Sint på samboer

[Gjest Grrrrr]

Lurer på om jeg er dum som blir sint på min teite samboer %¤#"#¤

Blir så sint på samboeren innimellom, blir så lei når ha bare ikke bryr seg. Dette gjelder små ting.

Satt nå i tlf med han om noen papirer som må ordnes. Jeg er hjemme med lillejenta om dagene og ikke så lett å drasse henne med rundt på kontorer over hele byen. Ringte han på jobb fordi jeg trengte hjelp med å fylle ut noen avsnitt.

Lille jenta satt og hylte vedsiden av meg og jeg var litt stresset, spurte om han hadde noe forslag om hva som kunne skrives. Da sa han at det dreit han i. Ble så sint at jeg la på.

lir så lei av sånne ting. her er jeg hjemme og skal få alt til å gå på skinner med husarbeid, hund, ung og alt annet. Og han bryr seg ikke om noe.

Prøver og holde leiligheten ryddig, men jeg må gå og rydde opp etter han, for han gjør ikke noe. Ber jeg han om å ikke legge klærne sine på gulvet i stuen så legger han de bare opp i soffaen. Jeg forklarer at jeg prøver og holde det ryddig og at det er mye bedre å ha klærne på sengen.

Mulig jeg overagerer men merker at jeg blir mer og mer sur på han for mindre og mindre ting. Elsker han høyt, men er så slitsomt å bli sur på han hele tiden.

[Gjest Dallandra]

De papirene kunne dere jo fint fylt ut etter arbeidstid da, han er vel ikke på jobb for å sitte og prate i telefonen med deg? Kanskje du stresset ham ved å forstyrre ham i jobben og at det var derfor han svarte så krasst?

Utfra det lille du forteller så høres det ut som at du forteller ham hva han skal gjøre; det får gjerne piggene ut på en mann. Forsøk heller å overse at han legger fra seg klærne på feil sted, og snakk om vi og oss istedenfor du og jeg. Fokuser på det positive. Du vil ikke klare å endre ham før du endrer deg selv. Så lenge du er sur på ham og mistrives med det, så må du finne strategier for å være mindre sur på ham. Når du er mindre sur på ham vil det kanskje virke positivt inn på ham også. Det er du som bestemmer over ditt eget humør. Bestemmer du deg for at du er sur hele tiden, ja så er du det. Går du inn for å være blid litt mer av tiden, ja så klarer du kanskje det.

[Gjest ts]

Tro meg jeg forteller han ALDRI hva han skal gjøre. For det takler han ikke.

Så her i huset er det bare forslag som blir lagt fram på forsiktig måte sånn at han ikke blir sur.

[Gjest ts]

De papirene kunne dere jo fint fylt ut etter arbeidstid da, han er vel ikke på jobb for å sitte og prate i telefonen med deg? Kanskje du stresset ham ved å forstyrre ham i jobben og at det var derfor han svarte så krasst?

Utfra det lille du forteller så høres det ut som at du forteller ham hva han skal gjøre; det får gjerne piggene ut på en mann. Forsøk heller å overse at han legger fra seg klærne på feil sted, og snakk om vi og oss istedenfor du og jeg. Fokuser på det positive. Du vil ikke klare å endre ham før du endrer deg selv. Så lenge du er sur på ham og mistrives med det, så må du finne strategier for å være mindre sur på ham. Når du er mindre sur på ham vil det kanskje virke positivt inn på ham også. Det er du som bestemmer over ditt eget humør. Bestemmer du deg for at du er sur hele tiden, ja så er du det. Går du inn for å være blid litt mer av tiden, ja så klarer du kanskje det.

Jeg prøver å ikke la ting gå innpå meg. Men det er ikke lett. Som når jeg har vasket kjøkkenet så skal han ha noe mat (det er jo helt greit) men når han er ferdig med det så står alt pålegget ute, smuler over alt. Oppvasken er bare satt på benken, selvom oppvaskmaskinen er tom og er rett ved. Lager han kaffe legger han tomme kaffeposer bare rett på benken, filter med grut legger han på fjølen. Søppeldunken står vedsiden av kaffetrakteren.

Dette blir jeg gal av, at jeg må gå og rydde etter han hele tiden. Da er det vansklig å rydde dett samme etter han for femte gang på en dag med ett smil rundt munnen.

[Gjest Dallandra]

Bit tennene sammen og la rotet hans ligge. Du er ikke mora hans og det er på tide at han ser at også han må ta ansvar.

[Gjest Gjest]

Du virker for problemorientert. Prøv å legge merke til de positive tingene. Ikke gnag på samboer, men si bestemt fra kun om det som er viktig.

[Rosalie]

Bit tennene sammen og la rotet hans ligge. Du er ikke mora hans og det er på tide at han ser at også han må ta ansvar.

Og NÅR han begynner å gjøre noe (for det kommer til å skje, sakte men sikkert), så la han gjøre ting på sin måte. Det er mange måter å stable i både kjøleskap og oppvaskmaskin på, og det finnes heller ingen fasit for hvordan klær og annet tøy skal brettes.

På meg høres det ut som om du har skjemt han bort i begynnelsen dere bodde sammen med rydding og vasking. Og det er omtrent umulig å få endret på uten at spesielt du legger en stor innsats ned i å finne endringer å få implementert de (han kommer neppe til å være interessert i endring, da han antagelig har det som plommen i egget).

[Gjest Gjest]

Jeg prøver å ikke la ting gå innpå meg. Men det er ikke lett. Som når jeg har vasket kjøkkenet så skal han ha noe mat (det er jo helt greit) men når han er ferdig med det så står alt pålegget ute, smuler over alt. Oppvasken er bare satt på benken, selvom oppvaskmaskinen er tom og er rett ved. Lager han kaffe legger han tomme kaffeposer bare rett på benken, filter med grut legger han på fjølen. Søppeldunken står vedsiden av kaffetrakteren.

Dette blir jeg gal av, at jeg må gå og rydde etter han hele tiden. Da er det vansklig å rydde dett samme etter han for femte gang på en dag med ett smil rundt munnen.

Har ikke så mye råd å gi deg, men vil bare si at jeg forstår deg veldig, veldig godt. Min er likedan, og det er ufattelig irriterende!

[Harlekin]

Enig i at her må du la ham rydde opp i sitt eget rot, selv om det er vanskelig å bare la det stå. Han er vant til at du gjør det meste (du har sikkert lavere terskel for hva som er "rot" enn han har), og derfor tar han ikke initiativ til å rydde heller. Det er ikke krise om hjemmet ikke er perfekt alltid! Kos deg heller sammen med datteren din og hunden og "slipp litt taket" i huset.

[Gjest Supermimz]

Det var et veldig ufint svar fra din samboer angående papiret. Jeg blir fornærmet når samboer sier 'ikke gidd da', og jeg tror jeg hadde lagt på om samboeren min hadde begynt å snakke med meg på den måten som din snakker med deg, helt klart En ting bør dere snakke om, og det er at kjærlighet kan tæres bort. Om man er ufin mot noen man elsker, så kan nettop dette skje. Om han ikke ønsker å ødelegge for forholdet, så vil han skjerpe seg.

Det er mulig at din samboer tenker at du har ansvaret for rotet til de andre i familien, siden han jobber hele dagen. Men selvfølgelig er du ikke hans tjenestepike, og du bør nevne det neste gang han roter utover 'om du rydder etter deg på kjøkkenet så tar jeg å går en tur med hunden, ok?' eller noe sånt

Om han ikke går med på å rydde etter seg, så bør dere ta en samtale på hvordan det får deg til å føle når han ikke bryr seg i det hele tatt, og hva han tenker om å gjøre noe i huset,

[Gjest sjoko]

Det virker som om du har frivillig tatt på deg alt som heter ansvar og gjort han en stor bjørnetjeneste. Det har vel sikkert gått såpass lenge at han ser på dette som normalen, og at han føler at han har rett til å snakke nedlatende til deg for han er blitt vant til at ingen av hans handlinger vil få noen konsekvenser. Virker som om du må gå på tå for denne fyren.

Det er ganske ille når du ikke kan be han rydde opp klærne sine fra gulvet uten at han skal bli sur, du er mer som mora hans enn kjæresten/kona.

Hadde aldri tolerert slik oppførsel.

[NoAngel]

hadde min samboer blitt sur om jeg hadde bedt han legge klærne der de skal ligge, hadde han pådratt seg en akutt sint samboer her i huset hvertfall..

så lenge han jobber og jeg er hjemme.. selv om det bare er 2 uker til. har han faktisk å innrette seg etter det jeg sier ang rydding her hjemme, jeg rydder og vasker og lager mat, han får alt servert og klærne bretta. MEN han får gjøre som han får beskjed om ang hvor han legger klærne.

jeg har aldri trengt å fortelle han dette. da han er forferdelig ryddig og hjelpsom av seg.

men exen var stikk motsatt.. jeg kjeftet på rotet, og han ble aldri bedre. endte med at han slet meg fullstendig ut , følte at jeg hadde et ekstra barn.

legg alle klærne han slenger fra seg i en søppel sekk. han reagerer nok når det er tomt for klær!

[Lovis]

Jeg hadde gått til innkjøp av en stor plastboks, gjerne med hjul, og så hadde jeg dumpet all driten hans oppi den. Sopt rent bord, sofaer, stoler og what ever! Tipper han snart hadde tenkt seg om.

Slutt å plukk opp etter han, slutt å vask klærne hans, slutt og rydd inn maten etter han. Gi klar beskjed, og si det kun 1 gang!, du er IKKE MORA HANS!! Behandler han deg som en selvfølge, får du gjøre det samme. Forholdet vil jo ikke være rosenrødt når det står på, men du vet nå inderlig godt at det er det ikke nå heller. Nå har du to barn som virker omtrent jevngamle. Eneste forskjellen er at det ene kommer seg i "barnehagen" sjæl.

Du er sååå mye mer verdt enn dette, og nå er det på tide at du står opp for deg selv. Du har lov å kreve ditt.

[Gjest ts]

Og NÅR han begynner å gjøre noe (for det kommer til å skje, sakte men sikkert), så la han gjøre ting på sin måte. Det er mange måter å stable i både kjøleskap og oppvaskmaskin på, og det finnes heller ingen fasit for hvordan klær og annet tøy skal brettes.

På meg høres det ut som om du har skjemt han bort i begynnelsen dere bodde sammen med rydding og vasking. Og det er omtrent umulig å få endret på uten at spesielt du legger en stor innsats ned i å finne endringer å få implementert de (han kommer neppe til å være interessert i endring, da han antagelig har det som plommen i egget).

Nei han kommer ikke til å gjøre noe. Vi har vært igjennom dette for både med hygelig prat og med krangling. Han lar pålegget stå på benken til neste morgen. Vet ikke hvor mye mat jeg må kaste for han har tatt seg noe å spise etter at jeg har lagt meg. Og maten har stått på benken til dagen etterpå.

Hvis jeg konfronterer han med det så er det Huff jeg glemte. Hvis jeg konfronterer han med at pålegget fortsjatt står fremme to timer atter han har spist så blir han sur og sier at han skulle sette det inn, men at alt må jo gjøres etter min klokke???

Jeg mener det er jo så dumt. Det sies jo at husarbeid og penger er det folk krangler mest om. Har ikke lyst til å ha det sånn. Stresser meg så mye. Jeg tørr aldrig ta med folk rett hjem uten at jeg har vært oppe og sjekket hvordan huset ser ut. Og tro meg jeg driver ikke å vasker gulvet vær dag og tørker hysterisk støv.

Men det er ikke noe hyggelig å komme opp med folk og så står stubordet fult av talærkner. Oppvask og mat utover hele kjøkkenet, spisebordet fuldt av klær og soffaen full av sokker og blader.

For det er meg folk ser på når huset er rotete. En gang så kom moren hans inn på ett såndt tidspunkt, jeg ble så flau. Der fløy jeg rundt i vill panikk og prøvde å rydde vekk brukkte klær og sokker fra gulvet i stua. Ser jo så sykt ut

[Gjest ts]

Enig i at her må du la ham rydde opp i sitt eget rot, selv om det er vanskelig å bare la det stå. Han er vant til at du gjør det meste (du har sikkert lavere terskel for hva som er "rot" enn han har), og derfor tar han ikke initiativ til å rydde heller. Det er ikke krise om hjemmet ikke er perfekt alltid! Kos deg heller sammen med datteren din og hunden og "slipp litt taket" i huset.

Tro meg jeg har ikke støv på hjernen. Men vi har en liten leilighet og jenta vår krabber. Synes det ikke er noe at det ligger brukte sokker og truser rundt på suegulvet som hun kan få tak i. Aviser og blader legges også bare på gulvet, dette er noe hun spiser på og så blir han sur for at hun har krøllet bladet hans. Pluss at det er farlig.

Det er en veldig enkel oppskrift jeg prøver å pressentere han for. hvis vi bare sette på plass ting så blir det ikke rotete.

Støvsuging, vasking, stryking, bretting av klær, oppvask, og generell ryddinggjør jeg når han er på jobb.

[Gjest Gjest]

En gang så kom moren hans inn på ett såndt tidspunkt, jeg ble så flau. Der fløy jeg rundt i vill panikk og prøvde å rydde vekk brukkte klær og sokker fra gulvet i stua. Ser jo så sykt ut

Benytta du ikke sjansen til å spørre henne om han hadde vært slik hjemme også? Ikke pokker om jeg hadde ryddet etter min mann når _hans_ mor kom på besøk. Hun vet da vel hvordan han er ...

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner deg så godt. Og jeg har lenge prøvd med små, små hint, å få mannen min til å ta litt ansvar for hvordan det ser ut i hjemmet. Han lukker aldri igjen skapdører eller dører til rom han har vært i, eller f.eks. til oppvaskmaskinen. Han synes ikke det er nødvendig med lukkede skapdører. Og bare rister på hodet av meg når jeg ikke spør om det er bedre, penere, mer hygienisk å ha døra til oppvaskmaskina igjen, i stedet for at de skitne koppene våre står på utstilling med døra helt oppslått. Men han synes ikke det.

Varmen på badegolvet måtte jeg bare slå av, han lar alltid døra stå vidåpen, og varmekablene jobber på spreng for å varme opp hele huset. Han glemmer det HVER gang.

Glemmer å sette inn i kjøleskapet etter å ha laget seg mat. Glemmer å ta inn middagsrestene i kjelen i kjøleskapet, eller kaste det, gammel mat blir stående på komfyren hvis ikke jeg gjør det for ham når jeg kommer hjem, de gangene jeg jobber sent.

Selv om jeg minner ham på det, så er alt alltid glemt til dagen etter. Av og til lurer jeg på hvordan en så glemsk og uoppmerksom mann kan fungere så bra i jobben sin som han tydeligvis gjør.

Ikke noe av dette er krise, det er bare bittesmå ting. Men når man har levd sammen i flere år, og den ene alltid slukker lysene etter den andre, og rydder inn i kjøleskapet etter den andre, så blir det likevel små irritasjonsmomenter. Jeg blir litt masete og gjentar meg selv, og han bryr seg likevel ikke.

Nå venter vi barn. Og jeg må si jeg lurer på hvordan det skal gå når han er i permisjon (jeg jobber også 100%, så vi kommer til å dele på permisjonen). Hvordan skal han kunne ha ansvar for et lite barn, så glemsk og uoppmerksom som han er i huset...

[Pokahonta]

VEL..

Skjønner at det IRRITERER vettet av dere, men dere har nå engang valgt å få barn med disse rotehodene. Dere VISSTE hva dere gikk til (de ble ikke rotehoder over natten heller..), og at man stort sett ikke forandrer seg stort i voksen alder. Dere kan irritere dere så mye dere vil, eller dere kan akseptere det! SÅ..

Det er kun deres egen holdning til dette som dere har kontroll over, og da får dere starte der! Om så pålegget hadde blitt gammelt hundre ganger, skulle jeg ikke giddet å rydde det inn for gubben.

[Mmmmmm]

Tro meg jeg har ikke støv på hjernen. Men vi har en liten leilighet og jenta vår krabber. Synes det ikke er noe at det ligger brukte sokker og truser rundt på suegulvet som hun kan få tak i. Aviser og blader legges også bare på gulvet, dette er noe hun spiser på og så blir han sur for at hun har krøllet bladet hans. Pluss at det er farlig.

Det er en veldig enkel oppskrift jeg prøver å pressentere han for. hvis vi bare sette på plass ting så blir det ikke rotete.

Støvsuging, vasking, stryking, bretting av klær, oppvask, og generell ryddinggjør jeg når han er på jobb.

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, for jeg har det på samme måten som deg. Ikke så ille som deg med at han ikke lukker igjen skapdører og sånn, men på den måten at han så og si aldri setter ting på plass. Henter noe i skapet på vaskerommet, tar det med på kjøkkenet, bruker det og lar det ligge på kjøkkenet. Og der blir det liggende. Jeg er heller ikke en sånn "ryddefreak", men det finnes grenser.

Jeg har iallefall funnet en løsning som fungerer for meg, kanskje du kunne testet den du også? Greia mi er at jeg ikke ser noen grunn til å plukke opp etter han hele tiden, men jeg blir helt gal i lengden av å gå og se på det han har strødd fra seg, og da er det jo meg det går ut over for han ser det jo ikke. Så, jeg putter bare all driten inn i klesskapet hans, unasett hva det er, søppel, møkkete klær, blader o.s.v (en gang puttet jeg til og med en vaksebøtte med vann og klut som hadde stått i gangen i en uke inn i skapet hans) Og på den måten er problemet løst: jeg slipper å rydde bort ting etter han, og jeg slipper å gå og irritere meg over det. Han må faktisk selv rydde unna i skapet for å få plass til klærne sine, hehe

[Gjest Belial]

Forslag:

Dere kjøper hver deres mat, og deler kjøleskapet i to. Så kan han spise muggen salami om han liker det best.

Du lar klærne hans ligge (jeg regner med at det er du som vasker dem) om de ikke ligger på vaskerommet (skittentøyskurven kan du prøve å jobbe inn om steg en går bra)

Skitne truser og sokker som ligger i stua, kastes. Ikke lag en krangel om det, bare opplys om det, og fortsett med det du holdt på med. (Bukser og gensere kan ligge, det er litt dyrt å kaste dem)

Kasseroller deles. Du vasker dine, og han vasker sine. Om han vil lage mat i en kasserolle med inntørket brunsaus, liker han vel den ekstra smaksopplevelsen det gir.

Enten går han fra deg når du presenterer dine krav, eller så skjerper han seg (Eller så går han uten truser på jobb, og spiser fiskeboller i hvit brun saus, med de skitne buksene på.)

Om det kommer noen på besøk, kan du hive klærne hans på terrassen, så de ikke ligger og slenger i stua.

Ikke mas på ham, bare fortell at slik vil det bli, og at dette ikke diskuteres. Du er ikke mora hans, og du mottar ikke lønn for å rydde etter ham.

Skriv gjerne ut denne posten, den er skrevet av en mann på nesten 40, som synes du bor sammen med en drittunge.