være helt sikker på at skjevdelingskrav fører frem, men ved ektepakt kan dette avklares på forhånd. Man kan også avtale at skjevdeling ikke skal foretas, dvs. at alt er gjenstand for likedeling. For verdier som er skapt av ektefellene i ekteskapet, er hovedregelen at det skal foretas likedeling. Her er det imidlertid et viktig unntak om skjevdeling dersom sterke grunner taler for det. Et eksempel kan være at den ene part har skapt en verdifull næring som økonomisk sett ikke vil tåle en utbetaling til den andre med halvparten av verdien. Det kan følgelig være en fordel at også bedrifter, evt. som en del av en "helsesjekk" eller "legal audit", også får vurdert hvilke konsekvenser et eventuelt skifte kan få for bedriften. Som du ser har han rett på å ta med seg det han hadde før og det han har arvet eller fått som gave under ekteskapet. men for å sikre seg 100%, opprettes det en ektepakt. Som gjøres slik: Ektepakten må være skriftlig. Skal ektepakten tinglyses (se nedenfor), må den dessuten være skrevet på et eget skjema. Det kan være praktisk å bruke dette skjemaet selv om ektepakten ikke skal tinglyses. Det gir et greit mønster for oppsett av en gyldig ektepakt. Underskrift - vitner Ektefellene må underskrive ektepakten samtidig, med to vitner til stede. Deretter underskriver vitnene. Vitnene må være myndige, de må være godtatt av begge ektefellene, og de må vite at det er en ektepakt som skal inngås. Når alle har underskrevet, er ektepakten gyldig opprettet. Det betyr at den gir rammen for det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene og eventuelt mellom dem og arvingene. For å oppnå rettsvern overfor kreditorene, må ektepakten i tillegg tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Ektepakt om gaver må alltid tinglyses i Ektepaktregisteret for å få rettsvern. Tinglysing En ektepakt som skal tinglyses, må være skrevet på særskilt skjema. Skjemaet er gratis, og du får det fra Brønnøysundregistrene, Ektepaktregisteret, 8910 Brønnøysund.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå