Snart skilt? Trenger tips - hvordan komme seg igjennom?

[Gjest Snart skilt?]

Etter alt for lang tid med en utro mann, skal jeg endelig gå. Men det gjør så vondt, man skjønner at det er til sitt egen beste, men innerst inne vil man jo ikke forlate heller...

Til andre separerte/skilte damer der ute; hva funker som adspredelse? Ny hobby? Ny mann? Date masse? Grave seg ned under dyna?

Jeg aner virkelig ikke helt hva jeg skal gjøre for å komme meg igjennom; alt fra fasen nå (hvor han leter etter et sted å bo) til han flytter ut, de første ukene etter han er ute, den første høytiden (jula kommer jo alltid fortere enn man tror!).

TIPS?

[Gjest Gjest_frøya_*]

Vet hva du skal igjennom! Er akkurat nyseparert, men bor dessverre under samme tak som han ennå....VELDIG slitsomt! Men det som hjelper meg er å være mest mulig vekk fra han. Jeg henger med venninner, jobber mye, er en del sosial, ut på byen, og er kort og godt minst mulig hjemme når han er hjemme. Dette får meg til å "overleve" denne krisa til jeg kommer meg til mitt nye bosted

[Gjest M]

Den här följer jag med på...

Är i liknande situation själv, och väntar bara på att aset ska flytta ut!

Vad gör man egentligen, och vad gör man när man inte har några vänner direkt eller någon familj att prata om...

Ge mig en bra hobby?

[Gjest Gjest_Gladjenta_*]

Heisann.

Jeg skjønner at ting er vanskelig! Går faktisk gjennom akkurat det samme, etter et 10 år langt forhold. Ikke enkelt. Men det viktigste er jo at du faktisk har bestemt deg for at skilsmissen er et steg i riktig retning - For at du skal bli lykkeligere! Og det blir du skal du se

Det som i så fall har fungert bra for meg er å ha timeplanen fyllt med ting jeg elsker å gjøre: Skravle med venninner på cafe, treningsturer i marka, helgeturer til det store utland etc. Merker jo at tankene fremdeles kverner i hodet (fire uker siden han flyttet ut), men det blir faktisk bedre og bedre for hver dag. For hver dag tenker jeg på ham noen minutter mindre..

På den andre siden: Har ikke sovet godt på laaang tid, har problemer med å få i meg mat osv. Men gode venninner og familie har virkelig stillt opp for meg. Benytt deg også av nettverket du har rundt deg!

Har også opprettet profiler på ulike datingforum. Og det er godt å få positiv feedback. Kanskje du bør gjøre det også? Har blitt bedt ut på et par dater, men føler ikke at jeg er helt klar for det ennå. Men om noen uker kanskje.

Det viktigste er at du i tøffe perioder tenker tilbake på øyeblikket da du bestemte deg for å forlate ham! Tenk tilbake på hvorfor du ikke vil at han skal være en del av livet ditt!! At du ikke ønsker å være sammen med en som er notorisk utro.

Stå på! Jeg heier på deg

[AnetteB]

Jeg har ingen tips til deg, men vil bare fortelle deg at jeg er i akkurat samma situasjon! Men min har flytta..... Det er forferdelig tomt og trist her, MEN man må jo bare klare seg gjennom hverdagen! Sånn er det liksom bare.....

Det jeg anbefaler er å være mye ute å være sammen med andre, altså venner! Jeg har datet endel, men blir jo bare sittende å tenke på x`n min og hva han gjør uansett, så funka ihvertfall ikke for meg..... Finn på ting.. Dra på kino, gå på kafè, fresh opp garderoben din, gjør noe du har lyst til....

Det er når kvelden kommer og alt er stille rundt meg at den verste tiden er... DA kommer tårene ennå, og min flytta for 3 uker siden..

Ønsker deg masse masse lykke til! Folk sier det her går over etterhvert...

[Gjest K]

Kjære deg.

Jeg var i din situasjon for ca 10 mnd siden. Min samboer hadde også vært utro, men jeg fikk ikke valget selv da, for han flyttet selv ut. Når jeg ser tilbake på det nå skjønner jeg at jeg var i sjokk den første tiden: jeg sov ikke, jeg spiste ikke - jeg bare eksisterte. Men vi hadde barn sammen da, så de holdt meg jo oppe. Og de ga meg også mye å smile for.

Jeg kastet meg over alle praktiske oppgaver som oppgjør av huset, bilen, samvær med barna - jeg styrte og ordnet. Men dette var veldig godt for meg, for da fikk jeg tenke på andre ting.

Ellers støtter jeg veldig det andre har skrevet før meg: kom deg ut, vær sammen med venner og familie, finn en hobby, gå turer, tren og hold deg i aktivitet. Jeg tok opp igjen en treningsaktivitet som hadde ligget i dvale i mange år - og det gjorde virkelig godt. Både å få bruke kroppen og ikke minst komme inn i et nytt, sosialt miljø.

En annen ting jeg råder deg til er å prate masse med gode venner og familie, håper du har masse gode mennesker rundt deg! Du trenger å få det ut. Jeg gikk også til en familieterapeut i flere måneder og for meg var det utrolig deilig å snakke med en nøytral part. En jeg kunne sortere alle mine tanker og følelser hos. For det er jo det komplette kaos i hodet etter noe sånt. Jeg synes det var veldig vanskelig å forholde meg til utroskapen hans, det går virkelig ut over selvfølelsen og tilliten din til andre mennesker.

Dette bruddet skjedde også ikke så lenge før jul, og den jula var selvsagt veldig spesiell - men igjen: ha gode mennesker rundt deg. Fyll dagene med positive ting. Jeg synes faktisk jula ble veldig fin. Og jeg fikk gjort ting jeg synes var morsomt, som jeg ikke hadde gjort så mye av etter jeg traff han.

Det vil gå bedre med tiden. Vet jeg nesten ble litt irritert da folk sa det til meg, men det er sant. Etter tre mnd i litt unntakstilstand begynte jeg å kikke litt på andre menn igjen, men var ikke klar for noe mer. Nå, etter ti mnd, har jeg begynt å date en mann og det er fantastisk deilig. En annen ting er jo å stole på en mann igjen, men jeg har valgt å tro og håpe at det finnes flest ærlige og trofaste menn der ute.

Ønsker deg lykke til!

[stjernekyss]

Nå har jeg ikke lest de andre svarene her, jeg bare svarer hvordan jeg kom meg gjennom da mannen min gikk fra meg i fjor vår.

Jeg begynte å trene regelmessig. Aldri hadde jeg visst at trening kunne ha den effekten. Det var en direkte antidepressiv effekt, det fikk meg til å føle meg sterk og selvstendig, og fin.

Hold det sosiale livet ved like, selv når du egentlig ikke orker. Hør på venninnene dine når de snakker om sine liv også, og ikke ha hele fokus på mannen. Du vil jo ikke at de skal bli lei av deg. Om du synes de sier teite ting noen ganger, eller ikke stiller opp akkurat sånn som du ønsker, så sett heller pris på at de stiller opp på den måten det er mulig for dem å stille opp. Det ligger mye kjærlighet i det.

Grin! Gråt så du tror hjertet ditt skal briste i tusen biter. Sluk putene mens du hyler fordi det er så smertefullt at du ikke tror du skal overleve det.

Og løft deg selv opp igjen! Ut og gå tur, møt en venninne, gå på trening, gå på kino eller se en film hjemme. Ta deg et langt bad, eller en lang varm dusj. Pass på deg selv som om du var ditt eget barn. Gi deg selv all den kjærligheten du trenger. Sånn som du trenger det.

Gå på jobb. Hold livet ditt vedlike. Verden stopper ikke opp selv om det føles sånn. Å gå på jobb gir deg en følelse av mestring og selvstendig het. Du ser i praksis at du klarer å leve uten ham. Og ikke bare klarer du det, men du vil med tiden se at du klarer det riktig så godt.

