inga:) Skrevet 20. august 2009 #1 Skrevet 20. august 2009 når en er passert 40 ... det handler ikke om å ikke ville binde seg, men å ikke ville ha ansvar for barn, ville heller vie livet sitt til personlige interesser og ikke forstå seg på viktigheten med ekteskap "man kan jo leve et godt liv sammen uten ekteskap og barn"... jeg skjønner det ikke... kan noen forklare?
Gjest Gjest_Mann_* Skrevet 20. august 2009 #2 Skrevet 20. august 2009 når en er passert 40 ... det handler ikke om å ikke ville binde seg, men å ikke ville ha ansvar for barn, ville heller vie livet sitt til personlige interesser og ikke forstå seg på viktigheten med ekteskap "man kan jo leve et godt liv sammen uten ekteskap og barn"... jeg skjønner det ikke... kan noen forklare? Finnes det noe mer harry enn å gifte seg?
Gjest Gjest_hogwash_* Skrevet 21. august 2009 #3 Skrevet 21. august 2009 når en er passert 40 ... det handler ikke om å ikke ville binde seg, men å ikke ville ha ansvar for barn, ville heller vie livet sitt til personlige interesser og ikke forstå seg på viktigheten med ekteskap "man kan jo leve et godt liv sammen uten ekteskap og barn"... jeg skjønner det ikke... kan noen forklare? Hva er det du ikke skjønner egentlig? At ikke alle føler for å ofre 18+ år av livet? (for det kan føles sånn)
Sheba Skrevet 21. august 2009 #4 Skrevet 21. august 2009 Nå er jeg riktignok kvinne, men jeg er over 40 år og har aldri ønsket meg hverken barn eller ekteskap. Har dog hatt samme mann i snart 15 år, men vi lever i "synd" - jeg ser ikke helt poenget med ekteskap, og det er greit for han. Han har nok hatt mer lyst på barn enn meg, men nå som vi er i den alderen vi er har vi overhodet ikke lyst til å bytte bort vårt frie og deilige liv med småbarn og det som følger med, vi har det for flott som det er til det. Så det behøver ikke bare gjelde menn, dette med å ikke ha lyst til å gifte seg og få barn. Det er ikke det eneste saliggjørende her i verden, og enhver må finne sin egen veil til lykke og et godt liv. Finnes ingen fasit på det.
Gjest Supermimz Skrevet 21. august 2009 #5 Skrevet 21. august 2009 når en er passert 40 ... det handler ikke om å ikke ville binde seg, men å ikke ville ha ansvar for barn, ville heller vie livet sitt til personlige interesser og ikke forstå seg på viktigheten med ekteskap "man kan jo leve et godt liv sammen uten ekteskap og barn"... jeg skjønner det ikke... kan noen forklare? --- Hvordan er noen fremtidsvisjoner bedre enn andre når alle mennesker er forskjellige? Fremtidsvisjoner kan være noe man ønsker seg, som gjør en lykkelig. Hvorfor skal ikke noen få lov å ønske seg det dem vil ut av livet uten å bli kritisert? Vi jobber alle frem mot å bli lykkelige.
Antagonist Skrevet 21. august 2009 #6 Skrevet 21. august 2009 Jeg er en kvinne med samme holdning som du skisserer, og er samboer med en mann med samme holdningene. Selv om det kan hende vi gifter oss med tiden av juridiske/økonomiske grunner, er det ingen av oss som tror på barn og bryllup som meningen med livet. Vi har andre ting som gjør oss lykkelige og som vi ønsker å fylle livene våre med.
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2009 #7 Skrevet 21. august 2009 når en er passert 40 ... det handler ikke om å ikke ville binde seg, men å ikke ville ha ansvar for barn, ville heller vie livet sitt til personlige interesser og ikke forstå seg på viktigheten med ekteskap "man kan jo leve et godt liv sammen uten ekteskap og barn"... jeg skjønner det ikke... kan noen forklare? Duverden så nedlatende vi var i dag, da. Kan du forklare viktigheten av ekteskap for oss som er litt for dumme til å forstå oss på det? Jeg er kvinne, 42 år, og frivillig barnfri og ugift. Jeg liker ikke barn. Jeg liker ikke tanken på å binde en mann til meg med kontrakter og papirarbeid - har han lyst til å gå sin vei, så skal han gjøre det, ikke bli værende fordi han ikke orker tanken på papirarbeidet en skilsmisse medfører. Det er ingen som kan love å elske noen evig - en kan love å prøve så godt en kan, men å faktisk love at man vil føle det samme for en person på livstid, det er pisspreik, og ikke romantisk i det hele tatt slik jeg ser det. Jeg kjenner flere barnløse og ugifte mennesker, jeg. De er oppegående og intelligente mennesker, som har meningsfylte og lykkelige liv.
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2009 #8 Skrevet 21. august 2009 Nå er jo folk uten barn generelt lykkeligere enn de med barn da...det viser forskning ihvertfall he he...og giftemål betyr ingenting for meg. Halvparten skilles jo.
inga:) Skrevet 21. august 2009 Forfatter #9 Skrevet 21. august 2009 Nå er jeg riktignok kvinne, men jeg er over 40 år og har aldri ønsket meg hverken barn eller ekteskap. Har dog hatt samme mann i snart 15 år, men vi lever i "synd" - jeg ser ikke helt poenget med ekteskap, og det er greit for han. Han har nok hatt mer lyst på barn enn meg, men nå som vi er i den alderen vi er har vi overhodet ikke lyst til å bytte bort vårt frie og deilige liv med småbarn og det som følger med, vi har det for flott som det er til det. Så det behøver ikke bare gjelde menn, dette med å ikke ha lyst til å gifte seg og få barn. Det er ikke det eneste saliggjørende her i verden, og enhver må finne sin egen veil til lykke og et godt liv. Finnes ingen fasit på det. Tusen takk for et godt og informativt svar :O)
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2009 #10 Skrevet 21. august 2009 Kvinner uten barn oppleves som bitcher. Og menn...vel, evige ungkarer er jo noen einstøinger.
Gjest Illiya Skrevet 22. august 2009 #11 Skrevet 22. august 2009 Tror det har skjedd en endring fra tidligere tider. Da "måtte" man ha barn som kunne ta seg av foreldrene når de ble gamle, en måtte ha noen som kunne ta over gården osv. Nå er ikke barn nødvendige for oss i samme grad, og vi får barn fordi vi får lyst på barn. Selvsagt er det noen som ikke har lyst på barn, og jeg tror det er flere menn enn kvinner. For her teller det biologiske inn også. Kvinner har den biologiske klokka, som sier fra at innen en viss tid er det for sent å få barn, mens menn kan få barn hele livet. Derfor er det nok mer om å gjøre for kvinner enn for menn.
Gjest atsap Skrevet 22. august 2009 #12 Skrevet 22. august 2009 Jaja, avvikere fra normal familieliv finnes i alle sammfunnslag, om det er de som ikke vil ha barn, enslige, homofile, lesper osv... De er alle avvikere og vi kan trøste oss med at det er ingen som husker dem når de engang kommer i graven..
Gjest Melchizedek Skrevet 22. august 2009 #13 Skrevet 22. august 2009 De normale vil ikke ha barn eller gifte seg. Så normalt er det Mens de unormale med en koblingsfeil i hode vil gifte seg og få barn. Dette er ikke normalt
Cuckold Skrevet 22. august 2009 #14 Skrevet 22. august 2009 (endret) når en er passert 40 ... det handler ikke om å ikke ville binde seg, men å ikke ville ha ansvar for barn, ville heller vie livet sitt til personlige interesser og ikke forstå seg på viktigheten med ekteskap "man kan jo leve et godt liv sammen uten ekteskap og barn"... jeg skjønner det ikke... kan noen forklare? Selv har jeg alltid ønsket å gå gjennom livet med en jente, oppleve alle faser av livet sammen, få barn med henne og senere kanskje til og med barnebarn. Jeg tror problemet som tas opp ofte kan henge sammen med at jentene skyr gutter som er for forelsket: Siden jenter har problemer med å respektere gutter som er for forelsket, mens du som gutt nok har større evne til å tåle den svakheten hun viser når hun er på knærne for deg, vil det i de fleste parforhold være hun som er mest forelsket. Er han mest forelsket blir det ikke noe forhold. Da senser hun at han er for ivrig og mister interessen. Så i de aller fleste forhold er det hun som er mest forelsket. Men siden han jo har vært mer forelsket tidligere, vil han nok ofte være litt mindre ivrig på å gifte seg og få barn. Dette forklarer neppe alle tilfellene av at hun er ivrigere, men kanskje noen. Endret 22. august 2009 av Cuckold
Rosalie Skrevet 22. august 2009 #15 Skrevet 22. august 2009 http://www.aftenposten.no/meninger/komment...icle2811274.ece
Gjest Gjest Skrevet 22. august 2009 #16 Skrevet 22. august 2009 Jeg tror, at noen menn er litt redd for kvinner og de følelsene som settes igang av kvinner! Noen av dem er skikkelig brente. Og har siden vansker med å forelske seg så dypt at de føler de vil ofre noe mer enn et par timer en gang i mellom. Noen velger konsekvent feil dame fordi de er opptatt av for eksempel at hun skal være pen dukke, taus og personlighetsløs.. jeg har sett noen av dem i kameratflokken til mannen. Stadig nye jenter, alle like "blonde" og varer noen uker. De pynter opp mannen til han går lei, og han skjønner ikke engang selv hva og hvorfor han går lei... Menn sliter også med å bli voksne/eldre, akkurat som kvinner gjør...Eller jenta fant en mann med mer muskler og mer penger... Og noen av disse greier liksom ikke å ta steget videre der de faktisk kan snakke med kvinner. Lettere med "småjenter" som fniser uansett hva de gjør. En del av disse mennene HAR barn, men fant aldri sin rolle som far og fikk bare pes uansett hvor mye han forsøkte. Så han gav opp og svirrer rundt med sitt. Noen grunner, tror jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå