rettigheter for barnefar etter skillsmisse

[Gjest Gjest_sol_*]

Min samboer og hans eks krangler stadig om fordeling av barna.

Har to barn sammen på 6 og 2 år.

Han er veldig dyktig med barna. De har i praksis en 50-50 deling, men eksen vil ha 60-40 fordeling på papiret , noe som jeg vet er pga dette er gunstig økonomisk.

under hver krangel opplever jeg at hun bruker barna mot han og presser...

"hvis du ikke kan det og det, skal jeg gå til mekler og si at du ikke får ha barna mer enn så og så lite, for jeg er faktisk moren deres og har mest jeg skulle sagt"...

Stemmer dette, har han så mye mindre rettigheten enn henne i forhold til barna?

For fire uker siden reiste hun på hopp-på tur til syden med venninner i to uker og min samboer satt hjemme med barna. veldig koselig for han, men synes det hele var uansvarlig og lompent av henne da hun nå, seinere bruker barna mot han tilsynlatende med økonomi og redsel for å miste stønader som hovedgrunn.

Bestemt meg for å ikke legge meg borti dette.. Er selv alenemamma, men her er det faren som ikke vil ha noe kontakt overhodet med barnet, så saken blir litt annerledes.

Det er garantert to sider av denne saken, men vil bare se hans rettigheter og hjelpe han litt da jeg ser dette sliter veldig på han...

[Gjest TS sol]

kan moren forøvrig bare reise til utlandet en uke , da det er 'hans helg' uten samtykke fra far?

[Rosalie]

kan moren forøvrig bare reise til utlandet en uke , da det er 'hans helg' uten samtykke fra far?

Naturligvis!

[Gjest sol ts]

Naturligvis!

var kanskje ikke helt klar der.

reise til syden med barna i hans helg uten samtykke fra han?

[Gjest Gjest]

reise til syden med barna i hans helg uten samtykke fra han?

Tja, hun "kan" jo hvis hun vil. Hvordan skal han stoppe det? Lenke seg fast til flyet? Men det er naturligvis ikke pent gjort mot pappan. Men ganske vanlig, iallfall slik jeg ser det i praksis her. *sukk* Her gjør mor som hun vil, og vi andre (jeg er samboer med far) hopper når hun sier vi skal det. Alt for å unngå konflikter, vet du.

[Gjest Gjest]

Min samboer og hans eks krangler stadig om fordeling av barna.

Har to barn sammen på 6 og 2 år.

Han er veldig dyktig med barna. De har i praksis en 50-50 deling, men eksen vil ha 60-40 fordeling på papiret , noe som jeg vet er pga dette er gunstig økonomisk.

under hver krangel opplever jeg at hun bruker barna mot han og presser...

"hvis du ikke kan det og det, skal jeg gå til mekler og si at du ikke får ha barna mer enn så og så lite, for jeg er faktisk moren deres og har mest jeg skulle sagt"...

Stemmer dette, har han så mye mindre rettigheten enn henne i forhold til barna?

For fire uker siden reiste hun på hopp-på tur til syden med venninner i to uker og min samboer satt hjemme med barna. veldig koselig for han, men synes det hele var uansvarlig og lompent av henne da hun nå, seinere bruker barna mot han tilsynlatende med økonomi og redsel for å miste stønader som hovedgrunn.

Bestemt meg for å ikke legge meg borti dette.. Er selv alenemamma, men her er det faren som ikke vil ha noe kontakt overhodet med barnet, så saken blir litt annerledes.

Det er garantert to sider av denne saken, men vil bare se hans rettigheter og hjelpe han litt da jeg ser dette sliter veldig på han...

Dokumenter alle uoverenstemmelser, og skriv opp når dere har barnet. Da kan hun risikere at hun taper saken, dersom hun ikke utviser stabilitet over tid. Dessuten er det jo mer eller mindre svindel at hun mottar stønader og dere har ungene like mye...

Hun har ikke så mye å slå i bordet med med andre ord. Be henne bare om å bestille time hos mekler, og ikke la henne bestemme. Hun er mor, men hun har slett ikke mest å si:)

Men dokumentasjon, dokumentasjon, dokumentasjon er tingen!

[Gjest Gjest_Mamma_*]

Nei, i utgangspunktet så har begge foreldre like mye de skulle ha sagt når det kommer til barna. Og begge foreldre kan gå til retten å kreve å få hovedansvaret for omsorgen for barnet. Det er likt for begge. I tilfeller der det blir rettsak, så blir det nesten alltid gitt en 60/40 deling av omsorgen, for det er jo en grunn til at det blir rettsak, og da nesten alltid fordi foreldrene ikke klarer å samarbeide. Da er ikke barnet lenger tjent med at foreldrene står og drar like tungt i hver sin arm.

Sånn er reglene. Men det betyr slett ikke at det er mor som vinner fram selv om det er hun som går til rettsak!

Og truer hun med det, så ta for all del det som et tegn på at hun mener det. Skriv ned en hver konflikt dere havner i, dokumentert med dag og dato. Skriv ned hvor ofte og dere har barnet, bytter, avtaler og evt brutte avtaler osv. Dersom hun mottar stønad fordi hun på papiret har den daglige omsorgen for barnet, så skal hun også ha barnet mer enn dere. Kan dere dokumentere at det ikke stemmer, så har hun ingenting å fare med.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Her gjør mor som hun vil, og vi andre (jeg er samboer med far) hopper når hun sier vi skal det. Alt for å unngå konflikter, vet du.

Sånn har vi også hatt det i fire år nå. Samboeren min har to barn, og eksen hans styrer alt. Men et sånt liv tærer på tålmodigheten. Nå har vi gått lei, både jeg og samboeren. Så herfra kommer vi til å nekte å hoppe når hun sier hopp. Vi orker ikke å leve som dørmatter i masse flere år.

Til ts: Dokumentasjon er viktig ja, sånn som andre her sier. Vi har satt i gang med dette nå, for mor i vårt tilfelle hevder barna er langt mindre hos oss enn de faktisk er.

[Far til 2]

Sånn har vi også hatt det i fire år nå. Samboeren min har to barn, og eksen hans styrer alt. Men et sånt liv tærer på tålmodigheten. Nå har vi gått lei, både jeg og samboeren. Så herfra kommer vi til å nekte å hoppe når hun sier hopp. Vi orker ikke å leve som dørmatter i masse flere år.

Til ts: Dokumentasjon er viktig ja, sånn som andre her sier. Vi har satt i gang med dette nå, for mor i vårt tilfelle hevder barna er langt mindre hos oss enn de faktisk er.

Dessverre kan jeg ikke si så mye i tråden ettersom det ikke er tillatt å komme med samme mening flere ganger iløpet av 1 mnd. eller kvartal. Slike meninger kan bli ansett som angrep på de som enten arbeider med lovgivning eller barnas beste. Jeg er imidlertid enig i at dokumentasjon er viktig (dette har jeg ikke sagt i det siste) og dokumentasjon vil kunne hjelpe både barn og andre involverte om det legges frem på riktig måte.