De dagene du ikke orker å gå på jobb. Spør deg selv hva du da skal gjøre med resten av dagen. Skal du sitte og glo i veggen og synes synd på deg selv? Ja? Gå på jobb! Har du feber? Bli hjemme. Stort sett alle andre grunner? Gå på jobb. Inngå en kontrakt med deg selv om at du skal ta ekstra godt vare på deg selv når du kommer hjem fra jobb akkurat den dagen.

Trenger du å gjemme deg på do og felle noen tårer? Knock yourself out!

I det hele tatt; gjør det du føler at du trenger å gjøre. Og føl det du føler. Alt sammen! Sviktet, sorgen, kjærligheten, gleden, tapet, latteren, kranglingen, livet alene, livet sammen. Alt som gjør vondt å tenke på. Føl det, og bli ferdig med det. Løft deg opp, løft deg opp og løft deg opp.

Livet har gitt deg en ny sjanse. Hva vil du bruke det til?

Dette går så bra!

[AnetteB]

Jeg må jo følge med på denne tråden, fordi jeg har opplevd dette nettopp selv, og fordi jeg vil å ha råd og tips.....

Det du skriver, stjernekyss, var helt fantastisk! Så fantastisk at jeg faktisk måtte gråte litt.. IGJEN! Det er jo stort sett det dagen min består av.....

Jeg skal følge råda dine jeg...... Og håper ts også gjør det...

[stjernekyss]

Jeg må jo følge med på denne tråden, fordi jeg har opplevd dette nettopp selv, og fordi jeg vil å ha råd og tips.....

Det du skriver, stjernekyss, var helt fantastisk! Så fantastisk at jeg faktisk måtte gråte litt.. IGJEN! Det er jo stort sett det dagen min består av.....

Jeg skal følge råda dine jeg...... Og håper ts også gjør det...

Å, takk Jeg blir glad hvis min erfaring kan være til glede for andre. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, ikke sant?

Lykke til, det er så vondt! Og når alt kommer til alt, kommer man seg gjennom ikke fordi man nødvendigvis vil eller orker, men fordi vi ikke ha noe valg. Livet lever fortsatt. Heldigvis

[Cannavaro]

Håper jeg kan slenge meg på her som eneste "hane i kurven", fordi jeg har akkurat erfart det samme. Vært separert i 5 måneder nå. Jeg er veldig enig med de andre damene her : prøv å fylle dagene med noe artig,fornuftig og meningsfullt. Den sosiale biten er ofte viktig (treff venner, familie noe oftere enn ellers) og deretter : fysisk aktivitet (veldig bra for kropp og sjel). Da fokuserer man annerledes og tankene kobles over på noe helt annet. Dette kan man også bli litt trøtt av om man har intensitet, og restitusjon er viktig deretter. Så i den første perioden så manipulerer du tankene dine ved å gjøre/fokusere på andre ting enn du har gjort tidligere. I den neste fasen så glemmer man bort litt etter litt den du var sammen med. Jeg er overbevist om at tiden jobber godt MED deg og at du igjen kommer i balanse og er klar for å utvikle/utforske og bringe livet ditt videre til nye mål og muligheter. Tenk positivt og fremover, bestill gjerne en ferie eller reise du gleder deg enormt mye til.....du vil mestre mer og mer etterhvert. Lykke til....

[Cannavaro]

Jo en ting til jeg vil nevne her : Det er det emosjonelle som påvirker oss i et samlivsbrudd, og det tar selvfølgelig tid å bearbeide, men du må prøve bevisst å tenke fremover (og positivt) hva du kan utrette med livet ditt. Som du ser her ; det er mange i din situasjon. Du er IKKE alene om å gjennomgå et brudd. Tenk også på de som har det verre enn deg (det er sikkert mange av de også) og det kan lettere gi deg bedre "flyt" i hverdagen. Stå på og jobb med dette (og råd du har fått av andre her) så skal du se at ting går bedre for deg etterhvert......

[Gjest Snart skilt?]

Takk for masse gode råd og tips. Bruddet er et faktum, og jeg ligger vel mer eller mindre i sengen og sluker dyna om dagen. Men jeg tror jeg skal planlegge en treningsøkt i morgen, og kanskje en sykkeltur i skogen.

Tusen takk for mange varme tanker!